Dåp - Hvorfor? Og er det opp til foreldrene å avgjøre?

[Venerable]

Grunnen til dåp er jo for at man skal beskytte ungen mot det "onde" i verden. Så at mine foreldre da tok en avgjørelse om at det var det beste for meg har jeg ingen problem med. Føler meg ikke sveket eller tråkket på av noe slag selv om jeg ikke er kristen i dag. Hadde de brennmerket meg, solgt meg til naboen, eller kuttet av meg tissen hadde jeg vært sint. Men at de gikk til presten og fikk litt vann helt over pannen på meg og hadde en fest kan jeg vel neppe være sint på dem for?

 

Godt poeng! Ingen tar skade av å bli døpt.

Ikke betydelig skade. Men du setter barnet i en bås, som den ikke har noe forståelse for. Du tar en bestemmelse for barnet, en bestemmelse som barnet selv skal ta senere (På grense til barnemishandling). I tillegg gir du en urettferdig og udemokratisk fordel til instutisjonen den norske kirke.

[Kakestykke]

Godt poeng! Ingen tar skade av å bli døpt.

 

Ikke alle liker tanken på at en prest skal vaske barnet deres fri for synd. Problemet er at et fåtall vet at det er dette som foregår under den uskyldige og tradisjonsrike seremonien.

 

Hvis du ikke liker tanken på dette, er det ditt problem. Barnet tar ingen skade av å bli vasket av synd. Du bestemmer over dine barn, jeg bestemmer over mine. Innen menneskerettighetenes grenser, naturligvis.

[Kakestykke]

Grunnen til dåp er jo for at man skal beskytte ungen mot det "onde" i verden. Så at mine foreldre da tok en avgjørelse om at det var det beste for meg har jeg ingen problem med. Føler meg ikke sveket eller tråkket på av noe slag selv om jeg ikke er kristen i dag. Hadde de brennmerket meg, solgt meg til naboen, eller kuttet av meg tissen hadde jeg vært sint. Men at de gikk til presten og fikk litt vann helt over pannen på meg og hadde en fest kan jeg vel neppe være sint på dem for?

 

Godt poeng! Ingen tar skade av å bli døpt.

Ikke betydelig skade. Men du setter barnet i en bås, som den ikke har noe forståelse for. Du tar en bestemmelse for barnet, en bestemmelse som barnet selv skal ta senere (På grense til barnemishandling). I tillegg gir du en urettferdig og udemokratisk fordel til instutisjonen den norske kirke.

 

Alle barn settes i bås på en eller annen måte. Jeg ser ikke problemet. Barndommen farger alle. Mine barn vil bli kristne uansett, så det er ikke vits i å vente med å døpe dem. Spesielt ikke siden jeg selv er kristen og vil gå rundt og være livredde for at barna skal dø før de blir døpt.

[toth]

Godt poeng! Ingen tar skade av å bli døpt.

 

Ikke alle liker tanken på at en prest skal vaske barnet deres fri for synd. Problemet er at et fåtall vet at det er dette som foregår under den uskyldige og tradisjonsrike seremonien.

Det er vel heller slik at de aller fleste vet/skjønner at vannet er for renselse? Det er heller ikke et problem, da en som ikke tror på synd ikke tar skade av å angivelig få den vasket bort.

 

Ikke betydelig skade. Men du setter barnet i en bås, som den ikke har noe forståelse for.

Og når det har null forståelse for det, tar det heller ikke skade av det.

Du tar en bestemmelse for barnet, en bestemmelse som barnet selv skal ta senere (På grense til barnemishandling). I tillegg gir du en urettferdig og udemokratisk fordel til instutisjonen den norske kirke.

Hvis jeg bestemmer at guttungen skal gå på barneskole A istedet for B, grenser det til barnemishandling det og? Det gir og en "urettferdig" fordel til skole A, som får støtte for eleven.

[Kakestykke]

Godt poeng! Ingen tar skade av å bli døpt.

 

Ikke alle liker tanken på at en prest skal vaske barnet deres fri for synd. Problemet er at et fåtall vet at det er dette som foregår under den uskyldige og tradisjonsrike seremonien.

Det er vel heller slik at de aller fleste vet/skjønner at vannet er for renselse? Det er heller ikke et problem, da en som ikke tror på synd ikke tar skade av å angivelig få den vasket bort.

 

Ikke betydelig skade. Men du setter barnet i en bås, som den ikke har noe forståelse for.

Og når det har null forståelse for det, tar det heller ikke skade av det.

Du tar en bestemmelse for barnet, en bestemmelse som barnet selv skal ta senere (På grense til barnemishandling). I tillegg gir du en urettferdig og udemokratisk fordel til instutisjonen den norske kirke.

Hvis jeg bestemmer at guttungen skal gå på barneskole A istedet for B, grenser det til barnemishandling det og? Det gir og en "urettferdig" fordel til skole A, som får støtte for eleven.

 

Bra skrevet, toth. Valget å døpe barnet er ikke barnemishandling mer enn valget å sende barnet på skole A.

[toth]

Bra skrevet, toth. Valget å døpe barnet er ikke barnemishandling mer enn valget å sende barnet på skole A.

Hyggelig med støtte, men bare vær klar over at vi har veldig ulikt utgangspunkt for en felles mening. Jeg prøver å være en motvekt til "ekstrem-ateisme", men det er ikke tuftet på kristendom.

[Kakestykke]

Bra skrevet, toth. Valget å døpe barnet er ikke barnemishandling mer enn valget å sende barnet på skole A.

Hyggelig med støtte, men bare vær klar over at vi har veldig ulikt utgangspunkt for en felles mening. Jeg prøver å være en motvekt til "ekstrem-ateisme", men det er ikke tuftet på kristendom.

 

Slike ateister liker jeg. De som ikke er ekstreme. Jeg liker heller ikke ekstreme kristne, som tar alt i Bibelen bokstavelig og dreper abortleger i USA.

 

Du er altså ikke en av disse Dawkins-sleikerne som sier at barnedåp er å sette merkelapp på ungene?

Endret 25. desember 2007 av Kakestykke

[Venerable]

Ikke betydelig skade. Men du setter barnet i en bås, som den ikke har noe forståelse for.

Og når det har null forståelse for det, tar det heller ikke skade av det.

Skade er kanskje feil ord å bruke. Men det er feigt, urettferdig og uetisk.

Du tar en bestemmelse for barnet, en bestemmelse som barnet selv skal ta senere (På grense til barnemishandling). I tillegg gir du en urettferdig og udemokratisk fordel til instutisjonen den norske kirke.

Hvis jeg bestemmer at guttungen skal gå på barneskole A istedet for B, grenser det til barnemishandling det og? Det gir og en "urettferdig" fordel til skole A, som får støtte for eleven.

Barnet må gå på enten skole A eller B. Og den bestemmelsen må bli tatt før barnet er gammel nok til å kunne vite bedre. Om man tror eller ikke, er en bestemmelse som kan vente til barnet er voksen nok til å forstå forskjellen.

 

Alle barn settes i bås på en eller annen måte.

Du har prøvd deg på lignende argument tidligere, men bare fordi det allerede skjer, eller fordi flertallet gjør det. Betyr ikke at det er riktig.

[toth]

Barnet må gå på enten skole A eller B. Og den bestemmelsen må bli tatt før barnet er gammel nok til å kunne vite bedre. Om man tror eller ikke, er en bestemmelse som kan vente til barnet er voksen nok til å forstå forskjellen.

Du er klar over at ateisme og er et valg man tar?

Forøvrig kan man ikke bare vente til barna er voksne, for de spør, lurer og graver. De vil garantert komme hjem å spørre om Gud eller Allah en dag, lenge før de er gamle nok til å forstå det skikkelig. Og da må man forklare etter beste evne, og barnet vil sannsynligvis lure på om mamma/pappa tror på gud. Og derfra er påvirkningen i gang, ene eller andre veien. Om det starter ved dåp når de er 3 uker, eller bibelhistorie når de er 5, spiller vel strengt tatt liten rolle? Kristne foreldre vil alltid "lære opp" sine barn etter sin tro, og det er eneste måten de kan gjøre det på.

[Kakestykke]

Barnet må gå på enten skole A eller B. Og den bestemmelsen må bli tatt før barnet er gammel nok til å kunne vite bedre. Om man tror eller ikke, er en bestemmelse som kan vente til barnet er voksen nok til å forstå forskjellen.

Du er klar over at ateisme og er et valg man tar?

Forøvrig kan man ikke bare vente til barna er voksne, for de spør, lurer og graver. De vil garantert komme hjem å spørre om Gud eller Allah en dag, lenge før de er gamle nok til å forstå det skikkelig. Og da må man forklare etter beste evne, og barnet vil sannsynligvis lure på om mamma/pappa tror på gud. Og derfra er påvirkningen i gang, ene eller andre veien. Om det starter ved dåp når de er 3 uker, eller bibelhistorie når de er 5, spiller vel strengt tatt liten rolle? Kristne foreldre vil alltid "lære opp" sine barn etter sin tro, og det er eneste måten de kan gjøre det på.

 

Nettopp! Ateister lærer barne sine opp i den ateistiske tro, og kristne lærer barna sine opp i den kristne tro. Det blir bare teit hvis slik påvirkning skulle bli ulovlig.

[Snublefot]

Så har man dem som ikke presser ungene i noen retning, og aksepterer om de vil være kristne, muslimer eller ateister. Det finnes den varianten også vettu. Den varianten som har foreldre som ikke er sikker selv, og derfor ikke ville ha presset ungene til noe som helst, men latt de gjøre opp sin egne personlige mening.

[Kakestykke]

Så har man dem som ikke presser ungene i noen retning, og aksepterer om de vil være kristne, muslimer eller ateister. Det finnes den varianten også vettu. Den varianten som har foreldre som ikke er sikker selv, og derfor ikke ville ha presset ungene til noe som helst, men latt de gjøre opp sin egne personlige mening.

 

De kalles agnostikere. Ingen som TROR ateister vil komme til Helvete, vil unnlate å påvirke ungene sine.

[Red Frostraven]

Nettopp! Ateister lærer barne sine opp i den ateistiske tro, og kristne lærer barna sine opp i den kristne tro. Det blir bare teit hvis slik påvirkning skulle bli ulovlig.

 

Eh...

 

Ateister har ingen tro...

Og dermed lærer de fleste ateister ikke barna sine opp til å bli ateister -- at barn forblir ateister (som da vitterlig vi alle er født) er et naturlig resultat av mangel på religiøs indoktrinering fra lav alder.

 

De som ikke tror på guder er ateister.

Ateister lærer ikke barna opp til å tro på guder.

Ateistene lærer ikke barna sine opp i noen tro.

Endret 26. desember 2007 av Andre1983

[Venerable]

Barnet må gå på enten skole A eller B. Og den bestemmelsen må bli tatt før barnet er gammel nok til å kunne vite bedre. Om man tror eller ikke, er en bestemmelse som kan vente til barnet er voksen nok til å forstå forskjellen.

Du er klar over at ateisme og er et valg man tar?

Forøvrig kan man ikke bare vente til barna er voksne, for de spør, lurer og graver. De vil garantert komme hjem å spørre om Gud eller Allah en dag, lenge før de er gamle nok til å forstå det skikkelig. Og da må man forklare etter beste evne, og barnet vil sannsynligvis lure på om mamma/pappa tror på gud. Og derfra er påvirkningen i gang, ene eller andre veien. Om det starter ved dåp når de er 3 uker, eller bibelhistorie når de er 5, spiller vel strengt tatt liten rolle? Kristne foreldre vil alltid "lære opp" sine barn etter sin tro, og det er eneste måten de kan gjøre det på.

Påvirkiningen er i gang ja, men om kristne foreldre, forteller barna at de selv er kristne, betyr ikke at de trenger å lære opp barna til å være kristne. 99% gjør sikkert det, og jeg hater at dem gjør det. Kristne foreldre bør ikke lære barna opp til det, men heller lære barna å ta egne besluttninger.

 

Nettopp! Ateister lærer barne sine opp i den ateistiske tro, og kristne lærer barna sine opp i den kristne tro. Det blir bare teit hvis slik påvirkning skulle bli ulovlig.

Ulovlig? Hva snakker du om? Sier bare at det er uetisk. Det er selvsagt opp til hver foreldre hvordan de vil oppdra barnet sitt. Er ikke alle ateister som lærer barna sine etter ateistisk tro forresten. Mine foreldre gjorde det ikke. Det var noe jeg fant ut av meg selv. De lot valget være mitt.

Endret 26. desember 2007 av LunarPoet

[Kakestykke]

Nettopp! Ateister lærer barne sine opp i den ateistiske tro, og kristne lærer barna sine opp i den kristne tro. Det blir bare teit hvis slik påvirkning skulle bli ulovlig.

 

Eh...

 

Ateister har ingen tro...

Og dermed lærer de fleste ateister ikke barna sine opp til å bli ateister -- at barn forblir ateister (som da vitterlig vi alle er født) er et naturlig resultat av mangel på religiøs indoktrinering fra lav alder.

 

De som ikke tror på guder er ateister.

Ateister lærer ikke barna opp til å tro på guder.

Ateistene lærer ikke barna sine opp i noen tro.

 

Ateister tror Gud ikke finnes. Det er en tro fordi man ikke kan vite det. De tror også på evolusjonsteorien, big bang og mye annet rart. Bare fordi dere ikke har en pesonlig gud, kan dere ikke henge medalje over hodet og kalle dere troløse (i mine øyne en forferdelig ting å være).

[toth]

Barnet må gå på enten skole A eller B. Og den bestemmelsen må bli tatt før barnet er gammel nok til å kunne vite bedre. Om man tror eller ikke, er en bestemmelse som kan vente til barnet er voksen nok til å forstå forskjellen.

Du er klar over at ateisme og er et valg man tar?

Forøvrig kan man ikke bare vente til barna er voksne, for de spør, lurer og graver. De vil garantert komme hjem å spørre om Gud eller Allah en dag, lenge før de er gamle nok til å forstå det skikkelig. Og da må man forklare etter beste evne, og barnet vil sannsynligvis lure på om mamma/pappa tror på gud. Og derfra er påvirkningen i gang, ene eller andre veien. Om det starter ved dåp når de er 3 uker, eller bibelhistorie når de er 5, spiller vel strengt tatt liten rolle? Kristne foreldre vil alltid "lære opp" sine barn etter sin tro, og det er eneste måten de kan gjøre det på.

Påvirkiningen er i gang ja, men om kristne foreldre, forteller barna at de selv er kristne, betyr ikke at de trenger å lære opp barna til å være kristne. 99% gjør sikkert det, og jeg hater at dem gjør det.

Tror ikke det er så mye vits å si annet enn "tough luck.".

En kristen vil alltid tro det er viktig å gjøre barna sine likedan, og oppdra dem deretter. Slik er det, slik vil det være, siden det er det eneste rette i en kristens øyne.

Og snublefot og andre som sier foreldrene kan la en velge selv: Å la dem velge helt selv er en umulighet. De vil iløpet av oppveksten bli farget av foreldrenes livssyn. Uansett.

Hvis en femåring spør mor om hun tror på Gud, og hun svarer ærlig "ja". Da er det veldig veldig gode muligheter for at ungen vil tro på Gud fra da av og minst frem til dagen de begynner å tenke logisk selv.

Sammenlign med julenissen om du vil, som alle unger tror på til en viss alder.

[Skarstard]

Ateister tror Gud ikke finnes. Det er en tro fordi man ikke kan vite det. De tror også på evolusjonsteorien, big bang og mye annet rart. Bare fordi dere ikke har en pesonlig gud, kan dere ikke henge medalje over hodet og kalle dere troløse (i mine øyne en forferdelig ting å være).

Tullball, det finnes ingen mal for hva ateister tror. Det eneste de har til felles er at de er ateiste, altså uten tro.

 

Og om avviser evolusjonsteorien helt uten videre så er jo det bare enda en god grunn til at foreldre ikke bør ha lov til å lære opp barne sine til å bli like ignorante som dem selv.

[chokke]

Nettopp! Ateister lærer barne sine opp i den ateistiske tro, og kristne lærer barna sine opp i den kristne tro. Det blir bare teit hvis slik påvirkning skulle bli ulovlig.

 

Eh...

 

Ateister har ingen tro...

Og dermed lærer de fleste ateister ikke barna sine opp til å bli ateister -- at barn forblir ateister (som da vitterlig vi alle er født) er et naturlig resultat av mangel på religiøs indoktrinering fra lav alder.

 

De som ikke tror på guder er ateister.

Ateister lærer ikke barna opp til å tro på guder.

Ateistene lærer ikke barna sine opp i noen tro.

 

Ateister tror Gud ikke finnes. Det er en tro fordi man ikke kan vite det. De tror også på evolusjonsteorien, big bang og mye annet rart. Bare fordi dere ikke har en pesonlig gud, kan dere ikke henge medalje over hodet og kalle dere troløse (i mine øyne en forferdelig ting å være).

Man kan også kalle Gud et symbol på det uoppnåelige, eller idealet en setter seg. Definert utifra din moral og oppførsel.

Sikker på at din gud er annerledes enn nabo Olsen sin gud selv om dere begge er kristne fordi dere har forskjellige syn på hva dere personlig finner akseptabelt og ikke.

 

Ateistene lærer ikke barna opp til å tro på en spesiell gud.

Ateistene lærer ikke barna sine opp i en spesiell tro.

 

Fiksa de to for deg.

[Red Frostraven]

Ateister tror Gud ikke finnes.

 

Nei -- Det er feil.

Vi tror ikke på noen gud.

 

Vi "tror ikke".

Dersom barna mine aldri får høre om noen gud -- vil du da si at de går rundt og tror at det ikke finnes noen gud?

De er ateister så lenge de ikke tror på noen (overnaturlig) gud.

 

Det er en tro fordi man ikke kan vite det.

Det er ingen tro, for vi tror ikke.

De fleste ateister støtter seg til bevis og vitenskap, og det finnes ikke vitenskapelige bevis for noen religion.

Vi tror ikke at Gud ikke eksisterer mer enn du går rundt og tror at Ares og Alastor ikke eksisterer.

Vi påstår ikke at vi vet at det ikke finnes noen gud; vi tror ikke det finnes noen gud, fordi vi ikke har noen grunn til å tro på religiøses tomme ord:

Vis en ateist et ekte mirakel eller et annet bevis for det overnaturlige og du har en religiøs.

Grunnen til at det er så mange ateister er at det ikke finnes bevis for noen religion.

 

Jeg for min del er ateist fordi norge prøver å kristne meg, iran ville prøvd å gjort meg muslim, india ville gjort meg hinduist og i regnskogen ville de lært meg opp til å tro på skogsguder.

Grunnen til at det finnes så mange religioner er at det ikke finnes fnugg av bevis for noen av dem: Det finnes ingen grunn til å tro på en over de andre.

Og dersom du tror på noe fordi foreldrene dine tror på det...

Du ville vært kristen i norge, muslim i irak, hinduist i india -- og du ville vært like overbevist som du er nå for at din alternative tro var den eneste riktige.

 

De tror også på evolusjonsteorien, big bang og mye annet rart. Bare fordi dere ikke har en pesonlig gud, kan dere ikke henge medalje over hodet og kalle dere troløse.

Kalles det virkelig tro når det ikke finnes noe alternativ -- og når vi forlater "troen" dersom det kommer det minste bevis mot den -- og når vi ikke tror fordi vi har bevis?

Vi setter vår lit til bevisene, ikke til troen.

 

Til sist:

Dersom jeg ikke lærer barna mine opp til å tro blir de ateister.

Du må lære barna dine opp til å tro på kristendommen for at de skal bli kristne.

Endret 26. desember 2007 av Andre1983

[noxon]

Vi er alle født ateister, og det bør vi forbli til vi har en grunnleggende forståelse for hva det innebærer å tro. Alt annet er indoktrinering. Om man ikke forteller et barn om gud, så forblir det ateist - selv om man selv ikke gjør noe aktivt. Om man forteller et barn om gud, vil det tro på den pga den autoritet man har som voksen i forhold til barnet, og det er verre for barnet å bryte denne (selv om det ofte skjer). Derfor ser en i dag at det i stor grad er bestemt via kulturarv og samfunnsarv hvilken religion man tilhører, enn at man faktisk har gjort et personlig valg.

 

Dåp for meg er noe jeg ikke kommer til å gjøre med mine barn (og som jeg heller ikke har gjort) da jeg ikke er enig i at vi skal støtte et trossamfunn som vi selv ikke tilhører, bare fordi det er blitt en norsk tradisjon å døpe barna. Det er med på å gi kunstig støtte til den institusjonen som jeg ikke er enig i skal ha så mye støtte og makt som det har i dag - og derfor tar jeg et aktivt standpunkt til det når det gjelder andre mennesker også. Det er rent hykleri å tilegne den kristne tradisjon mer verdi bare fordi vi er fra et land som historisk sett har vært tvunget inn i en kristen tro ved makt. Hvorfor skal en ikke gjøre det som de andre religioner ber om - eksempelvis omskjæring av gutter slik som islam og jødedomen gjør? Hvor går grensen for at det er en uskyldig tradisjon, til at det er et inngrep som kan ha varig effekt på barnet?