Det er urettferdig at rike skal skatte mer enn deg!

[monzilla]

Vel, dersom man hadde hatt en lik skatteprosent hadde det vært rettferdig uavhengig av inntekt. En som tjener 1 000 000 og må skatte 40% skatter jo tross alt veldig mye mer enn en som tjener 400 000 og skatter 40%.

 

Uansett, så er det ikke mange av de rike som har pengene sine låst på bok. De ligger i selskaper osv. Stor forskjell.

[herzeleid]

Hva om prosentsatsen ble regnet ut av timelønn og ganget opp med antall timer slik at man ikke fikk høyere skatt om man tjente mer fordi man jobbet lengere?

[J@cob]

Hadde det ikke vert for den skattinga vi har nå så hadde vi ikke hatt gratis skole, dermed ville hovedsaklig kunn allerede rike kunne utdanne seg høyere en yrkesfag.

 

Er det ikke en haug av 'offentlige rapporter', som støtt og stadig sier at barn går i farens fotspor, akademiker sønnen blir til akademiker, snekker sønnen blir snekker, eller begynner på en annen yrkesfaglig linje?

 

Mener å huske at det gjentatte ganger har blitt sagt noe ala: Barn som kommer fra ett belest hjem, eller med intellektuelle foreldre, har større sjangs for å ende i samme spor selv. Samtidig som flere bøker i ett hjem, kan øke, samt stimulere, barns leseferdigheter.

 

Jøss.

Bare antagninger though.

[- Fear -]

Hadde det ikke vert for den skattinga vi har nå så hadde vi ikke hatt gratis skole, dermed ville hovedsaklig kunn allerede rike kunne utdanne seg høyere en yrkesfag. Som vi har det nå kan en med foreldre som lever på sosialen klare og få seg en fin utdannelse om han føler for det, dermed vil det bli større antall høytudanna folk. Dette fører til større teknologiske fremskritt. Hadde skolen vært like dyr som i amerika, noe den kunne vært om rike ikke ble skatta mer ville jeg sikkert vært ute i jobb fremfor og studere.

 

Synes det er et godt poeng at til flere med høy utdanning til et mer givende samfunn får vi. Skolen er kanskje ikke rette arenaen å skjære bort offentlige bevilgninger for at de rike skal kunne behandles rettferdig. Men i prinsippet er det ikke annet enn en unnskyldning for å ta fra de rike og gi til de fattige. Selv om foreldre lever på sosialen kan du fortsatt ta deg en jobb på bensinstasjon e.l. og tjene 50K som kunne vært betalt til en skole e.l. men det vil de fleste ikke fordi det er kjedelig.

 

Sannheten om at faktisk andre betaler skoleplassen osv. for deg, hvilket jeg i samfunnet ser liten takknemlighet for, er til stede. Tvert imot så klager de som tjener minst over fråtsingen til de rike. Misunnelse misunnelse misunnelse og en følelse av mindreverd. Den mindreverden mener jeg er én av årsakene til at de som tjener minst, mistrives. Man skulle kanskje tro at de som ligger på sofaen og ser de andre jobbe ville vært storfornøyd med å få en brukbar lønn/trygd, slik er det ikke. Isteden slenger de dritt til de som drar samfunnet fremover og skyver sine egne problem over på andre. Det er feigt, utakknemlig og dumt. Eneste de oppnår ved dette er å vedlikeholde sin egen mistrivsel. Et system for å forhindre at dette skjer er nødvendig, og med dagens store sykefravær er noe grunnleggende galt.

 

Et lik skattesum for alle fungerer ikke i praksis, men det er en god arena for å drøfte prinsipielle motsetninger vedrørende fordelinger av goder i samfunnet. At de rike klarer å omgå skatten er forkastelig og ingenting annet enn fråtsing og grådiget. Der er jeg helt enig.

 

Jeg har likevel ikke sett ett eneste argument som rettferdiggjør overfor en selv at man kan bidra mindre enn andre til fellesskapet. Alle har ansvar for eget liv, medfødte ulemper eller ikke, og ingen andre. Systemet vi har i Norge idag er mer enn godt nok til å hjelpe de aller fleste, langt flere enn det som kommer "dårlig" ut. Mange av de som kommer dårlig ut, vil jeg si har valgt det selv. Det skal mye til for ikke å greie seg økonomisk i Norge idag. Selg bilen, flytt til en mindre sentral leilighet og ikke forlang å få de like godt som naboen materielt sett så går det mye bedre. Men den villigheten eksisterer ikke hos de "fattige" i et av verdens rikeste land.

[- Fear -]

Man får jo ikke lønn etter innsats, men markedsverdi.

Et annet moment er jo at ens kapasitet til å gjøre en innsats også er betinget av faktorer man selv ikke har kontroll over. På grunn av dette er mange lønnsforskjeller ikke rettferdige, fordi de stammer fra faktorer som en selv ikke har kontroll over. Derfor er det rettferdig at de som tjener mer skatter mer, siden det i utgangspunktet ikke er rettferdig at de tjener så mye mer enn andre.

 

Det er bare det at konkurranseinnstinktet er gjeldende som det er i Norge....

 

Markedsverdig er ikke alene om å bestemme lønn. Fastlønnen etc. er mer kompleks enn som så. Innsats, ansvar osv. har selvsagt innflytelse. Det er fullt ut rettferdig at de som tjener mer beholder sine fortrinn, det er ingen grunn til at andre skal nyte godt av både ukontrollerbare og kontrollerbare element som gir gevinst. Ingen suksess kommer uten en bevisst og målrettet innsats for å nå høyere. Å beskrive det som tilfeldigheter er naivt.

 

Ingen problemer som konstrueres, men mange vil fortsatt ikke yte mer slik at de går fra en utnyttende posisjon til en givende posisjon. Derfor er ikke motivasjonen sterk nok og bør økes.

 

Hvis du tror at å ligge hjemme syk er bedre enn å feie gulv bør du forsøke å øke din innsikt. Enkelt arbeid er givende fordi de engasjerer til å utføre noe (gir nytteverdi for deg selv) og bidrar til en bedre økonomi. I tillegg er det stor forskjell i kostnad for samfunnet på de som ligger hjemme og de som yter i lavt-lønnede yrker.

 

Sammenhengen mellom mine argumenter og irrasjonalitet, iq, pisspreik osv. ser jeg ikke. Ei heller synliggjør du den særlig godt, så fremgangsmåten din virker negativt på det som burde være din egen rasjonelle målsetning med innlegget. Hvilket den kanskje ikke er? Men det overser jeg glatt, mange av argumentene dine synes jeg er gode, men det krever rasjonalitet hvis jeg skal gidde å lese de i de hele tatt når du innleder med skittkasting.

Endret 24. desember 2007 av Sly82

[McFly]

Jeg har likevel ikke sett ett eneste argument som rettferdiggjør overfor en selv at man kan bidra mindre enn andre til fellesskapet. Alle har ansvar for eget liv, medfødte ulemper eller ikke, og ingen andre. Systemet vi har i Norge idag er mer enn godt nok til å hjelpe de aller fleste, langt flere enn det som kommer "dårlig" ut. Mange av de som kommer dårlig ut, vil jeg si har valgt det selv. Det skal mye til for ikke å greie seg økonomisk i Norge idag. Selg bilen, flytt til en mindre sentral leilighet og ikke forlang å få de like godt som naboen materielt sett så går det mye bedre. Men den villigheten eksisterer ikke hos de "fattige" i et av verdens rikeste land.

 

Det er vel heller snakk om at du helt overser de argumentene som har kommet? Det at man har ansvar for eget liv er i bunn og grunn en ubegrunnet påstand, da det er ganske mange faktorer som avgjør ens skjebne som en selv ikke har kontroll over, som jeg har påpekt ovenfor. Faktisk, så er det høyst tvilsomt om man i det hele tatt har fri vilje, og det er naivt å anta at man har helt fri vilje, i og med at man tydelig ser at biologiske og psykologiske lover har svært mye å si for de valg man ser ut til å ta. Når det gjelder at de aller fleste klarer seg greit i Norge, så er jo det nettopp på grunn av slike ordninger som du ønsker å fjerne!

[McFly]

Markedsverdig er ikke alene om å bestemme lønn. Fastlønnen etc. er mer kompleks enn som så. Innsats, ansvar osv. har selvsagt innflytelse. Det er fullt ut rettferdig at de som tjener mer beholder sine fortrinn, det er ingen grunn til at andre skal nyte godt av både ukontrollerbare og kontrollerbare element som gir gevinst. Ingen suksess kommer uten en bevisst og målrettet innsats for å nå høyere. Å beskrive det som tilfeldigheter er naivt.

 

Det var langt ifra uventet at Sly82 skulle presetere et mildt sagt uferdig svar slik som det her. Du gir jo ingen argumenter for at det faktisk er målrettet arbeid uavhengig av bakgrunnsfaktorer som leder til suksess. Nå er jo de naturlover vi kjenner idag enten styrt av tilfeldigheter eller årsak virkning. De årsaker du hevder er grunnen til suksess er verken basert på årsak-virkning eller tilfeldigheter, og er derfor helt uvitenskapelige. Når det gjelder ansvar, så er jo det i seg selv et utslag av markedsverdi, da kun noen får mulighet til å forsøke seg på stilinger som har mye ansvar. Slik sett gir du ingen argumenter for hvorfor det er rettferdig at de som har fortrinn får beholde hele belønningen fra dem.

 

Hvis du tror at å ligge hjemme syk er bedre enn å feie gulv bør du forsøke å øke din innsikt. Enkelt arbeid er givende fordi de engasjerer til å utføre noe (gir nytteverdi for deg selv) og bidrar til en bedre økonomi. I tillegg er det stor forskjell i kostnad for samfunnet på de som ligger hjemme og de som yter i lavt-lønnede yrker.

 

Et arbeid er da ikke alltid et gode for individet. Hvis man har en jobb som man enten er sterkt overkvalifisert for eller som har urettferdig lav lønn, så gjør det å ha en jobb mer skade enn gavn. For å få alle i jobb, så må de laveste lønningene synkes, noe som gjør det enda mer surt å ha de jobbene. Grunnen til at mange ikke får jobb og uføretrygdes er jo nettopp at de laveste lønningene her i Norden er kunstig høye, noe som presser endel ut av arbeidsmarkedet.

 

Sammenhengen mellom mine argumenter og irrasjonalitet, iq, pisspreik osv. ser jeg ikke. Ei heller synliggjør du den særlig godt, så fremgangsmåten din virker negativt på det som burde være din egen rasjonelle målsetning med innlegget. Hvilket den kanskje ikke er? Men det overser jeg glatt, mange av argumentene dine synes jeg er gode, men det krever rasjonalitet hvis jeg skal gidde å lese de i de hele tatt når du innleder med skittkasting.

 

Saken er at det kryr av folk som Vaio, Hotstian, Jericho81, ArmenMinAu og Quayle som spyr ut sosialdarwinistiske meninger uten å forsvare dem skikkelig. Det gjør at det blir veldig lett å ikke ta de som hevder slike meninger seriøst.

[Melkekartong]

Vil poengtere at forskjellene ikke er like store som trådstarter skal ha det til.

 

Dersom en kun regner med inntekt/skatt vil det forløpe seg slik:

 

300 000 - 30% - 90 000

700 000 - 41% - 287 000

 

Dersom skattesatsen skulle vært lik - altså 41%, ville personen med 300 000 i inntekt betalt 123 000. Når det dreier seg om godt over dobbelt så mye i lønn synes jeg rett og slett ikke at dette utgjør en særlig stor forskjell.

 

Om vi tar en lege og en søppeltømmer som to eksempler:

Hvor mye stønader ol har ikke denne legen fått fra staten? Legen har tross alt fått mange års GRATIS utdanning og har allerede før han begynner i jobb kostet samfunnet store summer. Da synes jeg for søren at det skal måtte gå an å betale noe tilbake til samfunnet i form av litt høyere skatt - uten å syte og klage over at man har det så fælt med 1 mill i årsinntekt.

Legen kommer uansett bedre ut av det enn søppeltømmeren.

 

 

Kan godt hende dette er nevnt tidligere, men det er julaften og jeg gidder ikke bruke enda mer tid på å lese gjennom bullshit.

[Gjest Slettet+12341842]

Det skal være lov å lykkes, og det burde være tilnærmet flat skatt.

[Melkekartong]

Lov å lykkes? Det er for søren meg GRATIS å gå på skole i landet! Uansett om en går på universitet, høyskole eller whatever.. Kom ikke og klag!

 

Det kan gjerne innføres flat skatt, men da kan vi gjerne innføre et par USAtendenser som at man selv må betale for å gå på høyskole/universitet.. Og i så fall hadde jeg skrinlagt det å bli ingeniør..

 

 

Edit: Men jo, efloean: Det kunne gjerne vært en flat skatt på 30%.. Noe som hadde betydd at Jon Fredriksen hadde måtte betalt ti mrd. eller noe i skatt til nå.. Mannen som knapt har bladd opp noen hundre mill.. Og plutselig er han Julenissen med en gang han gir bort noen vekslepenger til Radiumhospitalet - noe vi kan spørre oss om ville skjedd om ikke kona hans døde av kreft.

Endret 24. desember 2007 av Melkekartong

[- Fear -]

Det er vel heller snakk om at du helt overser de argumentene som har kommet? Det at man har ansvar for eget liv er i bunn og grunn en ubegrunnet påstand, da det er ganske mange faktorer som avgjør ens skjebne som en selv ikke har kontroll over, som jeg har påpekt ovenfor. Faktisk, så er det høyst tvilsomt om man i det hele tatt har fri vilje, og det er naivt å anta at man har helt fri vilje, i og med at man tydelig ser at biologiske og psykologiske lover har svært mye å si for de valg man ser ut til å ta. Når det gjelder at de aller fleste klarer seg greit i Norge, så er jo det nettopp på grunn av slike ordninger som du ønsker å fjerne!

 

Overser hva da? Har jo tatt med mesteparten av essensen i innlegget ditt. Ser ikke hvor du vil hen. Du fortsetter med å skrive at vi ikke har fri vilje. Det har jeg ikke kommet med argumenter mot. Det jeg sier er at du er ansvarlig for dine valg, ikke jeg. Skylde på psykologiske og biologiske faktorer er jo like fultt ansvarsløst som å velge en vei med lav inntekt. Irrasjonelle handlinger finner ikke støtte i rasjonelle resonnement.

 

Sluttpoenget ditt overser jo det jeg i flere innlegg har hevdet, at motivasjonen for å forandre på skattepåleggingen øker gevinsten for begge grupper, men krever mer fra de som yter minst. Nei det skal være lov å ha suksess sier jeg også.

[guardianpegasus]

Derfor tror jeg at så å si alle har evnen til å arbeide mer i forhold til til sitt potensial.

 

Du har nok rett i at mange som i dag er 100% uføre har et visst restarbeidspotensiale, men den evnen er ofte begrenset på så mange måter at det ikke finnes høvelig arbeid å oppdrive. Slik jeg forstår det lønner det seg rett og slett ikke for arbeidsgivere å betale arbeidsgiveravgift, forsikringer osv. for de ansatte, så sant stillingen ikke er i det offentlige, da de får noen unntak osv. dessuten er det svært få arbeidsgivere som ønsker deltidsansatte. Hvor stor f.eks min restarbeidsevne er i dag vet jeg ikke, da sykdommen min gjør meg svært "uforutsigbar", altså at jeg kan ha en god dag, dårlig dag, god uke, dårlig uke, eller til og med en dårlig måned.

 

Du blir misfornøyd og jeg blir misfornøyd. Jeg er sikker på at du kan brukes til noe fornuftig, og det ville kanskje skjedd om du var nok motivert til å gjøre det.

 

Det er mange ting jeg kunne tenke meg å gjøre, men som jeg ikke har lov til iflg. trygdelovene, for da mister jeg alle ytelser, dispensasjoner og hjelp.

[- Fear -]

Det var langt ifra uventet at Sly82 skulle presetere et mildt sagt uferdig svar slik som det her. Du gir jo ingen argumenter for at det faktisk er målrettet arbeid uavhengig av bakgrunnsfaktorer som leder til suksess.

 

Slik sett gir du ingen argumenter for hvorfor det er rettferdig at de som har fortrinn får beholde hele belønningen fra dem.

 

Et arbeid er da ikke alltid et gode for individet. Hvis man har en jobb som man enten er sterkt overkvalifisert for eller som har urettferdig lav lønn, så gjør det å ha en jobb mer skade enn gavn. For å få alle i jobb, så må de laveste lønningene synkes, noe som gjør det enda mer surt å ha de jobbene. Grunnen til at mange ikke får jobb og uføretrygdes er jo nettopp at de laveste lønningene her i Norden er kunstig høye, noe som presser endel ut av arbeidsmarkedet.

 

Det er kanskje fordi det for meg er selvsagt og det antok jeg gjaldt for deg også. Enhver som lykkes og tjener godt har en god utdanning, det har mer krevende jobber, jobber ofte mer, mer ansvar, mer stress osv. Ikke mer avansert enn det.

 

Tilfeldigheter og årsak-virkning er vel motsetninger? Ansvar et utslag av markedsverdi? Skjønner ikke den. En lege eller en bussjåfør har jo likefullt ansvaret for livet ditt uavhengig av markedsverdi. Kan du komme med et eksempel?

 

Jeg ser det slik. Hvis jeg og du starer hver vår like butikk på hver sin side av gaten. Min butikk ligger slik at den får sol, din ligger i skyggen. Det ingen av oss visste når vi etablerte oss, men senere forskning viste, er at solen frembringer flere kunder til min butikk. Hvorfor skal jeg betale til deg det jeg tjener mer enn deg? Du sier det skal jeg. Jeg sier, nei vi lar situasjonen være slik den er og lar gevinsten tilfalle meg. Saken er at du forlanger å få av min gevinst, jeg trenger ikke komme med argumenter for å beholde gevinsten, det er du som må overbevise meg om at du har rett på deler av min gevinst. Da holder ikke tilfeldighets-resonnementet ditt.

 

Å ha jobb er alltid bedre enn å ikke ha jobb. Der er jeg uenig med deg. En teoretisk mulighet er det, men i praksis blir det bare ikke oppfattet slik av så å si alle mennesker. Det skal svært mye til, om mulig, for å trives mer som arbeidsledig uavhengig av årsak.

[McFly]

Overser hva da? Har jo tatt med mesteparten av essensen i innlegget ditt. Ser ikke hvor du vil hen. Du fortsetter med å skrive at vi ikke har fri vilje. Det har jeg ikke kommet med argumenter mot. Det jeg sier er at du er ansvarlig for dine valg, ikke jeg. Skylde på psykologiske og biologiske faktorer er jo like fultt ansvarsløst som å velge en vei med lav inntekt. Irrasjonelle handlinger finner ikke støtte i rasjonelle resonnement.

 

Har man ikke fri vilje, så eksisterer heller ikke noe personlig ansvar, så enkelt er det. Det er jo ikke slik at folk velger lav inntekt, det er en situasjon man kommer i fordi man ikke har noe annet valg. Det er jo faktisk slik at samfunnet er bygget opp slik at man faktisk trenger de lavtlønnete jobbene. Dette fører igjen til at selv om alle jobbet så hardt de kunne, så ville fortsatt mange vært fattige, fordi det rett og slett ikke er plass til alle i middelklassen.

 

Sluttpoenget ditt overser jo det jeg i flere innlegg har hevdet, at motivasjonen for å forandre på skattepåleggingen øker gevinsten for begge grupper, men krever mer fra de som yter minst. Nei det skal være lov å ha suksess sier jeg også.

 

Du har ikke begrunnet hva som er poenget med det. De svake taper mye, og de sterke vinner lite. Det er jo slik at nytten av en krone ekstra avtar dess flere kroner man har fra før. Det ser man både på individ og samfunnsnivå. Dette fører både til at mer velstand for landet totalt ikke behøver å skape mer nytte, fordi Norge allerede er veldig riktg, og at de velstående ikke behøver å få det noe bedre av lavere skatt, siden de allerede har så mye.

[- Fear -]

Derfor tror jeg at så å si alle har evnen til å arbeide mer i forhold til til sitt potensial.

 

Du har nok rett i at mange som i dag er 100% uføre har et visst restarbeidspotensiale, men den evnen er ofte begrenset på så mange måter at det ikke finnes høvelig arbeid å oppdrive. Slik jeg forstår det lønner det seg rett og slett ikke for arbeidsgivere å betale arbeidsgiveravgift, forsikringer osv. for de ansatte, så sant stillingen ikke er i det offentlige, da de får noen unntak osv. dessuten er det svært få arbeidsgivere som ønsker deltidsansatte. Hvor stor f.eks min restarbeidsevne er i dag vet jeg ikke, da sykdommen min gjør meg svært "uforutsigbar", altså at jeg kan ha en god dag, dårlig dag, god uke, dårlig uke, eller til og med en dårlig måned.

 

Du blir misfornøyd og jeg blir misfornøyd. Jeg er sikker på at du kan brukes til noe fornuftig, og det ville kanskje skjedd om du var nok motivert til å gjøre det.

 

Det er mange ting jeg kunne tenke meg å gjøre, men som jeg ikke har lov til iflg. trygdelovene, for da mister jeg alle ytelser, dispensasjoner og hjelp.

 

 

Da er vi frosåvidt enig. Trygdesystemet må forandres og villigheten din til å finne noe nytt synes jeg er sterkt i tillegg til å verifisere at mange ønsker å gjøre nytte for seg. Jeg synes det du sier bringer frem behovet for jobber som er mer uavhengig av den daglige driften enn idag. En fruktbar måte å gå frem på for å sysselsette flere. Kanskje er tiden inne hvor faste arbeidstider må forandres enda mer?

[-kga-]

Hadde det ikke vert for den skattinga vi har nå så hadde vi ikke hatt gratis skole, dermed ville hovedsaklig kunn allerede rike kunne utdanne seg høyere en yrkesfag.

 

Er det ikke en haug av 'offentlige rapporter', som støtt og stadig sier at barn går i farens fotspor, akademiker sønnen blir til akademiker, snekker sønnen blir snekker, eller begynner på en annen yrkesfaglig linje?

 

Mener å huske at det gjentatte ganger har blitt sagt noe ala: Barn som kommer fra ett belest hjem, eller med intellektuelle foreldre, har større sjangs for å ende i samme spor selv. Samtidig som flere bøker i ett hjem, kan øke, samt stimulere, barns leseferdigheter.

 

Jøss.

Bare antagninger though.

 

Er glad jeg ikke gikk i min fars fotspor, jeg kan ikke fordra å snekkre. Sommerjobben min har alltid vert og snekkre, og det er drit kjedelig. Isolere(er som å helle klø pulver over seg, husker ikke om det var glava eller rocwoll som kør), male(Stå hele dagenuten å behæve og tenke på annet en tv snø, lydbok gjør det litt arigere), rødde(drit kjedelig), Taktekking(Drit kjedelig det også, sår under føttene av å gå skrått hele dagen blir man også), osv...

 

Selv om foreldre lever på sosialen kan du fortsatt ta deg en jobb på bensinstasjon e.l. og tjene 50K som kunne vært betalt til en skole e.l. men det vil de fleste ikke fordi det er kjedelig.

50K er langtfra nokk til og betale for skole. Man må jo betale for hybel, mat og drikke og andre daglvarer, og om skolen ikke hadde vert gratis måtte en nokk betalt oppmot 100k per år, når en atpåtil ikke ville fått stipend mer så måtte en enten vert rik eller hatt foreldre som hadde spart fra du var liten for og hjelpe deg til å få en utdanning. I USA så sparer jo mange foreldre opp til ungennes collage founds fra de er små, slik at dem kan få seg en utdannelse. Gjør ikke foreldrenne det så får du deg sansynlig vis ikke no utdannelse samme hvor mye du jobber. Man kan kanskje klare og få stipender om en gjør det sikkeliog bra i noe, men alle klarer jo ikke de. Slik vi har det i norge så kan alle som har en brukanes hjerne kunne få seg en udannelse.

 

Vi ville også sansynligvis hatt et større problem med uteliggere og kriminalitet om vi ikke hadde hatt den ordningen vi har i dag.

 

 

God jul.

[B_G]

Dette er sikkert sagt, men prosentandelen er jo lik. Jeg er til og med for at de som tjener mye burde betale prosentvis mer. La oss si at naboen betaler 300 000 eller til og med litt til. Det vil ikke skade hans ökonomi saa vedlig, saa kan heller en som tjener lite og har det töfft betale litt midre i skatt.

 

Edit: God jul

Endret 24. desember 2007 av B_G

[- Fear -]

Har man ikke fri vilje, så eksisterer heller ikke noe personlig ansvar, så enkelt er det. Det er jo ikke slik at folk velger lav inntekt, det er en situasjon man kommer i fordi man ikke har noe annet valg. Det er jo faktisk slik at samfunnet er bygget opp slik at man faktisk trenger de lavtlønnete jobbene. Dette fører igjen til at selv om alle jobbet så hardt de kunne, så ville fortsatt mange vært fattige, fordi det rett og slett ikke er plass til alle i middelklassen.

 

Du har ikke begrunnet hva som er poenget med det. De svake taper mye, og de sterke vinner lite.

 

Man velger utdanning på samme grunnlag som andre idag og dermed velger du jobb og inntekt selv. Stå for det valget, så kan misnøyen komme under lønnsforhandlingene. Fattigdom er din egen skyld, der er vi uenig. Får du et barn og skilles, halveres kanskje økonomien din. Ditt problem. Skal du bo i Oslo koster det 10K i mnd. istedenfor 5K mnd utenfor byen, ditt valg. Velger du å bli snekker tjener du 250 000 kanskje? Starter du eget snkekkerselskap tjener du kanskje 500 000. Å drive selv er ikke bare bedre, men det krever også mer av deg som person for å drifte en bedrift. Dermed ser jeg det slik at ved å øke innsatsen så økes inntekten. Det er fritt frem for alle. Ingen som tvangsplasseres. Å ta et valg koster og gir ulemper og fordeler, men det er du som velger. Igjen ansvarsfraskrivelse. De som tar risiko ved å satse og yte mye skal belønnes. Forsvinner fri kapital så forsvinner utvikling.

 

At de rike tjener lite på det er jo et tomt argument. Hvis 700 000 kroners mannen redusrer skatten sin med 100 000 f.eks. gjør det kraftig utslag. Han kan eksempelvis betale ned 100K mer på huslånet hvert år. Ingen kroner som taper sin verdi der. Det gjelder mest for prestisjeprodukter

 

De "svake" må bli sterkere ved først å innse eget ansvar for så å motiveres til å bedre sin egen situasjon. det er det som er poenget, selv om det ikke er ekslisitt satt om som "mål" så synes jeg det går det rimelig klart frem.

 

Nå er det imidlertid julefeiring, så får bare ønske god jul

[McFly]

Man velger utdanning på samme grunnlag som andre idag og dermed velger du jobb og inntekt selv.

 

Slettes ikke, du har jo ikke begrunnet at man har fri vilje, og så lenge man ikke har fri vilje, så velger man i siste instans ikke noe som helst selv. Man behøver dog ikke å strekke det så langt for å begrense det personlige ansvaret. Man velger nemlig ikke utdanning på likt grunnlag som alle andre. Det er faktisk slik at folk er født med ulik IQ, ulike viljestyrke og ulik psykisk helse, noe som gjør at mange rett og slett ikke har muligheten til å velge de mest attraktive utdanningene. Til dette følger det faktum at man faktisk konkurrerer mot andre. Dette fører til at mange ikke vil få tilgang til å velge den utdanning de ønsker, fordi andre med bedre evner enn dem tar opp de plassene som er tilgjengelig.

 

Det jeg nevnte sist er også et fenom som også gjelder i arbeidslivet. Det er i praksis et tak på hvor mange gode jobber som er, fordi de ufaglærte jobbene også er nødvendige slik økonomien er organisert idag, noe som fører til at de med dårligere evner må ta til takke med dårlige jobber, uansett hvor hardt de måtte ha jobbet. Det virker som om dette ganske grunnleggende fenomet ligger over den intellektuelle kapasitet til mange DLFere.

 

Det skal jo også nevnes at det er praktisk og teoretisk helt umulig å velge inntekt og jobb selv, selv om man skulle ha hatt fri vilje. Årsaken er at inntekt og jobb er noe som skapes i samspill med andre, For at man skal kunne skaffe seg en gitt inntekt eller jobb så er man avhengig av andre sine beslutninger, fordi man trenger andre sitt samtykke til å inngå handler hvor man skaffer seg den jobb og inntekt som man ønsker seg. Det å hevde at man uten videre velger sin jobb og sin inntekt er derfor det reneste tullball! De som hevder noe slikt har en ideologi som rett og slett ikke holder mål!

 

Fattigdom er din egen skyld, der er vi uenig.

 

Dette er en påstand som du ikke har gjort noe seriøst forsøk på å begrunne.

 

De som tar risiko ved å satse og yte mye skal belønnes. Forsvinner fri kapital så forsvinner utvikling.

 

Noe som allerede belønnes idag.

 

At de rike tjener lite på det er jo et tomt argument. Hvis 700 000 kroners mannen redusrer skatten sin med 100 000 f.eks. gjør det kraftig utslag. Han kan eksempelvis betale ned 100K mer på huslånet hvert år. Ingen kroner som taper sin verdi der. Det gjelder mest for prestisjeprodukter

 

Selv om han betaler ned mer på huslånet, så var han fortsatt ganske godt i det før han fikk skattelette. Den ekstra effekten han får av skattelettelsen blir derfor fortsatt liten i forhold til den nytten som andre taper ved å få mindre inntekt og å måtte ta en møkkajobb til luselønn. Det virker i bunn og grunn ikke som du forsto det argumentet jeg kom med, selv om det er allment akseptert i økonomisk og samfunnsvitenskapelig teori. Det skal jo nevnes at når det gjelder huspriser, så kan man fort så en situasjon hvor prisene øker hvis folk får mer penger mellom hendene, noe vi stadig vekk skjer her i Norge og i andre land.

 

De "svake" må bli sterkere ved først å innse eget ansvar for så å motiveres til å bedre sin egen situasjon. det er det som er poenget, selv om det ikke er ekslisitt satt om som "mål" så synes jeg det går det rimelig klart frem.

 

Hvorfor det egentlig? Hvorfor skal de lavtlønnete tjene mye mindre, folk havne på gata og flere ha jobber de hater, når de uansett ikke bidrar med så mye?

 

Saken er at du forlanger å få av min gevinst, jeg trenger ikke komme med argumenter for å beholde gevinsten, det er du som må overbevise meg om at du har rett på deler av min gevinst.

 

Slettes ikke, ditt argument bygger på eksistensen av naturgitte rettigheter. Rettferdighet er kun det du beskriver her, om det faktisk eksisterer noen naturgitte rettigheter, noe de fleste liberalistiske argumenter direkte eller indirekte bygger på. Det er heller slik at rettferdighet er at man får det som står i forhold til faktorer som man selv har kontroll over. Derfor vil mange hevde at det er urettferdig at du får ekstra belønning fordi du gjorde riktig valg på grunnlag av faktorer som gjorde at du umulig kunne forutse at du gjorde det rette valget. Din belønning bygger på ren flaks/tilfeldighet, ikke din egen innsats.

[trn100]

Det virkelige morsomme i dette er jo at det ikke er noen som får noe tilbake uansett hva man betaler i skatt Sykehusplasser er forbeholdt politikere og idrettsutøvere, avgiftene til miljø er en vits i og med at Norge er et av de mest forurensende landene i verden. Veiavgiftene.... Vel en ny vits i forhold til hva man får igjen Skole? Hmmm... De faller ned om hodene på elevene og Norge er et bunnland i kunnskap...

 

Etter min mening er det urettferdig at noen skal betale skatt i det hele tatt i dette landet uansett hva man tjener. Blir for dumt at evneveike politikere som håver inn sløser pengene bort på byråkrati og meningsløse prosjekter utenlands...