Det er urettferdig at rike skal skatte mer enn deg!

[Fin Skjorte]

Noen yrker er viktigere enn andre jo, hvis du mener at en frisør og en kirurg er like viktige yrker, da har du en feil...

 

Det hjelper ikke meg om hele verden kun besto av kirurger.

Jeg hadde jo blitt ufattelig stygg på håret, eller utrolig sulten om ingen solgte meg mat på Rimi.

[Me sjøl]

Jeg har skrevet det tideliger og sier det igjen; ingen jobber er viktigere enn andre, de er den samlete summen som utgjør livskvalitet!

 

Hvorfor mener du det? Om Ica i nabolaget stenger, kan jeg gå et kvartal ekstra og handle på Rema eller Prix eller en annen dagligvarebutikk. Om sykehuset stenger, derimot, kan det hende jeg dør før jeg kommer meg til neste. Om halvparten av Norges kitsch-kunstnere la ned det kreative verk i morgen, ville de fleste ikke merke noen forskjell; om halvparten av alle som jobber med kollektivtrafikk, vedlikehold av veier, på sykehus, osv. slutter, vil samfunnet være nær kollaps.

 

Det å si at noen har viktigere jobb enn andre er slett ikke å devaluere dem som mennesker, om det er det du hinter etter. Noen jobber kan vi klare oss uten, andre er vi nødt til å ha, og noen bør vi ha for å opprettholde et visst velstandsnivå. Det er selvsagt riktig at den samlede summen gir livskvalitet, men det følger ikke at alle jobber er like viktige.

[Fin Skjorte]

Jeg har skrevet det tideliger og sier det igjen; ingen jobber er viktigere enn andre, de er den samlete summen som utgjør livskvalitet!

 

Hvorfor mener du det?

 

Det er den samlede summen av varer og tjenester som gjør at vår livskvalitet er der den er.

Selvfølgelig så vil ikke noen av oss dø om det i morgen ikke eksisterte kaffebarer lengre, men heller ville det blitt ufattelig leit om sykehusene forsvinner.

 

Jeg som forbruker liker å gå på kafe sammen med vennene mine. Det gir meg livskvalitet.

Og jeg gjør det langt oftere enn hva jeg forhåpentligvis noen gang skal tilbringe tiden på et sykehus.

Og det som er med et sykehus, det gir meg ingen oppside det forhindre kun nedsider.

Mens frisører, kaffebarer, puber, sykkelen min kun gir oppsider.

 

Og igjen så hadde jo livene våre vært ufattelige trauste om vi kun hadde disse livsreddende funksjonene i samfunnet vårt.

[Me sjøl]

Det betyr fortsatt ikke at alle jobber er like viktige. Noen fakta å tenke over:

 

- Selv om livskvaliteten unektelig ville gått ned en smule om kunstnere, fotballspillere eller kaffebarer la ned, så ville ikke samfunnet kollapset, og du ville tross alt hatt et liv å leve, i motsetning til om diverse andre, i mine øyne viktigere, yrker hadde sluttet å fungere.

 

- Selv om vi hadde godtatt at alle yrker i og for seg er like viktige, så er det fortsatt noen yrker mange folk er avhengige av, som dermed ville vært viktigere enn de som få avhenger av (eller som få benytter seg av; jeg tror jeg heller vil ha forfattere enn kaffebarer, eller filmskapere heller enn kitsch-kunstnere), om du skjønner.

 

Jeg kan være enig i at alle (kanskje med noen få unntak) yrker er viktige for noen, men det betyr altså fortsatt ikke at alle er like viktige. Husk at en person ikke er et yrke, og det å si at en person gjør en mindre viktig jobb enn andre er slett ikke å si at personen bidrar mindre til samfunnet, er verdt mindre som person, eller noe i den retning.

[Fin Skjorte]

Husk at en person ikke er et yrke, og det å si at en person gjør en mindre viktig jobb enn andre er slett ikke å si at personen bidrar mindre til samfunnet, er verdt mindre som person, eller noe i den retning.

 

Var noe ala det jeg prøvde å poengtere. Så vi er jo enige da!

Kom kanskje litt uklart frem.

[Lemkin]

Jeg som forbruker liker å gå på kafe sammen med vennene mine. Det gir meg livskvalitet.

Og jeg gjør det langt oftere enn hva jeg forhåpentligvis noen gang skal tilbringe tiden på et sykehus.

Og det som er med et sykehus, det gir meg ingen oppside det forhindre kun nedsider.

Mens frisører, kaffebarer, puber, sykkelen min kun gir oppsider.

 

Den dager du må på sykehuset så vil du nok verdsette sykehuset mer enn din favorittkaffebar.

[Fin Skjorte]

*snip

 

Den dager du må på sykehuset så vil du nok verdsette sykehuset mer enn din favorittkaffebar.

 

Som jeg sa i samme post, så ville det være utrolig leit om sykehusene forsvant i morgen!

[Rata101]

Jeg har skrevet det tideliger og sier det igjen; ingen jobber er viktigere enn andre, de er den samlete summen som utgjør livskvalitet!

 

Hvorfor mener du det? Om Ica i nabolaget stenger, kan jeg gå et kvartal ekstra og handle på Rema eller Prix eller en annen dagligvarebutikk. Om sykehuset stenger, derimot, kan det hende jeg dør før jeg kommer meg til neste.

 

Blir ikke det en inkonsekvent sammenligning? Hvis sykehuset i nabobyen kan ta seg av deg istedenfor, så dør du ikke allikevel. Kanskje klarer du deg tilogmed uten legehjelp. Men, hvis du ikke får kjøpt mat noe sted, så ligger du vel strengt tatt dårligere an. Det kommer an på hvordan man ser på det.

 

Uansett, så faller jo argumentet på stengrunn siden man like gjerne (eller kanskje mere gjerne?) kan ha en bedre betalt jobb som er mindre meningsfyllt i forhold til samfunnsverdi. Kan man for eksempel si at en eier av en vellykket bar har større samfunnsnytte enn en søppeltømmer?

 

Det virker for meg som lønnsnivå er sterkt påvirket av hvor mye man kan utnytte sin posisjon. Måten å presse inntekter kunstig høyt kan for eksempel være å eie noe som andre ikke kan eie (eiendom, lisensavtaler, agenturer, osv.) eller å ha en spesialisert sertifisering som er relativt skjelden (heismontør, pilot). Andre ting som må tas i betraktning er kulturelle betingelser og uformelle nettverk. Det er ikke nødvendigvis slik at den dyktigste i sitt arbeid er den som har de mest lukrative avtalene. Sosial posisjonering har også mye å si. I tillegg er det også unektelig en faktor at noen personer er mere villige til å utføre moralsk tvilsomme handlinger enn andre. Disse kan ofte være svært skadelige for samfunnet, både på kort og lang sikt, men allikevel svært innbringende for dem som er villige til å utføre dem.

Endret 4. januar 2008 av Rata101

[Lemkin]

*snip

 

Den dager du må på sykehuset så vil du nok verdsette sykehuset mer enn din favorittkaffebar.

 

Som jeg sa i samme post, så ville det være utrolig leit om sykehusene forsvant i morgen!

 

Poenget mitt er at selv om du ikke verdsetter sykehusene like mye akkurat nå, som du ville gjort når du faktisk må på et. Akkurat nå kan det hende at du heller verdsetter kaffebaren mest, men den nytten du har av kaffebaren i dag er mindre enn den nytten du vil ha av et sykehus når du må på det, og derfor er sykehuset mer verdt for deg enn kaffebaren (og derfor også sykehusjobbene mer viktig enn det å koke kaffe).

[Fin Skjorte]

Poenget mitt er at selv om du ikke verdsetter sykehusene like mye akkurat nå, som du ville gjort når du faktisk må på et. Akkurat nå kan det hende at du heller verdsetter kaffebaren mest, men den nytten du har av kaffebaren i dag er mindre enn den nytten du vil ha av et sykehus når du må på det, og derfor er sykehuset mer verdt for deg enn kaffebaren (og derfor også sykehusjobbene mer viktig enn det å koke kaffe).

 

Dette begynne å bli noe livsfilosofisk, men er livet verdt om å leve om vi kun hadde tilgang på livsreddende instutisjoner.

Og kanskje mer jordnært, ville vi kunne hatt et økonomisk system om ikke-livsviktige varer og tjenester forsvant.

Og hvordan skulle vi da anskaffet ressurser til disse livsviktige funksjonene?

Så som Me Sjøl skrev, så har det noe omkring bidraget til samfunnet.

[Fin Skjorte]

Måten å presse inntekter kunstig høyt kan for eksempel være å eie noe som andre ikke kan eie

Fagforeninger bidrar til økte lønnsforskjeller for de som er medlem vs ikke medlemmer.

[Lemkin]

Poenget mitt er at selv om du ikke verdsetter sykehusene like mye akkurat nå, som du ville gjort når du faktisk må på et. Akkurat nå kan det hende at du heller verdsetter kaffebaren mest, men den nytten du har av kaffebaren i dag er mindre enn den nytten du vil ha av et sykehus når du må på det, og derfor er sykehuset mer verdt for deg enn kaffebaren (og derfor også sykehusjobbene mer viktig enn det å koke kaffe).

 

Dette begynne å bli noe livsfilosofisk, men er livet verdt om å leve om vi kun hadde tilgang på livsreddende instutisjoner.

Og kanskje mer jordnært, ville vi kunne hatt et økonomisk system om ikke-livsviktige varer og tjenester forsvant.

Og hvordan skulle vi da anskaffet ressurser til disse livsviktige funksjonene?

Så som Me Sjøl skrev, så har det noe omkring bidraget til samfunnet.

 

Dette har ikke noe med at kaffebarene og alt av fritidsunderholdning slutter å oppheve. Det har bare rett og slett noe med at det er naturlig å verdsette ting forskjellig. Du verdsetter familien din mer enn du verdsetter en gjennomsnittelig kineser. Du verdsetter sykehus fremfor kaffebarer. Men det betyr ikke at du har en nytte av noen av delene, det betyr bare at nytten du har av sykehuset er større enn den du har fra kaffebaren.

[Fin Skjorte]

Du verdsetter sykehus fremfor kaffebarer. Men det betyr ikke at du har en nytte av noen av delene, det betyr bare at nytten du har av sykehuset er større enn den du har fra kaffebaren.

Sett at vi kan sette en nytteverdi på en kaffe, og en nytteverdi på et sykehus som behandler meg for kreft.

Hvor mange kaffe må man da drikke før kaffen faktisk blir mer verdt enn sykehuset?

Eller vil nyttefunksjone til kaffe være konkav og aldri tangere et velverdt sykehusopphold?

Også som en agregert funksjon?

 

Er legen viktigere enn sykepleieren?

Og om vi hadde virkelig overutdannet leger skulle de fortsatt hatt en minste lønn for viktigheten de gjør? Og hvordan skulle viktigheten blitt verdsatt?

Men for all del, jeg er enig med deg! Hadde ikke hatt problem med å aldri drikke kaffe om det var gjensidig utelukkende med et sykehustilbud.

Likefullt så er det summen av varer og tjenster som gir en stakkars forbruker livskvalitet.

 

*edit: understrekning

Endret 4. januar 2008 av Montgomery

[Rata101]

Måten å presse inntekter kunstig høyt kan for eksempel være å eie noe som andre ikke kan eie

Fagforeninger bidrar til økte lønnsforskjeller for de som er medlem vs ikke medlemmer.

 

Ja, det gjør de.

[Gjest medlem-141789]

Hei

 

Du er en en nordmann med normal inntekt; du tjener ca. 300 000 og skatter omtrent 70 000 blanke kroner. Din nabo tjener mer og har en inntekt på 700 000. Han skatter 280 000 kr.

 

Gi meg en god grunn til at det er rettferdig at naboen skal betale mer penger enn deg hvis vi forutsetter at han "koster" samfunnet like mye. Dette gjelder også de styrtrike som Fredriksen, Røkke, Rimi-hagen osv.

 

Er det ikke fryktelig urettferdig at det som tjener mer skal skatte mer? Eller er forutsetningen gal? Hvorfor skal ikke de også skatte 70 000? Hvilken rimelig grunn har DU for å ta mer betalt av de som lykkes, har DU bidratt til deres suksess på noen måte?

 

Start debatt!

 

Grunnen er at det skal vere mest muligt likt og at ingen likar snobba som trur at dei er bedre enn andre!

[Me sjøl]

Grunnen er at det skal vere mest muligt likt og at ingen likar snobba som trur at dei er bedre enn andre!

 

Det er et forferdelig tynt grunnlag om det skulle være slik at vi skatter slik vi gjør fordi vi ikke liker snobber. Det er heller ikke slik at mye penger automatisk fører til at en føler seg mer verdt enn andre. Kanskje vi skal begynne å ha en ekstraskatt på homser, innvandrere, prester, fotballspillere, eller andre "ingen" liker?

 

Om skattesystemet var til for å straffe, underkue og tilfredsstille janteloven, så hadde vi jammen ikke vært langt over neanderthalere og hulefolk.

[CheGuevara]

Jeg mener det er et samsvar mellom inntekt og "innsats".

godt argument! La oss ta et eksempel som understreker det:

Jon Fredriksen tjener, what? 50 000 kr i sekundet elns.. Hva slags innsats gjør han for det? Jo, han... ehhh... gjør han noe annet enn å eie en bedrift og få alle ANDRE til å gjøre alt for seg?

[Lemkin]

Men for all del, jeg er enig med deg![/u] Hadde ikke hatt problem med å aldri drikke kaffe om det var gjensidig utelukkende med et sykehustilbud.

Likefullt så er det summen av varer og tjenster som gir en stakkars forbruker livskvalitet.

 

*edit: understrekning

 

Joda, men slik jeg forsto deg så mente du at alle jobber var like viktige, noe du enda ikke har klart å argumentere for

[ole_marius]

Du er en en nordmann med normal inntekt; du tjener ca. 300 000 og skatter omtrent 70 000 blanke kroner. Din nabo tjener mer og har en inntekt på 700 000. Han skatter 280 000 kr.

 

Er det ikke fryktelig urettferdig at det som tjener mer skal skatte mer? Eller er forutsetningen gal? Hvorfor skal ikke de også skatte 70 000? Hvilken rimelig grunn har DU for å ta mer betalt av de som lykkes, har DU bidratt til deres suksess på noen måte?

 

Start debatt!

 

må bare spørre deg om hvor du har fått de tallene?

hver enkelt nordmann betaller en hvis prosent skatt av hva de tjener, uansett sum.

tjener jeg 1.000.000 kr og betaler 60% skatt'

tjener du 300,000 kr og betaler 60% skatt har vi betalt det vi skal betale.

må bare nevne det igjen, hvor har du fått de tallene du har fra

[teflonpanne]

Jeg mener det er et samsvar mellom inntekt og "innsats".

godt argument! La oss ta et eksempel som understreker det:

Jon Fredriksen tjener, what? 50 000 kr i sekundet elns.. Hva slags innsats gjør han for det? Jo, han... ehhh... gjør han noe annet enn å eie en bedrift og få alle ANDRE til å gjøre alt for seg?

Jeg ser du mangler litt kunnskap om hvordan forretningsverden funker. De fleste som er så suksessrike som Fredriksen er arbeidsnarkomane og jobber omtrent døgnet rundt. Det går rett og slett ikke an å bygge opp så store formuer ved å sitte på ræva, som du ser ut til å tro.