Endelig pressedekning for klimaskeptikere!

[Tokse]

2. Vel disse tallene varierer veldig og jeg har hørt allt fra 60% til 95%. Forresten så er ikke akkurat wikipedia en veldig troverdig kilde alltid.

Her er f.eks. en kilde som støtter mine tall.

 

Det er en litt kompisert sammenheng dette, pga overlappingen mellom de forskjellige drivhusgassenes absorbsjonsspektra. Det er mange som blander sammen det faktum at vanndamp utgjør ca 95 prosent av antallet drivhusgassmolekyler med at vanndamp utgjør 95 prosent av drivhuseffekten.

 

Her er sammenhengen i et nøtteskall:

"The overlaps complicate things, but it's clear that water vapour is the single most important absorber (between 36% and 66% of the greenhouse effect), and together with clouds makes up between 66% and 85%. CO2 alone makes up between 9 and 26%, while the O3 and the other minor GHG absorbers consist of up to 7 and 8% of the effect, respectively. The remainders and uncertainties are associated with the overlaps which could be attributed in various ways that I'm not going to bother with here. Making some allowance (+/-5%) for the crudeness of my calculation, the maximum supportable number for the importance of water vapour alone is about 60-70% and for water plus clouds 80-90% of the present day greenhouse effect. (Of course, using the same approach, the maximum supportable number for CO2 is 20-30%, and since that adds up to more than 100%, there is a slight problem with such estimates!).:"

http://www.realclimate.org/index.php?p=142

 

Det samme bildet gis i fremstillingen på denne nettsiden, som til og med Onar Åm har linket til for å forklare hvordan dette henger sammen:

http://www.windows.ucar.edu/tour/link=/ear...fect_gases.html

 

Som andre har vært inne på så regnes vanndamp som feedback og ikke klimapådriver fordi det har veldig kort levetid i troposfæren (nedre del av atmosfæren), bare ca 10 dager, og kondenserer raskt. Det er bare i stratosfæren (over troposfæren, ved ozonlaget) at vanndamp regnes som klimapådriver fordi her holder vanndampen seg lenger.

[Lemkin]

Hvis denne konklusjonen er riktig så skiller dette klimatiltak fra f.eks. bistandsutgifter. Førstnevnte er utgifter vi vil få igjen med større mynt, mens sistnevnte summa sumarum vil være en utgift for land som Norge.

 

Sternrapporten er ikke så særlig nøyaktig i og med at de ikke engang makter å diskontere beløper (bruker diskonteringsrater som er lavere enn hvilke som blir brukt generelt). Som nevnt i linken din har også Sternrapporten et ellers noe sært syn på fremtidige generasjoner:

 

Et stort korps av svært kjente økonomer avviser Stern-rapportens argumenter om at man ikke trenger å skille mellom kostnader ”i dag” og kostnader en gang i fremtiden. Årsaken til det ligger i konsekvensene: Hvis vi faktisk er likegyldige til om vi konsumerer i dag eller om 100 år, så vil det lønne seg å spare alle våre inntekter, investere, og generere enda større inntekt i fremtiden – med det resultatet at vi sulter i hjel i dag. Økonomene peker på at det går an å legge for stor vekt på fremtidige generasjoner, for de kommer til å bli mye rikere enn oss uansett, til tross for klimaendringer. Å kreve at vi skal spare for at fremtidige generasjoner skal bli enda rikere ville være som å klage over at våre besteforeldre spanderte på seg en campingferie i Sverige i stedet for å spare penger så vi kunne dra på noe mer eksotisk enn en pakketur til Thailand.

 

Jeg ser ikke helt problemet med å innse at klimatiltak vil koste. Selv om den godeste Sir Stern på en magisk måte skulle ha rett, så er 1% av verdens BNP fortsatt en enorm sum penger. I 2005 ville 1% av verdens BNP være 3 635 624 000 000 U.S. dollars = 19.5079789 trillion Norwegian kroner.

[Leviath]

Du limer inn fra ukjent kilde som henviser til "et korps av svært kjente økonomer". Vær så vennlig...

[Tokse]

Hvis denne konklusjonen er riktig så skiller dette klimatiltak fra f.eks. bistandsutgifter. Førstnevnte er utgifter vi vil få igjen med større mynt, mens sistnevnte summa sumarum vil være en utgift for land som Norge.

 

Sternrapporten er ikke så særlig nøyaktig i og med at de ikke engang makter å diskontere beløper (bruker diskonteringsrater som er lavere enn hvilke som blir brukt generelt). Som nevnt i linken din har også Sternrapporten et ellers noe sært syn på fremtidige generasjoner:

 

Et stort korps av svært kjente økonomer avviser Stern-rapportens argumenter om at man ikke trenger å skille mellom kostnader ”i dag” og kostnader en gang i fremtiden. Årsaken til det ligger i konsekvensene: Hvis vi faktisk er likegyldige til om vi konsumerer i dag eller om 100 år, så vil det lønne seg å spare alle våre inntekter, investere, og generere enda større inntekt i fremtiden – med det resultatet at vi sulter i hjel i dag. Økonomene peker på at det går an å legge for stor vekt på fremtidige generasjoner, for de kommer til å bli mye rikere enn oss uansett, til tross for klimaendringer. Å kreve at vi skal spare for at fremtidige generasjoner skal bli enda rikere ville være som å klage over at våre besteforeldre spanderte på seg en campingferie i Sverige i stedet for å spare penger så vi kunne dra på noe mer eksotisk enn en pakketur til Thailand.

kan være greit å ta med det som står lenger ned også:

Heller ikke kritikken mot fraværet av diskontering er nødvendigvis så alvorlig at det endrer konklusjonene i betydelig grad. Kritikerne har rett i at man ikke kan la være å veie kostnader ulikt når de påløper på ulike tidspunkt. Men tradisjonell diskontering fører til at klimakostnader langt inn i fremtiden blir uten betydning. Det kan i beste fall bare være riktig dersom man får med seg alle fremtidige inntekter og utgifter i regnestykket. Det er ikke mulig når man sammenlikner gjennomføring av klimapolitiske tiltak mot det å la være. Noe av det vi slipper ut i dag vil befinne seg i atmosfæren i all fremtid og bidra til klimaendringer. Ved beregning av nytte og kostnader må man imidlertid velge et siste år som man gjør beregner for, og da faller altså noe av nytten ved klimatiltakene bort. Kritikerne har ikke noe godt svar på hva vi gjør med dette. Så her gjenstår det noe tankearbeid både for Stern og hans kritikere.

http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=10813