Teori: betyr "lovnad" noe juridisk?

[mrkorsnes]

Betyr "lovnad" noe spesielt juridisk ?

 

Dersom jeg f.eks. "lover" deg å bruke bilen min i neste uke,

gir det deg noen "juridiske rettigheter" ? Altså: kan du juridisk

"pukke på"/bruke en lovnad der det ikke er snakk om motydelser

(dvs ikke noen "avtale") ?

 

Jeg forstår jo at dersom du betaler i dag for å låne bilen min

neste uke, så har en "avtalt" dette og avtaler skal holdes

(innen begrensninger som Avtaleloven setter). Finnes det

noe tilsvarende angående "lovnader" ?

[Ekko]

Hvis jeg skriver en lapp..

 

"Jeg -Ekko- gir herved -rkorsnes- full disposisjonsrett over bilen min fra 5/1-08 til 6/1-08"

 

..og signerer på denne lappen, ville jeg tro denne kontrakten var bindende.

 

 

Ettersom muntlig avtaler er like bindende som skriftlige ville jeg tro at et slikt løfte var bindende, selv om det ikke er en motytelse involvert.

 

Men dersom det ikke er en motytelse i bildet høres dette litt ut som en vennetjeneste. Uten å kjenne helt til omstendighetene er det jo litt snodig når venner begynner å prate juss om avtaler fordi ting ikke spiller ut som begge tenkte.

[mrkorsnes]

Uten å kjenne helt til omstendighetene er det jo litt snodig når venner begynner å prate juss om avtaler fordi ting ikke spiller ut som begge tenkte.

 

Dette er teori og gjelder ikke meg personlig sånn direkte.

 

Kunne du referere til noen slags "lov" som sier at "lovnader" er bindene ?

Avtaleloven gjelder vel ikke direkte ?

Jeg trodde Avtaleloven gjelder "avtaler" og en "lovnad" er vel ingen "avtale" ?

 

En kan kanskje si at en "lovnad" er en "gave". Og en "gave" kan en ikke

forlange å få igjen. F.eks. det å skrive på en lapp at "Du Ekko kan få låne bilen

min i uke 2" er å "gi en gave" - som en ikke kan forlange å få tilbake ?

Endret 3. januar 2008 av rkorsnes

[Ekko]

Jeg pleier alltid å slenge inn en liten disclaimer om at jeg ikke er jurist og at det jeg skrive bare er det jeg ser på som fornuftig. Jeg gjorde det ikke isted, så da er det gjort nå.

 

Jeg velger å stole på wiki, selv om dette ikke er direkte lovsitat:

http://no.wikipedia.org/wiki/Avtalerett

http://no.wikipedia.org/wiki/Avtale

 

 

Når du skriver at det er forskjell på et løfte og en avtale må jeg si at jeg er på enda tynnere is enn jeg var i utgangspunktet. Men jeg kan egentlig ikke helt se hva som er forskjellen.

 

For en avtale er det vel som oftest snakk om et tilbud om en ytelse og et "krav" om en motyelse. Den ene parten gir tilbudet, den andre parten godtar tilbudet og det påfølgende kravet og de har gjort en avtale.

 

I dette tilfellet har man ikke en motytelse og jeg regner med det er derfor du mener at dette ikke er en avtale?

Jeg er fremdeles på tynn is, men jeg kan ikke se hvorfor en avtale nødvendigvis må ha spesifisert en motytelse.

Endret 3. januar 2008 av Ekko

[mrkorsnes]

I dette tilfellet har man ikke en motytelse og jeg regner med det er derfor du mener at dette ikke er en avtale?

Jeg er fremdeles på tynn is, men jeg kan ikke se hvorfor en avtale nødvendigvis må ha spesifisert en motytelse.

 

Avtaleloven §36:

 

"En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

 

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

 

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane. "

[Gaidaros]

name='rkorsnes' date='03/01-2008 : 13:31' post='10244758']

Betyr "lovnad" noe spesielt juridisk ?

Hvorfor bruker du terminologien/betegnelsen "lovnad" på det som på godt norsk, og ifølge ordboken betyr "løfte". Er det en bestemt grunn? Har du kanskje fått uttrykket brukt mot deg i forbindelse med leieboeren din? I så fall så ta en kikk på denne linken: http://www.lbf.no/include/default_template...e&Key=11761

 

Jeg forstår jo at dersom du betaler i dag for å låne bilen min

neste uke, så har en "avtalt" dette og avtaler skal holdes

(innen begrensninger som Avtaleloven setter). Finnes det

noe tilsvarende angående "lovnader" ?

Dette er hva vi kaller en gjensidig disposisjon og som vi i dagligtale forstår å være en avtale.

 

Dersom jeg f.eks. "lover" deg å bruke bilen min i neste uke,

gir det deg noen "juridiske rettigheter" ? Altså: kan du juridisk

"pukke på"/bruke en lovnad der det ikke er snakk om motydelser

(dvs ikke noen "avtale") ?

Dette som du beskriver her er en ensidig disposisjon og er like bindende som de gjensidige disposisjonene. Teorien har diskutert litt om når en slik disposisjon egentlig trer i kraft. Det er forstått (i hovedtrekk) at en avtale (både ensidige og gjensidige) trer i kraft når mottakeren får kunnskap til den. Det som det har vært stilt litt teoretisk spørsmålstegn ved er om ensidige disposisjoner må bekreftes/aksepteres av mottakeren for å tre i kraft. Spørsmålet blir da om et retorisk løfte er bindende.

 

Når det gjelder Avtalelovens § 36, så er det en meget snever unntaksregel som er nesten uoppnåelig, til tross for at ordlyden er så velformulert at den passer nesten til enhver situasjon.

 

Edit: Tilføyelse: I tillegg til bekreftelse og kunnskap til den ensidige disposisjonen så vil det også bli tatt hensyn til hvordan mottakeren har inrettet seg til løftet.

Endret 3. januar 2008 av Gaidaros

[frevild]

Betyr "lovnad" noe spesielt juridisk ?

 

Dersom jeg f.eks. "lover" deg å bruke bilen min i neste uke,

gir det deg noen "juridiske rettigheter" ? Altså: kan du juridisk

"pukke på"/bruke en lovnad der det ikke er snakk om motydelser

(dvs ikke noen "avtale") ?

 

Jeg forstår jo at dersom du betaler i dag for å låne bilen min

neste uke, så har en "avtalt" dette og avtaler skal holdes

(innen begrensninger som Avtaleloven setter). Finnes det

noe tilsvarende angående "lovnader" ?

 

Det er vel ikke ofte at et ord uten videre har en fastsatt juridisk betydning. Hvilke rettsvirkninger et ord har, vil bero på en tolkning av det. I ditt tilfelle vil den aktuelle rettsvirkningen være om du er bundet til å gi fra deg bilen, mao. om den andre parten har fått en rettighet (og du en motsvarende plikt). Dernest kan det bli spørsmål om omfanget av denne rettigheten til å låne bort bilen din. Slike utsagn, som har bindende virkning, kalles gjerne dispositive utsagn.

 

Spørsmålet om utsagnet har slik virkning, beror altså på en tolkning. I denne tolkningen er vurderingstema om mottageren hadde rimelig grunn til å tro at du bandt deg. Dette står ikke i noen lov (skjønt kjl. har en bestemmelse som - hvis jeg husker rett - kan ha en viss relevans), men fremgår av rettspraksis. Som man skjønner, er vurderingstema temmelig vagt og ubestemmelig - det er mangt og meget som kan gi forventninger om at du er bundet.

 

Først og fremst vil selve ordlyden være av verdi. Ordene "lover" eller "lovnad" vil normalt oppfattes som nettopp bindende. Andre omstendigheter vil imidlertid også være relevante. Hva var konteksten? Falt ordene i en mer uformell sammenheng, f.eks. på fest, eller på kontoret i jobbsammenheng?

 

Slik vurderingstema er, er det ikke noen grunn til å skille prinsipielt mellom ensidige ytelser og forhold hvor begge parter skal yte. En kan jo også ha rimelig grunn til å tro at en skulle få noe gratis. Dette gjenspeiles også i avtalelovens ugyldighetsregler, som gjelder "viljeserklæringer" og, i § 36, "ensidig bindende disposisjoner." At ensidige disposisjoner - herunder gaveløfter - er bindende, sees også i en av de få gjenværende bestemmelsene i Norske Lov fra 1600-tallet. En annen - og høyst viktig - sak er det at det ofte skal mer til for å tro at man skulle få noe uten å yte noe til gjengjeld. Og det antas vel at det skal mindre til for å tilbakekalle et gaveløfte enn andre bindende løfter.

 

PS.

 

Ekko, fint at du skriver at du ikke er fagkyndig, det er dessverre ikke alle som tenker like langt. For øvrig er du absolutt inne på det sentrale, og du skriver ganske fornuftig, synes jeg!

[Frigata]

I denne tolkningen er vurderingstema om mottageren hadde rimelig grunn til å tro at du bandt deg. Dette står ikke i noen lov (skjønt kjl. har en bestemmelse som - hvis jeg husker rett - kan ha en viss relevans), men fremgår av rettspraksis.

 

For innhaldet i ei slik vurdering kan det vera greit å skumme gjennom Gate Gourmet- dommen, som er sentral på området om eg hugsar rett (Rt. 2000.1279).

[mrkorsnes]

For å prøve å summere opp:

 

Det er Avtaleloven som dere her refererer til ?

 

Dette temaet gjelder ikke meg direkte personlig, burtsett fra at

jeg finner "amatør-juss" intellektuelt stimulerende :-)

 

En konklusjon var at ensidig bindene disposisjoner gjerne kan være

bindende. Men er det bindende dersom det betyr at du må gjøre noe

"for all ettertid" ? F.eks. dersom jeg sier at "Du Ekko kan gjerne bare

bruke bilen min når som helst". Dette kan jo bli ganske kostbart dersom

du stikker av med den :-) Jeg vil personlig kalle dette tyveri :-))

 

Så langt jeg forstår fra dere så kan ensidig bindende disposisjoner være

juridisk bindende dersom en "gir fra seg noe og kan glemme det".

Imidlertid, må en betale noe regelmessig (f.eks. for pliktig bilansvars-forsikring) -

så kan ingen komme trekkende med påstander om at de har fått en "gave"

som en har "rett på". Dvs Ekko kan aldri (uansett hvor "lur" han er) påstå

at jeg har "lovt" han å disponere bilen (som jeg til enhver tid måtte ha)

ubegrenset for all fremtid. Dvs det er umulig å binde seg til å holde

noen med bil (uten balanserende motytelser) ?

 

Riktig ?

 

Angående min husleiesak så betaler jeg renovasjon og forsikring (og snart

eiendoms-/formues-skatt) regelmessig, så ingen venner kan komme

å påstå at jeg har "lovt" dem å bo gratis som mine gjester for all fremtid :-))

Så dette har ikke noe med min utleie å gjøre :-)) Men det er morsomt med teori.

 

Jeg "lovte" forøvrig for en tid siden til en venn at "han kan bare ta fyringsved

til eget bruk fra skogen min". Men rent juridisk kan jeg vel bare trekke

tilbake denne "lovnaden" ? Jeg har jo ikke sagt "for all fremtid" :-)

Slik er det å ha merkelige venner - en må passe seg :-)))

Endret 4. januar 2008 av rkorsnes

[klilleng]

Jeg "lovte" forøvrig for en tid siden til en venn at "han kan bare ta fyringsved

til eget bruk fra skogen min". Men rent juridisk kan jeg vel bare trekke

tilbake denne "lovnaden" ? Jeg har jo ikke sagt "for all fremtid" :-)

Slik er det å ha merkelige venner - en må passe seg :-)))

Den her er litt skummel. I det mest ekstreme kan du ende opp med at dette blir en festnet rett som du ikke kan avslutte uten videre. Men det skal dog en del til for at det skal kunne skje.

[mrkorsnes]

Jeg "lovte" forøvrig for en tid siden til en venn at "han kan bare ta fyringsved

til eget bruk fra skogen min". Men rent juridisk kan jeg vel bare trekke

tilbake denne "lovnaden" ? Jeg har jo ikke sagt "for all fremtid" :-)

Slik er det å ha merkelige venner - en må passe seg :-)))

Den her er litt skummel. I det mest ekstreme kan du ende opp med at dette blir en festnet rett som du ikke kan avslutte uten videre. Men det skal dog en del til for at det skal kunne skje.

 

Så vidt jeg forstår så kreves 15 års bruk av en slik ressurs før en får "hevd".

Da er vedkommende ganske gammel - og "vedrett" kan vel ikke testamenteres

eller gies burt uansett ?

 

Så dersom jeg spør deg om jeg kan parkere bilen min på eiendommen din -

så er dette "skummelt" ?

[klilleng]

Jeg "lovte" forøvrig for en tid siden til en venn at "han kan bare ta fyringsved

til eget bruk fra skogen min". Men rent juridisk kan jeg vel bare trekke

tilbake denne "lovnaden" ? Jeg har jo ikke sagt "for all fremtid" :-)

Slik er det å ha merkelige venner - en må passe seg :-)))

Den her er litt skummel. I det mest ekstreme kan du ende opp med at dette blir en festnet rett som du ikke kan avslutte uten videre. Men det skal dog en del til for at det skal kunne skje.

Så vidt jeg forstår så kreves 15 års bruk av en slik ressurs før en får "hevd".

Da er vedkommende ganske gammel - og "vedrett" kan vel ikke testamenteres

eller gies burt uansett ?

Nå har jeg verken kunnskap nok, eller ork , til å gi noen veldig god utredning og bruksretter, men kan tenke meg et eksempel:

 

År 1: Naboen din får rett til å hente ved.

År 2: Du leier ut huset ditt, og flytter til Bahamas.

År 3: Naboen din selger sitt hus, og forteller til kjøper at det følger med en rett til å hente ved på din eiendom.

År 20: Du kommer tilbake, og oppdager at den "nye" naboen har hentet ved i "alle år" i god tro.

 

Hva skjer da..? Jeg vet ikke, men noen andre kan sikkert svare.

 

Nå var dette eksempelet også litt satt på spissen, men det er for å illustrere saken.

 

 

Så dersom jeg spør deg om jeg kan parkere bilen min på eiendommen din -

så er dette "skummelt" ?

Ikke i utgangspunktet, men helt ekstremt så kan det utvikle seg til en etablert bruksrettighet.

 

I praksis tror jeg nok ikke det er noe særlig å bekymre seg over..

[Inc]

Hvis jeg får dytte inn ett lite spørsmål. Dette er jo utgangspunktet bare muntlige avtaler. Hva skjer da i en konflikt her med påstand mot påstand, hvem vinner?

[klilleng]

Hvis jeg får dytte inn ett lite spørsmål. Dette er jo utgangspunktet bare muntlige avtaler. Hva skjer da i en konflikt her med påstand mot påstand, hvem vinner?

Det blir vel til at man må prøve å dokumentere sin bruksrett, f.eks. ved hjelp av naboers vitnemål eller andre forhold som kan trekke sannsynligheten i "din retning".

[mrkorsnes]

År 20: Du kommer tilbake, og oppdager at den "nye" naboen har hentet ved i "alle år" i god tro.

 

Hva skjer da..? Jeg vet ikke, men noen andre kan sikkert svare.

 

Jeg tror at opparbeidelse av "hevd" begynner å tikke når eier får vite om

bruken (og ikke protesterer). Dvs disse luringene kan ikke i hemmelighet

skaffe seg "vedrett".

 

Min far hadde forresten (arvet) "vedrett" på naboeiendommen vår

(fra sin far / min bestefar). Jeg tror ikke at jeg nå har slik rett.

Endret 4. januar 2008 av rkorsnes

[klilleng]

År 20: Du kommer tilbake, og oppdager at den "nye" naboen har hentet ved i "alle år" i god tro.

Hva skjer da..? Jeg vet ikke, men noen andre kan sikkert svare.

Jeg tror at opparbeidelse av "hevd" begynner å tikke når eier får vite om

bruken (og ikke protesterer). Dvs disse luringene kan ikke i hemmelighet

skaffe seg "vedrett".

Jeg tror ikke det er noe krav om at eier vet om bruken.

 

Min far hadde forresten (arvet) "vedrett" på naboeiendommen vår

(fra sin far / min bestefar). Jeg tror ikke at jeg nå har slik rett.

Hm.. vel, det er egne regler rundt såkalte personlige servitutter, i forhold til eiendomsbundne servitutter. I utgangspunktet er vel personlige servitutter bundet mot én spesifikk person. Med div unntak.

[Ekko]

Men om man skulle si noe slikt som "Du kan få låne bilen min når som helst", lars personen låne bilen i noen uker og derette sier "Dette funket ikke så bra, jeg tror jeg må ha bilen selv".

 

Jeg kan ikke da forestille meg at personen som "mister" retten på bruk av bilen vil gå til sak for å få disposisjonsretten tilbake.

 

Og dersom han hadde gjort det kan jeg ikke skjønne annet enn at retten ville bruke skjønn og si at det er tydlig at bileier ikke mente at lånetaker kunne få fri diposisjon av bilen til evig tid og at dette burde lånetaker skjønne. Noen innspill på dette?

[klilleng]

Og dersom han hadde gjort det kan jeg ikke skjønne annet enn at retten ville bruke skjønn og si at det er tydlig at bileier ikke mente at lånetaker kunne få fri diposisjon av bilen til evig tid og at dette burde lånetaker skjønne. Noen innspill på dette?

Det er nok riktig. Juss handler mye om sunn fornuft..

[mrkorsnes]

Men om man skulle si noe slikt som "Du kan få låne bilen min når som helst", lars personen låne bilen i noen uker og derette sier "Dette funket ikke så bra, jeg tror jeg må ha bilen selv".

 

Jeg kan ikke da forestille meg at personen som "mister" retten på bruk av bilen vil gå til sak for å få disposisjonsretten tilbake.

 

Og dersom han hadde gjort det kan jeg ikke skjønne annet enn at retten ville bruke skjønn og si at det er tydlig at bileier ikke mente at lånetaker kunne få fri diposisjon av bilen til evig tid og at dette burde lånetaker skjønne. Noen innspill på dette?

 

Jeg ville tro (synse synse) at dersom vedkommende betalte rimelig for å ha tilgang

til bilen, så kunne han tvinge seg til å bruke den ? Da hadde det vært "kjøp av rett"

eller (balansert) "avtale". Så er bruken (nesten) gratis, så faller "retten" burt - eller ikke ?

[klilleng]

Jeg ville tro (synse synse) at dersom vedkommende betalte rimelig for å ha tilgang

til bilen, så kunne han tvinge seg til å bruke den ? Da hadde det vært "kjøp av rett"

eller (balansert) "avtale". Så er bruken (nesten) gratis, så faller "retten" burt - eller ikke ?

Så fort det er betaling inne i bildet, så stiller saken seg annerledes. Da har man en gjensidig avtale hvor begge parter yter noe. Likevel vil det nok være anledning til å si opp også en slik avtale. Det kommer vel egentlig an på avtalen selv.

 

Hvis betalingen bare er symbolsk, vil nok avtalen lettere kunne bli satt til side.