Hva vil skje med en kristen som mister troa si?

[Kakestykke]

Jeg er åpen for en del ting at det ateistene har sagt her inne, men grunnleggende er jeg jo uenig når det gjelder eksistensen av Jesus, Gud og DHÅ. Jeg har akseptert evolusjonsteorien og Big Bang, og innsett at det ikke er ateismen i seg selv som er farlig, men feil tolkning av ateismen.

 

Men her kommer spørsmålet: Hva tror dere vil skje med en kristen om dere tar fra han troa si? Vil han ikke bli så skuffet at han tar selvmord?

[Vipera]

Kanskje han vil synes livet nå er enda mer spennende, alt blir plutselig mye mer komplisert hvis man slutter å bruke gud som forklaring på alle mysteriene.

 

Vil vel være forskjellig fra person til person

[j--]

Jeg tror personen vil føle seg opplyst, og lettet over å ha funnet "sannheten" (for den personen). Jeg tviler veldig på at selvmord er en vanlig handling etter å ha konvertert fra en trosretning til en annen.

[Kakestykke]

Ville bare forsikre meg om at det ikke vil gå galt. For nå har jeg nemlig bestilt "Gud, en vrangforestilling" av Richard Dawkins. Så mange folk har sagt at hvis jeg leser den, vil jeg bli ateist uansett. En fin måte å teste troa mi på, synes jeg. Men det var litt dyrt.

[Rampage]

Uansett, så er det jo bare å oppsøke alt som går imot troen din. Da du vil enten:

 

1. Bli opplyst og finne ett annet synspunkt.

 

2. Styrke din egen tro.

 

 

Vinn/vinn situasjon

[Kakestykke]

Uansett, så er det jo bare å oppsøke alt som går imot troen din. Da du vil enten:

 

1. Bli opplyst og finne ett annet synspunkt.

 

2. Styrke din egen tro.

 

 

Vinn/vinn situasjon

 

Det samme synes jeg dere bør gjøre. Oppsøke kirker, prester, misjonærer og predikanter. Spørre dem ut og sette troen sin på prøve. Generelt er ateister flinke til å latterliggjøre kristendommen, men ikke så flinke til å stille spørsmål ved sin egen tro.

 

Dette handler boka om:

 

""Gud er en vrangforestilling, og de troende nyter altfor høy respekt." Richard Dawkins går ikke av veien for å provosere. Målet hans er simpelthen å motbevise guds eksistens med saklige, vitenskapelige argumenter."

 

Jeg tror ikke det er mulig å motbevise Gud, så jeg føler meg ganske sikker på at jeg kommer meg gjennom boka med troa i behold.

[Zethyr]

De få som har brutt ut av ekstremkristne samfunn sier jo at de over hodet ikke angrer, men at de jobber for å få venner og familie ut av de samme samfunnene. Det var godt å bli kvitt både tro, undertrykkelse og mye annet. I ditt tilfelle er det vel bare tro, men det hadde vært greit å bli kvitt den også.. tror du hadde sett tilbake på det med et smil etter et par år.

[Rampage]

Uansett, så er det jo bare å oppsøke alt som går imot troen din. Da du vil enten:

 

1. Bli opplyst og finne ett annet synspunkt.

 

2. Styrke din egen tro.

 

 

Vinn/vinn situasjon

 

Det samme synes jeg dere bør gjøre. Oppsøke kirker, prester, misjonærer og predikanter. Spørre dem ut og sette troen sin på prøve. Generelt er ateister flinke til å latterliggjøre kristendommen, men ikke så flinke til å stille spørsmål ved sin egen tro.

 

Dette handler boka om:

 

""Gud er en vrangforestilling, og de troende nyter altfor høy respekt." Richard Dawkins går ikke av veien for å provosere. Målet hans er simpelthen å motbevise guds eksistens med saklige, vitenskapelige argumenter."

 

Jeg tror ikke det er mulig å motbevise Gud, så jeg føler meg ganske sikker på at jeg kommer meg gjennom boka med troa i behold.

 

Vel, da er det jo bare å lese og lese.

 

Religion har aldri appellert til meg, så uansett hvordan de kan argumentere for religionen sin, så vil jeg aldri bli overbevist. Den dagen jeg opplever noe direkte selv. Da skal jeg bli overbevist. Så da er det bare å sitte i god ro og vente på det.

[Zethyr]

Det samme synes jeg dere bør gjøre. Oppsøke kirker, prester, misjonærer og predikanter. Spørre dem ut og sette troen sin på prøve. Generelt er ateister flinke til å latterliggjøre kristendommen, men ikke så flinke til å stille spørsmål ved sin egen tro.

Har vært medlem av søndagsskole i mange år, og snakket mye med kristne folk. Når jeg begynte å tenke selv ca midt på barneskolen fant jeg ut at det var lite vits i å høre på eventyr, og ga opp alt sammen. Har vært ateist siden da

[Kakestykke]

Uansett, så er det jo bare å oppsøke alt som går imot troen din. Da du vil enten:

 

1. Bli opplyst og finne ett annet synspunkt.

 

2. Styrke din egen tro.

 

 

Vinn/vinn situasjon

 

Det samme synes jeg dere bør gjøre. Oppsøke kirker, prester, misjonærer og predikanter. Spørre dem ut og sette troen sin på prøve. Generelt er ateister flinke til å latterliggjøre kristendommen, men ikke så flinke til å stille spørsmål ved sin egen tro.

 

Dette handler boka om:

 

""Gud er en vrangforestilling, og de troende nyter altfor høy respekt." Richard Dawkins går ikke av veien for å provosere. Målet hans er simpelthen å motbevise guds eksistens med saklige, vitenskapelige argumenter."

 

Jeg tror ikke det er mulig å motbevise Gud, så jeg føler meg ganske sikker på at jeg kommer meg gjennom boka med troa i behold.

uansett hvordan de kan argumentere for religionen sin, så vil jeg aldri bli overbevist.

 

Jøss, da har du jo allerede bestemt deg for hva som er sant!

[Rampage]

Uansett, så er det jo bare å oppsøke alt som går imot troen din. Da du vil enten:

 

1. Bli opplyst og finne ett annet synspunkt.

 

2. Styrke din egen tro.

 

 

Vinn/vinn situasjon

 

Det samme synes jeg dere bør gjøre. Oppsøke kirker, prester, misjonærer og predikanter. Spørre dem ut og sette troen sin på prøve. Generelt er ateister flinke til å latterliggjøre kristendommen, men ikke så flinke til å stille spørsmål ved sin egen tro.

 

Dette handler boka om:

 

""Gud er en vrangforestilling, og de troende nyter altfor høy respekt." Richard Dawkins går ikke av veien for å provosere. Målet hans er simpelthen å motbevise guds eksistens med saklige, vitenskapelige argumenter."

 

Jeg tror ikke det er mulig å motbevise Gud, så jeg føler meg ganske sikker på at jeg kommer meg gjennom boka med troa i behold.

uansett hvordan de kan argumentere for religionen sin, så vil jeg aldri bli overbevist.

 

Jøss, da har du jo allerede bestemt deg for hva som er sant!

 

Korrekt, jeg er tross alt konfirmert og har tross alt vært ett par turer i kirka. Og jeg har debattert med kristne. Så nei, når selve grunnelementene i religionene ikke appellerer til meg. Så er det mye som skal til.

 

Huske første gang jeg virkelig tenkte: "Fy faen, dette er for galt."

Var da jeg satt i kirka som ung gutt og hørte på salmene som handlet om en allmektig gud og underkastelse. Det fungerer bare ikke for meg.

 

Flokkmentalitet var det som slo meg.

Endret 4. januar 2008 av Rampage

[Kakestykke]

Det samme synes jeg dere bør gjøre. Oppsøke kirker, prester, misjonærer og predikanter. Spørre dem ut og sette troen sin på prøve. Generelt er ateister flinke til å latterliggjøre kristendommen, men ikke så flinke til å stille spørsmål ved sin egen tro.

Har vært medlem av søndagsskole i mange år, og snakket mye med kristne folk. Når jeg begynte å tenke selv ca midt på barneskolen fant jeg ut at det var lite vits i å høre på eventyr, og ga opp alt sammen. Har vært ateist siden da

 

Jeg ville aldri gitt opp alt. Nå har jeg begynt å stille spørsmål ved min egen tro. Alt er jo sannsynligvis ikke sant. Jeg vurderer ting fra ateismen og Islam nå. Får se hva det kommer ut av det. Jeg kommer nok også til å vurdere ting fra andre religioner og livssyn senere. Kanskje jeg ender opp som en slags hybrid, lol.

[Rampage]

Det samme synes jeg dere bør gjøre. Oppsøke kirker, prester, misjonærer og predikanter. Spørre dem ut og sette troen sin på prøve. Generelt er ateister flinke til å latterliggjøre kristendommen, men ikke så flinke til å stille spørsmål ved sin egen tro.

Har vært medlem av søndagsskole i mange år, og snakket mye med kristne folk. Når jeg begynte å tenke selv ca midt på barneskolen fant jeg ut at det var lite vits i å høre på eventyr, og ga opp alt sammen. Har vært ateist siden da

 

Jeg ville aldri gitt opp alt. Nå har jeg begynt å stille spørsmål ved min egen tro. Alt er jo sannsynligvis ikke sant. Jeg vurderer ting fra ateismen og Islam nå. Får se hva det kommer ut av det. Jeg kommer nok også til å vurdere ting fra andre religioner og livssyn senere. Kanskje jeg ender opp som en slags hybrid, lol.

 

En hybrid er ikke dumt, plukk det beste fra alt mulig

[Zethyr]

Jeg ville aldri gitt opp alt. Nå har jeg begynt å stille spørsmål ved min egen tro. Alt er jo sannsynligvis ikke sant. Jeg vurderer ting fra ateismen og Islam nå. Får se hva det kommer ut av det. Jeg kommer nok også til å vurdere ting fra andre religioner og livssyn senere. Kanskje jeg ender opp som en slags hybrid, lol.

Tipper du ender opp som gladkristen jeg

[araziel]

Det samme synes jeg dere bør gjøre. Oppsøke kirker, prester, misjonærer og predikanter. Spørre dem ut og sette troen sin på prøve. Generelt er ateister flinke til å latterliggjøre kristendommen, men ikke så flinke til å stille spørsmål ved sin egen tro.

Ateisme er ingen tro.. Du kan si at enkelte "sterke" ateister som fornekter ting som har med religion å gjøre uten å lete etter bevis "tror", men de aller fleste tror ikke på annet enn verdien av skepsis og rasjonell tanke. Ingen prest eller misjonær kan noensinne omvende en ekte ateist ganske enkelt fordi de aldri kan komme med noe som engang ligner på konkrete (eller ukonkrete) beviser for eksistensen av noen Gud, aller minst den abrahamske. Alle deres argumenter kan i siste instans ledes tilbake til tro på en Gud, uten underliggende bevis eller noe som helst grunnlag, ergo er alle slike argumenter før de engang er uttalte, gale.

 

Du kan jo selv lete rundt etter en ateist vs. troende diskusjonsvideo (som det finnes MANGE av, selv om de fleste naturlig nok er kreasjonister) og se om du finner en eneste der den troende på noe vis bruker logikk eller rasjonell tanke som grunnlag for sine argumenter.

 

Forøvrig fint å se en kristen med litt vett på forumet. De aller fleste kristne jeg kjenner i virkeligheten ligner lite på den stereotype kreasjonisten på nettfora, men hadde nesten mistet håpet om å se noen her.

[Kakestykke]

Jeg skal sørge for å sjekke litt om buddhismen også. Selv om karma og alt det der virker veeeldig usannsynlig.

[Rampage]

Jeg skal sørge for å sjekke litt om buddhismen også. Selv om karma og alt det der virker veeeldig usannsynlig.

 

Vel, gjør du gode ting mot andre, så vil gode ting skje mot deg. Er ikke det en fin tankegang?

[Kakestykke]

Jeg tenker mer på gjenfødelse.

[Vipera]

Jeg tenker mer på gjenfødelse.

 

Hva er egentlig mer usansynlig med å bli gjenfødt enn å komme til en himmel(eller helvette)?

[perpyro]

Jeg er åpen for en del ting at det ateistene har sagt her inne, men grunnleggende er jeg jo uenig når det gjelder eksistensen av Jesus, Gud og DHÅ. Jeg har akseptert evolusjonsteorien og Big Bang, og innsett at det ikke er ateismen i seg selv som er farlig, men feil tolkning av ateismen.

 

Men her kommer spørsmålet: Hva tror dere vil skje med en kristen om dere tar fra han troa si? Vil han ikke bli så skuffet at han tar selvmord?

Det kan jeg godt svare det litt grundigere på da jeg selv har erfaring fra dette og kjenner en del skjebner av forskjellig karrakter som sliter nettop grunnet sitt endrede livssyn.

Litt om meg selv.

Jeg kommer fra en skilsmissefamilie hvor mor og far skilte seg da jeg var 7 år.

Mor flyttet da sammen med en mann hvis familie var Jehovas Vitner. (meget kristen)

De studerte etter dette bibelen hvor begge lot seg døpe og deretter giftet de seg.

Min far flytte sammen med "dama" si 1000km lengere sør i landet.

Så jeg endte da opp med å flytte sammen med far min mens min yngre bror flytte sammen med mor min.

Nå bodde da jeg sammen med far min i et noe ustabil forhold hvor kona hans vanntrivdes over alt og de flyttet veldig mye i tillegg til at de hadde samlivsproblemer.

Da jeg blei 13 år hadde mor mi forkynt såpas mye for meg at jeg begynte å tro på det hun fortalte, evig liv i paradis var nært forestående osv, så jeg bestempte meg for å flytte nordover til henne og bror min som levde etter strenge kristne prinsipper.

 

Jeg studerte da bibelen i ca. 10 år fremover, på den tiden hadde jeg flytte hjemmefra og flytte på hybel, fått meg utdannelse og til slutt fast jobb.

Problemet var at jeg ikke kunne leve etter disse prinsippene, jeg fikk meg ikke til å går rundt på dørene å plage folk.

Problemet med dette er at man da ikke følger guds ord og som Georg Bush så treffende sier det: den som ikke er med oss er mot oss.

Dette var da mitt dilemma, jeg skulle ikke lengere få evig liv, jeg kunne i verste fall bli tilintetgjort i harmageddom i ung alder.

Det er ingen koselig tanke for en mann i begynnelsen av 20 årene.

Så jeg vendte religionen ryggen pga. at jeg rett og slett ikke kunne leve etter dens prinsipper og jeg i tillegg ikke var overbevist om at de hadde rett.

Problemet jeg nå sto overfor var å takle psykisk å gå fra et livssyn hvor man skulle få evig liv til å akseptere at dette var alt og jeg skulle med stor sansynlighet være død innen 60 år.

I tillegg til dette var den gnagende tanken om at de kunna ha rett og at døden sto for tur ganske snart.

Dette gnagde ganske så hart på psyken hvor jeg døyvet smerten med mørk musikk omhandlende død og selvmord.

Det var egentlig en god følelse å bare la seg synke ned i avgrunnen, slik føltes det i hvertfall.

Av en eller annen grunn gjorde dette godt i mitt tilfelle og jeg greide etterhvert å akseptere døden.

Det tok litt tid men jeg kom da ut av depresjonen etterhvert og når man er på bunnen, ja da er det bare en vei å gå.

 

Nå kom turen til å bevise at Jehovas Vitner i første omgang tar feil, også kristendommen generelt for densaksskyld.

Og ettersom årene har gått har jeg fått mere kjøtt på ateistbeinet og er i dag brennsikker på at "kreasjonistene" tar feil og at vitenskapen er veien til sannhet.

I dag skremmer det meg når jeg leser om måten kreasjonistene manipulerer medlemmene sine til å tro på våset de lærer.

Det hele går ut på å så tvil om evolusjonsteorien og det store faktum at overgangen fra avanserte molekyler til den første levende celle ikke er godt forklart enda.

I tillegg brukes subtile bortforklaringer som at en hund vil aldri utvikle seg til en katt, orden kan ikke oppstå av en stor smell, det vitnet jo Berlin ganske godt om ettersom byen låg i ruiner etter andre verdenskrig, og der hadde det virkelig eksplodert mye.

Den uenighet forskere imellom og forsøk på jukse med fosilmateriale brukes også for alt det er verdt.

Der er mye lekevitenskap ute og går i hvertfall.

 

Nå står jeg godt i det med kone og barn og har et litt "annerledes" syn på livet en de fleste rundt meg.

Er nok en del mørkere til sinns en den vanlige nordmann men jeg har det veldig bra med meg selv og det jeg har oppnådd.

I tillegg er det en morsom hobby å diskutere med kritne samtidig med at jeg gang på gang får bekreftet min oppfatning av de som lever etter strenge regler skrevet for flere tusen år siden og deres dogmer.

 

Men det jeg ser rundt meg er at mange folk som blir usikker på religionen sin sliter psykisk med å omvende seg og mange får innfall hvor de prøver andre religioner og sekter, noen blir agnistikere og lever videre i usikkerhet uten å komme ut av det, ytterst få begår selvmord men en del ender opp som kaotiske mennesker som ikke vet helt hva de skal tro på og "hva vist de har rett" tanken tærer på kontinuerlkig.

 

Så jeg kan ikke garantere fryd på gammen for de som konverterer, spesielt ikke om troen er grundig innøvd og forankret i gode "beviser", men jeg tror overgangen er mye lettere om man har bevisene for at troen er feil på forhånd og at det er drivkraften til forkastelsen.

Hva du velger skal ikke jeg fortelle deg men uansett hva det blir til så lykke til.