Min historie (veien bort fra gaming)

[Gjest Gjest]

Regner med at å høre min lille historie mest sannsynligvis er uinterresant for de fleste, men jeg håper jeg kanskje kan hjelpe enkelte med å komme seg ut og få ett bedre liv (det er i alle fall dette jeg ser på som ett bedre liv). Føler også en trang for å få fortalt en del ting

 

Var alltid en nogenlunde populær gutt på barneskolen og de 2 første årene av ungdomsskolen, hadde mange venner, hadde kjærester og levde det jeg vil tro er ett helt normalt(?) liv i den perioden. I 10. klasse flyttet jeg med foreldrene mine og jeg fikk aldri helt tilpasset meg i det nye miljøet, var mye fordi jeg er rimelig sjenert av meg og for at jeg ikke tok initiativ for å få kontakt med folk, hadde fortsatt venner og tilbringte skjelden helgen alene eller hjemme.

 

I denne perioden startet jeg med onlinespillet Counter-strike, var fasinert av antallet mennesker som spillte dette rundt om i verden, hvordan det var en konkurransesport og spenningen man opplever i en kamp med 4 andre kompiser fra rundt om i landet. Jeg spillte mye, gikk mindre og mindre ut, levde på Cola og potetchips osv. Mistet etterhvert all kontakt med kompiser, startet byggfag året etterpå der jeg hadde mye fravær og kjente så og si ingen grunnet høyt fravær og liten lyst til å sosialisere.

Spillet ble meget seriøst for meg etterhvert, vi trente hver dag, reiste rundt i norge på forskjellige events og startet å bli sånn nogenlunde gode og kjente. Dette gjorde bare at jeg ble enda mer motivert til å spille videre å på denne tiden hadde jeg ingen venner lengre utenom spillet.

Sånn fortsatte det i 3 hele år, var ikke i form for en femmer, klarte meg gjennom skolen men valgte omvalg på en annen linje da jeg følte at "snekkeryrket" ikke helt var noe for meg.

 

Jeg hadde sånn smått startet med world of warcraft, var aldri noen fan av rollespill men en god del av _ONLINE_ vennene startet så jeg prøvde det ut av ren nysjerrighet.

Tok ikke mange minuttene før jeg var hekta og satt vel så og si konstant online i en månede før jeg trappa litt (og ja da mener jeg litt) ned på spillinga.

Var litt mer med dette skoleåret, fikk nye venner som jeg hang med avogtil, fikk kontakt med gamle venner og skjønte fort at det jeg hadde rotet meg borti var absolutt ikke bra for meg.

 

Nådde max level i wow, raidet enda rimelig hardcore og fant en jente i klassen min som også spillte ekstremt mye i europeisk toppguild osv. (hun spiller forresten fortsatt :\) Vi ble veldig gode venner og etter rundt 6 måneder fallt jeg for henne, følelsene hadde utviklet seg til å være mer enn vennskap men samtidig var dette kun fra min side og ikke fra hennes.

 

Jeg snakket med mange folk online om dilemmaet, leste mye ebooks om sjekking, kvinnelig atferd og datingbøker i min søken etter å finne ut hvordan jeg kunne tiltrekke meg henne som mer enn en venn. Det var nå jeg fant ut at livet rett og slett var for galt, jeg hadde kastet bort nesten 4 år av livet mitt _ALENE_ hjemme på gutterommet, og jeg innså ikke dette før jeg faktiskt sa det høyt til meg selv. Jeg startet å trene sånn smått, men holdt fortsatt mye på med wow sammen med henne.

 

En dag fortalte jeg henne hva jeg følte i håp om at hun kanskje kunne gjengjelde mine følelser, ja jeg var feig så jeg sa det på msn! dessverre var responsen bare ett ":\" før hun logget av. Egentlig burde jeg takke henne for den reaksjonen for neste dag solgte jeg wow accounten og startet på mitt nye og bedre liv. Jeg startet å trene hver dag (dette var forresten i februar i fjor) gikk ut på fester, hang med venner på fritiden og følte at livet startet å bli mer givende enn det var å få epics i naxxaramas.

Vi var fortsatt venner, traff hverandre nå og da med felles venner og fant på ting i ny og ne, var enda dødsforelsket og det ultimate målet var å ende opp med henne, jeg elsket henne rett og slett og nektet å gi opp så lett.

Tiden gikk, ble nytt skoleår igjen, jeg var kommet i den beste formen jeg noen gang har vært i og startet å kommunisere lettere med andre mennesker, jeg sa til meg selv at bare jeg har vilje så får jeg til alt. Fikk mange nye venner, var på fest hver helg og satt skjelden en ettermiddag hjemme alene med mindre jeg var sliten og bare ønsket litt ro.

 

På denne tiden flyttet foreldrene mine igjen, jeg ville ikke være med denne gangen så jeg fikk meg egen leilighet (dette var rundt oktober 2007) og fant ut at jeg skulle lese de her bøkene som pickupartists har skrevet for å prøve å bli bedre til å møte damer.

Jeg fulgte en ebook slavisk (David DeAngelo: Double your dating) Gjorde så og si alt som stod der og etter ett par måneder trening følte jeg at jeg kunne kontakte alle damer på samme måten som jeg kunne kontakte menn, trengte ikke å være noen forelskelse eller det at jeg var desperat etter kjæreste men bare for å stifte nye bekjentskap og får å bli bedre når det gjaldt kommunikasjon med motsatte kjønn. Rett før jul i år tok hun jeg spillte wow med før kontakt og sa hun hadde startet å få sterke følelser for meg... jeg ble lamslått, var overlykkelig og kjørte bortover for å treffe henne med en gang. Vi hadde en fantastisk natt sammen, men dagen etterpå snudde alt og hun var plutselig ikke interresert lengre.

 

Dette var ett keypoint for meg, nå bestemte jeg meg for å komme meg helt over henne og se på andre muligheter, jeg trodde aldri jeg kunne finne en som henne (hun var dog tross alt den eneste jenta jeg hadde møtt på 4 år så jeg hadde vel ikke akkurat sett på andre muligheter..) Så jeg skjerpet meg, sa til meg selv at nok er nok og nå starter neste kapittel i livet mitt. Jeg trener fortsatt og er kanskje enda mer sosial nå enn før, hvorfor? fordi JEG bestemte meg for å endre det (nå prøver jeg ikke å hakke ned på de som spiller, er fullt mulig å ha ett fullverdig liv ved siden av, finnes også de som sikkert trives godt med bare spillingen. Det vet jeg at jeg gjorde, men gud hvor feil jeg tok)

 

Uansett så er jeg glad for alle avgjørelser jeg har tatt i livet, forige lørdag møtte jeg ei dame på fest, vi pratet en del men det var det, fikk nummeret hennes og vi storkoste oss sammen hele kvelden

Så på mandag denne uken bestemte jeg meg for å ringe henne, vi dro ut å kjørte noen timer i min bil før vi til slutt endte opp hos henne. Etter hvordan kontakt vi hadde fått den kvelden og hvor annerledes hun var fra alle andre jenter jeg hadde møtt etter jeg sluttet med wow visste jeg at jeg var betatt av henne, kanskje litt småforelsket.

Kjørte hjem i 2 tiden og angret hele veien på at jeg ikke prøvde noe mer, at jeg ikke viste mer interresse. Så halveis på bilturen stoppet jeg og sendte en melding der jeg skrev "Lov meg at du er våken i 10 minutter til" fikk ett "ok" tilbake, snudde bilen og dro dit. Hun åpnet døren da jeg kom (så rimelig forbausa ut for at jeg var tilbake) så så jeg henne inn i øynene, smilte og kysset henne. Hun møtte kysset mitt og kysset meg tilbake igjen.

 

Siden vi akkurat hadde møtt hverandre fant jeg ut at vi skulle avslutte kvelden der, noe som jeg ikke angrer på i det hele tatt.

 

Siden den dagen har vi vært sammen hver dag etter skolen, vi har pratet mye, kost oss hjemme hos meg og henne og endt opp med å kysse de siste timene av hver dag, jeg er nå helt utrolig forelsket og jeg vet hun er meget betatt av meg også. Vi har dog bestemt oss for å ta det rolig, ikke la ting gå for fort, bli skikkelig kjent og utvikle ett forhold derfra.

 

Hun er den mest fantastiske jenta jeg har møtt, og jeg er utrolig glad for at ting har gått som de har gått.

nei, jeg har kanskje ikke alt for mye erfaring akkurat innen temaet men jeg vet at det vi har er noe spesielt.

 

Jeg syns fortsatt det er ufattelig hvordan livet mitt har tatt totalomvending, men jeg vet også at det er kun fordi jeg selv bestemte meg for det. Burde vel takke hun "wowdama" litt for at jeg kom meg ut av det, men det er min vilje som har gjort at jeg er der jeg er nå.

Når jeg tenker over det kunne jeg aldri tenkt meg å spille slike spill igjen, der det kreves en viss "dedikasjon". Har 0 savn for miljøet og det å sitte oppe til langt på natt å skyte på motspillere eller heale partymembers i instanser.

 

Livet mitt er for tiden helt perfekt, jeg kunne ikke ha ønsket noe bedre.

 

Håper kanskje min historie kan hjelpe andre å hente motivasjon til å komme seg mer ut og ta fatt på ett ekte liv, har som sagt ikke noe imot de som mener alt dette er bullshit, vil heller bare prøve å forklare delvis hvordan jeg klarte det.

 

Vil også utdype stort takk til de menneskene som skriver Selvhjelp bøker om dating og forhold, de har hjulpet utrolig mye.

 

 

Om noen ønsker hjelp eller bare vil prate, høre en mer detaljert historie skal jeg gladelig svare.

 

Takk for at du leste.

 

Herregud så godt livet er når man er forelsket og har det bra<3

[Pebino]

Utrolig sterk historie, nesten ufattelig..

Jeg ser du bare er guest, men er det noen måte å få kontakt med deg på?

[dimetho]

Meh, jeg hadde håpet at du skulle 1. bli i lag med wow-dama, eller 2. få henne til å bli gal etter deg, men avvise henne fordi du så hadde et mye bedre liv, og ikke lengere trengte henne.

 

Men neida! Hehe Alt er vel ikke som på film, er det vel.

 

Ellers greit bidrag til de som sitter i WoW-fella, har personlig vært der, og karret meg ut på nogenlunde lik måte

[Licht]

Går an å ikke se ut som et takras, og å få/ha dame til tross for at man spiller hva det nå måtte være på nettet.

Jeg er nå engang litt übermensch, så jeg forventer ikke at folk flest skal være i stand til å kombinere to-tre såpass monumentale momenter i livet på en grei måte.

[EskilAJ]

Veldig sterk historie du blar opp her kamerat. Høres fantastisk ut.

 

Da du sendte melding til henne "Lov meg at du er våken 10 minutter til" så fikk jeg litt sånn filmfrysninger Bra levert!

[Schjellin]

Veldig sterk historie du blar opp her kamerat. Høres fantastisk ut.

 

Da du sendte melding til henne "Lov meg at du er våken 10 minutter til" så fikk jeg litt sånn filmfrysninger Bra levert!

Jeg smilte lenge når jeg leste det jeg. ^^

[BPhanna]

så bra for deg! har ikke sliti med spill akkurat men har opplevd få det bedre i det siste jeg også

 

bra du skrev det, blir liksom litt inspirert

 

[Gjest guest 2]

bra for deg

 

har sjølv vore litt avhengig av counter strike, men innsåg sjøl at eg va på ein måte heilt åleina i live.. hadde berre counter strike utenom.. men så sjerpa eg meg å bjunnte å vere me venner frå klassen og filmkveller hos ein nabo.

dette førte til at eg fekk meg dame og livet er mykje bedre:)

livet blei veldig mykje bedre etter eg sluttet med data spill. og nå har eg ein fobi mot slike online spill rett å slett..

veit liksom kva dei kan gjera me ein person.

[Sewero]

Jeg har vært der selv så kjente meg igjen, spiller wow nå men bare som tidsfordriv og cs mest mens jeg gjør lekser etc.

[ole_marius]

fin historie, kjenner meg litt selv igjen men jeg spiller ca 1 time daglig på mage forskjelige spill(ikke et rollespill)

har tenkt å trene og komme meg mere ut, har 10 gode venner i speidermiljøet.

men nesten ingen i klassen min bare i de andre klassene(føler at jeg ikke har de samme interesene som dem)

er litt sjernert av meg, tror personlig det kan komme av at jeg har blitt mobet fra første klassen til 7.

på ungdomskolen kastet jeg bort mange timer foran rollespillet runescape men sluttet etter julen i 10.

nå som jeg går på studiespesialisering vg1, har jeg lett for å snakke med klasse kameratene mine på skolen men ikke etter skoletiden. kjenner en som går vg2 elektro og vi snakker med verandre ca. daglig og besøker verandre.

er venn med en som også går studiespesialisering vg1 og er litt bekymrett for han, han spiller daglig runescape og jeg mener at et slik spill er ikke får oss som er 16 år eller opp.

han har gode karakterer så jeg er ikke helt stor bekymrett men hvis de ser på higscore listen på det dårlige spillet og søker etter lillefigo, skjønner du hva jeg mener med bekymret.

vi to holder enda kontakt siden jeg og han er ledere i speideren.

men er det normalt å spille det spillet i hele 5 år?

[Piratpjokken]

Jeg har sitti med maskinen og spillt så lenge jeg kan huske..

 

Først nå når jeg bor sammen med et lass av andre ungdommer (flyttet), så roet egentlig hele greia seg ned.. Har ikke spillt noe untatt da jeg var hjemme for juleferien..

 

 

Spiller gitar (som jeg har gjort i 7 år da..) og koser med jentene nå

[Jonnar]

Damer ødelegger alt som heter gaming! =D

 

Da jeg ble sammen med min nåværende samboer gamet jeg endel (ikke like seriøst som trådstarter, men dog). Det gikk ikke lange tiden før jeg ikke kunne huske sist jeg satt meg ned for å game...

[Pop]

Bra historie og utrolig bra at du faktisk klarte dette selv. Det er egentlig ingen grenser for hva man klare med litt selvinnsikt, viljestyrke og mot.

Da jeg forsket på avhengighet (spesielt mot data og internett) ved universitetet kom jeg borti mange som var langt mindre "heldig" med livet, som ikke klarte å kontrollere sin egen hverdag som du har gjort.

Synes du er et strålende eksempel på at det går an, håper historien kan hjelpe andre og om ikke annet hjelpe dem innse at de kanskje har et problem.

[Kiwi-Kun]

Ja. Jeg har nettop sluttet å kverrulere på en annen post som omhandlet noe av de samme greiene, ikke akkurat de samme, men noen av dem.

 

Jeg liker fortsatt ikke at folk ser ned på gamer miljøet bare fordi "De har kommet ut av det."

Det er en holdning som rett og slett er kvalm. Han i den andre trådenformulerte det slik: " Jeg ser ikke ned på dem, jeg synes heller synd på dem."

Nå vil jeg helst at du skal bevise overfor meg at du ikke er av denne oppfattningen. Hvis du kan dette så kan jeg respektere deg.

 

Er forresten en bra ting at du har funnet deg en livs flamme. Jeg komemr til å vente i spenning på den dagen "Hun er forvirret, vil ha pause, er det over?" posten din kommer. Kjærlighet er nemlig bare tull.

[Spr0cket]

jeg har stor respekt for det du skriver og takk for din ærlighet og oppriktighet.

 

 

det du skriver om er viktig og jeg tror ikke det er en ekstremt sjelden situasjon. derfor er det kudos til deg for at du forteller om det.

 

ps: hvilken server spilte du på?

 

hehe, neida, bare tenkte jeg skulle bryte den alvorlige stemningen litt

 

bra jobba, vi er stolte av deg og fortsett som du gjør. virker som du trives bra med det du holder på med nå.

 

kiwi-kun: ta deg en bolle. folk opplever slike ting forskjellig, og ved å dømme noen for deres mening er du ikke noe bedre selv. og selv om du er bitter, la oss heller glede oss over trådstarters lykke

[Skalle]

Ja. Jeg har nettop sluttet å kverrulere på en annen post som omhandlet noe av de samme greiene, ikke akkurat de samme, men noen av dem.

 

Jeg liker fortsatt ikke at folk ser ned på gamer miljøet bare fordi "De har kommet ut av det."

Det er en holdning som rett og slett er kvalm. Han i den andre trådenformulerte det slik: " Jeg ser ikke ned på dem, jeg synes heller synd på dem."

Nå vil jeg helst at du skal bevise overfor meg at du ikke er av denne oppfattningen. Hvis du kan dette så kan jeg respektere deg.

 

Er forresten en bra ting at du har funnet deg en livs flamme. Jeg komemr til å vente i spenning på den dagen "Hun er forvirret, vil ha pause, er det over?" posten din kommer. Kjærlighet er nemlig bare tull.

 

Nå er du i gang igjen. hahahaha, tragisk!

 

Sitt nå heller å spill i stedet for å irritere deg over noe som ikke er å irritere seg over. Du tolker jo disse trådene på en fullstendig gal måte.

 

"Kjærlighet er nemlig bare tull." : Det sier jo bare litt om din sinnstilstand. Noe som egentlig forklarer postene dine når jeg tenker meg om.

 

 

 

Til trådstarter : Ti tomler opp for deg kamerat. Er så deilig å lese sånne solskinnshistorier

[EskilAJ]

Til Kiwi-Kar: Høres ut som du har fått deg en på trynet når det gjelder kjærlighet, og sitter forran dataen og er bitter. Trådstarter trenger langt derimot å bevise noe for deg. Lag heller din egen post der du klager over hva nå enn annet du også syntes bare er tull. Kunne sikkert blitt en interessant tråd.

 

Beklager for OT.

 

Nok en gang, Thumbs up trådstarter!

[Kiwi-Kun]

Jeg laget en tråd. Fra konge til gud het den. den ble stengt.

 

Jeg skal ikke kverrulere, men jeg liker ikke at folk tråkker på meg og min livsstil. Gaming er ikke noe jeg kommer til å gjøre i hele mitt liv. det er simpelthen en måte veldig mange underholder seg selv på og helt ærlig vil jeg heller sitte og lane med kompiser en helg enn å rølpefylle.

 

Jeg har ikke noe i mot trådstarters livsstil, for all del. Han skal ha kudos for det han har oppnådd så lenge han føler seg vel med det, men ikke gjør samme feilen som en annen her på forumet gjorde, å sette seg selv forran som det eneste riktige eksempel.

[ugotabanana]

Ja. Jeg har nettop sluttet å kverrulere på en annen post som omhandlet noe av de samme greiene, ikke akkurat de samme, men noen av dem.

 

Jeg liker fortsatt ikke at folk ser ned på gamer miljøet bare fordi "De har kommet ut av det."

Det er en holdning som rett og slett er kvalm. Han i den andre trådenformulerte det slik: " Jeg ser ikke ned på dem, jeg synes heller synd på dem."

Nå vil jeg helst at du skal bevise overfor meg at du ikke er av denne oppfattningen. Hvis du kan dette så kan jeg respektere deg.

 

Er forresten en bra ting at du har funnet deg en livs flamme. Jeg komemr til å vente i spenning på den dagen "Hun er forvirret, vil ha pause, er det over?" posten din kommer. Kjærlighet er nemlig bare tull.

Du er seriøst så langt ute sykler at jeg fatter ikke at er er mulig. Det er jo fullstendig innlysende at gaming har hatt endel negative følger på både meg og denne krabaten, fatt at gaming er noe dritt når det går for langt. Hvor gammel er du? 12? Du er i alle fall ikke riktig klok.

 

Jeg satt ikke meg som det eneste riktige eksempel, men mange av disse historiene om ex-gamere som har dukket opp på forumet er så like at det er faktisk en sti ut av dette som er ganske lik for oss alle. Du må jo være blind som åpenbart ikke ser det.

 

Ellers er det en flott historie der jeg ser flere likhetstegn ved min egen måte å komme ut av gaming helvete på. Deriblandt trening, dette bygger både fysisk og psykisk, great!

Endret 18. januar 2008 av Cape

[Jørgen Sørheim]

Damer ødelegger alt som heter gaming! =D

 

Da jeg ble sammen med min nåværende samboer gamet jeg endel (ikke like seriøst som trådstarter, men dog). Det gikk ikke lange tiden før jeg ikke kunne huske sist jeg satt meg ned for å game...

 

Ja, ikke sant. Før du vet ordet av det, sitter du foran TV-en og ser på Grey's anatomy og Desperate housewives mens 360-en støver ned. Så kommer avleggere, og da må man prøve å snike til seg en liten CoD-runde mellom bleieskift og jobb. Det er harde kår.

 

Men, jeg klarer liksom ikke å bli så voldsomt sympatisk når det å spille CS og WoW sammenlignes med heroin, og å lese PUA-ebooks fra piratebay, ta sol og drikke seg full hver helg blir som å finne Jesus, gå gjennom avrusning og prøve å bli en normal samfunnsborger igjen. Du "rotet deg ikke bort i noe". Du spilte et spill. Har du det gøy med et spill, fortsett med det. Slutter det å være gøy, slutt med det. Har du ikke nok selvkontroll til å slutte å spille om utdanningen går ad undas, synd for deg. Det er du som er problemet, ikke spillet.