PROuser Skrevet 30. desember 2007 Del Skrevet 30. desember 2007 (endret) Det er stadig fokus i media på ulike typer fornybar energi. Men det finnes så mye negativt også om disse energikildene. Hva mener miljøvernerne er fremtidens fornybare energi? -Vindkraft = ødeleggende for naturen, dyrelivet og støy for beboere i nærheten osv -Biodrivstoff = krever mye energi å fremstille, legger bånd på matproduksjon og regnskog. -Thorium = Farlig avfall og mulighet for katastrofer under produksjon. (fisjonskraft) -Vannkraft = Ødelegger store områder i naturen, tørrlegger fosser osv. -Solceller = Tar mye plass i naturen hvis det blir storutbygging. -Fusjonskraft = Radioaktiv kraft med mange bakdeler.. ++ Verden har store kraftbehov i fremtiden. Hva slags kraftkilder skal man da bruke (fornybare..)? (red: lagt til fusjonskraft..) Endret 30. desember 2007 av PROuser Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 30. desember 2007 Del Skrevet 30. desember 2007 En av de positive tingene men Thorium er vel at risken er nærmest lik 0. Det er myye sikrere enn vanlige atomkraftverk. Avallet er heller ikke så gale som det fra andre kraftverk, og har mye kortere halveringstid, så må ikke lagres like lenge. Lenke til kommentar
trøls Skrevet 30. desember 2007 Del Skrevet 30. desember 2007 Verden har store kraftbehov i fremtiden. Hva slags kraftkilder skal man da bruke (fornybare..)? Da man før eller senere kommer til å gå tom for fossile kraftkilder, har man ikke noen andre valg. Du glemmer for øvrig fusjon på lista di. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 30. desember 2007 Del Skrevet 30. desember 2007 (endret) Bølgekraft har mye større muligheter enn noen av de nevnte, kanskje bortsett fra fusjonskraft, som også er en helt ren kraft. Norge har kun finansiert 2 bølgekraftprøveprosjekt, begge var mislykkede. Siden har det ikke vært bevilget en eneste krone til dette. Hadde Edison gitt opp lyspæra etter 2 mislykkede forsøk hadde vi antagelig fortsatt belyst boligene våre med parafinlamper. I store deler av resten av verden er imidlertid bølgekraft et av de store satsingsområdene, bl.a satser Frankrike og Storbritannia på dette. Hadde man klart å utnytte bølgekraften mot norskekysten fullt ut, uten tap av noe slag, så hadde 1 cm kystlinje vært nok til å dekke energibehovet for en norsk husstand, så potensialet er enormt. Fordi bølger oppstår som følge av understrømmer, vær og vind, og fordi været egentlig skyldes sola, så kan man se på bølgekraft som superkonsentrert solenergi. Derfor er bølgekraft en utømmelig ressurs som kan kan dekke verdens energibehov i all overskuelig framtid. Skal man ha håp om å klare å utnytte bare litt av denne energikilden, så må man begynne å utvikle teknologien nå. Å vente til det begynner å bli knapphet på olje og gass er direkte uansvarlig. At de folkevalgte politikerne i fossilenergilandet Norge ikke forstår såpass forundrer meg egentlig ikke. Kapitalsosialismen som styrer landet nå er mer opptatt av minste motstands vei enn av framtidens behov. Det viser de gang på gang, og de unnskylder seg knapt. Ett år tok det å gravlegge "månelandingen" fordi de ikke likte tallene på regningen. At skrinleggingen av CO2-prosjektet ble annonsert rett etter at statsministeren lekte miljøkonge på Bali-konferansen, det bare føyer seg inn i den uendelige rekken av løftebrudd. Men å finne på nye skatter og avgifter i miljøets navn, det er "gode" til. Dessverre er det ikke sånn at hvis bileierne betaler mer avgiftspenger for bensinen, så blir utslippene fra eksosrøret renere. Endret 30. desember 2007 av SeaLion Lenke til kommentar
Frijazz Skrevet 30. desember 2007 Del Skrevet 30. desember 2007 En av de positive tingene men Thorium er vel at risken er nærmest lik 0. Det er myye sikrere enn vanlige atomkraftverk.Avallet er heller ikke så gale som det fra andre kraftverk, og har mye kortere halveringstid, så må ikke lagres like lenge. Thorium: Det er enkelte problemer med bruken av thorium som kilde til fissilt materiale, blant annet de høye kostnadene ved å rense U-233 for rester av det uegnede U-232, som alltid forekommer i en slik prosess. Thorium som har vært brukt i denne produksjonen inneholder også alltid rester av Th-228, som er mye mer radioaktivt og uegnet for prosessen. U-233 er videre også mulig å bruke i fisjonsvåpen, som er problematisk for kommersiell bruk av thorium i kjernekraftverk. Det har også vist seg å være besværlig å gjenvinne thorium til gjenbruk. På grunn av disse problemene er thorium per i dag ikke velegnet for kommersiell energiproduksjon, og det vil være nødvendig med mye teknologisk utvikling innen feltet for å kunne ta i bruk thorium i stor skala. Forøvrig har Thorium-232 en halveringstid på 14 milliarder år. Lenke til kommentar
autmek Skrevet 31. desember 2007 Del Skrevet 31. desember 2007 Offshore vindmøller bør det bygges på de nærmeste årene. Disse har ingen naboer som kan klage over stygt landskap eller støy og kan derfor bråke mer enn vindmøller på land. Problemet er at disse vindmøllene må plasseres slik at de ikke står midt i veien for trekkfugler som flyr over sjøen, men dette bør være et problem som burde kunne løses. Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 31. desember 2007 Del Skrevet 31. desember 2007 Det virker som trådstarter bare ser på det negative. Hvis vi faktisk hadde fått til fusjonskraft, hadde vi også løst energikrisen. Da hadde vi hatt nærmest ubegrenset teknologi. Det gjelder å veie det negative opp mot det positive, og se om det er verdt det. Det beste for planeten våres slik du tenker, hadde nok vært at det ikke fantes mennesker. Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 31. desember 2007 Del Skrevet 31. desember 2007 Fusjonskraft har en del problemer, blant annet nøytronproduksjon - "rent" brensel er vanskelig tilgjengelig på jorda (tror det derimot er mye av det på månen), og vanskelig å jobbe med. Personlig har jeg mest tro på god, gammeldags atomkraft, muligens suplert med thorium... Men det viktigste er vel egentlig å redusere forbruket. Teknologien kan nok gjøre noe, men politikerne må sammen med oss som bor og jobber i verden ta det største løftet. Men det kommer ikke til å skje før katastrofen er et faktum. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 31. desember 2007 Del Skrevet 31. desember 2007 Jeg finner i alle fall private "småkraftverk", solceller, VAWT og tidevannsturbiner intressangt. Disse kan jo ikke bli mer enn et suplimang, men vil alikevell kunne avbelaste resten av kraftnettverket og vannmagasinet . Tidevannsturbiner - for det er er mer kraft i tidevannet enn vinden. I tillegg til at det er mer "forutsigabart" og mindre visuelt foruensende. Solcellene - mye på grunn av ny teknologi innen solceller(nanoteknologi/spray on solar og konsentrert solkraft) og at prisen er iferd med å synke ganske drastisk. En kan plassere solceller på tak i både privat og industriell sektor osv. (GM deriblant har hele taket dekket av solceller på en av sine fabrikker) Så vist en kunne få statlig støtte, mulighet for å selge overskuddstrømmen tilbake på nettet og at det var økonomisk lønsomt så ville i alle fall privat kraftverk (solceller, vannturbin, VAWT) være fristende for meg. Når det kommer til global oppvarming diskusjonen så begynner jeg å bli temmelig, men tror nokk de fleste her hadde hadt noe imot vist det var et stort kullverk rett ved siden av der du bodde. Så om foruensingen ikke skulle ha en betydning for global oppvarming så er det i alle fall et problem med for mye lokalforuensing. Uansett så er i alle fall det beste en kan gjøre for energi forbruket er å minke det. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 1. januar 2008 Del Skrevet 1. januar 2008 Ved å la CO2 erstatte metangass i underjordiske hydratforekomster kan man få en vinn-vinn-situasjon, både et lite miljøskadelig drivstoff (så lenge det brennes og ikke slippes ut uforbrent) og en svært sikker og stabil lagring av CO2: http://www.forskning.no/Artikler/2007/dese...nn%2C_energi_ut Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 1. januar 2008 Del Skrevet 1. januar 2008 Metangass består av CH4 sant? Når man brenner denne, hva får man da? Jeg tenker et CO2 molekyl, og to H2O molekyler. Er det riktig? (Oksygenet får jo det fra luften) Lenke til kommentar
trøls Skrevet 1. januar 2008 Del Skrevet 1. januar 2008 Stemmer, stemmer. Meget bra. =) Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 2. januar 2008 Del Skrevet 2. januar 2008 Metan er en langt værre drivhusgass en CO2'et som slippes ut ved å forbrenne metanet. Lenke til kommentar
Astralnoise Skrevet 2. januar 2008 Del Skrevet 2. januar 2008 Metan er en langt værre drivhusgass en CO2'et som slippes ut ved å forbrenne metanet. Do NOT fart anymore. Men det skumle er faktisk hvis permafrosten i Sibir smelter, og slipper ut det MASSIVE underjordiske lageret med metan der. Hørte noen si at hvis man fyrte av hele lageret ville det ha kraft som en (eller flere) enorme bomber. Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 3. januar 2008 Del Skrevet 3. januar 2008 Flere farer ved løsrivelse av store underjordiske metangasslagre. Viktigste er at vi vil få en dramatisk økning i drivhuseffekten. Forøvrig: http://www.ntnu.no/gemini/2007-06/30-36.htm Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 4. januar 2008 Del Skrevet 4. januar 2008 (endret) Bølgekraft har mye større muligheter enn noen av de nevnte, kanskje bortsett fra fusjonskraft, som også er en helt ren kraft. Norge har kun finansiert 2 bølgekraftprøveprosjekt, begge var mislykkede. Siden har det ikke vært bevilget en eneste krone til dette. Hadde Edison gitt opp lyspæra etter 2 mislykkede forsøk hadde vi antagelig fortsatt belyst boligene våre med parafinlamper. I store deler av resten av verden er imidlertid bølgekraft et av de store satsingsområdene, bl.a satser Frankrike og Storbritannia på dette. Det skotske firmaet Ocean Power Delivery har nylig solgt 20 såkalte Pelamis-maskiner til en by på vestkysten av Portugal. Dette blir verdens første kommersielle bølgekraftverk. Også det norske firmaet Wave Energy utvikler nå en type bølgekraftverk. Endret 4. januar 2008 av SeaLion Lenke til kommentar
Tharos. Skrevet 4. januar 2008 Del Skrevet 4. januar 2008 Ligger dette ute til sjøs? Er det ikke større bølger (og mer energi) ved land? Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 4. januar 2008 Del Skrevet 4. januar 2008 Det må være minst 50 meter vanndybde for at Pelamis-maskinen skal fungere optimalt. Hver Pelamis-slange er omtrent 3,5 i diameter og omtrent 150 meter lang. I hvert ledd er det hydrauliske pumper som driver en hydraulisk motor. Den hydrauliske motoren driver en generator som altså gir elektrisk strøm. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå