Nyttårstale: Alene på nyttårsaften

[Gjest Fortsatt håp]

Da satt lille meg( 17 år gammel) her for meg selv på selveste nyttårsaften.

 

Jeg fatter ikke hvordan det gikk så galt, World of Warcraft har tatt så mye tid fra meg at jeg har nesten ingen venner igjen. I dag har jeg lyvet til mine foreldre om at jeg skulle ut med venner og feire, men jeg har nå dratt hjem isteden.

 

I løpet av ungdomsskolen burde jeg ha tatt mer kontakt med folk, begynt å drikke tidligere. Jeg burde ha bygd sosiale nettverk. Men jeg tenkte ikke over det. WoW var så utrolig artig at jeg glemte å være sosial. "Jeg tar det igjen senere", tenkte jeg. Men det er vanskeligere enn jeg trodde. Jeg skulle ønsk jeg kunne ha skrudd tiden 4 år tilbake, så hadde jeg kunne rettet opp livet mitt.

 

Jeg har nå igjen 1 og et halvt år igjen på vgs, og jeg sitter no bare å venter på at den skal bli ferdig, slik at jeg kan møte nye folk på universitet eller kanskje folkehøyskole. Nå hører jeg rakettene begynne å ta seg opp.

 

Jeg er nesten på gråten av hvordan livssituasjonen min er, jeg gråter nesten aldri. Det verste er at jeg ikke en gang har igjen spille vennene mine, fordi de har sluttet for lengst og vil ikke henge meg meg lenger. De sier ikke hei til meg en gang. Det er jævlig trist hvordan livet mitt er nå, og jeg har aldri hatt no tro på at å snakke om følelsene sine hjelper, men likevel sitter jeg nå og skriver dette.

 

Dette sosiale problemet mitt begynner å tære på meg, jeg har begynt å bli deprimert. Jeg har begynt å tenke på livet, og livets mening, og hvor sinnsykt skremmende det er at alle skal dø en gang. Jeg vet faen hva jeg skal gjøre, jeg er patetisk.

 

Godt nyttår

[Gjest Nufmas]

Know the feeling, har vært HELT som deg de siste årene. Jeg slutta helt på skolen å hadde ingen venner. Ikke at jeg går ut så ofte nå heller men de har blitt noen ganger. Etter at jeg fikk meg jobb å begynner å bli voksen så går ting faktisk veldig greit. Kan ikke si at ting går 100% men dette er første nyttårsaften siden jeg var 13 at jeg ser lyst på det neste året. det sier en del.

 

Jeg er forresten 18 år

[Gjest Guest_Hmm_*]

Har det omtrent som deg. Har ikke venner som bor i nærheten, bare venner i klassen. Gikk på kristen privatskole(ungdomsskole)(nei, jeg er ikke kristen), og da bodde folk på forskjellige steder i byen, og jentene i klassen var kristne så de drakk ikke eller noe. Guttene drakk og sånt da, men siden jeg ikke var populær blant de(er jente) så kom jeg på en måte ikke inn i det drikke-miljøet. Og merker det nå når jeg har begynnt på videregående, hvor mye jeg har gått glipp av, siden alle i klassen min drikker og slikt. (Er 16 år).

 

Har jo ikke helt likt problem som deg da, men sliter også med det sosiale livet utenfor skolen. Og venner i msn-kontaktlisten har spurt i hele kveld om hva jeg skulle ikveld. Har jo sagt det som det er; Bare slappe av hjemme. Imens alle de jeg har snakket med skulle på fest o.l.

 

Hmm, dette ble jo litt rotete da. Men du er ikke alene om å ha et sosialt problem.

Er ikke noe spesiellt utadvent heller (prøver, men det er ikke enkelt).

 

Så da sitter jeg her foran PC-en, med tom kontaktliste, eller de fleste på borte "ute å drikker" o.l.

[ole_marius]

å bedrive fritiden med spill er greit til en HVIS grad, der du selv sitter en kveld alene og alle kameratene er bortreist.

men jeg mener selv at jeg spiller for mye pc spill.

jeg spillte det dårlige rollespillet runescape fra jeg gikk i 7-9 da gikk jeg lei og jeg spillte andre spill som, som C&C.

uansett går jeg nå første året i vidregående skole og spiller som ca. 30 min til 4 timer daglig.

har tenkt å begynne med en sport etter en veldig lang pause fra håndball, det jeg husker mest med a bedrive fritiden med sport er at kommer du deg ut og får ny bekjenskap til andre, du tvinger deg selv fra skjermen og må være sosial for å ikke svikte laget under en kamp.

 

personlig tror jeg at en sport er tingen for deg.

jeg selv er en aktiv medlem av den norske speiderforbundt og har drevet med speiding i over 6 år

kanskje speiding er tingen for deg?

hvis du ikke vet hva vi gjør kan jeg si så mye som, sosial tilværelse uansett kjønn, religion og interesser.

organisering av turer rundt om i landet og i utlandet.

å dra på leir er noe av det beste som er med speideren, bare de siste årene har jeg vert i lofoten, på røros, warsawa i polen og skal nå denne sommeren som kommer dra til en leir på island, hvem hvet? kanskje vi møttes der hvis speideren faller for fristelsen.

 

et godt nytt år fra en speider fra bodø

Endret 1. januar 2008 av ole_marius

[nettii]

kjære gjest som skreiv ditte her!

tragisk at du har låst deg slik inne.

en ting eg la meg spess merke til var at du skulle begynde å ta opp kontakt med folk om 1 1/2 år når du begynde på høgskule osv..... menne korfor i alledage vente so lenge?!?! meir deprimert kjeme du bere til å verte av det.

dette er en perfekt mulighet til å "begynde på nytt" med nytt år å greier.

lag deg nokren nyttårsforsettelse om at du skal få deg et par kompissa osv...

 

jaja veit det er vanskeli å skal begynde plutseli no å ta opp kontakt med dem du f.eks går på skule la med, men slik eg ser det kva anna valg har du!?

 

begynd med det å ikkje utsett det, for verre kjeme det bare til å bli

 

godt nyttår

[Nemistwh]

Det høres nesten ut som det er jeg som har skrevet dette inlegget, er i akkurat samme situasjon.

 

Trist er det, men også meg selv å skylde på...

[Skalle]

Nettii sa det rett her.

 

Jeg kjenner meg igjen. Jeg satt hjemme med WoW på nyttårsaften selv for et par år siden. Jeg gikk glipp av TO hele sommere (de var fine sommere også) til fordel for det spillet.

 

Det er nå flere tråder om dette temaet og om det å komme seg ut å sosialisere og få opp din egen selvtillit igjen. Det tar krefter og tid, men du vil i alle fall få det gradvis bedre med deg selv.

 

Punkt 1 : Ikke vent til VGS er ferdig. Det vil absolutt ikke bli bedre om 1,5 år. Langt i fra. Det vil bare være verre fordi isolasjonen din er kommet veldig mye lengre og depresjonen din også. Gjør det til nyttårsforsettet ditt å forandre på den situasjonen nå med en gang.

 

Punkt 2 : Slutt å spille WoW. Har du først kommet inn i den avhengighetsgreia og isolasjonen så vil det ikke være lett (om ikke umulig) å noen gang kunne spille det casual. Det er jo heller ikke noe "casual-spill". Selg kontoen din, eller slett figurene dine helt om du ikke får solgt dem. Avinnstaller WoW og brenn CD'ene. Det gjør vondt, men du har det vondere nå og vil få det enda vondere om du ikke slutter.

 

Punkt 3 : Ikke erstatt WoW med andre spill med det første. Heller ikke forum og PC generelt(Hold deg langt unna WoWforum ihvertfall, det gjør bare savnet verre).

 

Punkt 4 : Bruk tiden din til å gjøre helt andre ting. Denne tiden bør du bruke til å bygge opp deg selv ved å ta kontakt med vennene dine (som sikkert bare har ventet på at du skal slutte også), finne deg en annen hobby (sport som blir nevnt er en veldig bra ting som bygger helse og selvtillit samtidig).

 

Punkt 5 : Gjør en større innsats på skolen. Tenker den har sikkert ikke vært 100% siden du spiller mye wow. Gjør mer lekser og gå inn for å gjøre det siste 1,5 året til det beste slik at du går ut med hevet hode og så gode karakterer som du klarer (fordi du har gjort ditt beste).

 

Punkt 6 : Ta vare på deg selv, helsa di, utseende ditt osv. Prøv å gjøre en del personlige forandringer til det bedre. Noe du føler deg vel med. Dette kan noen ganger være litt skummelt, feks med ny klesstil, tenk viss andre ikke skulle like det? Tull og fanteri, hopp i det. Det er verdt å ta en sjans uansett. Du har jo absolutt ingenting å tape så lenge du nå sitter uten venner med kun en PC og en figur på skjermen som forøvrig bare er laget av masse 0'er og 1'ere.

 

 

Jeg føler virkelig med deg mann. Jeg synes det er så trist å lese sånne ting for jeg vet akkurat hvordan det er. De punktene jeg har skrevet ovenfor er de jeg fulgte selv. Jeg kan ihvertfall fortelle deg at jeg har aldri hatt det så bra som jeg har i dag, og WoW er ute av mine tanker nå, selv om det tok over et år før jeg sluttet å savne det. Med det mener jeg små stikk av savn som kom når jeg ble minnet om WoW gjennom andre som pratet om det, reklame eller andre ting som jeg kunne relatere til spillet. JEg gikk ikke å savnet det 24 timer i døgnet.

 

Håper du klarer å ta tak i det. Husk du er verdt det Du er den viktigeste personen i ditt liv og du fortjener mye bedre enn det du opplever i dag. Tvi, tvi.

 

 

Edit : Tenkte på en ting til. Det hjelper ALLTID å prate om følelsene sine. Å stenge dem inne er ikke bra i det hele tatt og det bygger bare opp frustrasjon sinne og depresjoner som kan senere føre til psykiske problemer. Så det hjelper så absolutt, ikke få noen til å overbevise deg om annet.

Endret 1. januar 2008 av Skalle

[Gjest Gjest123]

I dag klokken 18:30 satt jeg mutters alene og hørte at folk begynte å sende opp fyrverkeri. Jeg var vel vitende om at de fleste jeg omgås hadde lagt planer for kvelden, og at jeg ikke var inkludert i dem. Den vonde følelsen er svært sterk, det er en kraftig psykisk belastning. Planen var å bli innendørs resten av kvelden og kanskje se en film eller tre for å få tiden til å unna samt slippe å høre lyden av fyrverkeri og festlig ungdom på vei til sosialt sammvær. På dette stadiet slo det meg at det er på tide å endre adferd, og jeg tok for meg alle mulighetene jeg hadde. Jeg sendte et par meldinger til bekjente der jeg spurte om å få bli med på fest, men svarene var avvisende og ynnskyldende. (Dog vet jeg med sikkerhet at dette skylles tidspunktet de ble forespurt og ikke fordi jeg var direkte uønsket.) Det hele endte med at jeg aktivt oppsøkte en nylig bekjent som jeg viste ikke feiret nyttår (utenlandsstudent) og han inviterte over noen venner. Dæretter så vi på fyrverkeriet i sentrum, før vi spiste en bedre middag og jekket et par øl. Resten av kvelden ble brukt på å spille kort og stifte bekjentskap med de andre. Jeg skulle ønske jeg hadde vært invitert på party og at kvelden hadde artet seg annerledes, men jeg vet inderst inne at grunnen til at det ikke ble tilfellet ligger utelukkende hos meg selv. Jeg har ikke prøvd wow tidligere, men jeg har vært over gjennomsnittet interresert i pc noe som har gått på bekostning av nettværksbygging og sosialt sammvær. Cluet til et sosialt liv er å være aktiv og søkende isteden for passiv og iakttakende. Hvis jeg tillater meg selv å bli en observatør av de menneskene som faktisk går ut og koser seg ender jeg opp med å sitte alene og få denne motbydelige følelsen av dårlig sammvittighet og snikende depresjoner. Istedenfor skal jeg prioritere sosial øvelse og utfoldelse på bekostning av tiden jeg bruker på pc og fjas. For noen måneder siden traff jeg en gammel bekjent på byen (jeg var på vei hjem etter en konsert (jeg kjøpte billet spontant og gikk alene) mens han var på vei ut. Han spurte hvor jeg skulle og jeg forklarte at jeg skulle hjem. Han ytret da at han hadde ønske av å gå ut en ang, og jeg sa meg enig vel vitende om at jeg aldri kom til å ta initiativet til en slik hendelse. Nå har jeg derimot tenkt å løfte telefonen og foreslå en bytur med ham i nærmeste fremtid. Dette vil jeg gjøre fordi jeg vet at dersom jeg ikke gjør det vil det heller ikke bli noen bytur. Jeg har flere planer men jeg tror jeg har presantert cluet ganske tydelig her. Det er aldri for sent å begynne å bygge seg et sosialt nettverk, men man må være den oppsøkende aktive parten i begynnelsen for å få i gang noe. Ironien i at jeg skrivet et langt innlegg på forumet strider jo i mot det jeg nettop har sagt, men jeg vet at hadde jeg vært like passiv klokken 18:30 i dag ville jeg måtte løyet for venner og familie som spurte meg om hvor jeg var på nyttårsaften. De av dere som opplevde dette bør ta lærdom og bestemme dere for at nyttårsaften 2008/2009 ikke skal forløpe seg slik som årets. Jeg skal ihvertfall ikke sitte alene neste år, og det skal vel ikke du heller?? (Klart du ikke skal, slett wow nå.)

[Gjest Gjest123]

Og en ting til: -Det er faktisk bedre å angre på noe man har gjort enn å ikke gjøre noe i det hele tatt. Finn selvtillitten i deg selv, den er faktisk der inne et sted. Ja selv hos deg. Du er like mye værdt som alle oss andre, det er bare på tide å informere menneskene rundt deg om dette.

[Aces]

Om du tar en titt på noen av de andre trådene hvor folk har greid å komme seg tilbake til det sosiale, kan du kanskje få noen råd. Oppsøk folk, ikke vent på at andre skal oppsøke deg.

Lykke til

[ravika]

har tenkt å begynne med en sport etter en veldig lang pause fra håndball, det jeg husker mest med a bedrive fritiden med sport er at kommer du deg ut og får ny bekjenskap til andre, du tvinger deg selv fra skjermen og må være sosial for å ikke svikte laget under en kamp.

 

personlig tror jeg at en sport er tingen for deg.

Enig, sport kan være meget sosialt og gir deg mange muligheter til å skaffe deg venner.

 

ole_marius: Til deg i bodø vil jeg foreslå at du kommer på innebandytrening på Bodin VGS, dersom det høres interesant ut. Bodø Innebandy starter opp ungdomsgruppe (16-20 år) fredag den 11. januar klokken 16 til 18 i gymsalen på Bodin VGS.

[Gjest dadf]

Styrketrening tror jeg har den beste effekten på selvtilitten. Jeg anbefaler deg å finne et treningsstudio. Styrketrening hjelper deg med så mangt, men jeg tenker mest på at du får endret kroppsholdning, for mange gamere sliter med det.

Selvtilitten vil økes gradvis ettersom du blir størrere og sterkere. Du vil bli mer atraktiv hos damene ikke minst, og du vil i det hele tatt få bedre respons når du går ut.

[Skalle]

Styrketrening tror jeg har den beste effekten på selvtilitten. Jeg anbefaler deg å finne et treningsstudio. Styrketrening hjelper deg med så mangt, men jeg tenker mest på at du får endret kroppsholdning, for mange gamere sliter med det.

Selvtilitten vil økes gradvis ettersom du blir størrere og sterkere. Du vil bli mer atraktiv hos damene ikke minst, og du vil i det hele tatt få bedre respons når du går ut.

 

Hvilken trening som er best er jo opp til den enkelte. Stort sett all sport har en viss styrketrening i seg og vil definitivt endre kroppsholdning ettersom man føler seg bedre. Styrketrening bygger og strammer godt opp ja, men det er ikke den eneste metoden. Det beste er å variere litt. Det styrker selvtillit no voldsomt også når man ser at kondisen kommer seg og man kan plutselig løpe en time i strekk noe man ikke var i nærheten av før engang.

 

PS : Dette var vel ikke så sensitivt materiale at du måtte bruke gjestefunksjon?

[Gjest Guest_PSA_*]

Heihei.

 

Gjest123 sier så utrolig mye viktig her!

Jeg kjenner meg så veldig igjen i mye som blir sagt her, enda jeg aldri har spilt WoW eller liknende spill.

Tillater meg å linke til min egen blogg, som ble opprettet i all ensomhet igår. Der står mye av det samme som Gjest123 sier, bare vinklet i forhold til meg.

 

jeg skriver som gjest da jeg poster litt på dette forumet med egen bruker og ikke ønsker bloggen koblet til det navnet.

 

http://www.vgb.no/29287

 

Stor nyttårsklem

[Gjest Gjest123]

Heihei.

 

Gjest123 sier så utrolig mye viktig her!

Jeg kjenner meg så veldig igjen i mye som blir sagt her, enda jeg aldri har spilt WoW eller liknende spill.

Tillater meg å linke til min egen blogg, som ble opprettet i all ensomhet igår. Der står mye av det samme som Gjest123 sier, bare vinklet i forhold til meg.

 

jeg skriver som gjest da jeg poster litt på dette forumet med egen bruker og ikke ønsker bloggen koblet til det navnet.

 

http://www.vgb.no/29287

 

Stor nyttårsklem

Tok en titt i bloggen din, og det var som å lese et speilbilde av min egen mentalitet. Nesten litt skremmende å lese at noen er i tilnærmet eksakt samme situasjon som meg selv med de samme tankene og følelsene involvert. Kanskje havner vi på den samme festen i 2008 også, uten å være klar over det..

[ilpostino]

jeg har lest igjennom denne tråden og synes det er trist uvettig bruk at data/spill ødelegger det sosiale for folk. desverre oppdager en det ikke før det er for sent og en sitter med skjegget fult av postkasser fordi en er så opptatt med sin lille verden.

 

det er kommet veldig mange tips og råd i denne tråden. det vikitgste er å sparke seg i stumpen (eller få andre til å gjøre det) og bli mer aktiv sosial. mange gjør dette igjennom ulike sportslige aktiviteter eller begynne i "klubber" av diverse art. ved å gjøre dette vil en møte mennesker med samme interesser som en selv og dette vil gjøre det lettere å få seg nye bekjentskaper. får du nye bekjentskaper vil du på et punkt bli introdusert til deres venner igjen og det sosiale nettverket ditt vil bli økt.

 

aktivitet er vel stikkordet her. ta initiativet til å finne på ting. hvis du er den pasive som folk hele tiden må foreslå ting til blir folk etterhvert lei og dumper deg og det er nettop dette som har skjedd i trådstarters (og andres) tilfelle.

 

Edit : Tenkte på en ting til. Det hjelper ALLTID å prate om følelsene sine. Å stenge dem inne er ikke bra i det hele tatt og det bygger bare opp frustrasjon sinne og depresjoner som kan senere føre til psykiske problemer. Så det hjelper så absolutt, ikke få noen til å overbevise deg om annet.

 

nå vil jeg ikke gå så langt at jeg har psykiske problemer men jeg har alt for lenge vært en person som stenger ting inne. dette er noe jeg i de senere år har fått svi for, særlig når jeg har vært i forhold. selv om det koster litt å manne seg opp til å åpne seg og blottlegge seg så lønner dette seg på sikt.

[ugotabanana]

Begynne i klubber og slikt er greit nok. Dog er det beste som jeg har erfart å ringe gamle kamerater. Altså de du hang med før du begynte spille/fjase. Dette var det jeg gjorde nyttårsaften for 1 år siden da jeg var ille ute kjørte, jeg var hjertelig velkommen da som alltid egentlig. Personen jeg ringte var han jeg var sammen med evig mye i barnehagen og barneskolen. Samt at dette var en person jeg trivdes være sammen med, det er viktig.

 

Var omtrent de samme menneskene denne nyttårsaften som ifjor, mao en stor vennegjeng hvilket er hyggelig.

 

Det er greit nok prate om følelsene sine, men jeg har ikke fortalt noen av mine venner om mine problemer. Om jeg gjør det vil tiden vise.

Endret 1. januar 2008 av Cape

[knetrom]

Ang. styrketrening vs lagidrett, så er lagidrett bedre for å bli kjent med folk. Og tada, 2 fluer i en smekk =)

[EskilAJ]

Dersom det er noen hjelp så deler jeg en kortfattet versjon om meg, dedikert til trådstarter.

 

 

Spillte selv WoW, oldschool, før TBC og alt det der. Raida BWL,AQ40, NAXX osv.. so you get the picture. Ble mange raidedager i uka, og holdt ikke kontakten med utenomverdenen. Uten om skole så var det sjelden jeg fant på ting med venner osv.

 

En dag bestemte jeg meg. Vinteren på siste året på VGS. Jeg skulle rette meg opp. Det var selvsagt mange mange timers tenking bak det endelige øyeblikket. Jeg skrev en avskjed til raidgruppa på vårt forum, der jeg forklarte hvorfor, og jeg takket for meg og et fantastisk samhold. Alle forstod det og ønsket meg lykke til. Fra det øyeblikket rørte jeg ikke WoW igjen. Jeg slettet det ikke, men klarte uansett å ikke gå inn èn eneste gang. Samtidig tok jeg med en gang kontakt med venner og folk på skola, og vi fant på ting på aftenen og etter skole. Ble kjent med mange nye, og bare et par uker senere stod en "someone special" på døren. Hun gjorde meg mye godt, men mest av alt setter jeg utrolig pris på alle gamle (og nye) venner som tok meg imot med åpne armer.

 

Man kan si mye, men jeg angrer ikke ett sekund på at jeg sluttet med WoW. Jeg har faktisk for en liten stund siden prøvd TBC bare for morroskyld, men det fikk ikke min interesse. Har også beholdt kontakten med flere jeg møtte i raidgruppa.

 

Til alle som sier "åå det går ikke å slutte med wow, jeg er isolert og klarer ikke slutte" PRØV! Ikke bare gjør et halvhjertet forsøk på å legge fra deg WoW en liten stund for så å ikke gjøre noe forsøk på å ta kontakt med den store verden der ute. Alle de vennene du en gang har hatt VIL ta opp igjen kontakt dersom du også gir noe!

 

Korte råd:

1. Jeg vet samholdet i en raidgruppe er sterkt, men trust me! Drit i hva de syntes, de mister kanskje en god medlem, og må geare opp en ny, men det tar de fort! Ikke tenk på at du svikter dem, for slik det er nå så svikter du deg selv.

 

2. Om du føler det hjelper og du vil tjene en liten smule så selg for all del accounten din. Du vil ikke angre.

 

3. Ta en titt på deg selv. Bruk paste/gelè i håret, barbèr deg, bruk parfyme, stell negler osv...

 

4. Hvordan er klesstilen? Få deg nye klær, ikke nødvendigvis det siste skrik, men noe du trives med, men pass på å vær stilren!

 

5. Kom deg ut! Trening er bra!

 

6. Aldri si nei til en fest eller sosialt samvær dersom du faktisk har muligheten

 

 

 

That's Me, I'm doing great! Og til alle dere som vil ut av WoW, Lykke til! Du fikser det!!

Endret 2. januar 2008 av platti

[Skalle]

Edit : Tenkte på en ting til. Det hjelper ALLTID å prate om følelsene sine. Å stenge dem inne er ikke bra i det hele tatt og det bygger bare opp frustrasjon sinne og depresjoner som kan senere føre til psykiske problemer. Så det hjelper så absolutt, ikke få noen til å overbevise deg om annet.

 

nå vil jeg ikke gå så langt at jeg har psykiske problemer men jeg har alt for lenge vært en person som stenger ting inne. dette er noe jeg i de senere år har fått svi for, særlig når jeg har vært i forhold. selv om det koster litt å manne seg opp til å åpne seg og blottlegge seg så lønner dette seg på sikt.

 

Det er ikke sånn at alle ender opp med psykiske problemer. Jeg bare satt den litt på spissen, for det kan jo faktisk skje viss man går med ting på innsiden som er ordentlig sterke. Selv om dette som oftest handler om traumatiske opplevelser og sånn. Det er så kallet "worst case scenario". Poenget var at det hjelper å prate om følelsene