Hvordan "rangerer" du mennesker?

[Coffey]

Ok, dette kan bli litt vanskelig å konvertere til ord, men jeg skal gi mitt beste.

 

Tanken kom etter at jeg selv hadde tenkt at jeg var bedre enn en annen bare pga jeg fikk draget på ei finere jente enn han. Dette er ikke en bra ting å tenke, men jeg tipper ganske sikkert at de fleste mennesker har en gang rangert seg selv, eller andre over hverandre eller andre veien. Og det er her spørsmålet mitt kommer.

 

Hvordan og med hvem begrunnelser rangerer du mennesker? Svaret vil, mest sannsynlig, forandre seg etter hvem alder du alder du er, som f.eks som meg, i min alder tenkte med hormonene. Du vil også, mest sannsynlig, ha flere begrunnelser til forskjellig tidspunkter og statuser. Men, for å hjelpe deg litt kan jeg komme med eksempler jeg ville ha tenkt: Personlighet, utseende, populæritet, karriere, opplevelser, karisma ++

 

Så, pust dypt, og tenk nøye gjennom dette. Jeg vet det er en ubehagelig tanke, men prøv nå: Hvordan rangerer du mennesker?

[SurfingElite]

Av en eller annen merkelig grunn så respekterer jeg foreldre/voksne med høy inntekt/forumue mer enn personer med lavere. Respekterer er ikke det rette ordet, men kanskje ser opp til. Vanskelig å beskrive med ord.

 

Uansett vet ikke hvorfor og det er utrolig latterlig.

[LiamH]

Jeg tror mennesker rangerer andre mennesker i forhold til egne forventinger, oppdragelse, erfaringer, påvirkninger utenfra og ikke minst etter eget behov for bekreftelse og følelse av verdi. F.eks. i forhold til kvinner, så vil mange tro at hvis de har draget på en fin dame, så er de penere eller bedre enn mange andre menn. Faktumet er dessverre at utseende til en kvinne sier lite om hvem hun er på innsiden og de vurderinger hun foretar. Et attraktivt kjøtthode av en mann som får en pen dame på grunn av utseende sitt, vil kanskje tro at han er faen til kar og at han er heldig, mens jeg vil tenke at han får en overfladisk og lite reflektert partner og samtidig synes synd i henne som faller for denne typen og dermed skal tilbringe dagene sine med noen som ikke vet å oppføre seg. Likevel, så er det kanskje mer verdi for disse to personene å ha en vakker kjæreste å vise frem, fremfor gode personlige egenskaper hos en partner.

 

På samme måte vil mange se opp til folk med høy utdannelse på universitetet, mens andre igjen ser på høyt utdannede mennesker som trangsynte og overutdannet med lite evne til å fungere sosialt. Noen ser på f.eks. håndtverkere med "kun" videregående utdannelse som "mindre verdt/mindre velstående" o.l. i forhold til mennesker med mastergrad i et eller annet fag. Samtidig kan noen andre se på håndtverkeren som den mest nyttige og den høyt utdannede som minst nyttig og kun i stand til å prate. I et samfunn der skolegang ikke er vanlig vil en mastergrad være en stor bragd, mens i vårt samfunn er det overflod av høyt utdannede mennesker og en ekstrem mangel på håndtverkere, slik at det nå begynner å bli mer etterspørsel og høyere lønninger til de som "kun" har videregående utdanning, mens de med høyere utdanning er mindre og mindre attraktiv på jobb-markedet. M.a.o. så varierer "verdien" på oss mennesker også ut fra samfunnets ideologier, verdier, strukturer og behov.

 

Spørsmålet ditt er bra, men ganske vanskelig å svare på, da mine rangeringer varierer fra dag til dag og alt etter hvor jeg selv er i livet. Før så respekterte jeg, og følte en smule misunnelse for, mennesker med høy utdannelse, siden jeg fikk banket inn i hodet fra alle kanter gjennom ungdomstiden at man måtte ha utdannelse og samtidig være ambisiøs. Nå ser jeg det helt motsatt og jeg er kjempefrustrert over at alle jeg kjenner ikke kan hjelpe meg med noe som helst av praktisk gjøremål, siden de ikke kan slå inn en spiker eller bruke hendene til noe nyttig. Derfor ringer de meg HELE tiden og må ha hjelp til alt mulig praktisk arbeid, mens jeg ikke kan bruke dem til noe som helst hvis jeg trenger hjelp for å korte ned tiden på arbeidet eller hvis jeg trenger en ekstra hånd. Høy utdanning er derfor ganske overvurdert hos meg. Likevel finnes det mange praktisk begavede mennesker med høy utdanning, men siden de ikke eksisterer i min omgangskrets, vil min "rangering" av verdien på en utdannelse bli bygd på mine egne erfaringer og ikke den fulle og hele sannheten.

 

Andre derimot kan sitte å tenke at dem som har høy utdanning gjør ikke disse tingene selv, men heller bruker av sine høye lønninger til å leie inn disse "apekattene" til å gjøre jobben for dem, mens de tar det med ro og drikker en bedre flaske vin og diskuterer viktige ting med sine velstående bekjente. Jeg, derimot, tenker at de er vanvittig avhengig av andre for å få livene sine til å gå rundt.

 

Så... det varierer veldig hvordan jeg rangerer folk. To mennesker med lik utdanning, like store mengder med penger og like fet bil, kan for meg rangeres helt forskjellig ut fra hvordan de forholder seg til andre med tanke på sin suksess. Noen er snobbete, kjepphøy og tror de er bedre enn alle andre, mens andre er jordnær og hyggelige og ser at alle er viktige for å få ting til å gå rundt. Her er det derfor ikke deres suksess som spiller inn. Jeg respekterer heller ikke folk ut fra alder, da alder sier lite om hvor mye du har mellom ørene. Mange ganger har jeg mer respekt for en 15-åring enn en 60 år gammel mann. Skal man ha respekt, må man fortjene det!

 

Noen tenker på dem som sorterer/kjører søppel som mindre verdt, mens jeg ser at vi hadde druknet i vår egen dritt hvis disse ikke hadde gjort jobben sin, som både er mer fysisk krevende og mer utakknemlig enn jobben til dem som sitter inne på sitt kontor og tar kaffepauser flere ganger daglig...

[Red Frostraven]

Primære rangeringsfaktorer:

1: Grad av kontakt og hyppighet av kontakt

2: Positive egenskaper (for meg)

3: Felles språk

4: Like interesser

5: Felles meninger (politikk / religion)

 

Sekundære:

1: Kjønn

2: Alder

3: Utseende

Endret 2. januar 2008 av Andre1983

[cheeplix]

De eneste jeg vet med sikkerhet at jeg ser ned på er de som er fullstendig i stand til å jobbe, men som velger å la være og heller lever på skattepengene våre.

[Shruggie]

Jeg liker å tro at jeg ikke har noen rangering, men hvem vet hva som lurer i underbevisstheten. Jeg kommer i hvert fall ikke på noen jeg verdsetter mer enn andre nå.

 

Untatt selvsagt at jeg personlig verdsetter min familie og mine venner mer enn folk jeg ikke kjenner, men det er vel ikke det du mente

[Angeleno]

Lol, jeg rangerer etter religion.

 

Neida. Spøker jeg.

 

Jeg rangerer etter mange aspekter. Man kan ikke rangere ett bestemt menneske etter kun ett aspekt eller ett kriterie, det er mye som må taes i betraktning. Førsteinntrykket er veldig viktig, og det tror jeg de fleste kan være enige med meg i, og det er fordi det er nettopp det, førsteinntrykket. Det er hva man ser først, og deretter ser man personligheten. Det er jo ikke engang alltid man ser personligheten, det første man ser er utseendet, uansett om det er en person man kommer til å kjenne lenge eller ikke kjenne i det hele tatt. Det er nok naturlig å tenke "herregud, ekte Burberry skjerf, den kåpa... overklasse", om man ser en som går med slike klær, men det avhenger av personligheten til den som dømmer/rangerer. Men når alt kommer til stykket er det personligheten jeg rangerer etter. Personlighet > utseende, selv om utseende har "alt" å si i begynnelsen av et forhold, uansett om det er et vennskapsforhold eller et kjærlighetsforhold. ^^

[Lafs]

Skal jeg være helt ærlig, så går det både på hudfarge og religion her, og sosial status hvis den er på uteligger stadiet eller noe veldig kriminelt.

Men faktisk ingen andre faktorer en det

[Petrvs Romanvs]

Jeg rangerer folk etter hvor ærlig de er mot seg selv, dernest så rangerer jeg etter underholdningsverdi og kanskje til slutt etter nytteverdi.

[frevild]

Tja - det går vel på om man er modig, snill, ærlig, hjelpsom og har respekt for folk. Derfor gir jeg blaffen i utdanningsnivå, sosial status og inntekt. Jeg vet om folk som er i denne gruppen, men som ikke har noen kvaliteter å skryte av, og som stort sett virker opptatt av seg selv og sin egen suksess. Og jeg har arbeidet med folk i typiske lavstatusyrker som er veldig skikkelige og sympatiske.

Endret 2. januar 2008 av frevild

[Gjest Medlem-148998]

Enig med trådstarter, det er en ubehagelig tanke.

Har ofte følt meg bedre, eller verre enn en annen pga av f.eks utsendet, prestasjoner ( faglig og fysisk), populæritet, osv. Føler meg veldig overfladisk når jeg tenker på det, men det er vel noe som er naturlig for de fleste mennesker.

[WarpX]

De eneste jeg vet med sikkerhet at jeg ser ned på er de som er fullstendig i stand til å jobbe, men som velger å la være og heller lever på skattepengene våre.

Hvorfor skulle noen velge å la være å jobbe? Det man får i trygd er jo bare en brøkdel av hva folk får i lønn nå for tida (lønnsfest til våren anyone?)

[LiamH]

De eneste jeg vet med sikkerhet at jeg ser ned på er de som er fullstendig i stand til å jobbe, men som velger å la være og heller lever på skattepengene våre.

Hvorfor skulle noen velge å la være å jobbe? Det man får i trygd er jo bare en brøkdel av hva folk får i lønn nå for tida

 

Kommer helt ann på hva du tjente før du ble ufør og hva slags opplegg du er under (attføring, rehabiliteringspenger etc.)

[Bruker-97420]

I den grad jeg rangerer mennesker er det ut i fra politisk ståsted.

[Grand]

jeg rangere de etter hvor sosialt smarte de er, og hvordan de har forståelse for ting.

f.eks viss en uteligger kan følge instuksjoner mere enn en politiker, så rangerer jeg uteliggeren høyrer en politikeren. eks mitt var ikke noe bra, men fant ikke på noe bedere