Hva er gravitasjonskraft? Og hva er årsaken?

[SeaLion]

Men sett at farta er for høy til å få en sirkelbane, vil det da bli en parabelbane? Sånn som planetene går rundt sola?

Vektløstreningsfly (såkalte vomit comets) går i parabelbaner. Planeter, satelitter og romferger går i ellipsebaner, med moderobjektet i ett av ellipsens brennpunkt. Sirkelbaner eksisterer ikke i praksis, alle rundbaner er ellipser, mer eller mindre avlange.

 

Parabelbanen for de såkalte oppkastkometene som brukes for å trene på vektløshet:

Endret 29. desember 2007 av SeaLion

[chokke]

Ja, med andre ord?

[SeaLion]

Ja, med andre ord?

Ingenting går i sirkelbaner.

[chokke]

Så alt det jeg lærte om Newton i 3FY er feil altså? Eller fjerner for mange faktorer til at det blir virkelig? Om farten er høyere enn (blablaformelblabla) vil elipsen da bli lenger eller?

[Vipera]

Vektløstreningsfly (såkalte vomit comets) går i parabelbaner. Planeter, satelitter og romferger går i ellipsebaner, med moderobjektet i ett av ellipsens brennpunkt. Sirkelbaner eksisterer ikke i praksis, alle rundbaner er ellipser, mer eller mindre avlange.

 

Geostarsjonære satelitter går vel i sirkelbane rundt jorden(vel ikke perfekt, men tilnermet)

Endret 29. desember 2007 av _Viper_

[Rata101]

Selv ikke månens tyngdefelt påvirker oss mennesker målbart. Romskipet vårt Jorda har imidlertid såpass stor egenmasse at den dras i av månens tyngdefelt, derfor ferdes også Jorda i en liten gjensidig frittfallbane rundt månen. Jorda vagger altså litt på seg i Jordbanen rundt sola og denne vaggingen skyldes påvirkningen fra månen. Samme typen vagging kan måles på sola når planetene beveger seg rundt den og slik vagging målt i lyset fra fjerne stjerner tyder derfor at denne stjernen har planeter rundt seg. Mange av de nå flere hundre oppdagete exoplanetene (planeter i andre solsystem) er oppdaget fordi moderstjernen vagget på seg.

 

Er det dette som kalles "gravitasjons-stråling"? Litt usikker på det riktige navnet på dette fenomet...

[SeaLion]

Planeter, satelitter og romferger går i ellipsebaner, med moderobjektet i ett av ellipsens brennpunkt. Sirkelbaner eksisterer ikke i praksis, alle rundbaner er ellipser, mer eller mindre avlange.

Geostarsjonære satelitter går vel i sirkelbane rundt jorden(vel ikke perfekt, men tilnermet)

Tilnærmet er ordet her. Og en tilnærmet sirkel er i praksis en ellipse. Rent matematisk kan man faktisk se på en sirkel som en ellipse der de to brennpunktene er sammenfallende. Satelittbanene er nesten sirkulære ellipser, det vil si at brennpunktene ligger svært nær hverandre.

 

[SeaLion]

Er det dette som kalles "gravitasjons-stråling"? Litt usikker på det riktige navnet på dette fenomet...

Nei: http://www.romfart.org/eRomfart/Notiser/S/2002/2002014.shtml

 

Ruggingen jeg nevnte er f.eks at månen og Jorda oppfører seg som en dobbeltplanet der begge objektene beveger seg rundt et felles tyngdepunkt. Dette er høyst målbart, fordi månen er såpass stor og nærme i forhold til Jorda. Solas rugging på grunn av planetene er derimot ikket målbart, men hvis Jupiter hadde gått i en bane mye nærmere sola, så ville denne ruggingen rundt det felles tyngdepunktet vært klart målbart, selv på avstand. Ruggingen ville man sett som en regelmessig endring i rødforskyvningen av lyset fra stjernen.

 

Det er en annen måte å avsløre exoplaneter på også: Planeter som passerer foran stjernen skygger for litt av lyset, så mens planeten passerer foran stjernen er lyset litt svakere. Hvor kraftig formørkingen er forteller om planetens størrelse i forhold til stjernen, hvor lang tid formørkingen varer forteller om planetens hastighet, og perioden fram til neste formørking forteller om lengden på planetbanen, noe som betyr at vi kan regne ut avstand og masse, og derfor avgjøre om det snakk om en gassplanet eller en steinplanet.

[spacekim]

Men sett at farta er for høy til å få en sirkelbane, vil det da bli en parabelbane? Sånn som planetene går rundt sola?

 

Som SeaLion sa går ingenting i sirkelbane, planeter, asteroider, romstasjoner etc går alle i ellipsebaner og ikke parablebaner. SeaLion viser også en veldig bra beskrivelse av en parabelbane som blant annet er det man får hvis man bare sender en rakett rett opp uten å få nok fart til å gå inn i bane. Da går elementet man sender opp i en bue og krasjer ned igjen på jorden. Dette skjedde for eksempel med de første amerikanske bemannede romferdene.

[Astralnoise]

Om jeg ikke tar feil:

 

Hvis vi ser for oss at en atomkjerne er like stor som en fotball, så er det nærmeste elektronet like langt unna som en hel fotballbanelengde eller no'.

Det betyr at kreftene som holder hele kalaset sammen, er ganske kraftige.

Endret 31. desember 2007 av Zaran

[SeaLion]

Hvis vi ser for oss at en atomkjerne er like stor som en fotball, så er det nærmeste elektronet like langt unna som en hel fotballbanelengde eller no'.

Du tar feil. Hvis fotballen din var ca 35 cm i diameter, så ville elektronet være ca 17,5 km unna. Slike fotballbaner er heldigvis ikke bygd.

 

Her har noen laget en målestokkriktig modell av hydrogenatomet:

http://www.phrenopolis.com/perspective/atom/index.html

[Aces]

Om man sier gravitroner er partikler fra et sted vi ikke kan måle, kan det hende at gravitronene går over til å bli andre partikler (nesten som radioaktivt stråling) og man etterhvert mister gravitasjonskraften?

[kyrsjo]

Om man sier gravitroner er partikler fra et sted vi ikke kan måle, kan det hende at gravitronene går over til å bli andre partikler (nesten som radioaktivt stråling) og man etterhvert mister gravitasjonskraften?

 

1/r²-intensitet er i overenstemmelse med spreding i et flatt rom. Svakere pga. at det spres, ikke fordi (hypotetiske) gravitoner går over til annen form, psm. som noen partikler med masse kan gjøre (f.eks. nøytrinoer)

[Aces]

Så gravitasjonskraften vil etterhvert bli svakere etterhvert som partiklene spres?

[Vipera]

Husk foresten på at gravitonet er en teoretisk partikkel som ikke er bevist enda

[kyrsjo]

Dersom du med "partiklene" mener "gravitoner", så ja.

 

Tenk at du er en planet, og kaster gravitoner rundt deg som om det var små erter, jevnt fordelt i alle himmelretninger. Dersom jeg er i et romskip som er nære deg, vil jeg bli pepret av dem, men ettersom jeg beveger seg lengre og lengre fra deg, vil bombardementet avta.

 

Vi kan være enige om at antallet gravitoner (vi antar at de beveger seg like raskt, og er jevnt fordelt på alle himmelretninger) på enhver kuleflate (uavhengig av radius) med sentrum i deg, planeten, vil være konstant. Arealet av denne er 4*pi*r², og dermed blir antall gravitoner pr flateenhet lik A/(4*pi*r^2), hvor A er antall gravitoner totalt på denne kuleflaten.

 

Vi ser dermed at antall gravitoner pr. kuleflate faller av som 1/r^2, på samme måte som Newtons gravitasjonslov (G*m*M/r^2), Coulumbs lov (k*e1*e2/r^2 = [1/(4*pi*epsilon)]*(e1*e2/r^2)), og alle andre lover som omhandler partikler eller stråling fra en punktkilde.

 

Husk foresten på at gravitonet er en teoretisk partikkel som ikke er bevist enda

 

Sant. Men det er mye lettere å snakke om "gravitoner" og "fotoner" enn "gravitasjons/strålings-fluks" etc. Matematikken blir mye mer intuitiv å forklare...

[Vipera]

Husk foresten på at gravitonet er en teoretisk partikkel som ikke er bevist enda

 

Sant. Men det er mye lettere å snakke om "gravitoner" og "fotoner" enn "gravitasjons/strålings-fluks" etc. Matematikken blir mye mer intuitiv å forklare...

 

Nå er vel fotoner regnet som bevist, men ikke gravitoner

[co2]

Men hva om fetononer blir maksimert i en oval bue?

[kyrsjo]

Husk foresten på at gravitonet er en teoretisk partikkel som ikke er bevist enda

 

Sant. Men det er mye lettere å snakke om "gravitoner" og "fotoner" enn "gravitasjons/strålings-fluks" etc. Matematikken blir mye mer intuitiv å forklare...

 

Nå er vel fotoner regnet som bevist, men ikke gravitoner

 

Jadda jadda. Poenget var strålingsflux vs. partikler...

 

Men hva om fetononer blir maksimert i en oval bue?

 

Eh. What?!?

[co2]

Men hva om fetononer blir maksimert i en oval bue?

 

Eh. What?!?

 

Bare tuller

Endret 31. desember 2007 av co2