Er det noen som har tenkt tanken på å få seg en donormamma/pappa til deres barn via nett eller lignende ?

[StineMariell]

Er det noen som har tenkt tanken på donormamma / pappa til sitt barn ? Hvis foreks. dere har lyst på barn, og ikke har partner eller noe, og tida går.... ? Noen som har tenkt slike tanker......Dette innlegget høres sprøtt ut, men sånn er verden også .... vi kan få sprøe tanken - vi lever bare en gang....

[Ferchie]

Om jeg ikke kunne fått barn selv på noen måter, så ja. Kunne faktisk gjort noe sånt.

[penna]

Er det noen som har tenkt tanken på donormamma / pappa til sitt barn ? Hvis foreks. dere har lyst på barn, og ikke har partner eller noe, og tida går.... ? Noen som har tenkt slike tanker......Dette innlegget høres sprøtt ut, men sånn er verden også .... vi kan få sprøe tanken - vi lever bare en gang....

 

om det var sånn at jeg ikke hadde partner og den biologiske klokka var på overtid, eller at jeg ikke kunne fått barn selv så tror jeg faktisk jeg ville valgt adopsjon istedet. ønsket om get barn er seffølgelig det sterkeste av alle, men jeg vet ikke hvordan jeg noen gang skulle ha forklart barnet mitt at jeg ikke visste hvem pappan var, at det var gjort via sæddonor. jeg sier ikke at det er noe galt i dette, det er seffølgelig et helt personlig valg, alt jeg sier er at jeg tror ikke jeg kunen gjort det. og når det er så mange barn der ute som allerede trenger et kjærlig hjem så ville jeg heller valgt å adoptere.

[Melkekartong]

Jeg synes det er VIKTIG at et barn har en så solid oppvekst som mulig. Å oppdra et barn som aleneforelder er en enorm utfordring, både for deg og barnet. Tenk 30 år fremover i tid når barnet ditt skal gifte seg? Det blir jo litt ackward i og med at barnet må forklare til alle og enhver at h*n ikke aner hvem faren h**ns er..

 

Det er alt for mange som trenger noen å "ta ansvar for" nå om da'n - spesielt de som ikke klarer å ta ansvar over sitt eget liv.

 

Jeg synes et barn bør bringes til verden av kjærlighet - ikke fordi "tiden min er i ferd med å renne ut".

 

Om jeg er uten barn når jeg er 45, er det ikke meningen at genene mine skal spres videre.

Endret 28. januar 2008 av Melkekartong

[MrVilla]

Hele opplegget med sæddonasjon synes jeg er helt vilt. Fatter ikke at det er lov. Å fortelle barnet at dem ble satt til liv fordi moren fikk panikk og tenkte at "Drid i.....gje meg ein baby!...eg harkje tid te å venta!" er rett og slett sykt.

 

Adopsjon er da et langt bedre alternativ. Her er barn som foreldre ikke vil eller kan ta seg av og som virkelig trenger noen til å ta seg av dem.

[StineMariell]

Hele opplegget med sæddonasjon synes jeg er helt vilt. Fatter ikke at det er lov. Å fortelle barnet at dem ble satt til liv fordi moren fikk panikk og tenkte at "Drid i.....gje meg ein baby!...eg harkje tid te å venta!" er rett og slett sykt.

 

Adopsjon er da et langt bedre alternativ. Her er barn som foreldre ikke vil eller kan ta seg av og som virkelig trenger noen til å ta seg av dem.

Jeg mener at sæddonasjon er helt greit. De fleste ønsker barn, og får man ikke barn på den naturlige måten mener jeg at det er veldig greit. Men skjønner ikke de som vil donere vekk sæden sin........ Jeg hadde aldri orket å gi vekk mine egg tror jeg........

[VeloX]

Men skjønner ikke de som vil donere vekk sæden sin........ Jeg hadde aldri orket å gi vekk mine egg tror jeg........

 

Jeg har ikke så store problemer med å forstå de som vil donere: Du hjelper et annet par, som er ganske fortvilet over å ikke få barn uten hjelp, til en lykkeligere tilværelse. Og det koster donor svært lite, kun ti minutter på et sykehus, og at du ovenfor ditt genetiske avkom ikke er anonym.

 

Hvorfor hadde ikke du orket å gi bort dine egg? Er det fordi du ikke ønsker at andre skal oppdra en unge som genetisk sett er ditt? Eller er det en annen grunn? Det hadde vært veldig interressant å vite hvorfor du ikke "orker" å hjelpe et annet par.

[StineMariell]

--------

Men skjønner ikke de som vil donere vekk sæden sin........ Jeg hadde aldri orket å gi vekk mine egg tror jeg........

 

Jeg har ikke så store problemer med å forstå de som vil donere: Du hjelper et annet par, som er ganske fortvilet over å ikke få barn uten hjelp, til en lykkeligere tilværelse. Og det koster donor svært lite, kun ti minutter på et sykehus, og at du ovenfor ditt genetiske avkom ikke er anonym.

 

Hvorfor hadde ikke du orket å gi bort dine egg? Er det fordi du ikke ønsker at andre skal oppdra en unge som genetisk sett er ditt? Eller er det en annen grunn? Det hadde vært veldig interressant å vite hvorfor du ikke "orker" å hjelpe et annet par.

-----------------------------------------------

 

Meg og eksen min fikk problemer å få barn mens vi var sammen.... Vi fikk allikevel 2 barn på naturlig vis.....

Jeg vet ikke hvorfor vi hadde problemer, men det var mulig pga. noe dårlig sædkvalitet.... Alt ellers var jo topp...

Men selv om jeg har vært igjennom dette... så orker jeg ikke tanken på å gi mine egg.... Jeg føler ansvar for det som er en del av meg..... Er bare slik.... Men allikevel så vil jeg ikke si imot dem som gir egg / sæd egentlig..... De kan jo ha gode tanker med det, - det er jo deres tankegang.... Og de hjelper jo andre, det er sant......

 

Selv så kunne jeg også brukt til sæddonor /eller eggdonor, og benyttet meg av det hvis jeg trengte det....