Teori: betyr "lovnad" noe juridisk?

[mrkorsnes]

Jeg ville tro (synse synse) at dersom vedkommende betalte rimelig for å ha tilgang

til bilen, så kunne han tvinge seg til å bruke den ? Da hadde det vært "kjøp av rett"

eller (balansert) "avtale". Så er bruken (nesten) gratis, så faller "retten" burt - eller ikke ?

Så fort det er betaling inne i bildet, så stiller saken seg annerledes. Da har man en gjensidig avtale hvor begge parter yter noe. Likevel vil det nok være anledning til å si opp også en slik avtale. Det kommer vel egentlig an på avtalen selv.

 

Hvis betalingen bare er symbolsk, vil nok avtalen lettere kunne bli satt til side.

 

Så er Avtaleloven §36 så "mariginal" som det ble hevdet oppe i denne tråden?

Eller er den kanskje sentral i avtalerett ?

 

Ser at til og med at Avtaleloven §36 brukes i diskusjon om Reitan Servicehandel Norge AS:

 

http://forum.hegnar.no/post.asp?id=3626447

 

Vet dog ikke om dette har hatt noen praktisk rolle, men her

hevder en at dette er viktigste § i avtaleloven !

 

En tolkning av en avtale slik at den blir en ubalansert "slave-kontrakt"

er jo også i seg selv en usannsynlig tolkning. Det er urimelig å tro

at f.eks. jeg umotivert skulle gi noen generøse gaver - dersom en kjenner meg :-))

Endret 4. januar 2008 av rkorsnes

[klilleng]

Så er Avtaleloven §36 så "mariginal" som det ble hevdet oppe i denne tråden?

Eller er den kanskje sentral i avtalerett ?

Den er sentral, men likevel marginal.

 

Det vil si, det er en veldig viktig "ventil" for å kunne oppheve åpenbart urimelige avtaler. Samtidig legges det i norsk rett også stor vekt på at inngåtte avtaler skal holdes, så bestemmelsen brukes sjelden.

 

Edit: I en "vanlig" avtale, som man synes er litt kjedelig, så blir altså det å påberope seg §36 nokså fåfengt. Det skal mye til for å bruke den.

Endret 4. januar 2008 av klilleng

[Frigata]

År 1: Naboen din får rett til å hente ved.

År 2: Du leier ut huset ditt, og flytter til Bahamas.

År 3: Naboen din selger sitt hus, og forteller til kjøper at det følger med en rett til å hente ved på din eiendom.

År 20: Du kommer tilbake, og oppdager at den "nye" naboen har hentet ved i "alle år" i god tro.

 

Hva skjer da..? Jeg vet ikke, men noen andre kan sikkert svare.

 

Først av alt er jo spørsmålet om servitutten som overdras er personlig eller ikkje. Personlege servituttar kan ikkje overdras ved sal av eigedom, om eg hugsar rett.

 

Subsidiært vil eg tru at det i dette tilfelle vil verte snakk om såkalla langhevd, som framgår av hevdslova § 8:

For rett over framand eigedom til bruk som ikkje viser seg av ei fast tilstelling, er hevdstida 50 år.

 

Spørsmålet er kva som ligg i vilkåret "ikkje viser seg av ei fast tilstelling". Vilkåret er jo til gunst for den tjenande eigedomen (t.d. Grunneigaren), då han vil ha mykje lengre tid til å finne ut om den urettmessige vedhogsten. Eg meiner å ha lest i Falkanger at synlege trestubbar ved hogst er noko som "viser seg av ei fast tilstelling". Finn han ut av dette, og gjer den godtruande hoggaren klar over dette, vil langhevda på 50 år vere stogga.

 

Dersom vedhogsten ikkje "viser seg av ei fast tilstelling" jf. hevdslova § 8, må regelen i § 7 anvendast:

Den som brukar eller har tingen som om han var bruksrettshavar, hevdar bruksrett. Dette gjeld og for særlege bruksrettar som vegrett og anna.

 

Har den nye naboen hogd ved i 20 år (me legg til grunn at hevdstida er fullendt) i god tru, vil han rettmessig ha erverva ein rett til å drive denne aktiviteten.

Endret 4. januar 2008 av Frigata

[Gaidaros]

I privatretten er det to hovedtyper av ensidige disposisjoner som er fremtredende. Det er gaver og enkelte typer av testamenter. Er det tvil om disposisjonen så er det tolkningen av avtalen som er avgjørende, nemlig hva partene har ment, og ikke nødvendigvis en pinlig fastholdelse av teksten eller uttalelsen (dersom den er muntlig). Frevild har i post 7 forklart dette på en meget grei måte. Siden vi snakker generelt om disse ensidige disposisjonene er det vanskelig å avgrens i forhold til hevd, servitutter, løfter, avtaler, gaver og testamenter... for å nevne noen. Jeg har en viss anelse om at spørsmålsstillingen dreier seg om leieboeren din og hans påstand om at du har lovet ham en rettighet og som han hevder skal opprettholdes, til tross for dine protester. Hvis det er tilfelle (skyt meg hvis jeg tar feil) så kunne det kanskje være greit å spore diskusjonen inn på dette aktuelle tilfellet, så blir den mer målrettet. (Personlig mener jeg at leieboeren din er så stor at han skulle ha hengt under en hest)

[mrkorsnes]

Har den nye naboen hogd ved i 20 år (me legg til grunn at hevdstida er fullendt) i god tru, vil han rettmessig ha erverva ein rett til å drive denne aktiviteten.

 

Jeg ville tro at en ikke kan "være i god tro" dersom en ikke har spurt eieren

og en burde ha misstanke om at han ikke vet om huggingen? Vet ikke eieren

om huggingen - så kan en vel ikke si at en rettmessig hugger i skogen hans ?

Hemmelig hugging er vel per definisjon ikke rettmessig?

 

Det kan vel altså generelt ikke være slik at en bare kan finne på noen å skylde (tro) på -

så er det bare fritt frem ?

[mrkorsnes]

I privatretten er det to hovedtyper av ensidige disposisjoner som er fremtredende. Det er gaver og enkelte typer av testamenter. Er det tvil om disposisjonen så er det tolkningen av avtalen som er avgjørende, nemlig hva partene har ment, og ikke nødvendigvis en pinlig fastholdelse av teksten eller uttalelsen (dersom den er muntlig). Frevild har i post 7 forklart dette på en meget grei måte. Siden vi snakker generelt om disse ensidige disposisjonene er det vanskelig å avgrens i forhold til hevd, servitutter, løfter, avtaler, gaver og testamenter... for å nevne noen. Jeg har en viss anelse om at spørsmålsstillingen dreier seg om leieboeren din og hans påstand om at du har lovet ham en rettighet og som han hevder skal opprettholdes, til tross for dine protester. Hvis det er tilfelle (skyt meg hvis jeg tar feil) så kunne det kanskje være greit å spore diskusjonen inn på dette aktuelle tilfellet, så blir den mer målrettet. (Personlig mener jeg at leieboeren din er så stor at han skulle ha hengt under en hest)

 

Men er det Avtaleloven som gjelder ved f.eks. testamente også ?

 

Angående min leieboer, så har han bare indirekte med dette temaet å gjøre.

Han har påstått at jeg har samtykket i at han kan endre på boligen og at dette

fritt kan avregnes løpende på husleien. Han har visst drømt om at han slik kan

ta seg til rette med "kommersiell pris" ut fra "private takster" der han sannsynligvis

har fått gjort svart arbeid (kanskje betalt med svarte penger - ikke vet jeg).

Han argumenterer altså (billedlig tralt) med rett på "drosje-takst" når jeg mener

at han i høyden bare har rett på "bil-godtgjørelse". Og det er jo en himmel-skrikende

forskjell :-)

 

Jeg bli stående tilbake med ansvar for renovasjon og må dekke forsikring

og annet underskudd. Med andre ord: jeg skal altså betale for hans "varer"

- uten at det er avtalt *når* han skal levere dem (ved opphør av leien) og

en vet hvilken verdi de har for meg da. I starten såg jeg mellom fingrene

med at han styrte litt med boligen og fikk avregne noen justeringer på

husleien - jeg kunne jo justere leien opp etter "gjengs leie" senere og

få korrigert underskudd etc. Og nå nekter han permanent å betale

husleie med den begrunnelse at jeg ikke heftig nok har protestert

på endringer av boligen (og dermed har samtykket - også i at han

kan avregne *antatte* utgifter til *endringer* på leien + han vil

også avregne lønn til seg selv på husleien). Morsom sak :-)

Jeg ante ikke at noen kunne leie noe og gjøre dristige ting

med leieboligen uten å ha peiling på Husleieloven.

Kanskje hjelper den nye tvisteloven meg (som starter å gjelde

fra i år). Jeg rekner med å få lite nytte av hans endringer :-)

 

Det hører med at leieboeren har engasjert advokat for å argumentere

mot min rett til å justere leien etter gjengs leie. Dette er jo for utleier

nøkkelen til enkel kontroll. Det demper konflikter og burde skape motivasjon

for samarbeide mellom leier og utleier. Så da gjelder det for leier

å påstå at en har gjort en masse muntlige "avtaler" og ensidige

disposisjoner til hans fordel. Jeg trodde at Avtaleloven ganske enkelt

kunne skjære igjennom dette tullet.

Endret 4. januar 2008 av rkorsnes

[Frigata]

Jeg ville tro at en ikke kan "være i god tro" dersom en ikke har spurt eieren

og en burde ha misstanke om at han ikke vet om huggingen? Vet ikke eieren

om huggingen - så kan en vel ikke si at en rettmessig hugger i skogen hans ?

Hemmelig hugging er vel per definisjon ikke rettmessig?

 

I klillengs eksempel, som eg har teke utgangspunkt i, var ein del av faktum at naboen din selger sitt hus, og forteller til kjøper at det følger med en rett til å hente ved på din eiendom. I dette tilfelle vil den nye naboen mest truleg vera i god tru, då han eksplisitt har fått beskjed om at det fylgjer med ein rett til å hente ved på eigedomen. Bruksretten vil også mest truleg vera tinglyst eller skreve ned i anna stiftingsgrunnlag.

 

Sett vekk i frå det hypotetiske eksemplet er det jo vanskeleg å vera i god tru dersom ein har spurt grunneigaren om dei rette forholda. Hugs at hevd av fast eigedom eller bruksrett skjer gjennom ein urettmessig bruk. Dersom ein vedhoggar spør skogeigaren om han har rett til vedhogst, og skogeigaren svarar nei, er jo saka klar - vedhoggaren si gode tru er oppheva. Også dersom vedhoggaren mistenkjer at skogeigaren ikkje veit om hogsten, vil den gode trua truleg vera oppheva.

 

I Trollheimen-dommen let ei gruppe samar dyra sine beite på ein annans eigedom, uten at grunneigaren visste om dette. Dommen er ikkje sentral for god tru-spørsmålet (men om vederlag når den som brukar en annans eigedom med kjennskap til at han ikkje har rett til det, må betale vederlag for bruken ). Dommen kan uansett takast til inntekt for det prinsipp at god tru er absolutt i hevdsinstituttet.

 

Det eg vil fram til er at hemmeleg hogging per definisjon KAN vera rettmessig, dersom vilkåra for hevd er til stades. Igjen, erverv av eigedomsrett eller bruksrett gjennom hevdsinstituttet skjer på bakgrunn av ein urettmessig bruk som hevdaren i god tru meiner han kan føreta seg.

[mrkorsnes]

Dommen kan uansett takast til inntekt for det prinsipp at god tru er absolutt i hevdsinstituttet.

 

Det eg vil fram til er at hemmeleg hogging per definisjon KAN vera rettmessig, dersom vilkåra for hevd er til stades. Igjen, erverv av eigedomsrett eller bruksrett gjennom hevdsinstituttet skjer på bakgrunn av ein urettmessig bruk som hevdaren i god tru meiner han kan føreta seg.

 

Forsto jeg riktig at dersom jeg tror godt nok, så kan jeg opparbeide

hevd på å hugge ved i Løvenskiold sine skoger utafor Oslo (forutsatt at jeg

klarer å holde aktiviteten hemmelig) ?

[Frigata]

Forsto jeg riktig at dersom jeg tror godt nok, så kan jeg opparbeide hevd på å hugge ved i Løvenskiold sine skoger utafor Oslo (forutsatt at jeg klarer å holde aktiviteten hemmelig) ?

 

Eg ordla meg kanskje litt feil. I Trollheimendommen utnytta samane beiteområdet til tross for at dei visste at dei ikkje hadde rett til dette. Dei var ikkje i god tru, men det var heller ikkje hovudpoenget med dommen. Eg knytta den inn berre for å vise at erverv av rett ved hevd MÅ skje i god tru som eit av vilkåra, noko samane i Trollheimen ikkje hadde. Du kan ikkje opparbeide hevd på ein rett til å hogge i Løvenskiold sine skoger utafor Oslo, ettersom du (slik eg tolkar det) eksplisitt veit at du ikkje har lov til det. Det er også viktig å vera klar over at hevdslova § 4 stiller også stiller opp eit aktsomheitskrav til hevdaren, sjølv om han ikkje eksplisitt veit at han ikkje har lov til å utøve den urettmessige bruken av herskande eigedom:"

Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje. Det same gjeld den som ikkje veit det avdi han ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva."

 

Det er ikkje så mykje som skal til før hevdaren vil ha ei oppfordring til å granske situasjonen nærare, for å seie det slik.

Endret 4. januar 2008 av Frigata

[klilleng]

Så da gjelder det for leier å påstå at en har gjort en masse muntlige "avtaler" og ensidige

disposisjoner til hans fordel. Jeg trodde at Avtaleloven ganske enkelt

kunne skjære igjennom dette tullet.

Først må det jo sannsynliggjøres at det i det hele tatt foreligger en avtale. Og i dette tilfellet så gjør det jo neppe det. Avtaleloven gjelder ikke der det _ikke_ foreligger avtale.

 

Dessuten må man altså gå rettens vei for å få avgjort noe med basis i avtaleloven, noe du virker litt tilbakeholden med å gjøre.

[Gaidaros]

Først må det jo sannsynliggjøres at det i det hele tatt foreligger en avtale. Og i dette tilfellet så gjør det jo neppe det. Avtaleloven gjelder ikke der det _ikke_ foreligger avtale.

 

Dessuten må man altså gå rettens vei for å få avgjort noe med basis i avtaleloven, noe du virker litt tilbakeholden med å gjøre.

Husk også at etter alt dette oppstyret, så kan din tilbakeholdenhet og/eller unlatelse av å anke avgjørelsen betraktes (i alle fall vil leieren og advokaten hans hevde det) som aksept av status Quo (slik de fremstiller den). Når du mener deg urettmessig behandlet så bør du handle så raskt som mulig. Tingene blir ikke bedre av seg selv.

[Frigata]

Husk også at etter alt dette oppstyret, så kan din tilbakeholdenhet og/eller unlatelse av å anke avgjørelsen betraktes (i alle fall vil leieren og advokaten hans hevde det) som aksept av status Quo (slik de fremstiller den)

 

For ordens skyld, var dette ein fancy formulering av konkludent atferd?

[Gaidaros]

Husk også at etter alt dette oppstyret, så kan din tilbakeholdenhet og/eller unlatelse av å anke avgjørelsen betraktes (i alle fall vil leieren og advokaten hans hevde det) som aksept av status Quo (slik de fremstiller den)

 

For ordens skyld, var dette ein fancy formulering av konkludent atferd?

Jepp. det var den lange versjonen

 

Edit: For ordens skyld kan jeg opplyse om at den "fancy" versonen refererer til faktiske hendelse. Rkornes vet hva jeg sikter til.

Endret 4. januar 2008 av Gaidaros

[mrkorsnes]

Så da gjelder det for leier å påstå at en har gjort en masse muntlige "avtaler" og ensidige

disposisjoner til hans fordel. Jeg trodde at Avtaleloven ganske enkelt

kunne skjære igjennom dette tullet.

Først må det jo sannsynliggjøres at det i det hele tatt foreligger en avtale. Og i dette tilfellet så gjør det jo neppe det. Avtaleloven gjelder ikke der det _ikke_ foreligger avtale.

 

Men Avtaleloven kan vel si at dersom det forelå en "slave-avtale" - så var den i alle høve ikke gyldig ?

Dvs Avtaleloven kan brukes som bevis for at det ikke foreligger en (ihvertfal ikke gyldig) avtale. F.eks. er det uansett

tull å påstå at jeg har bundet meg som slave til deg :-))

 

 

Så da gjelder det for leier å påstå at en har gjort en masse muntlige "avtaler" og ensidige

disposisjoner til hans fordel. Jeg trodde at Avtaleloven ganske enkelt

kunne skjære igjennom dette tullet.

Først må det jo sannsynliggjøres at det i det hele tatt foreligger en avtale. Og i dette tilfellet så gjør det jo neppe det. Avtaleloven gjelder ikke der det _ikke_ foreligger avtale.

 

Men Avtaleloven kan vel si at dersom det forelå en "slave-avtale" - så var den i alle høve ikke gyldig ?

Dvs Avtaleloven kan brukes som bevis for at det ikke foreligger en (ihvertfal ikke gyldig) avtale. F.eks. er det uansett

tull å påstå at jeg har bundet meg som slave til deg :-))

[klilleng]

Så da gjelder det for leier å påstå at en har gjort en masse muntlige "avtaler" og ensidige

disposisjoner til hans fordel. Jeg trodde at Avtaleloven ganske enkelt

kunne skjære igjennom dette tullet.

Først må det jo sannsynliggjøres at det i det hele tatt foreligger en avtale. Og i dette tilfellet så gjør det jo neppe det. Avtaleloven gjelder ikke der det _ikke_ foreligger avtale.

 

Men Avtaleloven kan vel si at dersom det forelå en "slave-avtale" - så var den i alle høve ikke gyldig ?

Dvs Avtaleloven kan brukes som bevis for at det ikke foreligger en (ihvertfal ikke gyldig) avtale. F.eks. er det uansett

tull å påstå at jeg har bundet meg som slave til deg :-))

"Slave-avtaler" er vel forbudt spesifikt et eller annet sted.

 

Jeg synes kanskje du prøver å finne unødige "smutthull". Det eneste du i realiteten kan gjøre, er å få disse personene tvangsutkastet. Om det gjør deg upopulær i nabolaget, så er det isåfall prisen som følger med.

[mrkorsnes]

Så da gjelder det for leier å påstå at en har gjort en masse muntlige "avtaler" og ensidige

disposisjoner til hans fordel. Jeg trodde at Avtaleloven ganske enkelt

kunne skjære igjennom dette tullet.

Først må det jo sannsynliggjøres at det i det hele tatt foreligger en avtale. Og i dette tilfellet så gjør det jo neppe det. Avtaleloven gjelder ikke der det _ikke_ foreligger avtale.

 

Men Avtaleloven kan vel si at dersom det forelå en "slave-avtale" - så var den i alle høve ikke gyldig ?

Dvs Avtaleloven kan brukes som bevis for at det ikke foreligger en (ihvertfal ikke gyldig) avtale. F.eks. er det uansett

tull å påstå at jeg har bundet meg som slave til deg :-))

"Slave-avtaler" er vel forbudt spesifikt et eller annet sted.

 

Jeg synes kanskje du prøver å finne unødige "smutthull". Det eneste du i realiteten kan gjøre, er å få disse personene tvangsutkastet. Om det gjør deg upopulær i nabolaget, så er det isåfall prisen som følger med.

 

Jeg har sendt en skriftlig (formkorrekt) oppsigelse med den begrunnelsen

at husleien ikke er betalt. Protesten på oppsigelsen kom som ventet - der

en påstår at en har "betalt" (uten noen som helst dokumentasjon å vise til).

Så tilbyr jeg vedkommende en ny standard leiekontrakt (forbrukerrådet) -

og da "toer jeg mine hender" dersom han lar seg kaste ut dersom forliksrådet

ikke setter til side oppsigelsen. Her skal det betales "markedspris" :-)

 

Er det ikke slik i den nye "tvisteloven" (som startet å gjelde i 2008) at

partene skal legge frem skriftlig dokumentasjon og det ikke er så

lett å angripe med overraskelser midt inne i en rettslig prosess ?

Altså: han må legge kortene på bordet og så er det opp til forliksrådet samt mitt

forsikring-selskap å ta stilling ?

 

I fall noen er interessert i "konflikt-vitenskap" så er min erfaring

at å være snill - og ikke sette klare grenser rundt seg - kan fremme

grådighet og utakknemmelighet i omgivelsene. Jeg leide ut til

"vennepris" (som en "vennetjeneste") til en som jeg trodde var

en kamerat - og så høstet jeg utakknemmelighet og konfliktiv

adferd fra første stund. Jeg ga burt mulighet til å hente ut fyringsved

fra skogen min etc. Og jeg har ikke fått så mye som et julekort

som positiv oppmerksomhet :-)) I stedet får jeg høre fra andre

at vedkommende snakker om hvor dårlig utleier jeg er :-))

Her spiller man på vitenskapelig påviste instinkter der en helst

liker å bli likt av omgivelsene :-))

 

Kanskje andre har hatt tilsvarende erfaringer fra "snillhet" ?

Noen utvikler seg mens andre "innvilker ser" - og jeg har

hørt nå i ettertid at det finnes typer som nermest blir agressige

dersom en er generøse mot dem en stund. De tror det det

blir satt en "standard" i et forhold - og når grensene kommer

så blir man sur og ikke glad for det man har fått :-))

Som å ta isen fra ungen som en har gitt is til.

Endret 7. januar 2008 av rkorsnes

[mrkorsnes]

Husk også at etter alt dette oppstyret, så kan din tilbakeholdenhet og/eller unlatelse av å anke avgjørelsen betraktes (i alle fall vil leieren og advokaten hans hevde det) som aksept av status Quo (slik de fremstiller den)

 

For ordens skyld, var dette ein fancy formulering av konkludent atferd?

 

Men nå etter at den nye tvisteloven gjelder (i 2008) så blir det

vel mindre risikabelt å fremme "småkrav" (mindre enn 125.000 kroner) ?

 

Jeg anket ikke, men jeg ventet en stund og så sendte jeg en formkorrekt oppsigelse

med den begrunnelsen at husleien fortsatt ikke er betalt. Leieren klarte visst å forvirre

Forliksrådet i denne lille bygda med at dersom jeg skulle ha bestilt fra og betalt til

en håndverker arbedier som han har gjort på boligen min, så tilsvarer dette så mye

penger at en kunne betale husleie i lang tid fremover med disse pengene (dersom en

hadde dem). Han forlanger altså tilsvarende "drosjetakst" der han etter min mening

i høyden bare har rett på "bil-godtgjørelse". Det hører med at jeg ikke klart har

gitt samtykke i endringene han har gjort - og noe av det han har gjort krever

til og med byggeløyve uten at jeg har fått sett tegninger, snakket om pris eller

signert bygge-løyve. Han laget alstå et ulovlig påbygg - helt uten min tillatelse

og kontroll - sannsynligvis som svart arbeid ! Dette ble nok forliksrådet forvirret av :-))

 

Hele opplegget lignet på organisert skatteunndragelse.

Jeg er avhengig av sikkerhetsklarering i min jobb, og den

kunne jeg kanskje miste dersom jeg ble fristet til å bli med på slikt.

Jeg kunne tapt veldig mye....

Endret 7. januar 2008 av rkorsnes

[Gaidaros]

I fall noen er interessert i "konflikt-vitenskap" så er min erfaring

at å være snill - og ikke sette klare grenser rundt seg - kan fremme

grådighet og utakknemmelighet i omgivelsene.

 

Kanskje andre har hatt tilsvarende erfaringer fra "snillhet" ?

Noen utvikler seg mens andre "innvilker ser" - og jeg har

hørt nå i ettertid at det finnes typer som nermest blir agressige

dersom en er generøse mot dem en stund. De tror det det

blir satt en "standard" i et forhold - og når grensene kommer

så blir man sur og ikke glad for det man har fått :-))

Som å ta isen fra ungen som en har gitt is til.

Huff, for utrivelig situasjon du er kommet opp i. Det er et ordtak som sier at dersom du hver dag gjør litt mer enn hva man forventer av deg, så varer det ikke lenge før de forventer enda mer av deg. Det ser ut til at leieboeren din lever etter dette ordtaket.

 

Når det gjelder forliksrådsets tafatthet, så er det helt på linje med mine egne erfaringer. De er livredde for å ikke være juridiske nok, så de støtter seg i altfor stor grad på juristenes uttalelser og glemmer glatt at deres funksjon er å se situasjonen fra et folkelig synspunkt. Jurister har jo absolutt muligheten til å tåkelegge en sak slik at lekmenn blir forvirret. Advokaten til motparten din er jo et godt eksempel på det og det virket jo.

 

Glem nå hele snillheten og gå etter strupen.

[mrkorsnes]

Når det gjelder forliksrådsets tafatthet, så er det helt på linje med mine egne erfaringer. De er livredde for å ikke være juridiske nok, så de støtter seg i altfor stor grad på juristenes uttalelser og glemmer glatt at deres funksjon er å se situasjonen fra et folkelig synspunkt. Jurister har jo absolutt muligheten til å tåkelegge en sak slik at lekmenn blir forvirret. Advokaten til motparten din er jo et godt eksempel på det og det virket jo.

 

Interessant. Er det en kjent sak at enkelte advokater legger opp til

å forvirre forliksråd ? Noen tips for å forhindre dette ?

 

Jeg har ikke fortsått så mye av den nye tvisteloven enda,

men er det ikke slik at den innklagede skal legge frem all

sin dokumentasjon før møte i forliksrådet ? I så fall er det

jo enklere å be en advokat se på det enn å be han reise

og møte opp på møter etc etc for å finne ut hvilken overraskelser

som kommer frem. Det hadde også vært kjekt å ha all dokumentasjon

i saken fra motparten for å få et "go" fra forsikrings-selskapet før

en går videre. Den nye tvisteloven skal jo redusere risiko

ved å ta opp "småsaker". Før ble jo mange saker liggende

fordi rettsystemet var for lite effektivt og løsnings-orientert.

[Gaidaros]

Interessant. Er det en kjent sak at enkelte advokater legger opp til

å forvirre forliksråd ? Noen tips for å forhindre dette ?

Beste måten å forhindre dette på er å stille opp med egen advokat (slik du ble rådet). Ikke nødvendigvis fordi han kan fremlegge saken bedre enn deg, men rett og slett fordi saken blir fremlagt av en fagmann (akkurat som motparten). På den måten blir de juridiske spørsmålene vurdert av jurister og kan tilbakevises av jurister. På sidelinjen står forliksrådet og hører på fagfolkenes vurdering. Motpartens advokat fikk jo tåkelagt saken tilstrekkelig til at forliksrådet ikke ville involvere seg (slik jeg forsto). Dermed er stillingen som før og det er ditt utspill å få klarhet i saken. Dette hadde du kanskje unngått dersom du hadde stilt med egen advokat (Kanskje tar jeg feil her. Kanskje du stilte med egen advokat) og du hadde da kanskje fått en avgjørelse til din fordel i forliksrådet.

 

Jeg har ikke satt meg inn i den nye tvisteloven, men kanskje kan noen andre i forumet hjelpe.