Din Top 10 album-liste! (les reglene!)

[tjalla]

Dette er helt umulig og kan heller ikke si at dette er min definitive liste, dog alle disse cd'ene ville nok ha havna innafor topp 50.

 

 

The Who - Live At Leeds

 

Dette er albumet som fikk meg inn i The Who. Ofte regnet som tidenes beste livealbum og jeg kan ikke si meg uenig. Halsbrekkende tempo.

 

 

 

Jeff Wayne - War Of The Worlds

 

Basert på Orwell sin roman fra 1898 om marsboere som kommer til jorda. Musikal, hørespill, klassisk musikk og prog rock, ja dette albumet blander det meste. Unikt!

 

 

 

Television - Marquee Moon

 

Utvilsomt tidenes beste punkalbum. Annerkjent av kritikere (NME regnet det som det fjerde beste albumet ever i 2003) men forbigått av massen. Dog, forventer du den typiske punksounden som man får med Ramones blir man nok skuffa. Dette er langt mer sofistikerte saker.

 

 

 

The Who - Tommy

 

Den beste studioplata til The Who. Episk er et beskrivende ord. Sitter alltid og sipper litt på sistelåta; den er så engasjerende både i tekst og lydbilde.

 

 

 

Alice Cooper - Killer

 

Dette albumet kom ut på en tid da A.C var en gruppe og ikke en soloartist han ble etterhvert. Mange av låtene heller mot prog-hjørnet faktisk. Ufattelig synd at mange kjenner han kun for 'Poison'. Dette er utvilsomt den kuleste plata til A.C som jeg aldri blir lei.

 

 

 

Yes - Fragile

 

Den progplata jeg har hørt mest på gjennom tidene. Går så og si aldri lei.

 

 

King Crimson - In The Hall Of Crimson King

 

Legendarisk progplate som jeg aldri blir helt klok på. Finner alltid nye elementer så jeg klarer aldri å bli lei denne plata.

 

 

 

Sky & The Family Stone - There's A Riot Going On

 

Ufattelig kul funk/soul. Min faste knulle-cd mye pga av Larry Grahams groovy bassing.

 

 

Lou Reed - Rock 'n Roll Animal

 

Fantastisk liveplate med Lou i storform og en rå rytmeseksjon.

 

 

 

Love - Forever Changes

 

Min personlige favoritt fra psychedeliaperioden.

Endret 21. januar 2008 av tjalla

[Speik]

Jeff Wayne - War Of The Worlds

 

Basert på Orwell sin roman fra 1898 om marsboere som kommer til jorda. Musikal, hørespill, klassisk musikk og prog rock, ja dette albumet blander det meste. Unikt!

 

Helt enig! Jeg har konsert-DVDen, den er helt fantastisk! Heftig lys og sceneshow. Anbefales!

[tjalla]

Den er helt klart fantastisk. Skikkelig gåsehud hele veien.

[:utakt]

Ah, en liste! Musikkinteresserte elsker lister!

 

Topp 10 i platehylla mi (hei, det rimte) i fullstendig tilfeldig, vilkårlig og ikke gjennomtenkt rekkefølge (advarsel: lang post følger):

 

1. Dream Theater - Awake

1994 EastWest Records America

 

Dream Theaters tredje forsøk, og her stemmer det aller, aller meste. I det trommesoloen sparker i gang 6:00 og første låt på skiva blir du som lytter interessert. Dette er noe annerledes. Sjelden har Dream Theater mestret balansen mellom teknisk briljering, låtskriving og arrangering så godt som her. "6:00", "Erotomania" og "Space-Dye Vest" er bare tre av mange høydare på skiva, og hør for guds skyld det siste minuttet av "Innocence Faded". Kevin Moore sa takk for seg etter denne skiva, men diskusjonen om hvorvidt det var en god eller dårlig ting lar vi ligge.

 

2. Dream Theater - Scenes From a Memory

1999 Elektra Entertainment Group

 

Mer drømmeteater. Etter en liten nedtur med "Falling Into Infinity" (1997) smeller det igjen stort fra kvintetten. Denne mammuten av en skive er et konseptalbum etter alle kunstens regler; teksten forteller en historie fra start til mål, og musikken drar med seg temaer mellom låtene på skiva og også fra eldre låter, jfr. undertittelen "Metropolis pt.II". "Overture 1928", "Home" og "The Spirit Carries On" er udødelige klassikere, spesielt sistnevnte er blitt en soleklar publikumsfavoritt på konserter. Tungt, pompøst, mykt og teknisk; med andre ord er som det skal være i Dream Theater-leiren.

 

3. Liquid Tension Experiment - 2

1999 Magna Carta

 

Dette prosjektet startet som en "supergruppe" iscenesatt av Magna Carta, der konseptet var rimelig enkelt: sperr fire perverst dyktige musikere inne i studio i en fjorten dagers tid og se hva som kommer ut. Musikken er fullstendig instrumental, men med det lydbildet gutta legger opp til skal det uansett godt gjøres å finne plass til en vokalist. Sanseløs briljering over en lav sko er hva du blir servert her, og når rett skal være rett; alt fungerer ikke like godt. Men, perler som "When the Water Breaks", "Biaxident" og "Acid Rain" gjør at denne skiva likevel får være med på lista mi. Dessuten var det denne skiva som introduserte meg for progrocken, så jeg er litt sentimental i forhold til den. Metal, rock og jazz i fritt sammensurium.

 

4. Pain of Salvation - Remedy Lane

2002 InsideOut Music

 

Det første nordiske bidraget på lista kommer fra Sverige. Det tar litt tid for denne å krype inn under huden på deg, men det er definitivt verdt innsatsen. Musikken veksler mellom metal, akustisk og toner inspirert av folkrock, og etterhvert som melodiene biter seg fast i øret ditt er det bare å gi seg over. "We will always be so more human than we wish to be" hvisker vokalist Gildenlöw avslutningsvis. I det minste er det menneskelig å bli bergtatt av plater som denne.

 

5. Transatlantic - SMPTE

1999 InsideOut Music

 

"Supergrupper" er populært, og her er enda en. Transatlantic besto av folk fra Dream Theater, Spock's Beard, The Flower Kings og Marillion, og allerede ved å lese den lista over band skjønner en hvor landet ligger. Fem låter fordelt på 77 minutter legger lista for låtskriving skyhøyt, men heldigvis innfrir bandet så til de grader. Uttrykket er åpent, lekent og fordømt velspilt. Åpningslåta "All of the Above" får en ekstra fjær i hatten; egentlig kunne de kuttet skiva etter denne halvtimen og likevel fått knallkritikker. Heldigvis for oss bortskjemte lyttere er det fire låter til. Transatlantic rakk enda et album før vokalist/pianist/altmuligmann Neal Morse ble sinnssyk/kristen (stryk det som ikke passer) og valgte å tre ut av bandet. Uten Morse ble det heller ikke mer Transatlantic.

 

6. The Tangent - The Music That Died Alone

2003 InsideOut Music

 

Fire år etter Transatlantic er InsideOut på banen med nok et prosjekt, denne gangen er det Andy Tillison (Parallel or 90 Degrees) som er initiativtaker til lekestue. Lista over bidragsytere er lengre enn jeg føler for å ramse opp her, men det låter knall! Som å høre 70'tallsgigantene med moderne produksjon, og det er virkelig ingen uting. Åpningslåta "In Darkest Dreams" får en ekstra kakebit, dette er så fantastisk at jeg har ikke ord. Og viktigst: det høres at musikerne har det dritartig mens de spiller, det skinner gjennom over hele plata.

 

7. Opeth - Ghost Reveries

2005 Roadrunner Records

 

"Ghost of Mother" brøler Mikael Åkerfeldt, og et nytt album av svenske Opeth dundrer løs. Ingen andre har samme stil som Opeth, der lytteren stadig blir kastet mellom brutal death metal og rene, akustiske partier med gåsehudfremkallende sang. Siden forrige skiveslipp har svenskene utvidet besetningen med Per Wiberg (Spiritual Beggars) på tangenter, og han utfyller lydbildet på en glimrende måte. Opeth har alltid brukt litt piano etc, men her tas det hele flerfoldige skritt lenger med heftig bruk av orgel og mellotron. Wiberg er mannen Opeths musikk har ventet på siden oppstarten. Ellers er det lite nytt å melde fra de svenske metalguruene, de har funnet sin nisje og blir stadig bedre. Låta "Ghost of Perdition" burde få selv den mest hardbarka motstander av tunge gitarer til å nikke anerkjennende med hodet.

 

8. Porcupine Tree - Fear of a Blank Planet

2007 Roadrunner Records

 

Hørte jeg yatzy? Musikkpressen har stort sett vært enige om at dette er "årets kjøp", "årets ditt" og "årets datt"; Steven Wilson har gjort det igjen. Lille Porcupine Tree har sakte, men sikkert gått gradene fra å være et britisk obskurt, lite undergrunnsband til å kunne selge ut to konserter i Oslo (hhv. Rockefeller og Sentrum Scene). Magien ligger i enkelheten. Primus motor Wilson gjør det aldri vanskelig, refrengene i låtene er av typen du går og synger på i ukesvis, med harmonier vakre som en sytten år gammel jomfru. Likevel skal det ikke mye til for å høre at nivået på dette er langt over den gjennomsnittlige radiosingelen. Det handler rett og slett om talent, og å ha en ekte kjærlighet for det du driver med. Høydepunkter: "Fear of a Blank Planet", sytten minutter lange "Anesthetize" og "Way Out of Here".

 

9. Anekdoten - Gravity

2003 Virta

 

Over til noe for de litt mer sære blant oss. Svenske (svensker lager mye bra musikk!) Anekdoten sysler med progrock (nå ble du overrasket, tenker jeg!), og de drukner den helst i mellotron. Dette litt falske, såre og skingrende instrumentet hviner mot deg gjennom stort sett hele skiva, og det låter fanden så bra. Utover dette får du tunge basslinjer, fett groove og helhjertede forsøk på å komponere noe litt utenom det vanlige. Det funker kanskje ikke like bra hver gang, men når det låter som "Monolith", "Ricochet" og "Gravity" tillater vi et og annet feilskjær. Knallskive!

 

10. Blackfield - II

2007 Snapper Music

 

Denne skiva er kanskje ikke "best" på noen måte, men jeg tar den med fordi jeg er så indelig glad i den. Bandet er et samarbeid mellom Steven Wilson (Porcupine Tree - se pkt.8) og israelske Aviv Geffen, og kan best beskrives som mollstemt popmusikk. Ti relativt korte låter uten de helt store krumspringene, alt fokus er lagt på å få det til å klinge pent og lyttervennlig. Når det er sagt, Wilson er et geni når det gjelder å skrive Den Gode Låta. "It's only me that needs to cry" synges det, men jeg tror ganske mange har grått en skvett av pur glede over hvor sinnssykt bra dette låter. Dessuten er skiva snasent mikset, så du kan spille så høyt du bare orker uten at det går ut over hørselen din på noen ubehagelig måte (men ikke skyld på meg når tinnitusen setter inn). Liker du ikke "1 000 people", "Miss U" eller "The End of the World" er det noe galt med deg.

[Juleniss1]

Jeff Wayne - War Of The Worlds

Basert på Orwell sin roman fra 1898 om marsboere som kommer til jorda.

H. G. Wells. Orson Welles lagde radiospillet av romanen.

[tjalla]

Haha, skjønner ikke hvordan jeg kom opp med det navnet. Du har seff korrekt. Orson Welles sitt hørespill kan forøvrig kjøpes for 2 pund på play.com nå

 

http://www.play.com/Music/CD/4-/741224/The...ds/Product.html

[TLZ]

[*]Believer - Extractions from Mortality

bedehus-metal som rystet metalverden i 89 da de kom! dette gikk ikke upåaktet hen! står igjen blant de "store" glemte metalperlene i dag!

 

Believer sin perle er jo Dimension med opuset Trilogy of Knowledge. En hærlig blanding av thrash metal, prog og strykere.

[valbis]

[*]Believer - Extractions from Mortality

bedehus-metal som rystet metalverden i 89 da de kom! dette gikk ikke upåaktet hen! står igjen blant de "store" glemte metalperlene i dag!

 

Believer sin perle er jo Dimension med opuset Trilogy of Knowledge. En hærlig blanding av thrash metal, prog og strykere.

ja men det utelukker ikke Extractions from Mortality og Sanity Obscure! i alle fall ikke om man kan sin thrash!