kan noen forkare sosial angst?

[ecko]

Det finnes jo minimalt med konkrete holdepunkter og måter å fastslå sosial-angst. Det er altfor mye bås-putting av diagnoser etter min mening.

 

Men ta kontakt med fastlegen og be om henvisning til f.eks DPS.

Ikke la legen gi deg piller og si takk for seg, men stå på krav om utredning.

 

Unnvikende personlighetsforstyrrelse er ofte forvekslet med sosial-angst, og har mye av de samme symptomene.

 

 

har jeg krav på å bli sent til psykolog?

[Toffer]

Om du har juridisk krav vet jeg rett og slett ikke. Men det bør sære omstendigheter til før en fastlege kan nekte(om han/hun i det hele tatt har lov til å nekte) å sende henvisning.

 

Da er det mer opp til de som mottar henvisningen, om de avslår eller ikke.

I østfold, akershus og omegn virker det som om DPS avslår det meste ved første henvisning, med mindre det innebærer spiseforstyrrelser, dop eller selvmordstanker.

Ingen vil vel innrømme det men det er nok pga store kapasitetsproblemer.

Nok avsporing.

En fastlege ved sine fulle fem vil være glad for å prøve å hjelpe deg til mer profesjonell hjelp.

[Gjest gjesttt]

Jeg har en noe spesiell form for "sosial angst" tror jeg.

jeg har ingen problemer med å være med en gjeng ukjente folk på f.eks fotballturnering/fjelltur(kjenner alltid noen av dem men), jeg har heller ikke noe problemer med å ha foredrag forran 500 personer, jeg har snakket med 7000 på det meste uten problemer, men problemet kommer når jeg er i møter eller lignende og skal snakke om noe/spørre om noe eller gi tips om noe eller lignende, altså der det ikke er planlagt at jeg skal snakke, når jeg har hatt foredrag forran 500 personer så er det meningen at jeg skal snakke og at jeg skal styre showet, men når jeg ikke skal det, så sliter jeg...

 

forslag til hva man kan gjøre for å være en bedre til å ta ordet fra lederen i møtet, og er det sosial angst jeg egentlig har?

evt forslag til hvorfor jeg sliter med å snakke når dette ikke er planlagt?

[googlern]

Sosial angst, hentet fra "Tenk deg glad" av Richard D. Burns.

 

En sosial fobi er frykten for andre mennesker. Sosiale forbier er uhyre vanlige og rammer begge kjønn, men de er mer utbredte blant menn enn blant kvinner. Personer med sosiale fobier er sjernerte og redde for å dumme seg ut i andre menneskers nærvær. De ønsker ikke å være i situasjoner hvor folk kan legge merke til hvor engstelige de er. Du kan ha en sosial fobi hvis du er redd for å tale i forsamlinger, for å være sammen med grupper av personer på møter eller i sosiale sammenkomster, for å introdusere deg for andre, ha stevnemøte, spise mens andre kan observere deg, si dumme ting i selskaper eller urinere på offentlige toaletter.

 

Vanlige holdninger til folk som har sosial angst

 

- Du føler at du står i rampelyset å blir bedømt av andre. Du tror folk er følelseskalde og gjerne vil skade eller ydmyke deg.

- Du tror at du må imponere folk for at de skal like og respektere deg. Men du tror ikke du har noe interessant eller spennende å si som kan imponere dem. Du er mer opptatt av å være folk til lags og gjøre det de forventer, enn å være deg selv.

- Du tror ikke at folk vil like den du "egentlig" er. Du er redd for at hvis folk finner ut hvem du "virkelig" er, vil de brennemerke deg som en bedrager eller se ned på deg. Du føler deg dårligere og full av feil sammenlignet med andre.

- Du tror at folk har røntgenblikk og alltid kan se hvordan du har det inni deg. og at følelser som frykt og angst ikke kan aksepteres. Dette får deg til å unngå sosiale situasjoner. Du vil heller dø enn å la folk få vite hvordan du har det.

- Du tror at folk er svært fordømmende og forventer at du skal være polert, balansert og perfekt. Du har steriotype ideer om passende sosial oppførsel. Du har rigide retningslinjer for hva du skal føle og gjøre osv.

- Du er livredd for at du skal dumme deg ut sammen med andre. Du er overbevis om at hvis du gjør det, vil det ryktes med lynets hastighet, og snart vil alle se ned på deg.

- Det er svært vanskelig for deg å uttrykke negative følelser, for eksempel sinne. Du har svært lite selvfølelse, og du unngår konflikter og uenighet med andre.

 

Jeg har selv hatt alvorlig sosial angst! Det er en ganske enkel plage å rette på hvis man bare er innstilt på å jobbe med det og selvfølgelig at man vet hvordan!

[tygger]

Mange er kun sjenerte uten å ha angst. Angst er redsel.Er du redd?

 

Mere om Sosial angst

[ecko]

Mange er kun sjenerte uten å ha angst. Angst er redsel.Er du redd?

 

Mere om Sosial angst

 

 

jeg er sjenert, og jeg kjenner en liten fryktfølelse i sosiale situasjoner.

[eirikand]

jeg har så sterk angst at jeg kan begynne å grine bare jeg tenker på sosiale ting som skal skje om 1 år! hvis du bare kjenner en liten fryktfølelse forran sosiale situasjoner tror ikke jeg du har sosial angst, i såfall ikke en stor angst.

[Manfred]

Den eneste beviste behandling som fungerer, er vel såvidt jeg vet, er kognitiv terapi.

[eirikand]

har ikke vært til noe spesiell hjelp for meg med psykolog. Det jeg hele får beskjed om er å møte angsten min, men det er jo det som er problemet i utgangspunktet. nemlig at jeg ikke tørr å møte angsten.

[teaspoon]

En av de tingene som kanskje er enklest å skille sjenerte personer fra folk med SA på er tankene dine. Det var dette den første psykiateren min fant ut hva som var problemet mitt på.

 

Det at jeg hele tiden inbiller meg at alles øyne er rettet mot meg, og at de tenker negative tanker om meg. "Oi se på han raringen der da" "Se så rart han går".

 

Om det er noen som flirer i ett rom så tror jeg automatisk at det er meg de flirer av. Om jeg f.eks. går ned ei gate, så tror jeg hele tiden at alle andre personer ser på meg og synest jeg er merkelig, og at jeg går rart.

 

En som har SA er rett og slett oversensitiv for hva andre personer tror og mener om en, og tror at andre personer tenker eller snakker negativt om deg.

Endret 22. juli 2008 av teaspoon

[eirikand]

kjenner meg igjen tror at alle prøver å mobbe meg å finne feil med meg. føler meg litt paranoid, men det er samtidig ingen ting jeg kan noe for

.

[thadon]

Kjenner meg igjen her

 

Om det er noen som flirer i ett rom så tror jeg automatisk at det er meg de flirer av. Om jeg f.eks. går ned ei gate, så tror jeg hele tiden at alle andre personer ser på meg og synest jeg er merkelig, og at jeg går rart.

Samme her

 

Når jeg byrja på sommerjobb som involverte å jobbe i kiosk så var jeg kvalm bare jeg tenkte på at det skulle komme en kunde før eller siden. Og når det kom mange på en gang hadde jeg bare lyst til å legge meg ned og glemme alt rundt meg. Å presentere noe foran noen er mildrt sagt jævli, selv foran folk som jeg kjenner som går i klassa mi. Det jeg grur meg mest til nå som jeg begynner på vidregående er å møte nye folk.

Endret 22. juli 2008 av thadon

[Mademoiselle]

Trøsten i alle disse deprimerende postene er at dette er situasjoner som skapes oppi hodene deres. Det er klart det er slitsomt å streve med slike tanker. Den dagen dere likevel klarer å venne dere til å gi litt mer f i hvordan folk mener dere går, så kommer dere til å få det mye bedre.

 

Husk: alle har komplekser. Det som likevel er så fint, er at ingen andre som oftest tenker over eller legger merke til det dere har komplekser for. For eksempel, hvis du selv føler du går rart og er redd andre synes det, så er det bare en bekymring du skaper oppe i hodet ditt. Hvis du heller tenker: "jaja, jeg går jo skikkelig merkelig, huff huff, men hvorfor skal jeg gidde å bry meg om hva de andre synes så lenge de behandler meg ok?", da vil dere få det bedre. Jeg prøver å tenke slik. De tingene jeg ikke er så stolt over og kanskje også har litt komplekser for, prøver jeg heller å SKJULE når jeg er sammen med andre. Da legger garantert ingen andre merke til tingene hvis du selv fokuserer på helt andre ting.

 

Bare så det er sagt, jeg har vel til dels selv erfaring med sosial angst, noe jeg tror alle sliter med fra tid til annen. Noen har det vel dessverre hele tiden.

[Tmz]

Sosial angst vil vel si det at du ikke førler deg komfortabel blandt folk. Tror det somregel kommer fra lav selvtillit og at du er redd for at andre skal slenge kommentarer etter deg, at du skal drite deg ut eller at noen skal tenke noe dumt om deg og at du derfor like gjerne helst holder deg for deg selv der du er trygg.

 

De med sosial angst pleier også å være litt sære, husker vi hadde en i klassen ihvertfall. Første gang jeg så han virket han helt normal, han så helt normal ut, men han gadd liksom aldri å prøve å bli kjent med noen i klassen. Holdt seg for det meste for seg selv og hørte på musikk, hvis jeg feks prøve å si noe til han tolket han alltid dette på værst mulig måte og laget masse styr ut av alt, jeg begynte å hate han tilslutt ihvertfall. Husker en gang på slutten av året at han hadde glemt igjen noe verktøy på skolen(alle hadde sin egen verktøyskasse som vi fikk fra skolen) og at en annen i klassen da tok den å passet på den sålenge. Noen dager seinere fant han ut av dette da og spurte om å få den tilbake, noe han fikk, men han begynte å slenge dritt og sa han hadde stjålet den. Og da ble det sånn 10x mer drittslenging tilbake og på slutten av samme dag knakk han sammen og begynte å gråte. Påstod han hadde blitt mobbet siden førsteklasse. Altså han ser helt normal ut, normal klesstil, han er ikke retard i hode eller noe er bare holdningen hans som er helt bak mål han kan faen ikke klage på at han blir erta og mobba på skolen når han legger opp til det selv og klarer å komme i krangler med de som faktisk er veldig greie å ha med å gjøre. Jeg syntes ikke synd på han engang for den minste ting begynte han å slenge dritt for, hvis jeg feks satt på plassen hans eller noe. Og når en sånn person begynner å slenge dritt til meg svartner det helt, så ja. er en rund sirkel det der. Ihvertfall mine erfaringer. Ikke helt sikker på om han hadde sosial angst men virket sånn da han alltid holdt seg aleine og selv ikke de som prøvde å komme i kontakt med han gadd han å bry seg noe særlig om.

 

Husker han dreiv på med ei jente i et avstandsforhold og jeg spurte hvor mange ganger han hadde møtt henne(enda jeg viste svaret allerede) Og han svarer bare: Nok! Han hadde møtt henne en gang, må bare le...

[eirikand]

tror ikke du vet helt hva sosial angst er, det virker mer som han rett og slett ikke har sosiale antenner...kan også være at han rett og slett er skakk i hodet. sosial angst går mer ut på at du er redd for å snakke med ukjente mennesker, enn å sette ut rykter i hytt og pine.

 

det er ikke en selvfølge at vi som har sosial angst er skakke i hode sånn som du beskriver. vi er rett og slett bare extremt bekjedene ellers er vi helt normal..

Endret 23. juli 2008 av eirikand

[teaspoon]

Nei den oppførselen der har nok ikke noe med sosial angst å gjøre. Kjenner ihvertfall ikke meg selv igjen i det hele tatt. En person som har SA vil nok ikke være så aggresiv som han du omtaler.

[Mademoiselle]

Sosial angst vil si å være redd for å møte fordommer fra mennesker, særlig dem man ikke kjenner. Også kritikk og blikk som kan tolkes negativt, noe det ofte gjør hos folk med lav selvtillit i sosiale situasjoner, er vanlig for folk med sosial angst. Sosial angst er også en sterk redsel for å drite seg ut i offentligheten, si noe dumt, få alles øyne rettet mot seg og ta ordet. Vel, ikke alle liker å stå foran en folkemengde og holde foredrag, og det trenger ikke bety at alle disse har sosial angst, men om du har sosial angst, er du redd for å møte nye folk som kan dømme deg. Du har rett og slett ikke nok selvtillit til at du trives i sosiale situasjoner. Gi heller litt f...!

[Tmz]

Nei den oppførselen der har nok ikke noe med sosial angst å gjøre. Kjenner ihvertfall ikke meg selv igjen i det hele tatt. En person som har SA vil nok ikke være så aggresiv som han du omtaler.

Han er ikke akkurat agresiv, ble kanskje litt dårlig forklart, men han tolket alt på dårligst mulig måte. Og et par ganger ble det endel krangling ut av det.

[freerun]

De jeg kjenner som grenser til sosial angst er ikke typene som går i krangel med folk. De tørre rett og slett ikke.

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

De jeg kjenner som grenser til sosial angst er ikke typene som går i krangel med folk. De tørre rett og slett ikke.

Gjemmer seg for samfunnet, føler at alle ser på en osv.

 

Trådstarter: En måte man kan merke sosial angst på, er og gå i et stort kjøpesenter, med masse folk, og bare gå iblant dem. Kjenner du da at du f.eks blir stram i skuldrene, du klarer såvidt og gå, svetter og blir svimmel, så kan det være tegn på sosial angst. Men, det er nok mange måter og reagere på sosial angst. Det man kan gjøre for og prøve og fjerne den, er og møte frykten, av det jeg har hørt og erfart. Angst dempende kan være med på og hjelpe deg og.

 

Ville snakket med fastlege/lege, og snakket om det med han/hun.