"Vi skal være sammen for alltid, ikke sant?"

[prada8]

Lurer på hvor mye unge par snakker om dette. Med unge mener jeg mellom 15 og 25, som har vært sammen ihvertfall i 5 måneder. Jeg og kjæresten min har kun vært sammen i ett år, men vi har rukket å si at vi elsker hverandre, vi har funnet navn på barna våre og vi planlegger å studere sammen osv. Når jeg forteller det til andre (særlig de eldre, "mer erfarne") sier de at vi er naiv, og at alle ungdommer som er i et forhold tenker slikt.

 

Er det sant?

[Gjest Gjest]

Jeg irriterer meg også over dette. Har et langdistanseforhold jeg er 110% på å få til å fungere og vi har vært sammen i ett år nå. I løpet av denne perioden har jeg hørt (gjerne overhørt) kommentarer fra familie og andre om at det "man må bomme litt før man treffer" (ment om mitt forhold med en så langt borte) og vi planlegger også å studere sammen, noe som blir litt småledd av. De har ingen tro på at vi kan være sammen og det er skikkelig deprimerende.

 

Andre kommentarer jeg har fått har vært "Håper du vet hva du driver med nå", "Hvordan klarte du det der?" og generelt en del "Jajaaaa...."

[prada8]

Kan jeg spørre hvor gammel dere er?

[Gjest Gjest]

Jeg er 18, hun er 20. Jeg begynner studier til neste år

[prada8]

Okei. Har du hatt mange kjærester før henne? Jeg tror grunnen til at mange tviler på vårt forhold er fordi han er min første.

[Gjest Gjest]

Nei, det er mitt første skikkelige. Har hatt to fjortissforhold før som gikk dunken etter 2-3 uker begge to. Dette, for så vidt, er ikke noe familien vet om.

[Skalle]

Stå på begge to og drit en lang marsj i hva andre sier.

 

Er det ment til å være så blir det noe av uansett. Ingen kan spå fremtiden uansett, men så lenge dere er bestemt på å få det til er det ingenting som kan stå i veien for det. De kristiske kommentarene er bare for å kunne si "Hva var det jeg sa?" hvis det skulle skje noe.

 

Lykke til til begge to

[Jonnar]

Jeg tror at man ofte blir litt sånn med den "første store", mange av mine venner har vært sånn med sin første kjæreste. Planlagt utdanning, barn, og liv sammen. Det har skjært seg hos alle sammen- og man får et mer "realistisk" syn etterhvert.

 

Personlig tror jeg det har noe å gjøre med at man aldri har vært sammen med noen andre på alvorlig basis, og dermed har kjempevansker med å se seg selv med en annen person. Likevel skal ikke jeg sitte her å si at det aldri kan fungere- for hvem vet hva som kommer til å skje?

 

-damen til Jonnar.

[Cheshire Cat]

Personlig har jeg innstillingen:

 

Dette føles godt. Sannsynligheten for at vi lever ut livet er minimalt. Drit i det, dette er godt. Mao, lev i nuet

 

Men så skal jeg mest sannsynlig flytte til england til høsten, da gidder ikke jeg å ha et langdistanseforhold...

[Snublefot]

Så er det vel også vanskelig når man er ung og vil snakke om fremtiden, om man da utelukker den nåværende kjæresten. Det blir litt som å si at ja vi er sammen, men jeg ser ingen framtid med deg.

[Mirann]

Oddsen for at de har rett er nok stor. Men hvorfor gå inn i ett seriøst forhold hvis man ikke har som mål å være sammen for resten av livet? Man lærer så lenge man lever. Og selv om oddsen kanskje ikke er den største, så kan det jo være at dere er de som faktisk vil være kjærester hele livet.

 

Skjønner forresten godt frustrasjonen ved at andre sier sånt til dere. Greit nok at de tenker det, men det må ikke sies høyt hele tiden. Selv om de sikkert ikke sier det for å være slemme.

[prada8]

Så er det vel også vanskelig når man er ung og vil snakke om fremtiden, om man da utelukker den nåværende kjæresten. Det blir litt som å si at ja vi er sammen, men jeg ser ingen framtid med deg.

 

For mange er det kanskje slikt, men ikke i vårt forhold. Vi vil være sammen for alltid, og sier det ikke bare for å "forsikre" den andre om at forholdet blir å vare en stund.

 

Oddsen for at de har rett er nok stor. Men hvorfor gå inn i ett seriøst forhold hvis man ikke har som mål å være sammen for resten av livet?

 

Vi er begge 18 år, og når vi ble sammen hadde vi overhode ingen anelse om at følelsene skulle bli så sterke, og at vi faktisk kom til å planlegge en fremtid sammen. Det var med andre ord ikke et mål for oss, det bare skjedde.

 

 

Personlig har jeg innstillingen:

 

Dette føles godt. Sannsynligheten for at vi lever ut livet er minimalt. Drit i det, dette er godt. Mao, lev i nuet

 

Men så skal jeg mest sannsynlig flytte til england til høsten, da gidder ikke jeg å ha et langdistanseforhold...

 

Tro meg, når du finner den rette så vil instillinga endres

Endret 15. januar 2008 av ilpostino

[loathsome]

Dere kan ikke vite hva dere vil så tidlig.

[prada8]

Dere kan ikke vite hva dere vil så tidlig.

 

Når vet man egentlig hva man vil ifølge deg, da? Det er utsagn som dette som gir meg kløe overalt!

[toth]

Folkens, folkens! Selv om de aller færreste gifter seg med sin første, finnes det da flust av historier hvor folk gifter seg med ungdomsskole-kjæresten, eller flørten fra russetida.

 

Prada og likesinnede: Det er langt fra noen garanti for at det går, selv om dere vil hardt. MEN, det er absolutt ikke dermed sagt at det ikke vil gå! Stå på, kanskje er dere heldige, om ikke får dere en verdifull erfaring til neste år.

[Snublefot]

Så er det vel også vanskelig når man er ung og vil snakke om fremtiden, om man da utelukker den nåværende kjæresten. Det blir litt som å si at ja vi er sammen, men jeg ser ingen framtid med deg.

 

For mange er det kanskje slikt, men ikke i vårt forhold. Vi vil være sammen for alltid, og sier det ikke bare for å "forsikre" den andre om at forholdet blir å vare en stund.

 

Men da syntes jeg det er flott. ( og muligens litt naivt, men det er lov )

[thrice]

Prada8,

Jeg var sånn for noen år siden jeg også. Men så gikk det dårlig. Jeg kan videreføre rådet jeg fikk av far når jeg var 15. Ikke planlegg og tenk over fremtiden, men nyt tiden dere har sammen nå. (vi ble sammen når vi var 14 og holdt sammen til vi var 18)

Enten så blir dere gift å får kids, eller så skjer det ikke. Værre er det ikke.

Endret 7. januar 2008 av thrice

[Snublefot]

Godt råd. Bare ha det kjekt. Drit i de som ikke tror dere vil holde. Men nyt det og lev mens dere lever.

[.sere]

Har lest at kun tretti prosent av par som gifter seg under tjue varer lengre enn ti år. Man forandrer seg utrolig mye mens man studerer, møter nye folk og miljø. Sjansen for at dere vokser fra hverandre er ganske stor. Et år er dessuten bare en liten brøkdel av resten av livet. De fleste må nok gjennom litt mer ”tykt og tynnt” før de er helt sikkre. Det greieste er nok å ta ting som de kommer, og se hvor man ender. Ting som føles så uendelig rett nå, kan virke ufattelig fjernt siden. Men man vet jo aldri, og dere burde ikke la andre hindre dere i å prøve vertfall!

[Vannfrisk]

Det kommer kanskje ikke til å vare for alltid, men det er slik det føles ut her og nå.