Gjest littleme-90 Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Æ har ett lite problem... ?? Såm 6 åring ble æ seksuellt misbrukt av barnevakten min(16 år)... å i 2004 forsøkte bestekompissn til pappa (55 år) å voldta mæ, men fikk jaga han ut. Disse 2 hendelsene har lagt sine spor... Når æ å kjærestn min ska ha sex, så e æ redd æ e kjedeli... Æ tørr ikke nye stillinge... selvom det høres spennende ut! Så fort æ shenne at æ får godt når han onere mæ, så fjærne æ hånda hannes!... men vil jo egentli ikke det!!! Åsså e æ redd får å ta på han å sånt, selvom han e utruli deili... Å lyda lage æ heller ikke....? Æ vil jo ikke at det ska være sånn, å det nytte jo ikke å gå til psykologen.. E redd han kan gå ifra mæ vis æ ikke fårandre mæ... han e jo mer erfaren, å e sikkert vant til erfarne jenter åsså... Nån goe tips? træng virkeli ett lite "push" uttfår stupe... Lenke til kommentar
Gjest misbrukt gutt på 26 Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Hei. Det du kommer til å trenge er tre ting: 1: TID! Tid til å lære deg å stole på deg selv, kroppen din og kjæresten din Gå sakte frem og ikke gjør noe før du selv vil det. Fokuser på de gode tingene dere har sammen. Etterhvert så vil de vonde minnene ikke lenger ha like stor betydning. Når du merker at alt skjer på dine premisser og at det faktisk er trygt så vil det etterhvert bli lettere. 2: Tålmodighet og en tålmodig kjæreste Siden første stikkordet er tid så må han bare finne seg i å gå frem i ditt tempo. Det kommer til å ta en del tid å føle seg trygg i situasjonen. 3: kommunikasjon Snakk med kjæresten din om problemet. Du kan ikke forvente at han skal kunne være tålmodig om han ikke skjønner hvorfor du sliter. Forklar hva du har vært utsatt for. Han kommer til å skjønne at du trenger tid om han er oppriktig glad i deg Hvordan jeg vet dette? Jo jeg ble i flere år misbrukt av en eldre bror og har vært i gjennom prossesen selv. Lenke til kommentar
jonnor Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Mulig dette ansees som offtopic, men jeg er nå nysgjerrig og spør alikevel. Hvorfor nytter det ikke å gå til psykolog? Lenke til kommentar
Gjest misbrukt gutt på 26 Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 Nå er det slik at ikke alle er like flinke til å snakke med psykolog om slike ting. Jeg er en av dem og antar det er det samme med trådstarter. Jeg klarer bare ikke snakke med psykolog om alt... Lenke til kommentar
WIP-Slettes-Gh79d3mO Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 det du trenger er å prate med noen. uansett hvor ille det måtte høres ut, eller hvor vanskelig det er å si det. du kan jo eks. si til psykologen akkurat det du skrev her .. Lenke til kommentar
Gjest littleme-90 Skrevet 22. desember 2007 Del Skrevet 22. desember 2007 hmm.. anngående det me psykolåg.. æ gikk åss ei kvinneli psykolog får 3 år sia... å hu va jo helt skrulle Hu ba mæ om å late såm om æ hadde en tv fårran mæ, å en fjærnkontråll i hånda, å sku skifte kanal vis æ begynte å tenke på misbruket... hu bare skræmmte mæ, men så flytta æ til en annen plass... å æ går til psykolåg nu... * nettopp starta ijæn da* men denne gangen e det en manneli... Å det blir litt mer... vanskeli å prate me han... Men æ å han e blitt eni om at dette kan være en træning til å få "tillitt" til menn på en måte... fårdi han sir at ikke alle menn er voldtektsmenn.... Æ syns bare ikke at en psykolog kan helt hjelpe mæ me det probleme æ har... Eller æ syns det e rett å slett får vanskeli å prate me han om det... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg