Gå til innhold

Chatte-tråd for oss på Akam!


Anbefalte innlegg

To ting undrer meg når jeg ser alle de som fotoutdanner seg.

 

For det første lurer jeg på hvor mange av dem som faktisk vil lykkes. Dette er tross alt et begrensa marked. Det var tøft å bli fotograf før, og enda tøffere nå.

 

Og så lurer jeg litt på hva som vi skje med hobbyen til de som lykkes. (For noen vil selvfølgeølig lykkes). Vil de da finne den samme gledene i å fotografere, som det de gjorde mens det ennå var en rein hobby?

 

Jobb er ofte ganske traurige greier det. Rutinemessig og ufritt. Også for mang en fotograf. Det er en del av grunnen til at vi får betalt for å jobbe. Hvis det var bare gøy, så ville vi nok måttet betale for å drive med det.

 

Jeg fabler og av og til om å gjøre hobby til yrke. En av grunnene til at jeg har slått det fra meg, er at jeg er redd for at det vil ta en del av gleden ut av hobbyen. Så mine fotodrømmer går mer i retning av at hobbien skal bli selvfinansierende.

 

Samtidig ønsker jeg dere hell og lykke. At dere vil lykkes, og trives med foto, også etter at det har blitt til jobb.

 

Jeg er egentlig ikke så negativ som det kan høres ut nå. Det er bra at folk forsøker å leve ut drømmene sine. At de brenner tilstrekkelig for noe, til at de satser på det.

En del av negativiteten bunner sikkert i misunnelse :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Min forståelse er at det er mange naive unge jenter og gutter som vil bli fotograf etter å ha kjøpt sitt første speilrefleks.
Nå tror jeg du er farlig nær å såre ganske mange her.

La oss bytte ut ordet naiv med idealistisk?

Jeg lurer på hvor mange av disse unge menneskene som lykkes og hvor mange som ender opp i kassa på Rimi?
Faren med å satse fullhjerta på å realisere fotodrømmer eller andre yrkesdrømmer er at fallhøyden blir stor jo høyere du satser og mer helhjerta du satser.

 

Hvis drømmen viser seg å være urealistisk, da sakker du akterut i forhold til andre i samme årskull. Da risikere du å ende opp lavere på karierestigen enn de som satse mer beskjedent.

 

Samtidig er det liten vits i å satse halvhjerta. Vanskelig ballansegang det der.

Lenke til kommentar
Tom kan mye mer enn meg.
tom er hverken gjennomsnits eller femti :)

Nærmer meg ...

 

Tom

 

... femti, altså

"Det e æ som e norsk standard."

 

Forøvrig er det ikke så lurt å spesialisere seg på kun foto. Man bør kunne andre ting. Jobber du med presse er det litt merkelig å ikke lære seg å skrive, om man bruker to-tre år på å lære foto.

 

:)

Lenke til kommentar

På videregående er det vell bare medie og kommunikasjon linja som har foto? Dette er yrkesfag, da må man ta påbygningsåret før man kan ta høyere utdannelse?

 

Simon Aldra;"Forøvrig er det ikke så lurt å spesialisere seg på kun foto".

 

Helt enig.

 

 

Skulle jeg ta utdannelse innen noe foto relatert idag ville jeg heller ha satset på noe som ligger nært det jeg syssler med på fritiden. Av egeninteresse vil jeg lære meg mest mulig om foto og selvfølgelig bruke hele min fritid på dette.

Valg av utdannelse? Det må interessere meg såpass mye at jeg vil ta en utdannelse innen yrket, men ikke så mye at jeg bruker fritiden min på det. Nærtliggende til fotoyrket etc.

 

Så hva slags utdannelse kan man ta?

 

Journalistikk?

Noe innen PR/reklame yrket?

Reklame/design?

Stylist/make-up etc.?

 

Noe mer...?

Lenke til kommentar
Jeg fabler og av og til om å gjøre hobby til yrke. En av grunnene til at jeg har slått det fra meg, er at jeg er redd for at det vil ta en del av gleden ut av hobbyen. Så mine fotodrømmer går mer i retning av at hobbien skal bli selvfinansierende.

Det er ofte en stor feil å gjøre hobbyen til et yrke. Hvis du brenner for noe slik at du har lyst til å jobbe med det hele dagen; da satser du på det som et yrke. Og så finner du deg en annen hobby.

 

Det er derfor jeg jobber som programmerer om dagen og fotgraferer på fritiden.

 

Tom

Lenke til kommentar
Jeg er imponert over hvordan du klarte å vri samtalen inn på whisky :p

 

EDIT: Simon, altså.

Folk fra Verdalen og nordover har gjerne den evnen. Å vri en hver samtale over på alkohol. Det er det de lever for deromkring.

De fisker for å kunne drikke, de tørker fisk for å kunne drikke, de spiser (helst tørfisk) for å kunne drikke :p

Lenke til kommentar

Søren! Jeg glemte punch linen. Håper du tilgir meg den Simon. Her kommer den:

 

Kort sagt, de lever som dyr, for å kunne drikke som dyr.

 

(Jeg lurer forresten om dette egentlig er et sitat fra en forarga prest sørfra fra 1700-tallet en gang)

Endret av fototim
Lenke til kommentar
Jeg er imponert over hvordan du klarte å vri samtalen inn på whisky :p

 

EDIT: Simon, altså.

Folk fra Verdalen og nordover har gjerne den evnen. Å vri en hver samtale over på alkohol. Det er det de lever for deromkring.

De fisker for å kunne drikke, de tørker fisk for å kunne drikke, de spiser (helst tørfisk) for å kunne drikke :p

Jeg må innrømme at det er virkelig overraskende at en søring som deg virkelig leser Den siste viking hver dag. :p

 

De fisker for å kunne drikke, de tørker fisk for å kunne drikke, de spiser (helst tørfisk) for å kunne drikke :p

Jeg er av den formening at man skal ha drukket en del før man spiser tørrfesk :p

 

Tom

Vås. Tørrfisk er godt til middag og fest.

 

Søren! Jeg glemte punch linen. Håper du tilgir meg den Simon. Her kommer den:

 

Kort sagt, de lever som dyr, for å kunne drikke som dyr.

Jeg er i alle fall ikke søring.

 

:D

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...