Det er urettferdig at rike skal skatte mer enn deg!

[- Fear -]

Hei

 

Du er en en nordmann med normal inntekt; du tjener ca. 300 000 og skatter omtrent 70 000 blanke kroner. Din nabo tjener mer og har en inntekt på 700 000. Han skatter 280 000 kr.

 

Gi meg en god grunn til at det er rettferdig at naboen skal betale mer penger enn deg hvis vi forutsetter at han "koster" samfunnet like mye. Dette gjelder også de styrtrike som Fredriksen, Røkke, Rimi-hagen osv.

 

Er det ikke fryktelig urettferdig at det som tjener mer skal skatte mer? Eller er forutsetningen gal? Hvorfor skal ikke de også skatte 70 000? Hvilken rimelig grunn har DU for å ta mer betalt av de som lykkes, har DU bidratt til deres suksess på noen måte?

 

Start debatt!

Endret 23. desember 2007 av Sly82

[Mynotir]

Det er like lett for naboen å betale 280,000 som det er for deg å betale 70,000. I teorien i alle fall.

[Muffinman]

Prinsippet er vel at man skal skatte etter evne. Om beskatningen ikke økte med inntekten måtte man ha en mye høyere beskatning av lavtlønnsgruppene enn det man har i dag for å opprettholde samme inntektene til det offentlige. Og det er vel neppe ønskelig?

[- Fear -]

Det er like lett for naboen å betale 280,000 som det er for deg å betale 70,000. I teorien i alle fall.

 

Men hvorfor skal jeg betale mer for å kjøre på samme veier som han? Bruke samme sykehus? osv. Da burde jeg få forkjørsrett både i trafikken og i sykehuskøene.

[Mynotir]

Det er like lett for naboen å betale 280,000 som det er for deg å betale 70,000. I teorien i alle fall.

 

Men hvorfor skal jeg betale mer for å kjøre på samme veier som han? Bruke samme sykehus? osv. Da burde jeg få forkjørsrett både i trafikken og i sykehuskøene.

Fordi du kan. Du kan gjøre mer for samfunnet enn naboen, derfor skal du gjøre det.

[- Fear -]

Prinsippet er vel at man skal skatte etter evne. Om beskatningen ikke økte med inntekten måtte man ha en mye høyere beskatning av lavtlønnsgruppene enn det man har i dag for å opprettholde samme inntektene til det offentlige. Og det er vel neppe ønskelig?

 

Kanskje vi kunne redusere kostnadene også. Utgjør virkelig de f.eks. med over 700 000 i årsinntekt så mange at de vil gjøre nevneverdig utslag på de lavere lønnede skatteyterne? Det tror jeg ikke. Dessuten kunne godt tenkt meg å redusert skattene og betalt mer til det sykehuset, skole osv. jeg vil bruke. Da slipper jeg også det å finansiere det forferdelige byråkratiet og terra-skandalene med mine penger.

[-kga-]

Mest rettferdige er å skatte en lik prosent av total intekt på alle sammen, syntes jeg. Lettere å holde orden på er det også.

[- Fear -]

Fordi du kan. Du kan gjøre mer for samfunnet enn naboen, derfor skal du gjøre det.

 

Nei det vil jeg ikke. Jeg vil ikke betale for at naboen skal nyte samme godene som meg mens han ligger på sofaen og sløver. Det er urettferdig. Dessuten har jeg ikke noe valg, jeg må skatte mer. Jeg hadde gitt noe ekstra, hvis jeg selv fikk bestemme. Det er kun tvang som bidrar til å holde et slikt system levende, sunn fornuft tilsier det motsatte.

[guardianpegasus]

Jeg velger å snu saken på hodet. Det er urettferdig at noen tjener mer enn andre.

 

For at samfunnet så skal fungere må vi bestemme oss for om vi skal ha flat skatt på 40%+ og således hovedsakelig gjøre fattige, underbetalte, pensjonister, studenter og syke fattigere, en progressiv beskatning som vi har, eller en form for marxisme. Hva synes du?

 

Dessuten ville personen i ditt regnestykke sansyneligvis ikke hatt mulighet til å tjene 700.000kr i det hele tatt, fordi Norge fremdeles hadde vært et av europas fattigste land.

[- Fear -]

Jeg velger å snu saken på hodet. Det er urettferdig at noen tjener mer enn andre.

 

For at samfunnet så skal fungere må vi bestemme oss for om vi skal ha flat skatt på 40%+ og således hovedsakelig gjøre fattige, underbetalte, pensjonister, studenter og syke fattigere, en progressiv beskatning som vi har, eller en form for marxisme. Hva synes du?

 

Dessuten ville personen i ditt regnestykke sansyneligvis ikke hatt mulighet til å tjene 700.000kr i det hele tatt, fordi Norge fremdeles hadde vært et av europas fattigste land.

 

Det er ikke urettferdig at noen tjener mer enn andre hvis vi aksepterer at innsatsen for å tjene mer er større. Hvis noen bevisst går inn for å tjene mer penger enn naboen, så må de få lønn for strevet. Hvis ikke stopper de opp. Da faller godsakene bort. Ny teknologi, lavere matpriser, flere typer klær etc. Det er konkurranseinnstinktet til mennesker som utgjør "fremskrittetene" vi nyter godt av. De fattige bremser dette fremskrittet. Hvis de ble "tvunget" til å yte mer ville de og alle andre fått de bedre. Hvis de fikk støtte når de gjorde det bra ville de fått det bedre. Isteden syr vi puter under armene på de som ikke klarer seg og motiverer de til å ligge på sofaen.

 

Forøvrig er jo slik jeg ser det pensjonister millionærer, studenter overlønnet og syke kunne trengt et løft til å komme seg opp av sofaen og ikke omvendt.

Endret 23. desember 2007 av Sly82

[Muffinman]

Utgjør virkelig de f.eks. med over 700 000 i årsinntekt så mange at de vil gjøre nevneverdig utslag på de lavere lønnede skatteyterne?

 

Jeg forstår trådstarters innlegg slik at han mener at "lik beskatning" er likt antall kroner, ikke samme prosent.

 

Synes det blir feil å bruke lønnsmottagere som tjener over 700.000 som eksempel. Om man skal ta utgangspunkt i at de som tjener under 200K skal betale like mye i skatt som f.eks. 400K vil man nok få store utslag om inntekten til det offentlige skal opprettholdes. Uten at jeg kan dokumentere det er jeg ganske sikker på at det er flere som ligger rundt 400 000 enn 700 000.

 

Jeg har ingen geniale løsninger på hvordan man skal utforme skattesystemet for å ivareta alle hensyn, men finner det underholdende å observere diverse politikere og (web)debattanter som åpenbart her helt ute av stand til å ha mer enn en tanke i hodet på en gang.

 

 

EDIT: @Sly: Den siste der var ikke myntet på deg.

Endret 23. desember 2007 av Muffinman

[guardianpegasus]

Det er ikke urettferdig at noen tjener mer enn andre hvis vi aksepterer at innsatsen for å tjene mer er større.

 

Det aksepterer jeg ikke uten videre. I mange tilfeller er det nok slik, og jeg kjenner flere slike "slitere" selv, men i de fleste vil jeg si at genetikk, kultur, og sosioøkonomi, familie og venner i høy grad avgjør ens lodd i livet.

 

Ta gjerne meg som eksempel. Ufør pga. en medfødt nevrologisk sykdom som hadde fordømt meg til et liv i fattigdom, uten mulighet til å tjene noe som helst, eller å bygge opp fler "pensjonspoeng" slik at jeg fikk høyere uføretrygd, om det ikke var for velstående familie. Hvor rettferdig hadde det vært om jeg var fattig? Hvor rettferdig er det at jeg alikevel er velstående, til tross for null innsats? Nei, Sly, det er derfor vi lever i et SAMFUNN, hvor vi også tar oss av hverandre, og ikke alle er like heldige med sine utgangspunkt. Tror du folk ØNSKER å feile? Tror du jeg er glad for å ha bli født syk, istedetfor å bruke mine evner til å gjøre noe fornuftig?

 

Hvis noen bevisst går inn for å tjene mer penger enn naboen, så må de få lønn for strevet.

 

Enig. Men da må vi altså begynne å lønne utifra innsats. Ikke tilsynelatende på måfå, slik det er nå.

 

Isteden syr vi puter under armene på de som ikke klarer seg og motiverer de til å ligge på sofaen.

 

Sosialdarwinisme av verste sort. Har du sett hva som skjer i samfunn som benytter seg av det systemet du foreslår, Sly? Jeg er f.eks for tiden i Rio de Janeiro, hvor 1/4 ikke har nok mat, og resten av befolkningen daglig går på "All you can eat" biff, pizza, buffet restauranter osv.

 

Det endelige resultatet påvirker også de rike, og drar ned hele samfunnets potensielle velstand og gjennomsnittet (Brasil er tross alt et enormt rikt land) i korrupsjon og kriminalitet.

 

Forøvrig er jo slik jeg ser det pensjonister millionærer, studenter overlønnet og syke kunne trengt et løft til å komme seg opp av sofaen og ikke omvendt.

 

Nå mistenker jeg rett og slett at du driver gjøn med oss

[Mynotir]

Jeg velger å snu saken på hodet. Det er urettferdig at noen tjener mer enn andre.

 

For at samfunnet så skal fungere må vi bestemme oss for om vi skal ha flat skatt på 40%+ og således hovedsakelig gjøre fattige, underbetalte, pensjonister, studenter og syke fattigere, en progressiv beskatning som vi har, eller en form for marxisme. Hva synes du?

 

Dessuten ville personen i ditt regnestykke sansyneligvis ikke hatt mulighet til å tjene 700.000kr i det hele tatt, fordi Norge fremdeles hadde vært et av europas fattigste land.

 

Det er ikke urettferdig at noen tjener mer enn andre hvis vi aksepterer at innsatsen for å tjene mer er større. Hvis noen bevisst går inn for å tjene mer penger enn naboen, så må de få lønn for strevet. Hvis ikke stopper de opp. Da faller godsakene bort. Ny teknologi, lavere matpriser, flere typer klær etc. Det er konkurranseinnstinktet til mennesker som utgjør "fremskrittetene" vi nyter godt av. De fattige bremser dette fremskrittet. Hvis de ble "tvunget" til å yte mer ville de og alle andre fått de bedre. Hvis de fikk støtte når de gjorde det bra ville de fått det bedre. Isteden syr vi puter under armene på de som ikke klarer seg og motiverer de til å ligge på sofaen.

 

Forøvrig er jo slik jeg ser det pensjonister millionærer, studenter overlønnet og syke kunne trengt et løft til å komme seg opp av sofaen og ikke omvendt.

 

Ikke alle har evnen til å arbeide mer. Det kan hende de prioriterer familie og lignende isteden. Sier du at disse menneskene er verdt mindre enn deg? Du får da fortsatt goder, mens 300,000-mannen har 230,000 å bruke på ting har 700-mannen hele 420,000. 700,000-mannen kan også ha god samvittighet, vel vitende om at han gjør mer for at samfunnet skal bli bra enn 300,000-mannen.

[Superior]

Verden er urettferdig, men ikke mot de rike.

[Zeph]

Av alle her i samfunnet er det ikkje dei rike eg synest mest synd på, dei har mest pengar og kan godt betale litt meir i skatt.

[- Fear -]

Jeg får ta et samleinnlegg til å besvare innleggene over. Om jeg klarer mer enn én tanke i hodet på en gang så klarer jeg ikke 15. Jeg må derfor besvare de jeg finner interessant og ikke alle motargumentene.

 

1. Ikke alle har evnen til å arbeide mer.

 

Den er jeg uenig i fordi jeg har møtt syke folk som dessverre ikke er i stand til å fremme sitt eget beste. Jeg kan ikke gi årsaken til dette, men har ofte observeret at den "tøffe" løsningen jeg lett ser fra utsiden ville bragt den syke raskere tilbake til en bedre tilstand. Derfor tror jeg at så å si alle har evnen til å arbeide mer i forhold til til sitt potensial.

 

2. Verden er urettferdig, men ikke mot de rike.

 

Godt poeng. Tolker det slik at du mener de urettferdig bør være fornøyde og det er helt rett! Men det er i sum og ikke i skatt. Det samme gjelder for mannen med 700 000-mannen formuleringene

 

3. Tror du jeg er glad for å ha bli født syk, istedetfor å bruke mine evner til å gjøre noe fornuftig?

 

Først, jeg diskutere på et mer personlig plan hvis du godtar å betrakte mine "utilgivelige" argumenter som mine dumme feil, og at du IKKE blir fornærmet av de og tar de på egen kappe. Dermed skriver jeg fra levra. Jeg tror du ikke liker å være syk fordi du mottar mye ressurser uten å kunne yte like mye tilbake. Du blir misfornøyd og jeg blir misfornøyd. Jeg er sikker på at du kan brukes til noe fornuftig, og det ville kanskje skjedd om du var nok motivert til å gjøre det. Jeg tror gode sykelønnsordninger bidrar til å redusere motivasjonen din og låse deg i en "felle".

 

4.Synes det blir feil å bruke lønnsmottagere som tjener over 700.000 .....som f.eks. 400K vil man nok få store utslag om inntekten til det offentlige skal opprettholdes.

 

Jeg synes du har et godt poeng, du skyter ned mitt argument og har overbevist meg delvis. Det vil i praksis bli vanskelig å etablere en "fast" sum for alle. Men vi har idag en progressiv skattebelastning og ikke en lik prosentsats engang! Det er håpløst. Jeg vil nærme meg mere fast sum prinsippet enn yte etter evne prinsippet hvis vi betrakter de som diametrale motsetninger.

[- Fear -]

Av alle her i samfunnet er det ikkje dei rike eg synest mest synd på, dei har mest pengar og kan godt betale litt meir i skatt.

 

 

Men de bør jo få velge selv? Jeg kunne godt gitt penger til en bedre skole, ny idrettshall eller kinoklubb for den del. Det jeg ikke liker er at staten tvinger meg til dette. Det er rett og slett feil. Gi meg en rute i selvangivelsen der jeg kunne velge formål å støtte. Jeg ville antakelig gitt mer til u-hjelp enn å støtte sykt mange unyttige studievalg for nordmenn.

[Astralnoise]

Plz, prøv og tenk prosent.

 

x Prosent av 100 er ikke det samme som x prosent av 1000.

Endret 23. desember 2007 av Zaran

[McFly]

Det er ikke urettferdig at noen tjener mer enn andre hvis vi aksepterer at innsatsen for å tjene mer er større.

 

Enda en tullete DLFer som skal forpeste forumet? Det er ikke slik at ens inntekt er avhengig av ens innsats. Man får jo ikke lønn etter innsats, men markedsverdi. Ens markedsverdi er avhengig av ens intelligens, ens nettverk, ens oppvekst og mange andre ting som an selv ikke har kontroll over. Et annet moment er jo at ens kapasitet til å gjøre en innsats også er betinget av faktorer man selv ikke har kontroll over. På grunn av dette er mange lønnsforskjeller ikke rettferdige, fordi de stammer fra faktorer som en selv ikke har kontroll over. Derfor er det rettferdig at de som tjener mer skatter mer, siden det i utgangspunktet ikke er rettferdig at de tjener så mye mer enn andre.

 

Hvis noen bevisst går inn for å tjene mer penger enn naboen, så må de få lønn for strevet. Hvis ikke stopper de opp. Da faller godsakene bort. Ny teknologi, lavere matpriser, flere typer klær etc. Det er konkurranseinnstinktet til mennesker som utgjør "fremskrittetene" vi nyter godt av.

 

Det er bare det at konkurranseinnstinktet er gjeldende som det er i Norge. Selv om de som har mye betaler mer skatt enn resten, så sitter de nemlig fortsatt igjen med merkbart mer enn de som ikke er blant de mest produktive. Så lenge de sitter igjen med merkbart mer, så blir de motivert til å yte mer selv om de ikke får like mye som de hadde fått i et helt fritt marked. Her konstruerer du rett og slett et problem som ikke eksisterer i virkeligheten.

 

De fattige bremser dette fremskrittet. Hvis de ble "tvunget" til å yte mer ville de og alle andre fått de bedre. Hvis de fikk støtte når de gjorde det bra ville de fått det bedre. Isteden syr vi puter under armene på de som ikke klarer seg og motiverer de til å ligge på sofaen.

 

Det at alle skal jobbe er bare irrasjonelt moralistisk pisspreik. Arbeidsfetisjisme er gjerne et tegn på tosiffert IQ. Det er ingenting som tyder på at de svake får det bedre om de tvinges til å jobbe. Årsaken er at de svake har det bedre i Norden enn de har i land som de presses til å jobbe. Det at de ikke jobber tar heller ikke så mye fra samfunnet. Årsaken er at de som ikke jobber er de som i utgangspunktet ikke er særlig produktive, og hadde jobbet som renholdere, burgerflippere, plenklippere eller annet slikt om de faktisk hadde jobbet.

[-kga-]

Hadde det ikke vert for den skattinga vi har nå så hadde vi ikke hatt gratis skole, dermed ville hovedsaklig kunn allerede rike kunne utdanne seg høyere en yrkesfag. Som vi har det nå kan en med foreldre som lever på sosialen klare og få seg en fin utdannelse om han føler for det, dermed vil det bli større antall høytudanna folk. Dette fører til større teknologiske fremskritt. Hadde skolen vært like dyr som i amerika, noe den kunne vært om rike ikke ble skatta mer ville jeg sikkert vært ute i jobb fremfor og studere.

 

Jeg er enig i at pengenne kunne blitt forvalta litt bedre av staten, men for det meste så blir de brukt til mange nyttige ting. Selvsakt er de dem som snylter på systemet, det vil det alltid være.

 

 

Det som irriterer meg litt er de virkelig rike folka som klarer og omgå skatten ved div. triks som blant annet og flytte til mindre skatta land osv. Skulle gjerne klart det selv( litt dobbelt moral må man ha)