Jeg må reise til faren min men har ikke lyst

[Happydevil]

Jeg må reise til faren min i morra men jeg har ikke lyst. Det er sånn skillsmisse greie men vil være hjemme, jeg kan bestemme det selv men moren min tvinger meg, noen tips på hvordan jeg kan forandre det?

[Schjellin]

Sett ned foten å si at du ikke har lyst til moren din da?

 

Eller så kan du late som du blir syk..

[Happydevil]

Sett ned foten å si at du ikke har lyst til moren din da?

 

Eller så kan du late som du blir syk..

Er ikke så enkelt da :/ Fikk masse fine gaver og penger av hun, litt vanskelig og nekte da? Og jeg sitter for det meste på rommet og gjør ikke så mye

[Melkekartong]

Det at hun gir deg mange fine gaver er da ingen grunn til at du skal være dikkedokka hennes?!

[nettii]

Bare reis å få det undagjort! er vel ikkje so lenge du må vere der?

av og til må man bere gjere ting man ikkje har lyst til

[Happydevil]

Bare reis å få det undagjort! er vel ikkje so lenge du må vere der?

av og til må man bere gjere ting man ikkje har lyst til

men har vært der hver nyttårsaften, blir litt lei av det da. Har ikke feiret det hjemme på 4 år.

[nettii]

reis og kom tilbake tiligt på nyttårsafta då!

bare sei det til mammaen din

[Happydevil]

reis og kom tilbake tiligt på nyttårsafta då!

bare sei det til mammaen din

Det er en flybillet :| Har flydd over 170 ganger siden jeg var liten

[granny]

Har du ikke lyst til å møte faren din da?

[Happydevil]

Har du ikke lyst til å møte faren din da?

Det har ikke noe med det å gjøre det er bare det at har ikke lyst denne gangen, vil være hjemme. Men får bare ta det som en mann og fly dit.

[granny]

Har du ikke lyst til å møte faren din da?

Det har ikke noe med det å gjøre det er bare det at har ikke lyst denne gangen, vil være hjemme. Men får bare ta det som en mann og fly dit.

Nå vet jo ikke jeg noe om forholdet mellom mamman og pappan din.. men det kan jo være vanskelig for mamma hvis hun lar deg være hjemme.... kan jo være pappa da tror at det er hun som "setter deg opp"??? Du bør i så fall snakke med faren din om at du synes det er dumt at du må til han hver nyttårsaften i god tid før flybilletten bestilles kanskje?

[darkness|]

Det er nok kanskje kjekkest å være hjemme hvor du har venner og kjente i nærheten. Men i denne situasjonen synes jeg du skal tenke litt på faren din. Han blir nok veldig glad for å se deg. Akkurat nå føles kanskje ikke foreldrene dine som det viktigste for deg, men det kommer nok en dag hvor du skjønner at det er viktig å ta vare på de som er glad i deg. Så reis og besøk faren din, du. Det blir nok kjekt uansett når du først har kommet deg dit

[Gjest Slettet+6132]

Bare reis å få det undagjort! er vel ikkje so lenge du må vere der?

av og til må man bere gjere ting man ikkje har lyst til

Akkurat når det kommer til mamma/pappa-situasjoner er det ikke å "bare gjøre ting man ikke har lyst til". Har man ikke lyst er det ofte en mer omfattende grunn til det enn at man "bare ikke har lyst". Jeg har selv skilte foreldre og kjenner situasjonen godt.

 

 

Har du ikke lyst til å møte faren din da?

Det har ikke noe med det å gjøre det er bare det at har ikke lyst denne gangen, vil være hjemme. Men får bare ta det som en mann og fly dit.

Det er nok kanskje kjekkest å være hjemme hvor du har venner og kjente i nærheten. Men i denne situasjonen synes jeg du skal tenke litt på faren din. Han blir nok veldig glad for å se deg. Akkurat nå føles kanskje ikke foreldrene dine som det viktigste for deg, men det kommer nok en dag hvor du skjønner at det er viktig å ta vare på de som er glad i deg. Så reis og besøk faren din, du. Det blir nok kjekt uansett når du først har kommet deg dit

Akkurat dette er en lei situasjon, og at barnet skal tenke på foreldrene er veldig feil å si. Selv har jeg vært i lignende situasjoner, hvor man må velge mellom mamma og pappa. Det er foreldrene som skal tenke på barna, ikke motsatt. Foreldrene vil uansett være der resten av livet, med mindre noe går på tverke i forholdet når man er unge. Jeg kan nevne at jeg ikke har noe særlig til overs for min far, og har ikke besøkt ham på flere år, nettopp fordi jeg har blitt revet mellom ham og mamma hele livet. Hvis barna ikke ønsker å besøke mamma eller pappa bør det respekteres, å påtvinge et forhold gjør vondt verre.

 

Jeg vet ikke noe om trådstarters alder og forhold med familien, men jeg kan foreslå at du får mamma og pappa til å bli enige om å bytte på å ha deg, annenhver jul og nyttår osv ... men selvfølgelig bare om du selv har lyst. Det å bytte på det funket hvertfall for meg da jeg var yngre (min familiesituasjon er en god del mer komplisert, det at jeg ikke har noe forhold til pappa har ikke så mye med samvær å gjøre).

 

Barnas ønsker bør alltid stå foran foreldrenes. "Tenk på stakkars pappa" skaper bare en unødvendig psykologisk tvang som ingen barn trenger å oppleve.

[darkness|]

Det stiller seg litt annerledes hvis det faktisk er fordi han ikke har noe godt forhold til faren. Men hvis han ikke ønsker å dra fordi det er mer moro å være hjemme, så synes jeg faktisk at han skal dra til faren og besøke ham. Dette handler vel heller ikke om å være dratt mellom mor og far. Jeg er enig i at det er noe barn bør få slippe å oppleve.

 

Jeg mente heller ikke at man skal tenke på stakkars pappa. Men den dagen faren er borte, så vil man kanskje angre på at man aldri gadd å bli kjent med ham fordi man heller ville ha det kult med venner som man treffer 350 dager ellers i året. Sålenge han og faren kommer godt overens, så er det en vinn-vinn-situasjon at han drar.

[TanglewoodD]

At barna skal tenke hvordan foreldrene har det, skal være en nødvendighet, det skal oppleves, men ikke hver dag, og hver uke.

 

Det er barnet som skal bestemme hvor det skal være. Bli der du har lyst du, si det til mor og far di - elle røm

[granny]

At barna skal tenke hvordan foreldrene har det, skal være en nødvendighet, det skal oppleves, men ikke hver dag, og hver uke.

 

Det er barnet som skal bestemme hvor det skal være. Bli der du har lyst du, si det til mor og far di - elle røm

Ærlig talt - du tuller nå? Så alt et "barn" ikke har lyst til det skal det bare la være? Ja da vil det nok vokse opp til å bli en ansvarsbevist voksen... Greit at barnet skal bestemme hvor det skal være - men det må da avtales på forhånd før flybilletter og andre ting er ordnet? Det kan jo faktisk være slik at også de voksne må stokke om på sine daglige gjøremål, arbeid og annet fordi man har lyst til å være sammen med sitt eget barn. Litt hensyn har ikke barna vondt av å ta heller. Dette handler om kommunikasjon på forhånd synes jeg - ta en samtale alle sammen i god tid FØR neste høytid eller besøk - slik at alle er med på å bestemme hva som skal skje.

[Gjest Slettet+6132]

Greit at barnet skal bestemme hvor det skal være - men det må da avtales på forhånd før flybilletter og andre ting er ordnet? Det kan jo faktisk være slik at også de voksne må stokke om på sine daglige gjøremål, arbeid og annet fordi man har lyst til å være sammen med sitt eget barn. Litt hensyn har ikke barna vondt av å ta heller. Dette handler om kommunikasjon på forhånd synes jeg - ta en samtale alle sammen i god tid FØR neste høytid eller besøk - slik at alle er med på å bestemme hva som skal skje.

 

Problemet er bare det at noen foreldre bruker samvittigheten mot barna, og styrer dem på den måten. "Jammen tenk på stakkars pappa da...", "Jeg har jo allerede bestillt billettene.", "Men jeg og pappa har jo allerede avtalt det slik".

 

At barna har godt av å ta litt hensyn av og til er jeg enig i, men ikke når det kommer til familiesituasjoner. Slike situasjoner kan ofte være veldig kompliserte, spesielt om det er et turbulent forhold. Barnet skal i alle fall få lov til å ytre sin mening og så kan foreldrene prøve å respektere det. Å tvinge noen til å være sammen med mamma eller pappa kan ofte gjøre ting verre, spesielt om barnet har kommet litt opp i alderen. Det er foreldrene som valgte å gå fra hverandre, og de må ta ansvar og vise hensyn så langt det lar seg gjøre.

[Schnell]

Eg fattar akkurat kva du meiner. Faren min tvinger meg allti til å vere hoss mora mi, sjølve om eg ikkje vil liksom. Heilt greitt å vere der av og til liksom, men eg har lyst lyst å bestemme sjølve kva tid, og ikkje berre når far finn ut han vil ha "fred og ro". Men av og til sett eg foten ned og trugar med å rømme for eksempel (ikkje noke eg anbefalar, men det funker viss du skulle vere desperat), så slepp eg.

[lceman™]

Når jeg nå ser på datoene her, ser jeg at jeg antageligvis er litt i seneste laget, men jeg poster i håp om at det kan hjelpe noen allikevel.

*Med fare for: at dette kan bli en lang og rotete avhandling om mitt liv som skilsmissebarn/å spore totalt av/gjentagelser*

 

Foreldrene mine flyttet fra hverandre da jeg var 11, og jeg fikk muligheten til å velge hvem av de jeg ville bli boende hos. Jeg valgte å bo hos min far. Mine to yngre søsken (da 8, og 7), ble boende hos min mor. En god stund fungerte "den allmektige samværsordningen" utmerket, jeg fikk krangle med mine søsken annenhver helg på forskjellige steder, men så kom beskjeden fra moren min om at hun skulle flytte sammen med en eller annen nisse. Jeg prøvde noen helger på gården til "nissen", men jeg følte meg rett og slett uvelkommen. Når sommerferien kom, og det var tid for det obligatoriske 2-ukers oppholdet hos mor, besteme jeg meg for å droppe det. Siden da har jeg egentlig ikke sett noe til verken moren min, eller søsknene mine, det er sånn omtrentlig 8 år det.

 

Dette er selvfølgelig en langt mer komplisert historie enn jeg tar meg tid til å skrive bla. med tanke på at min psykiske helse er rimelig bra for tiden, og at å grave meg noe særlig dypere ned i dette nå ville antageligvis bringe frem problemer jeg ikke trenger nå som jeg er lærling, og akter å få fast jobb i firmaet jeg jobber, men jeg kan legge til såpass som at moren min etter alt å dømme har blitt hjernevasket av "nissen" og det samme har mine søsken, så jeg holder "nissen" ansvarlig for alt.

 

 

Det var litt om mitt grunnlag for å delta i diskusjonen, dere som ikke har en skilsmisse eller lignende problemer bak dere kan i mine øyne heller dra dit pepper'n gror og plukke pepper for meg (jeg er snart tom for peppermix), enn å bidra med svært lite hjelpsomme innlegg/innlegg som er helt på jordet.

 

 

 

Foreldre skal aldri prøve å påvirke barn til å dra hit eller dit, om barnet ikke vil til den ene parten, skal barnet få lov til å være der det vil, personlig hadde jeg litt tåpelige grunner for å ikke ville være hos moren min der og da, men etterhvert som jeg har vokst opp og fått tenkt meg litt om, har jeg begynt å forstå at det lå en del mer under enn at jeg ikke fikk lov til å ha med sykkelen min...

Nå har jeg ikke peiling på situasjonen til trådstarter (eller noen andre for den saks skyld), men det finnes jo eksempler på skilmisser hvor foreldrene ikke krangler så busta fyker, og alt fungerer helt fint (dere skjønner forhåpentligvis hva jeg vil fram til).

 

Nå står jeg bom fast og har delvis glemt hva jeg vill frem til, noe som dessverre er tilfellet med litt for mange av mine innlegg, men jeg skal prøve å komme fra til et poeng eller noe deromkring.

 

Å sitte med skyldfølelse eller dårlig samvittighet er det verste som kan skje for et skilsmissebarn, det er helt feil. Det er aldri barnets skyld at ting er som det er, og det er feil av foreldre å prøve å påvirke barnets avgjørelser med gaver, eller ved å snakke negativt om den andre forelderen, men det er selvfølgelig veldig lett som "tauet" i en tautrekkingskamp å la seg påvirke i den ene eller andre retningen.

 

Det finnes ingen fasitsvar på hva man bør gjøre når ting er sånn, man må bare prøve desperat å legge alle påvirkninger i en imaginær safe, og heller prøve å finne ut hva man selv føler eller vil, basert på hvordan man opplever å være hos den forelderen man ikke vanligvis bor hos. Jeg følte meg ikke velkommen i huset til "nissen", jeg hadde det regelrett jævlig mens jeg var der, og ga derfor opp et års tid, for så å prøve igjen og finne ut at de var på tide å gi opp. Min situasjon er latterlig komplisert, så jeg vil ikke nødvendigvis anbefale å ta noen avgjørelser basert på mine erfaringer, men jeg har prøvd å dele noe av et jeg har opplevd, i håp om å kunne være til hjelp.

 

Om noen tror at jeg kan være til hjelp for dem utenfor forumet, ikke nøl med å ta kontakt over pm eller msn.

 

Beklager på forhånd for skrivefeilene jeg vet at gjemmer seg rundomkring, er ikke helt godvenn med laptoptastaturet.

[MoonJazz]

Jeg må reise til faren min i morra men jeg har ikke lyst. Det er sånn skillsmisse greie men vil være hjemme, jeg kan bestemme det selv men moren min tvinger meg, noen tips på hvordan jeg kan forandre det?

 

Har jeg deg på MSN, Emailen min starter på Jonasheenh.... en på MSNen min er drit sur for han må til faren sin, er det deg?