Den store tråden om: Hvordan Bygge Selvtillit! Les 1. post!

[Skilpadde]

Jeg må bare komme med en liten kommentar når det gjelder trening. På treningsenteret hvor jeg går har jeg lagt merke til en del gutter som har muskler og alt det der, men som likevel lyser tapere. En bra kropp er ikke alt, forandringen må være litt mer total enn dette. Pottesveis, stygge briller og samme gymtøy som du brukte da du sto i gymsalen på u.skolen og prøvde være usynelig funker ikke.

[Maren-mor]

Jeg begynte vel rett og slett og innse at jeg aldri vil bli perfekt.. Begynte og være meg selv rundt alle jeg møtte og oppdaget at folk faktisk likte meg for den jeg er Så fikk jeg meg kjæreste, som etter min mening er verdens flotteste og herligste gutt Det hjalp utrolig mye og få noen som virkelig setter pris på meg og som er glad i meg (: Har litt dårlig selvtillit til kroppen min osv fortsatt, men det har minket betraktelig etter gutten min kom inn i livet mitt. Aldri vært så lykkelig som jeg er nå

[ugotabanana]

Jeg må bare komme med en liten kommentar når det gjelder trening. På treningsenteret hvor jeg går har jeg lagt merke til en del gutter som har muskler og alt det der, men som likevel lyser tapere. En bra kropp er ikke alt, forandringen må være litt mer total enn dette. Pottesveis, stygge briller og samme gymtøy som du brukte da du sto i gymsalen på u.skolen og prøvde være usynelig funker ikke.

Det er jo boler johnny som står i hjørnet og henger på Stravinsky & andre steder du beskriver der. Disse er morsomme, ler like mye av de hver jævla gang jeg ser dem på byen.

De tror at du kan hooke en dame ved å stå å flexè ye right, aldri fattet greia.

[Gjest anonym_"idiot"]

Har bestandig vært rolig, stille og lite sosial. Begynte å forandre på ting i andre året av videregående, enkelt var det ikke, men snittet begynte å forbedre seg, samtidig som jeg faktisk var litt sosial til tider. Etterhvert ble jeg ganske sosial, fikk nye venner og tror nesten jeg er blitt litt populær :O Det å faktisk komme til det punktet at jeg kan prate litt med jentene på trinnet uten at det verken er skremmende eller stivt er deilig. Vet ikke nøyaktig hvordan jeg har kommet så langt, men det hjalp når jeg fikk kontkakt med ei som var litt som meg, stille og tilbaketrukken. Etterhvert ble det mer og mer naturlig, nå tør jeg være sosial, istedet for å gjemme meg bak en laptop når det ikke er undervisning

 

Ting har skjedd som har fått meg til å tenke, ting som har satt ting i perspektiv. Så en kamerat av meg falle utenfor sosialt, faglig og bli deprimert over hele tilværelsen - han skjøt seg selv, og det var ingenting jeg kunne gjøre. Heldigvis overlevde han, og klarte å komme seg på rett spor(så vidt jeg vet.) Ei annen veninne av meg ble innlagt, spiseforstyrrelser - begynner å bli måneder siden sist jeg traff henne. Slikt gjør at man begynner å tenke.

 

Jeg fant ut at jeg ikke bare kunne sitte der og gjemme meg, å fokusere mest på å komme gjennom skolen og å rote vekk usaklig mye tid på irc var ikke sunt i lengden. Har nå kuttet ut irc totalt, endret nettvaner til mindre teknisk skriving på forum og mindre "stumbling," begynt å trene og lagt på meg noen kilo.

 

Siden litt før sommeren har jeg lagt på meg over 10 kilo, og kommet opp i det som defineres som normalt av kropsvekt. Har fått kondis, og begynt på å bygge en fin kropp. Det er utrolig godt å kunne se seg selv i speilet og være stolt av det man ser. Uansett hvordan du ser ut, du kan lære deg å like kroppen din som den er, eventuellt begynne i det små med å like den forandringen du ser. Bli vant til å se deg selv i speilet, og finn det som er positivt, og det som endrer seg i rett retning! Om sommeren hjelper forresten det å sole seg utrolig mye, du blir fort fin og brun, og sollyset stimulerer enkelte reaksjoner som får humøret opp. Er du ensporet sosialt sett, prøv å ta kontakt, gjør ett seriøst forsøk på å få kontakt med nye folk. Finn ut hvordan du vil være, finn ut hvordan du kan like deg selv som du er, og begynn sakte å gjøre forandringer.