Leica - hva er egentlig greia?

[Fibonacci]

Jeg vet jeg beveger meg ut på et minefelt nå, og vil sannsynligvis bli klassifisert som ung, dum, uerfaren og hedensk. Men hva er egentlig greia med Leica?

 

Jeg kunne ikke unngå å snuble over en annonse i "Fotografi" for et Leica-kamera til den beskjedne sum av 37.000 kroner.

Både spesifikasjoner og testresultater var mildt sagt under enver kritikk, og det fører meg, som relativt "ny" digitalfotograf til å spørre hva som gjør folk villige til å betale en pris tilsvarende et Canon EOS 1D MARK III for et kamera uten noe så elementært som autofokus.

 

Jeg har tidligere hørt mange gjeteord om det forjettede Leica, som gir eksepsjonelle bilder og blir foretrukket av alle som har peiling på fotografi. Men når jeg leser om hva kameraet kan prestere, stiller jeg meg likevel undrende til hva som egentlig er så fenomenalt.

 

Greit nok; produsenten leverer helstøpt førsteklasses optikk til et spesialtilpasset hus. Men er de gode nok til å konkurrere med dagens marked?

 

I testene jeg har lest kommer Leica suverent ut som beste kamera innen optikk.

Men skal man nevne ulempene drar det vel den fordelen ganske kjapt.

 

Etter som jeg forstår ble Leica populært først og fremst for sin lette og håndterbare størrelse. Men er dette bra nok i dag?

Kameraet har ikke autofokus. Det har ikke zoom-objektiver, bare normalobjektiver. Kameraet er i følge tester dårlig på JPEG, men bra på RAW. Man må skru ut hele bunnen for å ta ut minnekortet. Man må gjennom menyen for å endre ISO-styrke.

 

Alt dette er forventet som standard-funksjoner i samtlige speilreflekskamera på markedet. Og for 37.000 kroner kan du sette sammen en meget god løsning av hus+optikk av anerkjente merker.

 

Så hvorfor betaler egentlig folk nesten 40.000 kroner for et kamera av denne typen, med mindre de gjør det for tradisjonens skyld?

 

Leica er sikkert bra, men fortsetter de med samme ultrakonservative linje, kommer de trolig til å forsvinne i takt med sine brukere tror nå jeg.

Endret 21. desember 2007 av Kjeks2

[anon12234]

beveger meg på syltynn is her , correct me if im wrong

 

leica er såkalte rangefinder kamera.

 

"greia" med leica er ikke bare at de har levert high-end kamera i en årrekke men leverer fremdeles i dag utstyr du kan forvente å vare i mange herrens år. Leica optikk er som kjent i verdensklasse med flere lukkerblader enn en solsikke får du bookeh med pærlerunde lysglimt.

 

leica er ikke noen for alle og enhver, de lever på entusiaster og spesielt interesserte som aldri kunne tenkt seg noe annet. de er mye større på filmkamera enn digitale

 

når det gjelder autofokus er dette egentlig en vanesak, en som er vandt med rangefiner manuell fokus tar det 0.1 sek å sette fokus. man er så vandt til å flytte fokus at man ikke ser på det som en ulempe

 

litt rotete

Endret 21. desember 2007 av Henrik2k

[Aetius]

Ikke bare det, Leica bygges også for å tåle verdens undergang. Lukkeren i en Leica M6, for eksempel, testes til nesten det dobbelte av forventet levetid til den i en Canon EOS 1n, og finnes det noe som helst tegn på avvik fra normalen, trekker de HELE produksjonslinjen. Slikt koster, naturligvis, men man får et kamera som kan gå i arv i generasjoner - og ofte gjør det.

 

Dette var selvsagt mer interessant dengang man skiftet ut "sensoren" i kameraene for hvert bilde (dvs brukte film), men i våre dager er det noe annet. Leicas digitalkameraer kan ikke forventes å holde bruktverdien (eller nykjøpsverdien) på langt nær like godt som tidligere tider, og de må nok av den grunn omstrukturere og omprioritere sin satsning noe.

 

beveger meg på syltynn is her , correct me if im wrong

 

leica er såkalte rangefinder kamera.

 

Will do. :-)

 

Leica M-serie = Rangefinder, ganske riktig, eller det som på norsk heter målsøkerkamera.

 

Men Leica har også sin R-serie, som er en speilrefleksserie. Blant annet Sebastiao Salgado er kjent for å bruke Leica R.

[Kjetil-H]

Så hvorfor betaler egentlig folk nesten 40.000 kroner for et kamera av denne typen, med mindre de gjør det for tradisjonens skyld?

 

I'll bite

For å kunne benytte sine strålende Noctilux 50mm f1.0 (noenogtredve lapper), Summilux 50mm 1.4 ASPH (femogtyve lapper), Summilux 75mm 1.4, Summilux 35mm 1.4 ASPH (tredve lapper), eller annen Leicaoptikk eller suveren moderne toppoptikk fra Carl Zeiss og Cosina Voigtländer eller myriader av eldre godbiter fra Leica, Canon, Nikon osv..?

 

Om kameraet holder mål spesifikasjonsmessig direkte mot speilreflekshus er ikke spesielt interessant når disse ikke er direkte alternativer. Hvis en først har prøvd ut og foretrekker rammesøkere foran speilrefleks, er M8 (og Epson R-D1, men det er en annen historie) det som gjelder hvis en vil skyte digitalt.

 

Rammesøkere skiller seg bl.a fra speilrefleks på følgende måter:

- optikk og hus/søker er konstruert for manuell fokus, men godt dempede fokusringer, avstandsskalaer og et genialt fokusmiddel.

- (tradisjonelt sett, M8 har ny elektronisk lukker) den stille lukkeren og mangelen på speil gir mindre vibrasjoner (bedre å håndholde i det kritiske området fra 1/brennvidde og 1-2 stopp ned) og mindre støy. I filmverdenen gjorde manuell filmfremtrekk at en også slapp den motoriske lyden av filmfremtrekksmotoren (selv om denne kunne kontrolleres på forskjellige måter i enkelte speilreflekser).

- m-rammesøkere har en meget logisk betjening med hjul for lukkertider, blenderring på objektivet og manuell fokusring som fremhever bruk av manuell eksponering og gjør dette praktisk selv på modeller uten lysmåling (dette har det såklart til felles med eldre speilrefleks med mindre automatisering)

- søkeren er stor og lys og har parallaksekorrigerte rammer for et standard utvalg brennvidder mellom 28 og 135mm. dette kan utvides i den vide enden med eksterne søkere som monteres i blitsskoen (at en ikke ser fokushjelpemidlet i en ekstern søker er ikke en så stor ulempe med dybdeskarpheten til en 25mm..), færre brukere benytter lengre brennvidder på en leica. I bruk skiller søkeren seg fra speilreflekssøkere ved at en ser motivet selv under eksponeringen (og har mer direkte følelse med hvordan bildet blir hvis det er stor bevegelse enn med en speilrefleks der speilet vipper bort), og at en kan se rundt rammen og se nye motiver bevege seg inn i synsfeltet.

 

Alt i alt er systemet velegnet til gatefotografi, dokumentarfotografi og andre sjangre der fordelene fremfor speilrefleks kommer frem.

 

Jeg bruker stort sett bare M3-en til daglig i lange perioder når jeg ikke trenger makro/tele eller høyt antall bilder (film koster endel). Det betyr selvfølgelig ikke at alle vil finne dette tilfredsstillende, men det er allikevel mange likesinnede der ute.

 

Mvh

Kjetil

[Sojourner2]

Dessuten -i tillegg til alle de utmerkede svar du har fått - så bør det nevnes at det er noe som heter brandbuilding. Leica er et sterkt merkevare som gjør at noen folk er villig til å betale en høyere epris ut i fra antatte og oppfattede (perceived) egenskaper.

 

Hvis det er 10% av befolkningen med god betalingsevne som er villig til å betale 3 ganger så mye som et tilsvarende alternativ ut i fra merkenavnet er det en kjempebutikk for produsenten.

[modin]

Leica er sikkert bra, men fortsetter de med samme ultrakonservative linje, kommer de trolig til å forsvinne i takt med sine brukere tror nå jeg.

 

Nå har jo Leica eksistert det meste av sin tid som et annet alternativ for spesielt bruk. Det er ingenting som tyder på at målsøkere som Leica lager vil slutte og eksistere, tvert i mot at målsøker fått veldig stor renesansen de siste 10 årene. Fra å bare være noe Leica laget (etter at Sovietunionen og deres målsøker produksjon falt sammen) finnes det i dag målsøkere i flere prisklasser og fra andre produsenter enn Leica, det snakkes atpåtil om at det vil dukke opp digitale alternativer til M8 fra Zeiss.

 

PS. Din påstand om at målsøkere bare kan bruke normal objektiv er feil, faktisk er realiteten at en av de store fordelene med målsøker er at man kan konstruere så å si forvrengningsfrie vidvinkel objektiver til kameraet fordi speilet ikke er i veien, og man derfor ikke trenger backfocus. Det nye er ikke alltid det beste, det finnes feks få kameraer som matcher Leica M3 eller speilrefleks fra Nikon på 70-tallet kvalitetsmessig i dag.

[kjelldell]

Tror ingen har nevnt at M-serien også vel er det mest lydløse kameraet som er laget, så det er perfekt for diskré situasjoner i kirker etc.

Også kjekt for de som tar øyeblikksbilder ute uten å forstyrre folk, eller "skyter fra hofta" uten at noen merker det...

Sammen med den ekstreme byggekvaliteten har dette også gjort at mange pressefotografer alltid hadde med en som backup tidligere, de brukte jo samme film (ja, vi må jo ikke glemme at Leica M var første kamera som brukte 135-filmen!!!)

Så sammen med suveren optikk er det en vinneroppskrift...

Nikon og Canon startet også med kopier av denne, før de gikk over til SLR.

I hvert fall Nikons har jo også sinnsyke priser på bruktmarkedet, og det spekuleres jo om de vil starte en ny serie...

[Crazysteps]

Uten å skulle mene noe selv så testet han Fotografi (magasinet) guruen et meget godt Leicakamera her for et par blader siden.

 

Optisk er det noe av det beste man får.

 

Brukervennligheten er latterlig dårlig.

Rammesøkerne deres fungerer rett og slett dårlig i mange situasjoner.

 

I tillegg så var det vel enten RAW eller jpg som var helt ubrukelig. Måtte alstå bruke det andre alternativet om man var interessert i bildekvalitet.

 

Så jeg går utifra at Leica kun er for MEGET spesielt interesserte.

 

(les testen om dere lurer på noe mer)

[Black Star]

Leicas mørke side, er importøren (ihvertfall i Norge). Lars Farnes AS, er i nyere tid kjøpt opp av Interfoto, men drives vel som en egen Leica-avdeling. Service er totalt fraværende, og jeg har ikke sett maken til arroganse. Får du problemer med kameraet, kan du forvente ekstremt lang reparasjonstid (i vårt nyeste tilfelle tok det tre måneder bare å få svar på om det gikk på garanti, noe det selvsagt ikke gjorde), og selv om man slår i bordet med forbrukerkjøpsloven så rikker de seg ikke en centimeter.

 

Leica kameraene er vel stort sett ganske solide, men får man problemer, så må man forvente å ikke bli trodd når man påstår at man ikke har utsatt kameraet for uheldig ytre påvirkning.

[silverhalide]

Tror ingen har nevnt at M-serien også vel er det mest lydløse kameraet som er laget, så det er perfekt for diskré situasjoner i kirker etc.

Også kjekt for de som tar øyeblikksbilder ute uten å forstyrre folk, eller "skyter fra hofta" uten at noen merker det...

 

Strengt talt er det vel et kompaktkamera som har denne tittelen: Konica Hexar AF, med fast 35mm f2 objektiv, titanhus, og "silent mode" er fortsatt et av de beste 35mm PointAndShoot i mine øyne. Konica Hexar hadde også en seriøs Leica M7 motstander i sin RF serie, som bruker samme M-mount for tilgang til all fantastisk optikk. Hexar RF har i tillegg fanastisk lukker, innbygged stille filmfremtrekk, eksponeringsautomatikk og ekstrem byggkvalitet som gjør det til en av de fineste street-shooterne i mine øyne. Angrer ille på at jeg ikke kjøpte et nylig.

 

Men i mine øyne er det jo fremdeles 3 hovedgrunner til at jeg har leica i tillegg til mine SLR:

1- optikkplattform: Leica M-mount.. need I say more?

2- diskresjon: lydløs operasjon, lite iøyenfallende størrelser

3- mekanisk presisjon: det kjennes bra å vite at det dreier seg om en særdeles varig konstruksjon

 

og ja.. nevnte jeg Leica M-mount?

 

Forøvrig er det veldig synd at Super8 har en dårlig erfaring med den norske distributøren, og har benyttet envhver anledning de siste mnd til å spre eder å galle på akkurat dette punktet. Jeg vil forøvrig si at det ikke bør være en barriære for folk for å skaffe seg rammesøkere generelt (og egentlig ikke Leica heller, let's face it- hvor mange her inne kommer til å handle mye nytt Leica??)

 

 

edit:

Forøvrig synes jeg det er ganske fresk uttalelse å si at "..Brukervennligheten er LATTERLIG dårlig" på et Leica; Ja, selv på M8 som er full av synder i den gaten!

 

Det er da gjerne også mennesker som aldri har tatt i et rammesøker også som serverer den slags. Uansett- Jeg vil vel i mange tilfeller at brukervennligheten på Leica er utmerket, fordi du rett og slett har strippet ned alt til det grunnleggende fotografiske. Jeg klarer ikke la være å le av dSLR eiere som bruker halve tiden sin på å knote gjennom hundreogørten menyvalg og like mange knapper/ kreative blitser og 14 objektiver i bag'en. Jeg tenker jo ofte at det nettopp er mange av disse menneskene som burde fått seg et skikkelig PointAndShoot, synd det ikke er så mange digitale slike.

Endret 22. desember 2007 av Schnoodleboy

[PMnormal]

Brukervennligheten av enhver slr er latterlig dårlig i forhold til hvilken som helst målsøker, sett bort fra de østeuropeiske. Slr er stort, bråker mye, har et speil som lager vibrasjoner, har optikk som forvrenger som heite helvete på vidvinkel, er klumpete og stygge og ikke minst er forferdelig vanskelige å jobbe manuelt på en klassisk, intuitiv måte. Fravær av skikkelig lukkerhjul og blenderring gjør jo slr utrolig tungarbeidet å jobbe manuelt med. Det verste av alt er at man ikke kan ha øyekontakt med en modell når bildet tas. Hvordan kan da flørten fortsette uavbrutt under fotosession.

 

Nei, fysj og fy. Jeg skal aldri kjøpe meg noen slr. Aldri skal et slik missfoster av en fotogledegrinchen få lov til å ødelegge min kunst.

[modin]

Også kjekt for de som tar øyeblikksbilder ute uten å forstyrre folk, eller "skyter fra hofta" uten at noen merker det...

Sammen med den ekstreme byggekvaliteten har dette også gjort at mange pressefotografer alltid hadde med en som backup tidligere, de brukte jo samme film (ja, vi må jo ikke glemme at Leica M var første kamera som brukte 135-filmen!!!)

 

Dy mangler litt på din kamerhistorie her Kjell, Leica M3 kom i 1954 da hadde det hvert laget 135mm kameraer av Leica og en rekke andre i nesten 30 år. Kameraet du tenker på er Leica I, senere kom II og III som etterhvert ble standard kamera for den reportasjefotografer og andre som hadde behov for lett og enkelt utstyr. Men du har helt rett i at de første Leica kameraene var blant de første som brukte 135mm film i fotokameraer, at de var det første som bruke 135mm film generelt stemmer selvsagt ikke da 135mm var standard til spillefilm. Det var heller ikke de første som laget stil-kameraer til 135mm film, men de var sammen med Zeiss de første som så potensiale i formatet for fotojournalister. Tidligere var det først og fremst snakk om kameraer til bruk for testskudd osv i filmindustrien.

 

Leica M serien er derimot en helt ny serie som kom på 50 tallet, og ikke har noen forbindelse med Leicas orginale kameraer annet enn at de begge er målsøkere og av god kvalitet. M-serien var av fantastisk kvalitet, men det var ikke den som var det store Leica kameraet som alle de kjente fotojournalistene (og snapshot fotografene som HCB) var kjent for å bruke brukte, det var Leica III. Allerede i 1954 når M3 kom var eraen for målsøkere på tilbakegang, og M serien har først og fremst brukt av fotografer som var spesielt interesert i målsøkerens egenskaper, reportasjefotografer (fotojournalister som ikke er pressefotografer), snapshot foto ala HCB etc. 5 år etter kom Nikon F og senere F2 som skulle bli standard for ordinær pressefoto utover 60 og 70-tallet. Leica forsøkte først å vinne tapte markedsandeler til de mer ordinære formene for pressefoto med å lage sine egne speilrefleks kameraer, men de har aldri blitt noe stor suksee grunnet pris, og Nikons enorme suksee med F-serien. Derfor har Leica senere konsentrert seg mest om niche kameraer i M-serien, og speilrefleks for de med høye krav til opptisk kvalitet, uten nødvendigvis det samme kravet til gode "presse"-egenskaper.

Endret 23. desember 2007 av modin

[PMnormal]

Det blir ofte litt for mye krav til presse-egenskaper her på forumet. Høy iso og hurtighet som en mitraljøse ser ut til å være de viktigste egenskapene for tiden.

[Bikeridr]

Ikke bare det, Leica bygges også for å tåle verdens undergang. ...

Hmm, tja.. Les litt nedpå siden her om nye fantastiske Leica M8:

http://www.luminous-landscape.com/essays/aa-07-worked.shtml

 

Personlig skal jeg innrømme at Leica var jo det eneste ene og som jeg drømte om tidligere. Dvs før digital-alderen. De var jo dengang da konstruert for 1. 2. 3. og 4. verdenskrig. I dag må de nok gjøre som de andre kameraprodusenter; "spy ut" nye og fantastiske kameraer med spesifikasjoner som et romskip. Det blir så som så med uttestingen og da blir det inndragning av hele produksjonslinjen siden det ble "briste" i "bære-eller-briste" lanseringen. Vi har jo Canon EOS 1D-III friskt i minne. Nå venter jeg bare på "auda-vi-må-visst-trekke-tilbake-Nikon-D3-huff-så-leit".

 

Leica er/var veldig veldig bra, men jeg klarer heller ikke å kunne forsvare prisen og holder meg heller til slike "dritt-kameraer" som EOS 20D. (Utsagn av kollega med Nikon (men mitt kamera fungerte i alle fall))..

[Onkel]

Syns det er et godt spørsmål.

 

Alt i alt er systemet velegnet til gatefotografi, dokumentarfotografi og andre sjangre der fordelene fremfor speilrefleks kommer frem.

 

For ikke å si snikfotografering. Jeg har også hørt at de er (eller i hvert fall var, før i tida) mekanisk helt overlegne, noe som gir rask og veldig STILLE lukker - med andre ord går det an å være mye mer diskret med et Leica enn andre kameraer, motivene blir mindre påvirket av at fotografen herjer og man får mer naturlige bilder. Dette ville jeg for min del betalt en god del for hvis jeg var proff. Men stemmer dette fremdeles i dag eller har andre systemer tatt dem igjen?

 

Man kan kanskje si at det at man er avhengig av å holde det opp foran ansiktet for å fokusere gjør det mindre diskret igjen. Med dagens speilrefleks med god autofokus (og liveview) kan man jo skyte fra helt andre vinkler.

[Simon Aldra]

Det blir ofte litt for mye krav til presse-egenskaper her på forumet. Høy iso og hurtighet som en mitraljøse ser ut til å være de viktigste egenskapene for tiden.

Det er fordi det er de egenskapene jeg trenger. Det er derfor jeg kjøper meg E-3 i løpet av neste år.

 

Gatefoto har jeg E400 for! Eller kanskje et OM, alt avhengig av hva som dukker opp.

[Black Star]

Forøvrig er det veldig synd at Super8 har en dårlig erfaring med den norske distributøren, og har benyttet envhver anledning de siste mnd til å spre eder å galle på akkurat dette punktet.

Edder og galle? Er rett og slett en advarsel, og synes jeg bør få mulighet til å fortelle om egne erfaringer med et merke uten at noen skal komme med useriøse utspill.

 

Snakker ut fra erfaring fra flere saker. Og det er heller ikke bare garanti og reklamasjonssaker som de er vriene på, men rett og slett generell råtten behandling av forhandlere. Lovnader om ditt og datt, som de deretter plutselig går tilbake på.

 

Vil uansett påstå at den delen av diskusjonen faktisk er relevant også for mange her inne, da Leica også har mange rimeligere modeller produsert av Panasonic. Da kan man heller velge et Panasonic kamera, og forvente mye bedre behandling i slike saker.

Endret 23. desember 2007 av Super8

[PMnormal]

Ja da, jeg vet at hele akam går på pressefotografskolen, og skal ut i praksis i dagsaviser etter neste sommer. Beklager. Det er jo selvfølgelig at ingen her har behov for lav-iso. Hvem trenger egentlig slik, når man kan bruke iso 3200?

 

Det bør forøvrig nevnes at Leitz aldri klarte å overgå/tangere M3 i byggkvalitet i etterkant, ikke engang MP kan måle seg med M3. Det er noe som enhver Leica-fantast vet. Man bruker gjerne en M7 eller M6 til daglig, men hjertet tilhører en annen modell.

 

Når det gjelde bildekvalitet så er M8 noe spesiell. Det er ikke fordi den er dårligere eller bedre enn de andres kvalitet, gitt at man bruker samme optikk på kameraenen man sammenligner med. Forskjellen ligger i at de bevisst har elsket frem en typisk småbildekamera-look, men naturligvis med digitalmediets reinhet. Det er en look som apellerer litt til meg, selv om jeg i praksis foretrekker Canons mellomformat-look. Hadde jeg hatt råd, så hadde jeg nok hatt en M8 hengende på skulderen under reiser. Det er fordi jeg synes at bildekvaliteten til M8 gir en mer realistisk reportasjefotostil. Det er ikke alt som kan gjenskapes helt realistisk i PS, for uansett så er man bundet opp i filen som var utgangspunktet. I tillegg så har vi altså optikken, som er i en klasse for seg selv. Bokeh og skarphet kan ikke gjenskapes i PS.

 

Vi har jo alle lest at jpg ikke er brukendes fra M8, men jeg mener å ha sett at den i s/h-modus er bra. Det er mulig at jeg tar feil, men uansett så synes jeg at s/h-egenskapene er unike. Skal man gjenskape bildekvaliteten til TriX så er det neppe noe kamera som er bedre.

 

Uansett så er det ikke bildekvaliteten som er avgjørende for at jeg ønsker meg en M8, etter at jeg har klart å skrape til meg et FF-hus. Bildekvaliteten står ikke tilbake for noe annet kamera, men er klart annerledes. Jeg ønsker meg M8 for å få muligheten til å jobbe digitalt med en målsøker, og i så måte kan jeg godt tenke meg en brukt Epson i steden. Før i tiden brukte en del motefotografer Leica, og det er på grunn av kontakten med modellen man får når man bruker en målsøker med 50mm. Da kan man nemlig fotografere med begge øynene åpne, noe som er en fordel for fotografer som bruker øyekontakt for å få frem det beste i de jeg tar bilder av. Folk har også en tendens til å slappe mer av foran et lite kamera, noe sikkert skyldes at det virker mindre truende enn en svær slr som dekker hele ansiktet til fotografen.

 

Leica M8 har helt klart sin misjon i markedet. Mange kunne ikke tenkt seg noe annet digitalkamera. Jeg kjenner en fotograf som frem til nå ikke har ønsket å gå digitalt, siden han finner slr å være bråkete og brutalt store. Jeg har nesten klart å overbevise han om at E-410 kan være noe for ham, men han mener fremdeles at Canon G9 er det eneste alternativet for ham. Han ønsker jo stor sensor han også, men når det ikke tilbys noe alternativ for ham i den klassen, så har han ikke noe valg. M8 er dessverre for dyr til at han kan få råd, men over 30 år bak en M3 så klarer han ikke helt å jobbe med slr lenger. Jeg forstår han veldig godt, for ingenting kan måle seg med en god målsøker. Enkelt og greit så vil en Leica M8 være det udiskutabelt beste digitalkameraet, og de som mener det er nok til at et slik produkt kan overleve. Jeg skulle bare ønske at jpg-kvaliteten var bedre. Kanskje de skulle be sin japanske buddy Panasonic om hjelp?

 

Jeg mener forøvrig at det er over streken å stille spørsmålstegn ved om andres behov for tekniske løsninger har berettigelse. Hva er greien med bakhjulstrekk? Hvorfor bruker noen pengene sine på å kjøpe en Morgan? Hvilken nytte kan vel noen ha av Vespa? Slik er det bare. Disse løsningene passer godt for noen, men de er i mindretall. Det deilige med nisjeprodukter er at de ikke trenger å selge i store kvanta for å å eksistere, som det ser ut for at en del fanboys av Nikon og Canon ser ut til å tro. Nisjeprodukter vil naturlig nok bli dyrere enn konkurrerende løsninger, slik som Epson R-D1 som bygger på Sonys kjente 6mp-sensor. Mange mener riktignok at at Epson har bedre bildekvalitet enn f.eks. D70s, men for meg så er de jamnbyrdige. Det er nok heller den flotte Leica og Voigtländer-optikken som utgjør forskellen i bildekvalitet for meg, for den er udiskutabel. På samme måte som at jeg foretrekker rørforsterkere. Man kan stille spørsmål til de teoretiske specs'ene, men de som har vært på besøk hos meg har ingen problemer med å forstå mitt valg. Det blir spesielt tydelig nå jeg sammenligner med en dobbelt så dyr transistorforsterker med langt bedre specs.

 

Huff. Dette ble et langt innlegg, men det ligger en del følelser i dette for meg. Min mening er vel stort sett at specs sier ingenting, så lenge de ikke er helt på trynet. Det er det ferdige resultatet som teller, og det ville blitt bedre i mine hender. Mange andres også.

[PMnormal]

Super8: Jeg kjenner til historien du refererer til, og jeg var helt enig med deg da du skrev om saken sist. Du burde likevel nevnt at det gjalt et billig kamera, og at også du trodde at resultatet ville vært annerledes med en M i modellnavnet. Det var jo det vi syntes var problemet, at Farnes snobber vanlige dødelige, og kun bryr seg om å gi service til sine mer "proffe" og pengesterke kunder. Det er tross alt M8 vi diskuterer her, og ikke et digilux. Rett skal være rett, Afseth.

[Black Star]

Super8: Jeg kjenner til historien du refererer til, og jeg var helt enig med deg da du skrev om saken sist. Du burde likevel nevnt at det gjalt et billig kamera, og at også du trodde at resultatet ville vært annerledes med en M i modellnavnet. Det var jo det vi syntes var problemet, at Farnes snobber vanlige dødelige, og kun bryr seg om å gi service til sine mer "proffe" og pengesterke kunder. Det er tross alt M8 vi diskuterer her, og ikke et digilux. Rett skal være rett, Afseth.

Emnetittelen er "Leica - hva er egentlig greia?", ikke "Leica M8 - hva er egentlig greia?". Er det da så fælt at jeg faktisk skriver om nettopp Leica?

 

Jeg snakker uansett ikke nødvendigvis om kun Digilux. Saken med å love noe de ikke holder, gjelder faktisk et M8 uten at jeg skal gå nærmere inn på det.

 

Og servicen ytes allikevel av akkurat samme selskap. Om de prioriterer M-serien får være sin sak, men det er i seg selv ganske kritikkverdig. Om de har bestemt seg for at deres policy er å drite i de som kjøper Digilux eller et annet billig kamera, så burde de ikke ta seg inn på det billige kompaktmarkedet.

 

Jeg mener at min kritikk mot Leica er gyldig uansett om det gjelder M-serien, eller Digilux serien. Om de ikke klarer å yte god service til alle, så mener jeg alle (også de som får god service), skal få vite om det. Det er eneste måten man kan få de til å endre policy, og for å forhindre at denne dårlige tendensen sprer seg også til dyrere segmenter. Tror de at de kan komme unna med det på de billige seriene, kan det være de prøver seg på de dyrere også.

 

Men så kan det jo være at andre har gode erfaringer med å levere billigere kamera til garanti/reklamasjon hos Leica. Jeg har bare ikke hørt om de. Og selv om det ikke er nok grunnlag for å påstå en statistikk, så mener jeg at jeg må få ytre mine meninger og erfaringer om et gitt selskap, selv om det ikke nødvendigvis gjelder akkurat samme kamera.