Gå til innhold

Fjerne religiøse selvmotsigelser fra grunnloven?


Anbefalte innlegg

I den norske grunnloven er det noen selvmotsigelser angående religion. Er det ikke på tide å fjerne disse?

 

Her er de aktuelle paragrafene:

§ 2.

Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.

Greit nok, dette bør stå, men så kommer selvmotsigelsen:

 

Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

Her gjelder plutselig ikke religionsfriheten lengre. Barn av evangelisk-lutherske kristne skal ikke ha noen religionsfrihet. Foreldrene er lovpålagt å manipulere barna inn i den samme religionsvarianten, uansett hvor lite barnet skjønner hva religion går ut på og om det ønsker å velge noe annet.

 

§ 4.

Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.

Religionsfriheten gjelder heller ikke kongen og på grunn av § 2, heller ikke hans barn.

 

Ikke en gang andre nyanser av kristendommen har han lov til å bekjenne seg til.

 

Er det ikke ganske skremmende å lese at vi har sånne paragrafer i selveste grunnloven? Er det ikke sånt man forventer å riske på hodet over fra prestestyrte Irans lovverk?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Lover som i praksis ikke følges av rettsvesenet er bare med på å svekke rettsvesenets troverdighet og bør derfor fjernes. Et lovverk bør være effektivt og korrekt. Rettsvesenet bør ikke ha en så slapp holdning til lovverket at de kan vurdere om gidder å håndheve lovene eller ikke. Sånt sklir ut og man får økende korrupsjon og går i retning av anarki. Lover er til for å følges og dersom ikke myndighetene synes bestemte lover er hensiktsmessige lengre så bør de fjernes eller endres.

Lenke til kommentar

Vell det har vært snakk om å skille stat og kirke ei stund nå, men om det blir til å skje vet jeg ikke.

 

Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

Bryter ikke det med menneskerettighetene?

 

Artikkel 18.

 

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Hentet fra fn.no Endret av Runarbs
Lenke til kommentar

For det første så presumeres det i norsk rett at lovverket er i samsvar med menneskerettighetene. Det er heller ingen brudd mellom grunnloven og retten til fri religionsutøvelse.

 

Grl. § 2 har vært en ganske forhatt paragaraf ganske lenge. Wergeland gikk kraftig inn i debatten rundt denne paragrafen med blant annet Jøden og Jødinnen. Den ble derfor første gang endret i 1871. Munkeordnene fikk tilgang til riket i 1897 mens jesuittene ikke fikk adgang før 1956. Den siste endringen skjedde i ledd ved vedtakelsen av inngåelse av EMK.

 

Det er ingen religiøs motsigelse i grunnloven. Den slår fast uttrykkelig at det er fri religionsutøvelse i første ledd, denne ble lagt til i 64.

 

Det andre ledd beskriver er at statsreligionen er protestantismen, denne har vi hatt som statsreligion siden reformasjonen 1537 (og før det hadde vi katolisismen som den eneste offisielle tro fra 1030 (den gamle åsatroen/ eldre skikker døde ikke over natten), og i noen deler av landet enda tidligere).

 

Når det gjelder forpliktelsen til å oppdra barna i den lutherske religion så er nok den opphørt allerede ved en tolkning. Man må erindre at Grunnloven skal tolkes i lys av vår tid, den skal med andre ord tolkes dynamisk.

 

Når det gjelder absurde Grunnlovsparagrafer så burde man heller ta en kikk på § 96, denne er mer hensiktsmessig å endre i dag.

 

For å sitere Wergeland fra politiske trosartikkler:

 

Jeg tror vor Grundlov bedst paa Jord,

dog ei at bedst er hvert et Ord.

Saaledes tror jeg for Exempel,

at hver bør vælge frit sit Tempel.

Han friest være bør i Tro,

thi bør forandres § 2.

 

Edit:

 

En historisk interessant dom kan være Rt. 1898 s. 575, her ble en far dømt fordi han ikke tok med barnet til kirken for å få bekreftet hjemmedåpen. Men som sagt, dette er en antikvert bestemmelse.

 

En annen ting er derimot at vi aldri har hatt full religiøs likestilling, siden dette ville være et brudd med tanken om statsreligion. Men dette var nok heller ikke meningen til trådstarter å ta opp heller vil jeg anta.

Endret av KVTL
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...