Jeg må reise til faren min men har ikke lyst

[Beli]

Har sittet i akkurat samme situasjon siden foreldrene mine skilte lag for 7 år siden. De bor ikke altfor langt unna hverandre, men det ble likevel vanskelig ang flytting fram og tilbake, pakking hele tiden, komme i et nytt fremmed hus, og bo sammen med en "ny" familie som jeg verken kjente eller likte.

 

Ettersom jeg har blitt eldre, har jeg fått mer valgmulighter selv, og jeg kommer og går som jeg vil til faren min. Men det var ikke sånn når jeg var yngre, da kunne han ikke forstå hvorfor jeg ikke ville dit, og han aksepterte det ikke. Han trodde det var noe mamma og jeg planla mot ham. Sannheten var at jeg har aldri kommet skikkelig overens med ham, og jeg trivdes ikke der.

 

Poenget mitt er at, dersom en unge ikke trives hos den ene forelderen, bør den ikke tvinges til å dra dit. I mitt tilfelle måtte jeg til psykolog, men situasjonen forverret seg fordi faren min ble enda sintere da psykologen var enig med meg. Mamma pushet meg til å dra til pappa, og jeg "tvang" meg gjennom det for hans skyld. Men jeg synes de voksne skal lytte til barna og respektere ønskene deres, frem til en viss alder da barna får bestemme selv hvor de vil være.

Jeg tror det er viktig at barna blir skikkelig kjent med begge foreldrene sine gjennom oppveksten.

[kevinedomm]

Hvordan gikk turen?

[thrice]

Vet det er en stund siden, men kan gi deg et tips.

Jeg er en lausunge, så jeg vet hvordan det er å pendle mellom foreldre. For min del spiller det ingen rolle hvor jeg feiret julaften. Trikset er bare å sørge for at du feier nyttårsaften minst annenhvert år hjemme med venner og kjente. Og det tar ikke så mange år før det ikke er et spørsmål engang.

Endret 24. mars 2008 av thrice

[Gjest Slettet+1242]

Den prosessen har jeg stresset med i flere år nå.

Jeg hadde aldri lyst å reise ut til min far, da han bor ca 20 min med bil unna min mor, og det som er mitt sosiale sentrum. Buss tar ca 50 minutter og da må jeg bytte buss i bergen sentrum.

 

Helt siden jeg gikk i 8. eller 9. klasse har jeg bodd en uke hos mor og en uke hos far, altså annenhvær. Det er ganske stressende å måtte pakke med seg bagger med klær, skolebøker, treningstøy og kansje en stasjonær pc.

 

Jeg har sloss mot min mor i flere år for å slippe å reise ut dit annenhvær uke. Ikke fordi jeg har noe imot familien der ute, men fordi det hindrer meg i å være med venner og reisen fra Fyllingsdalen til Eidsvåg er en plage å gjennomgå flere ganger om dagen.

Jeg kan alle lovene som skal hjelpe unge i en slik situasjon, men har man en mor sim gir faen i dem, er det lite man kan gjøre. Noe rettsak gadd jeg ikke. Far er enig med meg, men sier at huset han alltid er åpent.

 

Nå er jeg snart 19, og bor fortsatt 50\50. Nå gjør jeg det meste utav tiden jeg har her hos mor, for hun truer stadig med å kaste meg ut. Det har blitt gjort ganske klart at jeg ikke får bo her etter videregående er ferdig.