Følelser, kjærlighet, hvorfor?

[Never_Ever]

Hvorfor har vi en trang til å knytte oss til en person resten av livet?

Hvorfor føler vi kjærlighet? Følelser er jo ingen nødvendighet for å føre liv videre, reproduksjonsmessig.

Følelser, en det en uting?

Liv har gått tapt pga. det, uten tvil. Se på verden. Selvmord, drap pga. utroskap, usikkerhet mm.

 

Jeg aner ikke min plass her i verden, hvis noen har noe å si...

Du aner ikke hvor langt nede jeg er

[lollopop]

følelser er kroppens svar på tankene dine kan du si. heh.

[Snublefot]

Uansett hvor mye vondt jeg har hatt det opp gjennom årene så ville jeg aldri ha byttet det inn mot å ikke føle noe.

[lollopop]

da har du vel gjort det til no positivt da? siden det er den følelsen du har NÅ som gjelder. og ingen vil føle smerte vell?

[Akidon]

Tenker ofte det samme som deg. Og har satt meg et mål om å få kontroll på følelsene mine, og dermed kontrol på hva jeg har lyst på. No som igjen fører til at jeg blir gladere siden:

 

Lykke = Tilfredstillelse / Lyst

 

Men fra et evolusjonsmessig standpunkt ser jeg at følelser har en del å si.

[lollopop]

Vær så snill å les The Power of Now av Eckhart Tolle! Beste boken jeg har lest. han sier at følelser er en gjennspeiling av sinnet i kroppen. Og sinnet er en byrde. Ergo følelser er bullshit. enkelt å greit. Glede, kjærlighet og indre fred er en tilstand som er en dypere plan enn følelser.

[Gjest Guest_Sssh_*]

Jeg føler ingen trang til å knytte meg til noen som helst, vil jeg ha kone og barn? Ja eller ialle fall barn, er ikke så farlig om jeg har ei kone eller 10 damer liksom.

[Pasient]

Uansett hvor mye vondt jeg har hatt det opp gjennom årene så ville jeg aldri ha byttet det inn mot å ikke føle noe.

 

Så jævlig sant. Jeg føler heller smerte enn ikke noen ting.

[Vannfrisk]

Jeg føler ingen trang til å knytte meg til noen som helst, vil jeg ha kone og barn? Ja eller ialle fall barn, er ikke så farlig om jeg har ei kone eller 10 damer liksom.

Kommer du da ikke til å knytte deg til barna?

[jonnor]

Hvorfor har vi en trang til å knytte oss til en person resten av livet?

Hvorfor føler vi kjærlighet? Følelser er jo ingen nødvendighet for å føre liv videre, reproduksjonsmessig.

 

Reproduksjon er null verdt dersom avkommet ikke vokser opp. Vi pattedyr får få barn, og er dermed avhengig av hvert enkelt individ sin overlevelse. Og både moren under svangerskap og barnet før det er fullt oppvokst har liten mulighet til å beskytte seg selv. Derfor er de avhengig av en større grupper individer til å passe på dem i denne perioden. Over et par ti/hundre-tusen generasjoner ble det da slik at de som var sosiale og tettet sterke bånd til andre artsfeller overlevde og de som ikke gjorde det døde ut.

Det vi kaller følelser er i bunn og grunn sosiale instinkter fra vi var primitive pattedyr.

 

Jeg er ikke så inni emnet, men vil tro dette faller under grunnleggende psykologi og bør være greit å sette seg inn i om man finner det interessant.

Endret 1. januar 2008 av NorthWave

[hylo]

Følelser er en byrde, som lollopop sier. Selvsagt er det en byrde, og selvsagt er det ikke gode følelser du har konstant, noe som nettopp gjør det til en byrde.

 

Men, hva hadde mennesket vært uten følelser? Hadde vi hatt det lettere? Hadde livet vært like morro når vi først har det fint?

 

Uten en eneste følelse, hvordan da føle seg levende?

 

Klart du er langt nede nå, trådstarter, men tror du virkelig ikke at du kommer deg opp igjen?

[Chosen_One]

Hvorfor har vi en trang til å knytte oss til en person resten av livet?

Hvorfor føler vi kjærlighet? Følelser er jo ingen nødvendighet for å føre liv videre, reproduksjonsmessig.

Følelser, en det en uting?

Liv har gått tapt pga. det, uten tvil. Se på verden. Selvmord, drap pga. utroskap, usikkerhet mm.

 

Jeg aner ikke min plass her i verden, hvis noen har noe å si...

Du aner ikke hvor langt nede jeg er

 

Forelskelse, sånn evolusjonærpsykologisk sett, er noe som skal vare fra man møter en, til reproduksjon og til kvinnet får unge. Mao så er vi evolusjonært designet til å føle forelskelse i ca 1 år. Derfor føler du den følelsen. Den er der for å sikre at avkommet ditt blir født og fører genene dine videre

Endret 1. januar 2008 av PUA

[Gjest Djevelens sønn]

Hvis du virkelig vil vite det.... Nei, jeg har det ikke bra.

Trodde virkelig jeg var den du ville ha.

 

Sliter med å spise, sliter med å sove, sliter med å finne min vei... Sliter med å leve uten det.

 

Du var mitt fyrtårn i mørket, alt trakk meg mot deg.

Som et insekt mot lyset, ble jeg hypnotisert av deg.

 

Hvordan kan jeg bare gå min vei?

 

De sier at tiden leger alle sår.

Men jeg vet ikke om jeg holder ut fram til neste vår.

 

Har ingen retning, ingen mål uten deg.

Hvordan kan du bare gå din vei?

 

Hvordan kunne jeg la meg bli så glad i deg

Når du uansett kom til å gå din vei?

 

Hvordan kunne jeg falle så hardt

Jeg drømte om deg i natt.

 

I mine drømmer kommer du bort til meg.

Sier kjære jeg savner deg.

 

Klarer ikke tenke, klarer ikke puste, klarer ikke leve uten deg.

 

Du kommer bort og du kysser meg.

 

Det tar meg 5 sekunder å våkne opp,

5 til for å innse at ting ikke er så topp.

 

Ser meg rundt, men du er ikke her.

Tenker FAEN, hvordan kunne det ende sånn her?

 

Kan noen værsåsnill å gi meg et gevær.

Sliter hardt med å klare det her.

 

Trenger å stikke, trenger å dra langt vekk.

 

Klarer ikke vente, klarer ikke tenke, klarer ikke være mer.

Hvordan kan jeg leve uten min kjære mer?

 

Jeg feller en tåre hver gang jeg tenker på deg.

Gråter på trikken når jeg plukker vekk dine blonde hårstrå.

 

Du var helt rå.

 

Hvor skal jeg nå?

 

Klarer såvidt å gå.

 

Jeg savner deg så!

 

Du er helt rå.

 

 

Skjønner ikke hvorfor du misleda meg så.

Slukte meg hel for å spytte meg ut rå.

 

Klarer ikke fatte at jeg er uten deg nå.

 

Du plukka meg opp fra gjørma og gjorde meg hel.

Nå er jeg lenger ned enn noen gang før.

 

Takler ikke tenke, tenker takler ikke dette nå.

 

Lurer fælt på hvordan dette skal gå...

 

Ikke gå! Ikke gå! Ikke gå fra meg nå!

 

Ikke spis! Ikke spis! Ikke spis meg rå!

 

Ikke nå!

 

Ikke nå!

 

Ikke gå fra meg nå!

 

 

For jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten deg.

 

Klarer ikke leve uten deg.

 

For jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten deg.

 

 

Følte meg som Supermann når jeg var med deg.

Du gav meg luft under vingene, du løfta meg.

 

 

Jeg var svak, men fant styrke i deg

Nå er det slutt, du dumpa meg.

 

 

Nå føler jeg meg føkked

jeg føler meg redd

 

føler meg fortapt

føler meg svett.

 

Ingen sa det ville være lett.

Men det føltes så jævlig rett.

 

Aner ikke hvor det gikk galt.

Aldri følt meg så lite smart.

 

Jeg gav deg alt, men du dumpa meg.

Du dumpa meg.

du dumpa meg..

du dumpa meg...

 

Husker vi satt ute en kald oktobernatt.

Prata om alt som var vondt, alt som var hardt.

 

Hadde egentlig gitt opp håpet om deg.

Men der var jeg igjen. Fanget av deg.

 

Vi prata gjennom natta til morgenen kom.

Det var da du strakk ut din hånd.

 

Vi kysset og det føltes så rett.

Ingenting var feil, og alt var så lett.

 

Du gav opp alt for meg

fram til jeg dro hjem igjen.

 

Det var hardt å bo så langt vekk.

 

Men jeg holdt ut ved å røyke meg vekk.

 

Aldri våknet i angstanfall av et mareritt før.

I drømmen dro du fra meg og jeg føler jeg dør.

 

Hver gang jeg traff deg så lyste jeg opp.

Gikk fra en gnist til en flammende sol.

 

Du gav meg tro på lykke og godhet.

Du varmet så godt.

 

Kan fortsatt ikke tro at du gjorde det slutt så rått.

 

Jeg bestilte en tur for oss til Paris.

 

Nå sitter jeg her, kald som is.

 

Kjære Hanne, PLEASE!!!!!

 

Takler ikke tenke, tenker jeg ikke takler.

Takler ikke å gi slipp

Føles som en evigvarende bad-trip.

Dette går ikke, dette er helt flipp!

 

 

Vurderer sterkt en Britney-klipp.....

 

 

 

Post breakup suger balle....

[Gjest Djevelens sønn]

Våknet alt for tidlig.

Akkurat som i går.

 

Hadde den samme drømmen som før,

den samme drømmen hvor jeg dør.

 

Akkurat som i går.

 

Jeg snur meg i senga, akkurat som i går.

Du er ikke der. Akkurat som i går.

 

Jeg savner deg. Akkurat som i går.

Savner lukten av ditt hår. Akkurat som i går.

 

Prøver å finne lyset, akkurat som i går.

Men du var det siste lyset mitt, slukket.. Akkurat som i går.

 

Drar i gymmen, akkurat som i går.

Jeg slår og slår og slår.

Akkurat som i går.

 

Sola skinner. Akkurat som i går.

Skinner på alle andre enn meg.

Akkurat som i går.

 

Det er kaldt. Akkurat som i går.

Jeg finner ingen varme.

Akkurat som i går.

 

Sov for lite i natt. Akkurat som i går.

Klarer ikke sove uten min skatt i natt.

Akkurat som i går.

 

Det er mørkt. Akkurat som i går.

Det er dagslys, men likevel er alt bekmørkt.

Akkurat som i går.

 

Har ikke spist i dag. Akkurat som i går.

Det eneste jeg har appetitt for er deg.

Akkurat som i går.

 

Tenker på deg. Akkurat som i går.

Tenker på hvordan jeg kan få deg tilbake.

Akkurat som i går.

 

Jeg er gal. Akkurat som i går.

Gal etter deg, gal etter oss, gal etter kjærlighet.

Akkurat som i går.

 

Dagene går. Akkurat som i går.

Tiden flyr, men jeg står fast.

Akkurat som i går.

 

Har gått meg vill. Akkurat som i går.

Jeg vet ikke hvor jeg står, klarer ikke tenke på annet enn deg.

Akkurat som i går.

 

Er ganske fjern. Akkurat som i går.

Jeg røyker og damper på for å rømme fra tankene.

Nyttesløst.

Akkurat som i går.

 

Jeg gråter. Akkurat som i går.

Gråter tårer for ureturnert kjærlighet til deg.

Akkurat som i går.

 

Jeg er rastløs. Akkurat som i går.

Jeg går rundt uten mål og mening.

For jeg har ingen annen mening med tilværelsen, annet enn deg.

Akkurat som i går.

 

Føler meg såret. Akkurat som i går.

Såret og sint for løgnene dine

For at du ikke kjente meg bedre etter alt vi har delt.

Akkurat som i går.

 

Er uelsket. Akkurat som i går.

Trenger noen som elsker meg.

Jeg trenger din kjærlighet.

Akkurat som i går.

 

Jeg dør innvendig. Akkurat som i går.

Ser meg i speilet, men kjenner ikke ansiktet igjen.

Husker personen, han eksisterte før du elsket meg.

Han er deprimert, trist, sliten og lei.

Akkurat som i går.

[Gjest Djevelens sønn]

Sånn! Måtte bare få skriket det ut....

[brutal_mann]

Hvorfor har vi en trang til å knytte oss til en person resten av livet?

Hvorfor føler vi kjærlighet? Følelser er jo ingen nødvendighet for å føre liv videre, reproduksjonsmessig.

Følelser, en det en uting?

Liv har gått tapt pga. det, uten tvil. Se på verden. Selvmord, drap pga. utroskap, usikkerhet mm.

 

Jeg aner ikke min plass her i verden, hvis noen har noe å si...

Du aner ikke hvor langt nede jeg er

Det med trang til å knytte seg er noe som er eksklusivt for menn og for barn. Kvinner har ikke dette behovet. Menn har dette behovet for at en kvinne skal være villig til å få barn med vedkommende. Derfor er det menn som elsker og jakter kvinner, mens kvinner velger ut de mennene som har den beste forutsetning for å føre slekten videre. Som oftest finner kvinnene dette i en og samme mann. Dvs at han har penger og at han har gode gener. Har han bare penger så vil en ofte se at genene hentes utenfor det etablerte paret.

 

Så ikke jakt på en kjærlig kvinne, det finner du ikke. Jakt heller på å få nok jordisk gods til å i store trekk kunne velge den kvinnen du vil elske.

[Yfirvaldr]

Så hva med oss homofile da? Hvorfor utvikler vi følelser for personer av samma kjønn?

[theoriginalAidskake]

Klart det er dritt med følelser i blant. Men hadde vi aldri hatt det kjipt, hadde det vel ikke vært ekstra bra å ha det fint? Å være glad i noen, ha det morsom med noen? Jeg kunne aldri tenke meg å ikke føle noe.

Hjertesorg, en gang var jeg sikker på at jeg kom til å dø av det. Men senere hadde jeg det supert med en annen, og da er man en erfaring rikere.

[Niqābninja]

Jeg vil tro at trangen til å knyte seg til en person resten av livet ikke er noe som ligger i genene våre, men noe samfunnet har vært med på å skape.

 

Ellers. Følelser? Ikke noe mer enn kjemiske reaksjoner i hjernen vår. Så enkelt, men allikevel så vanskelig, eh?

 

 

Personlig syns jeg det å ikke føle noe er verre enn å føle seg jævlig.

[Ascubal]

Det med trang til å knytte seg er noe som er eksklusivt for menn og for barn. Kvinner har ikke dette behovet. Menn har dette behovet for at en kvinne skal være villig til å få barn med vedkommende. Derfor er det menn som elsker og jakter kvinner, mens kvinner velger ut de mennene som har den beste forutsetning for å føre slekten videre. Som oftest finner kvinnene dette i en og samme mann. Dvs at han har penger og at han har gode gener. Har han bare penger så vil en ofte se at genene hentes utenfor det etablerte paret.

 

Så ikke jakt på en kjærlig kvinne, det finner du ikke. Jakt heller på å få nok jordisk gods til å i store trekk kunne velge den kvinnen du vil elske.

 

 

Hva? Dette her er jo helt på trynet.. Hvilket samfunn er det du lever i? Siden du drar slike konklusjoner? Det finnes da plenty av kvinner som elsker menn med lite penger og ikke særlig gode gener, selv om dama er pen.

Her skriver du jo at en mann som tjener lite penger og har "dårlige" gener ikke vil være noe og samle på. At man tjener bra og har gode gener tilsier ikke at han blir en god far.

 

Og så skriver du at han skal ha nok materialistisk gods til å kunne velge en kvinnen han elsker? Dette er overfladisk tull.

 

Jeg er veldig middelmodig selv, har ikke jobb for øyeblikket (dvs ikke noe penger) og har ellers lite materialtiske goder bortsett fra en ganske grei bil. Jeg ser ikke strålende ut, ser helt normal ut, har mine sære meninger og er ellers ganske rar av meg. Men jeg det jeg derimot har er en kjæreste (kvinne) som er utrolig søt og attraktiv. Ut ifra dine meninger her så skulle jeg ikke hatt henne.

 

 

Her klarer jeg bare ikke være det fnugg enig med deg. Dette her var overfladisk og matrialistisk tullball fra ende til annen.

Endret 13. desember 2008 av Ascubal