Min historie (veien bort fra gaming)

[Frohman]

I dag ble jeg lei av WoW så jeg slutta.

 

Det var jo tungt...

[Skalle]

Det er en del misforståelser ute å går her og der.

 

Alle er enig i at det finnes noe som heter spillavhengighet. Jeg gidder ikke gå nærmere inn på hva det betyr for det kan dere jo lese i den linken Quitter skreiv.

 

Dette betyr jo selvfølgelig ikke at alle gamere er avhengige av spill for det om de spiller mye.

 

Avhengighet ligger i hodet på den enkelte person som er avhengig av noe, uansett hva det måtte være (sex, spill, rus, makt). Derfor så må det til en personlig indre forandring for den som har blitt avhengig av det for at han eller henne skal kunne ha et kvalitetsfult liv uten destruktive mønstre.

 

Alle som puler mye, spiser mye, spiller mye eller ruser seg mye er ikke nødvendigvis avhengige av det. Men det finnes noen som er det.

 

Har du i deg den "egenskapen" at du er latent til å bli avhengig av noe så kommer du helt sikkert til å bli det av ett eller annet i løpet av livet uansett.

 

At gaming ble noe destruktivt for trådstarter og andre er jo deres egen opplevelse av dette og det betyr jo ikke at gaming er noe destruktivt for alle. Er ikke sikkert at hverken trådstarter eller flere andre som har skrevet om dette her inne har vært helt avhengige i den forstand, det kan bare de selv svare på.

Det finnes jo folk som bruker masse rus i alle mulige former og som plutselig ser at dette blei for destruktivt, og så slutter de. Da handler det ikke om avhengighet, da handler det om å eksperimentere og gjøre erfaringer og være i stand til å ta fornuftige valg ut i fra det. En typisk avhengig er ikke i stand til å ta fornuftige valg selv om konsekvensene er store, de trenger hjelp utenifra (så sant de vil ta i mot så klart).

 

Men det som er så fint her er jo at tådstarter og andre her på forumet har vært villig til å sette seg ned og skrive sin historie om hvordan gaming hadde blitt destruktivt for han og hvordan han tok tak i livet sitt og fikk det bedre. Dette kan jo inspirer andre, noe jeg leser i forskjellige poster at det faktisk gjør. For det er faktisk mange der ute som har samme greia : Gaming har blitt et problem for dem.

 

Veldig fint at dere som klarer å balansere gamingen deres vil komme her å skryte litt av det og vise at det finnes folk som klarer å kontrollere det også. Vi er alle forskjellige, så generalisering innenfor dette blir jo bare tull uansett. Kan godt hende jeg har generalisert for mye selv, men prøver å ikke gjøre det.

Endret 31. januar 2008 av Skalle

[Gjest Guest_gjest_*]

Heisann, veldig fint fortalt, og likner meg selv til en viss grad.

 

Jeg sitter med kjæreste ganske langt vekke for øyeblikket og får ikke truffet henne så ofte, og vi har egentlig det samme problemet (men jeg nekter å vise de svakhetene til henne, da).

 

Det til side (og for så vidt gaming, som ikke er problemet mitt).

 

Jeg har som nevnt av flere her problemer med å komme meg ut. Jeg har faktisk en god del venner, men kommer meg sjelden ut. Om vi starter med skolevenner har jeg mange. En god del av disse går ofte på fest sammen og gjør ting, jeg gjør ikke. Jeg har ikke gitt intrykk av at jeg ikke har lyst, men heller ikke at jeg har, skal jeg være helt ærlig. Jeg føler meg heller ikke helt likt i klassen. Hadde en god venn før som sluttet grunnet noe jeg ikke trenger å gå inn på her, men siden den tid har jeg følt meg veldig "flytende" i klassemiljøet, som om jeg aldri har hørt til hos noen, som om det er alltid en annen folk vil gjøre noe med før de vurderer meg.

 

De få festene jeg blir bedt ut på med klassen min går jeg på. Vennekretsen min der jeg bor går på en del fester, men gjerne med andre jeg ikke kjenner til, derfor blir jeg skremt bort fra å bli med og sier jeg ikke kan.

 

Nå er det snart russetid for meg også, og er redd at jeg kan bli sittende her da også. Har vært så dum å "glemme" å kjøpe billett til det kommende ballet også. Skjønner ikke hvorfor en gang.

 

 

Grunnen til at jeg skriver dette koker ned til et spørsmål fra min side.

 

Når du 'kom deg inn i det sosiale igjen, "trengte" du deg på folk som ellers aldri hadde spurt deg om ting?

 

Snakket med to gode venner i dag, begge skulle på fest men var "invite-only" som de sa til andre venner de hadde. Føler at lang tid uten så mye sosialt liv har plassert meg i et nettverk som er uvanlig lite for min alder. Gleder meg egentlig til å studere nå og håper det blir bedre, for slik det er nå går jeg egentlig rundt og syntes synd på meg selv. -.-

 

Jeg "vet" også at jeg ikke er helt foraktelig og forferdelig, har blitt lagt an på på et par fester faktisk det siste halvåret, men så har jo jeg dame (og var egentlig litt for full til å lire av meg noe fornuftig)

 

Skal jeg bare ta meg selv i skinnet og komme meg til helvete ut på fest?

[Spr0cket]

først og fremst, ja. jeg kjenner igjen følelsen av å ville delta, men å lure litt på hva min deltakelse vil bli oppfattet som.

 

jeg tror de reine fakta er at folk gir faen i hvorfor du ikke kom på de forrige festene, og bare setter pris på at du kom på denne

 

 

det er forbanna lett å bli veldig "sjølbevisst" på sånne ting, og tro at det er noe alle tenker. men jeg tror, og erfarer etterhvert selv, at dette er noe folk gir seg helvete i. det er bare ålreit at du kommer. og det du har lagt frem så langt i tråden tilsier at du er en oppegående kar som også er passelig reflektert, og dermed neppe har noen problemer med å starte og å opprettholde en samtale (i alle fall en samtale på fest, de er sjelden gjenstand for kritisk tankegang vedrørende innhold og sammenheng imo). og da er du i gang ffs!

 

noe annet jeg kjenner meg igjen i er å ende opp med å ikke forberede meg til en eller annen sosial happening. som f.eks. ved å ikke kjøpe billett eller å ikke tanke øl eller grillmat dersom det er en grillfest.

 

og jeg har tidligere tendensert til å gi faen i festen og heller lage en boble av en illusjon om at den festen er vel faen ikke så viktig.

 

i ettertid har jeg angret hver gang.

 

kalde fakta er at folk er like sjølopptatte som du er (misforstå meg rett), ergo at de tenker like mye på sin sosiale boble og folks oppfatning av den, at de er mer opptatt av at du kom på fest og kan se hvor kule de er og hvor flinke de er til å være på fest, evt ha en god samtale med deg om ting som ikke betyr mye in da big picture, men som i en setting som dette funker som sosialt superlim.

 

så, summa summarum, få hodet ut av ræva, stikk på fest og kos deg.

 

du er i de nettverk du velger å delta i, og jeg er oppriktig av den oppfatning av at du har masse å bidra med i flere settinger.

 

edit: jeg trodde forrige poster var trådstarter. er enda litt usikker, men det spiller ikke så stor rolle. jeg tror argumentene mine gjelder tilsvarende

Endret 16. februar 2008 av Spr0cket

[Gjest Gjest]

Takk for fint svar, greit å høre en såpass oppriktig og ærlig mening om det jeg sa. Jeg tåler fint å få litt kritikk og tar meg langt fra høytidelig

 

Prøvde nettop det du sa i dag, dra hodet ut av ræven Etter litt selvinspirert tenkning etter å ha skrevet her tidligere i kveld. Fikk dratt meg ut med en fire venner som var helt greit, lite med fester akkurat i dag for så vidt da de fleste jeg spurte og snakket med ellers var reist på ferie eller gjorde seg klar (selv reiser jeg jo vekk mandag).

 

Fikk uansett ordnet til neste helg med en god gjeng, så tar en tur på byn da. Får satse på at det ordner seg, og etter dagens lille, men rolige utflukt føler jeg meg egentlig hypp på en tur ut neste helg!

 

Jeg skjønner, og kjenner meg egentlig igjen i hva du sier om at vi alle bryr seg om oss selv. Har lurt på hvordan andre ser ut til å klare å dra på fest/være sosial hver bidige helg og alltid ha noe å snakke om, men som du sier er de nok opptatt av sine egne sosiale bobler.

 

Prøvde for så vidt å få ordnet meg en billett til det ballet i kveld også, så får se om jeg får et svar i morgen, om ikke ringer jeg hun ansvarlige - - om ikke får jeg ta det igjen neste gang.

 

Har egentlig ikke et stort problem når det gjelder dette og lider ikke noen nød, men trenger av og til å ventilere litt og få andres meninger. Samtidig har jeg en tendens til å syntes litt synd på meg selv, eller vente på at alle andre skal ta initiativ når de, som du sier, egentlig driter blankt i om du kommer eller ikke.

 

Takk for veldig fint svar! (Jeg er ikke trådstarter )