Min historie (veien bort fra gaming)

[Skalle]

Men, jeg klarer liksom ikke å bli så voldsomt sympatisk når det å spille CS og WoW sammenlignes med heroin, og å lese PUA-ebooks fra piratebay, ta sol og drikke seg full hver helg blir som å finne Jesus, gå gjennom avrusning og prøve å bli en normal samfunnsborger igjen. Du "rotet deg ikke bort i noe". Du spilte et spill. Har du det gøy med et spill, fortsett med det. Slutter det å være gøy, slutt med det. Har du ikke nok selvkontroll til å slutte å spille om utdanningen går ad undas, synd for deg. Det er du som er problemet, ikke spillet.

 

De aller fleste er tilbøyelig for å få en avhengighet av forskjellige slag. Ikke alle er like godt opplært og har samme form for selvkontroll. Spillet er jo det som er gøy i begynnelsen akkurat som rus. Jeg har vært innom begge deler og kan si at likhetstrekkende er slående når det kommer til de følelsesmessige konsekvensene ved isolasjon osv. Økonomisk kan det jo så klart ikke sammenlignes, men det er heller ikke det som får folk til å slutte. Det er smerten på innsiden når det går opp for en at en virkelig har et problem.

Når det er sagt så er det klart at det er en selv som er problemet, det er jo grunnen til at folk faktisk tar tilbakefall på slike ting. Selvkontroll må læres på samme måte som alt annet, har man ikke lært det så må man ta i et tak og lære det. Poengene i disse trådene ser ikke jeg på som spill, men på måten det har blitt noe destruktivt i livet til noen og hvordan de har klart å snu på det. Det er jo ingen som ber om sympati her, men rett og slett bare et ønske om å dele sin historie og kanskje få andre i samme situasjon motivert nok til å ta tak i sitt eget liv. Dere som tar det som et angrep på gaming og får en trang til å forsvare det med alle midler har jo tydeligvis et aldri så lite problem med noe selv siden dette går innpå dere på den måten.

 

Gaming er blitt et større og større problem og det er startet opp klinikker rundtom i verden som tar i mot folk som har blitt avhengige av spill og da spesielt MMORPG. Så da synes jeg det er fantastisk av de som klarer å se problemet på egen hånd og som gjør noe med det.

 

Kilde : http://www.iht.com/articles/2006/06/11/business/addict12.php

[Zethyr]

Men, jeg klarer liksom ikke å bli så voldsomt sympatisk når det å spille CS og WoW sammenlignes med heroin, og å lese PUA-ebooks fra piratebay, ta sol og drikke seg full hver helg blir som å finne Jesus, gå gjennom avrusning og prøve å bli en normal samfunnsborger igjen.

Tro det eller ei, det er slik det føles for noen. Jeg har alt for lett for å bli oppslukt i spill selv, derfor har jeg like greit kutta det helt ut. Klarer man å ha et sunt forhold til spill og spille noen timer i uka så er jo det greit, da blir det akkurat det samme som f.eks. å se TV.

 

 

 

 

Trådstarter: Goodie, dude! Det krever innsatsvilje å ta tak i problemet og gjøre noe med det, godt levert

[viste19]

Tenker det er framtiden min jeg Frister meg bare å selle alle spillene og komme meg ut .

Føler jeg er avhengig på dataen ( sitter fra skolen til seng ) ,, av og til ute ... Helgene er det jo mye ute... Er så plaksomt at "Jeg" tror at det er ingenting å jørr på utenom data..

 

Frister å selge dataen og all that shit etter jeg har lest dette

[DNA]

Var ganske avhenig av WoW i 1 år (spillte i 1,5 år). Raidet hver dag og det var helt umulig å slutte selv om jegi kke hadde lyst selv. Foreldrene mine ble helt oppgitt av all spillingen og prøvde å få meg til å spille så lite som mulig (noe som var smart, men jeg ble jo selvfølgelig ganske sur).

 

Så sluttet jeg med WoW pga noen problemer med guilden og en stund senere begynte jeg å trene og begynte å trene VELDIG seriøst (gjør det enda), men jeg klarte aldri å bli sosial igjen fordi jeg turte ikke å ta kontant på fritiden med venne mine så jeg forsatte å sitte på dataen i lengere tid.

 

Når jeg begynte på videregående i 2007 fikk jeg nye venner, men jeg var aldri med dem på fritiden selv om hvor mye noen måtte spørre og selv om jeg ble invitert på fest siden jeg var så vant til å sitte hjemme alena.

 

Så for litt under 4 mnd siden begynte jeg med WoW igjen. Og denne uken begynte noen kompiser å spørre om de kunne bli med hjem til meg. Så da sa jeg ja og tenkte "shit dau", så vi spillte COD4, Halo 3 osv og så på film og de var med noen ganger denne uken. Og han ene begynte på samme treningstudio som meg.

 

Så jeg sluttet med WoW i går og bestemte meg for å spørre om vi skulle dra på fest eller no i morgen på treningstudio og han sa ja. Skjønner ikke at jeg ikke har giddet å spurt før.

 

Men synes ivertfal livet er mer moro sosialt nå selv om det ikke har vart så lenge

 

Kommer jo til å spille spill som COD4 og Halo 3, men klarer ikke sitte så lenge med de spillene som WoW (kan sitte hele dagen hvis jeg ikke skal trene). Litt spilling er sunt, men klarer ikke å kontrolere MMORPG spillingen.

Endret 18. januar 2008 av DNA

[Zethyr]

--

Bare press deg selv til å være sosial i en liten stund, DNA.. så går det automatisk ganske fort, og du elsker det

[chokke]

:O gratulerer!

Må si jeg respekterer de som har kommet seg ut av "helvetet" .

Var også ganske oppslukt av WoW, og må si jeg savner det litt, eller, jeg savner det sosiale der og ha noen å snakke med noe som begge har like stor interesse av.

Men er på bedringens, jepp, bedringens vei. Selv om jeg ikke er sosial føler jeg at jeg har høyere selvtillitt enn for et år siden (slutta med WoW i Oktober 07), om dette er pga modning eller noe annet vet jeg ikke. Men når tør jeg å være meg og ikke skjule meg, og jeg driter egentlig om noen misliker meg fordi jeg er er den jeg er og ikke en de vil at jeg skal være.

Må også bli flinkere til trening, det er det verste

Endret 25. januar 2008 av chokke

[Gjest Anonymous^^_^]

Jeg satt også i Wow fella...Spelte egentlig ikke så mye..men det ble litt ,,, Spelte opp 70 warrior (full epic) 70 hunter descent geared og en 70 rogue descent gear..Jeg var helt sykt hekta..men rett før jul bestemte jeg at jeg skulle få ett nytt liv..solgte da Accounten min for 2000 spenn og nå skal jeg leve livet litt bedre

 

Ps: Veldig rørende historie ^_*

[Zeelot]

Bra historie

 

Kjenner meg selv igjen en god del. Men spiller faktisk WoW nå. har lært meg å kontrollere gaminga samt trening og fritid. tok en pause fra wow på 10 måneder for å trene og streite opp livet mitt. Det funka fett.

[Jonnar]

Damer ødelegger alt som heter gaming! =D

 

Da jeg ble sammen med min nåværende samboer gamet jeg endel (ikke like seriøst som trådstarter, men dog). Det gikk ikke lange tiden før jeg ikke kunne huske sist jeg satt meg ned for å game...

 

Ja, ikke sant. Før du vet ordet av det, sitter du foran TV-en og ser på Grey's anatomy og Desperate housewives mens 360-en støver ned. Så kommer avleggere, og da må man prøve å snike til seg en liten CoD-runde mellom bleieskift og jobb. Det er harde kår.

Nå har jeg de fleste av månedens lørdagsformiddager hjemme for meg selv mens hun er på jobb, så da klarer jeg som oftest å snike meg til noen games med CoD4 eller Halo 3, enten via Live eller med kompiser, før hun kommer hjem hvis jeg ikke har noe viktigere fore, som f.eks. klesvask, støvsuging, handling eller annet husarbeid. Jeg får smekk hvis jeg ikke gjør det.

Endret 26. januar 2008 av Jonnar

[marvol]

En flott historie, kanskje jeg bør begynne å roe ned PS3 spillinga og treffe venner oftere^^

[tommy007]

lolz historie , jeg gama mye cs før. så klikka pcen, så fiksa jeg det, så orka jeg ikke game mer, min historie. men har faktisk begynt litt nå

Endret 26. januar 2008 av tommy007

[DNA]

--

Bare press deg selv til å være sosial i en liten stund, DNA.. så går det automatisk ganske fort, og du elsker det

Er det jeg gjør. Har drevet og festet litt og jeg begynner å like det mer og mer, hadde til og med alene hjemme fest i går :!:

 

Var ganske enkelt å bli sosial igjen, men klarer ikke sjekke opp jenter selv om de går inn for det siden jeg er litt usikker på hva man gjør osv. Men det kommer nok etter hvert.

[ugotabanana]

--

Bare press deg selv til å være sosial i en liten stund, DNA.. så går det automatisk ganske fort, og du elsker det

Er det jeg gjør. Har drevet og festet litt og jeg begynner å like det mer og mer, hadde til og med alene hjemme fest i går :!:

 

Var ganske enkelt å bli sosial igjen, men klarer ikke sjekke opp jenter selv om de går inn for det siden jeg er litt usikker på hva man gjør osv. Men det kommer nok etter hvert.

Bare sjekke PUA tråden det, dessuten er jenter i 16-20 års aldern ganske grei biff.

[Jakoozie]

Virkelig en herlig historie. Inspirerende, er selv ganske "hardcore" gamer, men klarer faktisk ganske greit å kontrollere spillinga mi. Men å være sosial er allikevel ganske vanskelig. Men ble som sagt inspirert, og skal prøve å "skjerpe" meg.

 

Litt komisk at hver gang jeg leser om noen som gjør en helomvending i sitt sosiale liv, så er det fester som er begynner-arena for sosial interaksjon, òg utslageren som virkelig setter det sosiale livet til vedkommende i sving. Ingen som går i bedehus osv lengre?

 

*Undertegnede lusker forsiktig vekk fra tråden, og føler seg betydelig eldre enn sine 19 år*

Endret 28. januar 2008 av Jakoozie

[marlboro!]

Hehe, er du broren min?

[espen112]

Samme med meg og cs bare at jeg ikke har greid å bli sosial enda.

Cs er sletta jeg har begynt å trene mangler bare noen bestevenner så er jeg på rett kjør

[Underpants]

Da jeg leste historien din satt jeg som klistret til skjermen. Det var en fantastisk historie og jeg beundrer deg som klarte å komme deg ut av knipa helt selv!

Har spilt WoW før, men ikke særlig seriøst og savner det ikke. (:

[Corona Radiata]

Jeg er veldig enig med Psilocybe, og vil bare si at det dere tror er spillavhengighet, muligens ikke er det.

viser til http://www.dagbladet.no/kultur/2008/01/18/524237.html .

Man vil uansett komme til et punkt der man blir lei av wow, og om man ikke har noe særlig sosiale kontakter vil jeg ikke tro det er for vanskelig å dra på en pub eller utested (sett at du er gammel nok) og bli kjent med nye folk, eller andre sosiale møtested for den saks skyld.

Å sette spilling opp som en problemstilling og en unnskyldning for å være mindre eller større grad sosialt tilbaketrukken er ganske absurd og dumt, spør du meg.

Endret 30. januar 2008 av Quitter

[Gjest Guest_gamer_*]

Bare så ikke folk blander sammen ting her - selv spiller jeg i en av verdens mest kjente klaner og behøver aldri å tenke på omkostninger når det gjelder reising, mat, bosted og alle mulige utgifter osv. når jeg reiser rundt for å konkurrere. Det finnes en gylden middelvei, jeg har masse venner og er ute hver eneste helg, fra 19:00-24:00 i hverdagene er jeg dog opptatt med gamingen - ikke noe vanskelig å kombinere i det hele tatt, jeg trener, er med venner og er ute i helger osv, på lørdag skal jeg bla. ha 30 folk her på vors.

 

Bare så folk skjønner at det er mulig å kombinere gaming på et høyt nivå, sosialt liv og skolegang. Tenkte bare jeg skulle skrive dette hvis folk fikk dårlig samvittighet for det de driver med, selv om det selvsagt ikke er noe negativt om man kutter ut gamingen helt, dog jeg må erkjenne at jeg ser ikke helt WoW som gaming da det er mer myntet på "personlig virtuell seier" enn f. eks FPS-spill hvor det faktisk er en del penger og sponsorer involvert.

 

Husk en ting; man lever bare en gang, om man kan ha det utrolig gøy noen år med å reise og drive med det man har lyst til samtidig som man har det gøy sosialt og på skolen så ser jeg absolutt ingen grunn til hvorfor ikke det skal gå.

[Licht]

Så det er ikke "gaming" med mindre det er penger og sponsorer involvert?

 

Haha.