Hvem ville du ofret livet ditt for hvis du måtte?

[Skarstard]

De prøvde jo og lande flyet.. De satte seg jo ikke bare ned etter å ha lykkes å snu retning på flyet og vente på å dø. De gjorde det de kunne for å prøve å lande flyet, men det klarte de jo ikke. Men de tok en risk ved å snu retning på flyet, det var for å redde andre som befant seg der flyet skulle..

 

Men ja, som jeg har sagt tidligere, så gjør vi alle alt for egen vinning. Man får ALLTID noe ut av hver eneste handling man gjør, noe som gagner en selv.

Ekempelet er uansett på trynet. Det de gjorde var å satse livet sitt i et forsøk på å overleve, noe som ikke akkurat kan sammenlignes med å ofre livet for en fremmed.

[chokke]

Det eksempelet bommer jo totalt på temaet; de ville jo dødd uansett.

 

De prøvde jo og lande flyet.. De satte seg jo ikke bare ned etter å ha lykkes å snu retning på flyet og vente på å dø. De gjorde det de kunne for å prøve å lande flyet, men det klarte de jo ikke. Men de tok en risk ved å snu retning på flyet, det var for å redde andre som befant seg der flyet skulle..

 

Men ja, som jeg har sagt tidligere, så gjør vi alle alt for egen vinning. Man får ALLTID noe ut av hver eneste handling man gjør, noe som gagner en selv.

Om de ikke hadde prøvd hadde de dødd uansett. Så hvorfor ikke prøve og eventuelt dø, men kanskje andre overlever?

Dette er ikke tema for den originale diskusjonen uansett.

[MK2]

Det blir nok ikke det samme Melisma. Personene i flyet syns nok det var bedre å prøve å redde seg selv, enn å krasje rett i døden. De ofret seg ikke, de forsvarte seg.

[Zethyr]

Jeg har vært både hundeier og katteier. Men det er tross alt forskjell på la ett dyr dø enn å la ett menneske dø. Hvis en person hadde redda hunden sin istedet for ett menneske så tror jeg ikke man hadde hatt det godt med seg selv i etterkant..

Jeg hadde hatt det veldig godt med meg selv i etterkant, vel vitende om at jeg gjorde det rette valget. Jeg hadde heller latt en skolebuss full av småunger falle utfor et stup enn hunden min også. Det er vel noe av de samme følelsene man kan oppleve hvis man virkelig elsker det mannen/kvinnen man er sammen med/gift med, eller som man føler ovenfor sitt eget barn.

 

Utseende avgjør om du hadde redda personen? Tror ikke du tenker så mye på det i øyblikkets hete, og det burdte du heller ikke..

Hadde nok ikke overveid det, men førsteinntrykket hadde avgjort situasjonen. Babyen har en fair sjans på å vokse opp og bli en drittsekk, så hvis jeg da ser en person som jeg ville tippet at samfunnet hadde stor nytte av, så hadde jeg reddet han fremfor babyen. Synes du det er rart?

 

Jeg også er jo glad i familien min, men valget mellom babyen og en i familien min hadde nok vært vanskelig ja.. Man skulle jo liksom klare og leve med seg selv i ettterkant.. Men kjenner jeg faren og mora mi rett så hadde de bedt meg velge en av dem istedet for babyen.. De har jo levd livet, det har ikke den lille babyjenta eller babygutten.

Har du ikke følelser?

 

 

Det finnes faktisk gjennomført godhjerta mennesker der ute som ofrer livet sitt for andre. Feks. på flyet som ble kapret og var på vei mot pentagon 11 september, de personene gjorde alt de kunne for å overmanne kaprerne og skifte retning av flyet, det var de som reddet de menneskene som befant seg inne i bygningen. De kunne blitt skutt men de gjorde det for å redde andre fremmede.

De dør uansett hvis de ikke gjør noe. De prøvde nok å overmanne kaprerne for å lande trygt, men i stedet overmannet de kaprerne og fikk hvertfall flyet vekk fra å gjøre like stor skade. Dette er ikke å ofre livet sitt, det er å prøve å redde sitt og andres liv. Hvem som helst med litt baller ville ha prøvd på det.

[Melisma]

Ekempelet er uansett på trynet. Det de gjorde var å satse livet sitt i et forsøk på å overleve, noe som ikke akkurat kan sammenlignes med å ofre livet for en fremmed.

 

Ja, sier seg jo selv at overlevelsesinstinktet tar overhånd i en slik situasjon, men det de gjorde for menneskene på Pentagon er en heltedåd.De visste nok innerst inne at de skulle dø, og gjorde en siste heltemodig gjerning. Er ikke alle som hadde hatt baller nok til det tror jeg.

[Nevnarion]

Jeg også er jo glad i familien min, men valget mellom babyen og en i familien min hadde nok vært vanskelig ja.. Man skulle jo liksom klare og leve med seg selv i ettterkant.. Men kjenner jeg faren og mora mi rett så hadde de bedt meg velge en av dem istedet for babyen.. De har jo levd livet, det har ikke den lille babyjenta eller babygutten.

 

Lett å si det nå, men hadde du vært i en sånn situasjon så er jeg sikker på at du hadde valgt å ofre den ukjente babyen. Overlevelsesinnstinkt, og innstinktet som styrer familiære følelser er mye sterkere enn de fleste av oss kan forestille seg. Det er ikke noe flaut eller unormalt å si at man hadde valgt de man har et følelsesmessig forhold til framfor en totalt ukjent.

 

Og for å si det mange allerede har påpekt: eksemplet med folkene på flyet 11. september blir noe helt annet. De hadde ikke mye valg uansett.

[Zethyr]

Ja, sier seg jo selv at overlevelsesinstinktet tar overhånd i en slik situasjon, men det de gjorde for menneskene på Pentagon er en heltedåd.De visste nok innerst inne at de skulle dø, og gjorde en siste heltemodig gjerning. Er ikke alle som hadde hatt baller nok til det tror jeg.

Jeg hadde gjort det Hvis jeg uansett kommer til å dø, er det ingen grunn til å la hundrevis av andre menneskers liv stå i fare for å selv kunne leve 2 minutter lengre.

[Melisma]

Jeg hadde hatt det veldig godt med meg selv i etterkant, vel vitende om at jeg gjorde det rette valget. Jeg hadde heller latt en skolebuss full av småunger falle utfor et stup enn hunden min også. Det er vel noe av de samme følelsene man kan oppleve hvis man virkelig elsker det mannen/kvinnen man er sammen med/gift med, eller som man føler ovenfor sitt eget barn.

 

Nei, nå får du slutte og røre dah.. Det utsagnet der er bare rett og slett helt tåpelig i mine øyne. Greit man er glad i hunden sin, men hallo! Mennesker tåler å miste kjæledyret sitt, ja det gjør vondt og jeg har selv opplevd det opptil flere ganger, men det kan ikke sammenlignes med det å miste ett menneske.

 

Hadde nok ikke overveid det, men førsteinntrykket hadde avgjort situasjonen. Babyen har en fair sjans på å vokse opp og bli en drittsekk, så hvis jeg da ser en person som jeg ville tippet at samfunnet hadde stor nytte av, så hadde jeg reddet han fremfor babyen. Synes du det er rart?

 

Ett ord: JA

 

Har du ikke følelser?

Har følelser jeg, så vidt jeg vet om ihvertfall. Om fattern hadde sagt ta babyen så hadde jeg gjort det. Men at det hadde gjort jævlig vondt er en annen ting. Rettferdighet er noe jeg brenner sterkt for.

 

ps. Mener ikke å være frekk mot deg, ser nå at innleggene over kunne se sånn ut.. Er bare glad i heftig diskusjoner

Endret 23. desember 2007 av Melisma

[Zethyr]

Greit man er glad i hunden sin, men hallo! Mennesker tåler å miste kjæledyret sitt, ja det gjør vondt og jeg har selv opplevd det opptil flere ganger, men det kan ikke sammenlignes med det å miste ett menneske.

I noen tilfeller kan det være vondere å miste hunden sin Det spørs helt på hva slags forhold man har til den.

 

Hadde nok ikke overveid det, men førsteinntrykket hadde avgjort situasjonen. Babyen har en fair sjans på å vokse opp og bli en drittsekk, så hvis jeg da ser en person som jeg ville tippet at samfunnet hadde stor nytte av, så hadde jeg reddet han fremfor babyen. Synes du det er rart?

Ett ord: JA

Hvorfor?

 

Har du ikke følelser?

ja, det smalt jo fra rette kjeften da.. Har følelser jeg, så vidt jeg vet om ihvertfall. Om fattern hadde sagt ta babyen så hadde jeg gjort det. Men at det hadde gjort jævlig vondt er en annen ting.

Jeg hadde ikke klart å gjøre det, siden jeg er for glad i familien

 

Rettferdighet er noe jeg brenner sterkt for.

Hva har det med rettferdighet å gjøre?

[MK2]

Jøss, ble jo en heftig diskusjon dette Zethyr og Melisma ^^

 

Vel, dette temaet er jo veldig individuelt. Og man kan diskutere frem og tilbake 100ganger, men likevel er det den enkeltes valg og moral som bestemmer tilslutt. Noen er for glad i livet sitt til å hjelpe andre som trenger det akutt, mens noen er slik at de hjelper andre no matter what, og dør gjerne i forsøket.

[Melisma]

Lett å si det nå, men hadde du vært i en sånn situasjon så er jeg sikker på at du hadde valgt å ofre den ukjente babyen. Overlevelsesinnstinkt, og innstinktet som styrer familiære følelser er mye sterkere enn de fleste av oss kan forestille seg. Det er ikke noe flaut eller unormalt å si at man hadde valgt de man har et følelsesmessig forhold til framfor en totalt ukjent.

 

Og for å si det mange allerede har påpekt: eksemplet med folkene på flyet 11. september blir noe helt annet. De hadde ikke mye valg uansett.

 

Nei, de folka på flyet 11 september hadde kanskje ikke noe valg, men de valgte å gjøre opprør og prøvde kjempe for de menneskene som befant seg ved Pentagon. Andre hadde kanskje bare sittet stive av skrekk og latt det gå sin gang. Jeg vet ikke, men jeg synes ihvertfall det var bra jobba og modig gjort

 

Lett å si at jeg hadde valgt babyen, og er slik jeg tror jeg hadde gjort ihvertfall. OG regner med at det hadde gått slik og.. Men en vet ikke før en sitter der sjøl nei.. Nå er foreldra mine i 50 åra og de har levd ett forholdsvis langt liv, babyen fikk jo ikke en sjanse engang.

[Melisma]

I noen tilfeller kan det være vondere å miste hunden sin Det spørs helt på hva slags forhold man har til den.

 

Nåja, vel.. min hund satt nå og sleika seg på ballene og jukka på beinet mitt, men var han jeg gleda meg til å komme hjem og leke med. Var jo glad i han, men det gjorde mye mer vondt å miste de jeg hadde i familien. Tenker på foreldra til den babyen du valgte å ikke redde. Men er vel individuelt da som du sier..

 

Hvorfor?

En baby er en baby, han kan vokse opp å bli den som redder en av ungene dine igjen. Men uansett synes jeg det er mer rettferdig å redde babyen og gi han/henne en sjans. Den som har levd minst burdte reddes.

 

Jeg hadde ikke klart å gjøre det, siden jeg er for glad i familien

 

Jeg hadde ofra meg for en i familien min uten å blunke. Men rettferdighetssansen forteller meg at babyen hadde vært riktige valget. Det mener jeg nå i 2007, spør meg igjen i 2008 så kansjke jeg har forandret mening. Men pr.idag så mener jeg babyen fortjener livets rett.

 

Hva har det med rettferdighet å gjøre?

 

Hvis det hadde vært du som hadde vært babyen, så hadde du nok vært glad for at en annen valgte å redde deg istedet for mora eller faren hans. Alle fortjener en sjanse her i livet, slik jeg ser det så har mora og faren min fått den sjansen her i livet. Jeg også for den saks skyld. Vi har levd og fått vært en del av denne verden. Uff, høres så slemt ut, men vet ikke hvordan jeg skal forklare det.

Endret 23. desember 2007 av Melisma

[Abnegation]

Hadde ikke engang ofra livet mitt for 10 fremmede!

[Skurupu]

Aldri i livet.

[Mad Esc]

Hadde ikke ofret livet mitt for en fremmed fordi jeg vet det finnes mange drittsekker.

[Skarstard]

Nei, de folka på flyet 11 september hadde kanskje ikke noe valg, men de valgte å gjøre opprør og prøvde kjempe for de menneskene som befant seg ved Pentagon.

Tullball, de kjempet for sine egne liv og hadde ingenting å tape på det.

[Henrik C]

Jeg ville aldri ofret livet mitt, men jeg hadde nok satt meg i fare for å redde livet til noen andre.

[Tharos.]

Vet ikke, spørsmålet blir for åpent. Situasjonen og personen hadde hatt mye å si.

Gange 2. Kanskje hadde jeg sprunget som en elg fra livsfare, kanskje hadde jeg prøvd å redde personen. Har ikke vært oppi så mange slike situasjoner, at jeg har en anelse om hva jeg ville gjort.

 

(Edit Piaf: Og jeg er ikke akkurat kjent i Norges land for å være politisk korrekt, det er ikke et tema for meg).

Endret 23. desember 2007 av Tharos_

[Andrull]

husk at dette er å offre livet sitt for hunden sin. Altså at du dør, mens hunden vil overleve. Tror ikke hunden ville levd særlig bra uten eieren sin uansett.

 

Hvis man første tenker i den retningen at man også kan overleve, så vil en hund eller kjæledyr (dessverre) uansett dø i løpet av en enns liv. Det er bare snakk om å utsette det noen år. (med mindre man er veldig gammel vel og merke)

 

Sørge over hunden må man derfor før eller senere gjøre, og mange klarer også å få seg en et nytt kjæledyr som man blir glad i. Mens bussen med småbarn som fyker uttenfor et stup vil det nok være "litt" værre med....

[Lukilock]

Glem det

Endret 23. desember 2007 av Sempron