Kan noen forklare meg x-faktoren til The Fountain?

[Gjest Slettet+9817234daf]

Hva er det egentlig som gjør The Fountain til en så forbaska bra film som mange her hevder at den er? Jeg hadde inntrykk av at den var en elsk/hat-film, men jeg fikk mer et litt sånn "god, men skuffende"-forhold til den. Hva ser dere i filmen som jeg ikke ser? Det er sikker vanskelig å forklare, men jeg hadde satt pris på om noen prøvde.

Endret 22. desember 2007 av Slettet+9817234daf

[ZenCo]

Jeg skal se den om et kvarter, så skal se om jeg husker å gi en tilbakemelding. Så at en god dunge brukere hadde satt den høyt på favorittlisten over året, så har rimelig høye forventninger nå. Personlig er jeg ikke fyren som ser filmer av den typen, men I'll give it a try.

 

Jeg skal se den om et kvarter, så skal se om jeg husker å gi en tilbakemelding. Så at en god dunge brukere hadde satt den høyt på favorittlisten over året, så har rimelig høye forventninger nå. Personlig er jeg ikke fyren som ser filmer av den typen, men I'll give it a try.

[Muffinman]

Må vel innrømme at dette er en av svært få filmer jeg ikke maktet å se ferdig...

 

[Dotten]

Den får frem motsetningene mellom det fantastiske og det mest tragiske i livet. Essensen om at jo mer fantastisk noe er jo større blir smerten av å miste det og vice versa. Ondskap gjør at man verdsetter det gode mer. Det handler om hvordan man skal takle å måtte gi slipp på det kjæreste man har.

 

Urk, helt håpløst å prøve å forklare. Jeg klarer å identifisere meg med Jackmans karakter og han lever igjennom hva som er mitt værste mareritt. Jeg tror ikke filmen ville truffet meg før jeg ble far, møtte drømmedama og fikk mitt ønskeliv. Men jeg vet ikke, unge single folk har også falt for filmen og beskriver andre opplevelser. Det var helt og holdent følelser den vekket til live i meg og jeg satt og opplevde så sterke følelser av håp, fortapelse, hat og kjærlighet i løpet av filmen at jeg ble ganske matt og sliten til slutt. Uten at jeg helt klarer å sette helt ord på hvorfor følelsen hvar som den var. Litt som å forelske seg i en jente man aldri på forhånd kunne tro at man ville like.

[ZenCo]

Jeg så filmen nå. Den er var svært vanskelig å forstå seg på, jeg skjønte poenget men det tok altfor lang tid før de oppklarte det hele med tanke på alt som skjedde i starten. Den var litt vel merkelig for min del, jeg var ikke langt fra å skru av.

[BadSmile]

Uansett om man ikke forstår filmen, så trenger den ikke være dårlig. Jeg synes at filmen er ekstrem vakker å se på, pluss så er skuespillet veldig god og overbevisende, og ikke minst så er filmen godt gjennomført. Det alene fortjener filmen 5/6. Men jeg gir den 6/6

Endret 23. desember 2007 av BadSmile

[Fisker]

Dotten har et poeng, man kjenner seg lett igjen i filmens karakterer og dilemmaer. Jeg aner ikke hva det var med den som traff meg, men tåren jeg felte på slutten gjorde meg sikker på at dette var tidenes film.

 

Karakterene i filmen er ufattelig søte sammen, og man får skikkelig medfølelse for Tom. Dette er selvfølgelig noe de fleste filmer klarer, men når det blir gjennomført på den så solid måte som her i The Fountain er det noe annet. Filmen er ufattelig vakker, og gikk rett inn på meg. Jeg har sett den seks ganger bare i høst, og griner like mye hver eneste gang. Slutten er så ufattelig eventyrlig.

 

Men jeg tror SteffyPants hadde et poeng da han sammenlignet filmen med en orgasme, den kan ikke beskrives med ord, du må bare oppleve den selv. ^^

[DoktorBacon]

Det er en ubeskrivelig film ja... og den ble faktisk bedre ved andre gjennomgang. Jeg lurer på hvordan The Fountain hadde blitt hvis filmen ikke hadde blitt skrota med sitt første og langt større budsjett.

 

Forøvrig så er Clint Mansells musikk mer enn nok til å trollbinde seeren.

[Dorian Gray]

Jeg skal innrømme at jeg ikke skjønte en døyt første gang, men det hadde ingenting å si. Det var en Eternal Sunshine-situasjon, hvor jeg ikke trengte å tenke over hva som skjedde eller hvorfor det hoppet i tid og karakter, fordi jeg visste at dette ble en film jeg kom til å se hundre ganger til. Jeg klarte å slappe helt av og bare nyte to av de tre elementene som gjør filmen fantastisk - det visuelle, som er noe av det nydeligste jeg noengang har sett på film, og det emosjonelle, som holdt meg trollbundet gjennom hele filmen og rulleteksten. Etterhvert begynte jeg å sette meg inn i historien, hvordan hoppene i tid fungerte, bokens relevanse, forskjellene på karakterens personlighet og hvordan de fungerte sammen, og det var egentlig bare med på å sikre at denne aldri falt fra topp 3-listen min.

[Gjest Slettet+9817234daf]

Jeg gikk veldig inn for å skjønne alt som skjedde og det kan være dette ødela litt for meg. Kommer garantert til å se den igjen fordi den rett og slett fortjener en ny sjanse. Håper bare ikke på nok en Donnie Darko-opplevelse.

[Zeph]

Eg las kun på baksida av coveret før eg såg filmen, var klar over at den var ganske spesiell, men visste svært lite.

 

Forsto etter ei stund kva det gjekk i, informasjonen på baksida gav ein kort, men ganske grei forklaring som hjalp veldig.

 

I byrjinga prøvde eg litt for mykje å forstå filmen, etter at eg fekk det til å stemme med det eg hadde lese var det ikkje anna å gjere enn å nyte skodespelarprestasjonane, den magiske og nydelege musikken, det følelsesmessige spekteret og ikkje minst det visuelle som er av det beste eg har sett på film. Primært i bobla på veg mot stjerna, men og resten av filmen var skutt veldig bra.

 

Eg er glad i filmar som ikkje alltid har noko klar og framtredande samangheng som denne, Donnie Darko, den med dei to damene eg har gløymd navnet på, Eternal Sunshine ol. Ein kan nyte og oppleve delar av filmane på ein måte som ikkje er like lett når det er ein historie å følge med på. No var riktignok DD ganske grei på det området, men du får aldri heilt tak på det.

 

wh1te håpar han ikkje får ein Donnie Darko-opplevelse med The Fountain, eg håpar på det motsatte, DD er ein fabelaktig film, om ein regissør kan gje meg ein liknande filmopplevelse tas det i mot med den største glede.

 

Synest ikkje ein bør setje noko karakter på ein sånn film etter å ha sett den ein gang, men så langt får den 6 av meg. Ein film eg set meg ned og søker etter og les om på internett etter eg har sett den er som oftast ein god film. 300 er og ein bra film, men på eit heilt anna nivå, den får ikkje tannhjula i hovudet til å spinne like mykje som The Fountain.

Endret 23. desember 2007 av Zeph

[svinepelz]

300 er og ein bra film

Nå ja

 

Er litt enig med OP her. Etter å ha sett Pi og Requiem... hadde jeg store forhåpninger til denne filmen, og trodde den skulle vise seg å være et mesterverk som har fått urettferdig mye tyn (den ble vel buet ut i Cannes?). Det ble vel ikke helt sånn - filmen er veldig vakker, men historien slik jeg oppfatter den (blanding av realistime/nåtid, diktning/fortid og symbolisme/parallell virkelighet) blir ikke hverken fantastisk eller tydelig nok, men ender opp som litt ullen, muligens litt langdryg og bittelitt kjedelig. Bra film, men kan ikke helt måle seg med Aronofskys andre filmer.