Overfladiskhet vs. "det indre som teller"

[toth]

(Denne passer kanskje like godt under samliv, men det er nå relativt filosofisk)

 

 

Denne fikk meg faktisk til å tenke litt.. Hvorfor er det bedre å

ignorere utseendet til fordel for personligheten

enn å

ignorere personligheten til fordel for utseendet?

[Jalla]

Dette er faktisk et fenomen som i stor grad kan forklares ut fra evolusjon.

Det vi oppfatter som "pent" er faktisk også et uttrykk for god helse og bra gener, pen = god helse og gode gener -> gode sjanser for bra helse og gode gener for avkommet.

Det underliggende er symmetri, vi søker hele tiden etter symmetri og mønstre.

Men så kommer det med personlighet inn i bildet. Dette teller vel så mye, om en ikke kommer overens med noen hjelper det ikke med et godt utseende, imidlertid er folk villige til å strekke seg meget langt - tilogmed godta utroskap - om de er sammen med noen som regnes for å være "pen".

 

Alle som har vært ute på "kjøttmarkedet" vet at det første en ser etter er utseendet, det er hovedkriteriet. Du hører sjelden frasen "jøss, hun/han har jaggu meg rå personlighet" mellom folk som diskuterer et potensielt bekjentskap. Dette bunner i at en hele tiden er styrt av seksualdriften i denne situasjonen.

 

Om en derimot har blitt kjent med noen gjennom venner, gjerne i forbindelse med at en gjeng samles og prater, drar på tur eller utfører sosiale aktiviteter vil personlighet ha mer å si da en også innad i en gruppe vil forme (løse eller sterke) alianser og kommer bedre overens med enkelte enn andre. Utseendet kan da bli satt noe mer i skyggen, men vil alltid ligge der som et kriterium for valg av partner, en ønsker jo å få avkom med god helse.

 

Jeg vil si at det ikke er et spørsmål om enten-eller, men et samspill. Det er imidlertid slik at utseendet alltid vil spille en stor rolle, spesielt i introduksjonsfasen, mens personlighet og "kjemi" er det som vil føre til et mer langvarig forhold.

 

Det er en helt klar evolusjonær fordel å være atraktiv, dette ser en i en rekke sammenhenger og har også blitt vist gjennom forsøk. Fordelene spenner over stort sett alt en gjør eller kommer borti der en har visuell kontakt; fra å få bedre service i f.eks en hotelresepsjon, oppleve å få flere smil i kassa på Rema til å slippe forbi køen til et utested. Hva en mener om dette rent filosofisk kan være bevistgjørende, men vil ikke endre vår natur.

Endret 10. januar 2008 av Jalla

[toth]

Interessant svar, men du svarer egentlig ikke på spørsmålet..

Kanskje jeg skal formulere det litt annerledes:

 

Hvorfor er det mye mer akseptert å si "jeg liker henne for personligheten" enn å si "jeg liker henne for utseendet"?

[Jalla]

Tja, jeg vil si det rett og slett er fordi en da vil bli sett på som en som kun går etter utseende og ikke vurderer andre karaktertrekk. Vi mennesker har en tendens til å dra absolutte konklusjoner, det er ikke slik at noen liker eller ikke liker noe ved en person - på dette området - som i 0 og 1, men at en befinner seg på en gradient der en foretrekker det ene foran det andre. Å like noen kun for utseende impliserer at en ikke har gjort seg kjent med vedkommende og kun responderer ut fra sin dyriske natur for å kalle det det.

Det dreier seg, nok en gang, om sex og sex er er jo en smule demonisert.

 

Videre har en det fakta at om en ikke involverer deg i partneren og evt. avkom så vil en bli uglesett i et samfunn. Dette er nok både noe som har vokst frem i oss både via naturlig utvalg siden en foretrekker partnere som kan gi trygghet, om enn ikke fullstendig monogame forhold i tidligere tider, samt kulturelle og sosiale forhold som har utviklet seg i retning av mer fokus på omtanke, respekt og likeverd. -En naturlig prosess etterhvert som vi har blitt mer og mer "siviliserte" - fant ikke bedre uttrykk i farta

 

En kan godt kalle det et mem - for dem som er komfortable med det uttrykket - for fokus på mellommenneskelig respekt og som reflekterer negativt på en selv om en ikke respekterer en potensiell partner på grunnlag av dennes meninger, persolighet og holdninger men kun viser interesse med grunnlag i rå, dyrisk trang til prokreasjon.

 

Som Dawkins sier "We have to rebell against our genes"

[ultimatedeskjet]

Jeg setter pris på begge deler. Men det finnes forskjellig smak på personlighet også, ikke bare utseendet. Jeg tror det lønner seg med å finne en partner med litt av de samme personlighetene.

Og når det hjelder utseendet:

Faktisk har jeg en helt annen smak for utseendet den hva mange av mine venner har. Mange jenter jeg synes er pene kan de synes ikke er så pene, og omvendt.

[Petrvs Romanvs]

Hvorfor er det mye mer akseptert å si "jeg liker henne for personligheten" enn å si "jeg liker henne for utseendet"?

Spørs i hvilken sammenheng man sier det, det første er selvsagt politisk korrekt, men også tannløst. Til sine kamerater sier man ikke slikt, eller jo.. men da er visse fakta også underliggende, du vet: hø hø. Uansett.. det første man ser er ikke personligheten, jeg synes ikke det er noen vits å legge ut i det vide og det brede om det (m.m. man er helt idiot p.g.a. forelskelsesrus). Folk får gjøre opp sin egen mening om andre personer, så lenge det ikke er slarv og ondsinnet.

[pekle]

Hvorfor er det mye mer akseptert å si "jeg liker henne for personligheten" enn å si "jeg liker henne for utseendet"?

 

Fordi vi heile tida kjempar mot våre naturlege instinkt for å vise at vi er siviliserte og kultiverte. Å innrømme at ein går kun etter utsjånad vil sosialt vere på linje med å bruke baviankostyme.

 

Same fenomen som at tjukke folk blir stigmatisert fordi dei ikkje har kontroll over kroppen/matinntaket, det blir sett på som primitivt.

[Astralnoise]

Det er relativt hjernedødt å gå bare etter utseende, gifte seg med personen og SÅ finne ut at du ikke tåler å dele resten av livet ditt med h*n.

[toth]

Det er relativt hjernedødt å gå bare etter utseende, gifte seg med personen og SÅ finne ut at du ikke tåler å dele resten av livet ditt med h*n.

Nå snakket jeg ikke primært om ekteskap og langvarige seriøse forhold. Mer tiltrekning i seg selv, og la oss inkludere flørter og småforhold..

 

Poenget er: Bør det være like akseptabelt å overse en noe råtten personlighet pga utseende,

som det er å overse et noe "råttent"(styt ord å bruke) utseende pga personlighet?

 

Er den ene moralsk bedre enn den andre?

[Petrvs Romanvs]

På avstand er det helt klart utseende som er den avgjørende faktor for min del, når man innleder en samtale er ikke bitchshield så avskrekkende, men faktisk så er det avgjørende hvor kreativt dama utfyller rollen som bitch.