Verste stund i mitt liv.

[Gjest Bringebær]

Idag har jeg så mye frustrasjon og sorg som må ut. Jeg pleier som regel å leke tøff og holde ting inni meg selv, men noen ganger blir det for mye og da bare åpner kjeften og ord renner ut.

 

Jeg kan begynne med å fortelle at jeg har blitt godt kjent med en klassekamerat (NN) på skolen, trodde jeg fant meg en ny venn. Vi går tilogmed samme prosjektgruppe hvor prosjektet varer ut semesteret. Han er veldig snill og hjelpsom fyr, og mitt prinsipp er å gjengjelde godhet. Vi har kjent hverandre i 2 semester nå, men vi har faktisk ikke funnet på noe sammen utenom skoletid eller pratet mye utenom skoletid fordi jeg er veldig busy med skole og jobb. Han har hjulpet meg med skolearbeid som jeg satt fast med, og jeg tenkte siden jeg skal ha en SingStar kveld som feiring av min bursdag på etterskudd så kan jeg invitere ham som en vennlig gest.

 

Han har sett meg sammen med typen (A) min av og til på skolen (han går der også, men annen linje). Da jeg inviterte NN til SingStar kvelden så spurte han meg "skal A være der også?". Jeg svarte "ja", men inni meg tenkte jeg "hvorfor spør han eksplisitt om A skal være der? Ville det ikke vært mer naturlig å spørre hvor mange eller hvilke folk som skal være med?" Det lukta litt rart allerede da, men siden jeg vet at jeg er en tenker, så prøver jeg å ta det med klype salt siden dette kanskje bare er noe huet mitt kødder med (fordi jeg tenker for mye av og til).

 

Så kom den kvelden. Gjestene kom, og pakkene ble åpnet. Gaven hans var en parfyme + body lotion pakke fra LaCoste. Jeg har jakke og sko av det merket, så ja jeg liker det merket godt ja. Men så begynner tenkeren i meg å røre i hodet igjen. "Mener han noe spesielt med denne type gave? Eller kanskje det bare er fordi han ikke har noe gode ideer og gir bare noe typiske jenteting?", tenkte jeg. Magefølelsen min pekte stadig på førstnevnte alternativ.

 

Da alle dro hjem igjen, snakket jeg med ham på MSN for å takke ham for at han kunne komme og at det var hyggelig. Sånn vanlig høflighetsgreie. Lenger ut i samtalen beklaget han seg for at han ikke ble igjen litt lenger for å hjelpe til for å rydde. Hvem i huleste som gjest skal hjelpe verten med å rydde? Akkurat der er jeg kanskje litt gammeldags; at verten skal fikse ting klart før fest, og rydde etter fest. Gjester skal hygge seg. Men dette er en annen sak. Tilbake til den virkelige saken; jeg sa han ikke trengte å unnskylde seg, for han var jo en gjest som bare skulle ha det hyggelig. Og da sa han noe som fikk meg til å tenke igjen: "Er jeg bare en gjest? " (Ja, INKLUDERT den triste smiley'en). Dette spørsmålet svarte jeg aldri på. Jeg prøvde å gå over til andre temaer som skolearbeid til uka. Er jeg bare en gjest? Hva skal det bety? Åssen svarer man på dette? Jeg følte dette spørsmålet var like ille som å trå på minefelt.

 

Jeg kvekket meg gjennom hele SingStar kvelden og likevel ga han meg komplimenter om at jeg sang veldig bra. WTF??? Selv tonedøve folk kan høre at syngetalentet mitt var eksepsjonelt ræva. Så komplimentet virka bare cheesy og klisjé-aktig. Og plutselig spurte han meg hvor mange jeg deler kjøkkenet med. "Eh...3?" (meg, A og leieboeren min). Så sa han "jeg tenkte det var noe slikt". Hva skal det bety? Hø? Og så stilte han vinnerspørsmålet: "bor A i samme blokk?". "Ja han bor her ja.", fikk han til svar. WTF liksom, nå skifta jeg samtaleemner fortere enn svint. Så skulle han legge seg så vi sa natta.

 

Om denne fyren skulle vise seg å like meg så er det et prinsipp jeg har: IKKE ha no forhold med kolleger under samme avdeling no matter what. Det bare gjør ting surt og jævlig. Jeg har ingen følelser for ham, samt jeg har opptrådt meg profesjonelt og som en "bare venn" mot ham så signalene mine har liten sannsynlighet skylda. Når det gjelder A så har vi vært sammen i snart 5 år og han begynte på denne skolen før meg og på en helt annen linje.

 

Poenget er at jeg har en fyr som mest sannsynligvis liker meg, og vi skal ha prosjekt sammen i resten av semesteret. Jeg føler at følelsene hans vil kanskje gjøre det vanskeligere for ham å jobbe profesjonelt med meg. Dette blir et problem. Jeg vil ha gode resultater i mitt team. Derfor hater jeg at slikt skjer, og derfor jeg har det nevnte prinsippet. Jeg har ingen problemer med å holde ham på avstand fra nå av, men det er frustrerende uansett.

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Den andre tingen er en telefonsamtale med moren min. Hun ringte meg i dag og sa verdens tristeste nyhet: Bestekompisen til broren min begikk selvmord. Jeg satt lenge og trodde huet mitt bare var på bærtur og alt var bare en drøm.

 

Han var forlover i brorens bryllup, og vi har vært på grillturer sammen. Jeg har kjent denne mannen siden jeg var et barn. Da han ikke hadde noe sted å bo så bodde han hos oss. Han var veldig nær for min familie. Sist broren min snakket med ham var på mandag. De kikket på biler sammen fordi bror skulle ha en ny en. Han var tilogmed glad den dagen. Ingenting var galt. Så gikk det par dager og broren min tenkte å kjøpe bilen og ringte dermed kompisen sin om de skulle dra sammen. Kjæresten hans svarte at han var ikke her lenger. Han begikk selvmord.

 

Da jeg fikk høre nyheten, det første som kom var flashbacks over grillturene og bryllupet der han var forlover og holdt en lang tale over det lange vennskapet med broren min og takknemlighet for den tiden han ikke hadde noe sted å bo og fikk bo hos oss. Jeg kan ikke tro at i dag er han livløs for alltid, at han nå ligger på likhuset. Jeg kan ikke tro det. Moren min gråt. Ho sa til meg at jeg aldri må finne på noe slikt selv, at jeg må tenke positivt uansett hvor mørkt ting ser ut. Bak skyene er himmelen blå. Etter å ha blitt så pårørt av denne hendelsen vet jeg uansett veldig godt at selvmord sårer bare de som er rundt deg. Jeg kunne aldri gjort noe så sårende mot min familie.

 

Dette ble sabla langt men det er godt å få det ut. Nå får jeg gå og slappe av nervene. Skolen starter 10.30 i morgen. Den som greide å lese alt: tusen takk for oppmerksomheten.

[Kaffegriner]

huffda.. bra du får det ut

 

sympatiserer med deg..

[Notatblokk]

Det siste først, jeg håper det går bedre med deg og at du har fått svelget det første sjokket litt. Selv om det er noe som kommer til å sitte i veldig lenge. Prat mye sammen, og husk at det er lov og sunt å være trist!

 

Så til kameraten din. Det virker jo som om du har et realistisk syn på ting, og ikke at du kommer til å rote deg borti noe dumt. Det beste er kanskje å ta seg en prat med fyren, selv om det kanskje blir merkelig det også. Han virker jo allerede sjalu på A, utifra det du forteller. Da kan det være greit å bare skjære av og si at det er ingen muligheter for at det blir noe mellom dere, selv om dere samarbeider godt og trives ilag som venner.

[Gjest bringebær]

Det siste først, jeg håper det går bedre med deg og at du har fått svelget det første sjokket litt. Selv om det er noe som kommer til å sitte i veldig lenge. Prat mye sammen, og husk at det er lov og sunt å være trist!

 

Så til kameraten din. Det virker jo som om du har et realistisk syn på ting, og ikke at du kommer til å rote deg borti noe dumt. Det beste er kanskje å ta seg en prat med fyren, selv om det kanskje blir merkelig det også. Han virker jo allerede sjalu på A, utifra det du forteller. Da kan det være greit å bare skjære av og si at det er ingen muligheter for at det blir noe mellom dere, selv om dere samarbeider godt og trives ilag som venner.

 

Å prate med ham ville vært enkelt om vi ikke jobba sammen i samme prosjekt. Hvis jeg forteller rett ut at det er A jeg elsker og han ikke er min type så tror jeg at han ikke er så blid. Og det frykter jeg at det vil gå utover samarbeidet på prosjektet. Kanskje han vil gjøre ting surt for meg, kanskje han vil stikke meg i ryggen og snakke dritt med resten av teamet. At studiemiljøet ikke blir like optimalt. Prosjektet er omfattende nok i seg selv, så denne situasjonen kom i et ganske ræva tidspunkt.

[Notatblokk]

Jeg ser helt klart den. Det er vel antakelig liten mulighet for å bytte gruppe også? Uff, det er vanskelig når du havner i den situasjonen uten å egentlig være klar over at du har gått inn dit. Han har jo hatt 2 år på å utvikle (de antatte) følelsene for deg også.

[-Linnea-]

huff.. trist å høre om vennen din... jeg har nesten vært i din situasjon, men det ble heldigvis ikke mer enn et selvmordsforsøk for min venn, selvom det også er nok til å sette sine spor.

Håper du har noen som tar alle tankene og spørsmålene dine på alvor, det er viktig. Du og samboeren din er helt sikkert en fin støtte for hverandre, håper i hvertfall det.

 

Dette med venner som vil mer har jeg også rotet meg bort i. Jeg sa rett ut til han, etter å ha ignorert tegnene en liten stund, at det ikke kunne bli noe mellom oss, av personlige grunner. Jeg sa at jeg ikke ville gå mer inn på det, men at jeg hadde mine grunner til å ikke ville gå inn i et nytt forhold. Han ble først veldig lei seg, og holdt seg unna meg i ca 3 uker, før han sa han ville prate med meg, og fortalte at han var helt ok med å bare være venner, faktisk mer enn ok. I dag er vi gode venner, og han har også sagt at han er glad for at han fikk en klar beskjed om hva jeg ville.

 

Jeg sier ikke at dette er løsningen for deg, jeg tok en sjans når jeg fortalte min venn hvordan jeg sto, og det kunne også endt med at vennskapet forsvant for godt. Siden du er så avhengig av å beholde en god tone med han, så vet jeg ikke helt om det er det beste å gjøre, men det er jo et forslag. Ellers burde du nok ikke være mer sammen med han enn nødvendig, og tenke nøye over hva du sier og gjør (dette vet du nok godt fra før egentlig), gutter med hemmelige følelser har en tendens til å legge for mye i ting jenta ikke tenker over i det hele tatt, dessverre.

 

Vet ikke om det var så mye nyttig i dette, men ønsker deg lykke til med alt sammen! =)

[WIP-Slettes-Gh79d3mO]

Moren din har rett. Bak skyene er himmelen blå

 

Kondolerer for vennen din