Dåp - Hvorfor? Og er det opp til foreldrene å avgjøre?

[toth]

Yule/jul/jól er absolutt fra før kristningen ja..

"Julen faller omtrentlig sammen med førkristne markeringer for vintersolverv i forskjellige kulturer (germansk yule og romersk saturnalia). Det er naturlig å anta at det var for å fortrenge denne markeringen fullstendig at kirken valgte å legge en av sine viktigste høytider til denne dato."

http://no.wikipedia.org/wiki/Jul

[Snublefot]

Dåp er jo ikke en skadelig sermoni. Man skader ikke barnet på noe måte. Det er mer et hyggelig treff blandt familie og venner. Slik at alle kan få sett den nye babyen osv. Så lenge barnet ikke blir fysisk skadet så ser jeg ingen grunn til hvorfor dette ikke skulle være opp til foreldrene.

 

Finnes jo flere titals mer grusome tradisjoner enn dåp. Omskjæring feks.

[WaterMarked]

Spurte noen en gang, og svaret jeg fikk var følgende...

De gjorde det pga de regnet med at når ungen deres var stor nok til å ta den avgjørelsen selv så kom h*n ikke til å døpe seg.

Hva jeg sa etterpå skal jeg ikke gå inn på, men egentlig så ble jeg nokså provosert av det svaret.

 

Til og med jesus døpte seg ikke før han var voksen...

[Snorre]

Dåp er jo ikke en skadelig sermoni. Man skader ikke barnet på noe måte. Det er mer et hyggelig treff blandt familie og venner. Slik at alle kan få sett den nye babyen osv. Så lenge barnet ikke blir fysisk skadet så ser jeg ingen grunn til hvorfor dette ikke skulle være opp til foreldrene.

 

Finnes jo flere titals mer grusome tradisjoner enn dåp. Omskjæring feks.

Så alt som ikke er skadelig er ok? Og seremonien er til for at familien og deres venner skal ha det hyggelig? Da kunne de like så godt truffet hverandre utenom dåpen. Eller er vi så sosialt handikappet her i Norge at vi må bruke religiøse ritualer som en unnskyldning for å treffes?

 

Deter ingenting som tilsier at barnet ikke selv burde få velge om de vil døpe seg eller ikke. Jesus ble jo døpt først når han var voksen. Hvorfor insitere på å gjøre det når barna er så små? Kan det ikke vente? For å si det på en annen måte, hva er det minste ondet av de to alternativene? Å døpe barnet mens det ikke forstår hva dåp er, eller å vente til barnet blir gammelt nok til å bestemme selv? Sistnevnte høres ut som det minste ondet i mine ører.

 

Kanskje tar ikke barn skade av å bli døpt. Men jeg irriterer meg faktisk litt over at jeg ble døpt i kirken. Foreldrene bestemte da på mange måter at jeg skulle være en del av det kristne samfunnet i Norge. I ettertid har det jo vist seg at jeg overhodet ikke er kristen, og å da være kristlig døpt og medlem av statskirken er noe drit å tenke på. Så nei, jeg er fortsatt overbevist om at religiøs dåp er en uting.

[toth]

Men jeg irriterer meg faktisk litt over at jeg ble døpt i kirken. Foreldrene bestemte da på mange måter at jeg skulle være en del av det kristne samfunnet i Norge. I ettertid har det jo vist seg at jeg overhodet ikke er kristen, og å da være kristlig døpt og medlem av statskirken er noe drit å tenke på. Så nei, jeg er fortsatt overbevist om at religiøs dåp er en uting.

Det er jo et stort ankepunkt her, og det er at foreldrene dine skal bestemme så og si alt for deg, etter deres beste vurderingsevne, frem til du selv er myndig. De skal/kan da bestemme skole, bosted, leggetid, og strengt tatt også trossamfunn. De mente det var best for deg å bli døpt, da er det jo faktisk deres ansvar å gjøre det. Deretter, når du blir myndig, har du all rett til å forsøke å reversere alle avgjørelser tatt på dine vegne, som du mener er feil.

(ikke dermed sagt at du ikke har et godt poeng, men foreldres ansvar/myndighetsrett over barna gjør det vanskelig å snu)

Endret 21. desember 2007 av toth

[Snorre]

Godt poeng det der. Ja, foreldrene har bestemmelsesrett over sine barn til de blir 18. Jeg ser jo opplagt da at det er vanskelig å gjøre noe med noe som helst da. Å avskaffe barnedåp er vel en utopi og ingenting annet. I mine øyne da selvfølgelig. Ser jo at det er flere som ikke har noe imot barnedåp her, og det respekterer jeg. Om jeg noen gang får meg barn skal de ikke døpes religiøst. Og jeg kommer overhodet ikke til å velge noe trossamfunn for dem. De skal få gjøre akkurat som de vil. Om det da hadde vist seg at de vlle bli medlem i en kirke skulle de fått lov til det. Tror unger har godt av å gjøre sine egne valg tidlig i livet. Det lærer de av og vokser på.

[Karl-Peder]

@ Metalheart Eeeeehm. Du er klar over at ordet "jul" ikke har noe med den såkalte julefeirigen vi har idag? Jul er navnet på den opprinnelige nordiske feiringen av vintersolverv. Man feiret da at solen snudde og at dagene igjen skulle bli lengre. Når Norge og Nord-Europa ble kristnet måtte de kristne finne en løsning på de hedenske tradisjonene. Hadde de bannlyst dem hadde jo ikke hedningene blitt glad og gjort opprør. Dermed ble de kristne feiringene og tradisjonene lagt til de samme dagene som de hedenske. Kirken la dermed feiringen av Jesu fødsel til rundt feiringen av vintersolverv.

 

Men fortsatt er enkelte av tradisjonene beholdt. Man gir hverandre fortsatt presanger, henger opp mistelteiner og tenner fortsatt i peisen (for de som har peis). Men dette til tross. Julenissen heter som du kanskje vet Santa Claus på engelsk. Navnet kommer fra Sankt Nikolas, Sankt Nikolaus på tysk, en katolsk helgen. Nikolas var kjent for å gi gaver og penger til fattige. Faktisk ga han bort nesten hele formuen han arvet av familien. Sankt Nikolas er senere blitt feiret i England og popularisert som Santa Claus. Det er altså der vår moderne julenisse kommer fra.

 

At vi bruker navnet "julenisse" og ordet "jul" er et snedig sammentreff. For egentlig feirer jo de fleste nordmenn kristmesse, ikke jul. Kristmesse er navnet på feiringen der vi feirer Jesu fødsel. At det heter jul på norsk beviser jo det faktum at de kistne var nødt til å la hedningene få ha noe av tradisjonene sine igjen. Så før du ler av andres "feil" bør du kanskje sjekkeopp fakta først.

 

Hehe.. Takk..

 

Jeg liker debatten deres, forresten, uten at jeg skal blande meg videre inn i den, da mine synspunkter alt blir ytret fra dere begge, merkelig nok.

 

Begge = Snorre og toth.

[Frohman]

Både skole, hjem, og ukentlig kirke har gitt meg shitloads av kristen input. Jeg er likevel ikke i nærheten av å være hjernevasket, og har aldri hatt problemer med å tenke selv.

Synd du ikke er fasiten på alle mennesker. Det er faktisk et vitenskapelig faktum at barn lett tror på det foreldrene føder dem med. Egentlig skal det foreldrene sier være "Ikke bad i elva, der er det krokodiller", men dessverre blir det utnyttet til "Ikke ta deg selv på tissen, da kommer du til helvete".

[Trynemjoel]

Dåp som baby har vel en ganske morbid tradisjon da den fikk fremvekst i tiden da andel krybbedød var høy og folk, da kanskje spesiellt den katolske kirke var av oppfatning at udøpte babyer som døde gikk til helvete.

 

Jeg som oppvokst med foreldre fra baptist-menighet har det å se på dåp som en bekreftelse av sin tro, noe en tar stilling til når en selv har ønske for det eller blir utsatt for spørsmål i modnere alder, gjerne rundt konfirmasjonstiden eller før bryllyp.

 

Har aldri blitt døpt selv, og vil nok ikke gjøre det i fremtiden heller, men med det overnevnte synet på dåp synes jeg det er galt av foreldre å gjøre det valget for barnet sitt. Dåpen inngår vel også en form for engasjement til kirken også uten at barnet har noe si i det.

Endret 21. desember 2007 av Trynemjoel

[After Dark]

Jeg synes at dåp av spebarn er tåpelig. Om man selv velger å tro på kristendom når man blir eldre så er det ens egen sak, men hva om man ikke ønsker å tro på kristendommen og man alikevel er døpt? Det er noe som kansje kan plage enn.

[Snublefot]

Foreldrene tok valget da jeg var noen knappe uker gammel at det var best at jeg ble døpt. Den avgjørelsen respekter jeg fult ut. Har aldri hatt noe problem med det, og vil aldri ha det. Er ikke særlig kristen nå, men vist jeg fant ut at den norske kirken ikke var noe for meg så hadde jeg bare meldt meg ut.

[toth]

Jeg synes at dåp av spebarn er tåpelig. Om man selv velger å tro på kristendom når man blir eldre så er det ens egen sak, men hva om man ikke ønsker å tro på kristendommen og man alikevel er døpt? Det er noe som kansje kan plage enn.

Du må se på hvorfor de gjør det. De gjør det ikke for å være slemme eller skade noen, de gjør det av pur kjærlighet til barnet, fordi de oppriktig mener det er riktig og viktig.

 

Men jeg irriterer meg faktisk litt over at jeg ble døpt i kirken. Foreldrene bestemte da på mange måter at jeg skulle være en del av det kristne samfunnet i Norge. I ettertid har det jo vist seg at jeg overhodet ikke er kristen, og å da være kristlig døpt og medlem av statskirken er noe drit å tenke på. Så nei, jeg er fortsatt overbevist om at religiøs dåp er en uting.

Det er jo et stort ankepunkt her, og det er at foreldrene dine skal bestemme så og si alt for deg, etter deres beste vurderingsevne, frem til du selv er myndig. De skal/kan da bestemme skole, bosted, leggetid, og strengt tatt også trossamfunn. De mente det var best for deg å bli døpt, da er det jo faktisk deres ansvar å gjøre det. Deretter, når du blir myndig, har du all rett til å forsøke å reversere alle avgjørelser tatt på dine vegne, som du mener er feil.

(ikke dermed sagt at du ikke har et godt poeng, men foreldres ansvar/myndighetsrett over barna gjør det vanskelig å snu)

[analkløe]

Jeg synes at dåp av spebarn er tåpelig. Om man selv velger å tro på kristendom når man blir eldre så er det ens egen sak, men hva om man ikke ønsker å tro på kristendommen og man alikevel er døpt? Det er noe som kansje kan plage enn.

Du må se på hvorfor de gjør det. De gjør det ikke for å være slemme eller skade noen, de gjør det av pur kjærlighet til barnet, fordi de oppriktig mener det er riktig og viktig.

 

Det samme gjelder vell kjønnslemlesting også!

"De gjør det ikke for å være slemme eller skade noen, de gjør det av pur kjærlighet til barnet, fordi de oppriktig mener det er riktig og viktig"

...Når tanken er god -er all ting godt

 

Nei, dåp er ikke annet enn et religiøst overgrep på forsvarsløse barn som tvinges inn i et religiøst og forkastelig miljø. I forkant av slike religiøse sermonier blir det også utkåret hjernevaskere, eller faddere som mange liker å kalle det.

 

Jobben til disse er å tilkludre hjernet til offeret i ca 15 år slik at han/hun ikke klarer å tenke rasjonelt den dagen vedkommende selv har myndighet til å melde seg ut av noe en selv ikke har valgt...

...med untak av de som umyndiggjøres og tvinges til konfirmasjon av foreldre som vanker i hardt belastet religiøse miljøer.

 

Men jeg irriterer meg faktisk litt over at jeg ble døpt i kirken. Foreldrene bestemte da på mange måter at jeg skulle være en del av det kristne samfunnet i Norge. I ettertid har det jo vist seg at jeg overhodet ikke er kristen, og å da være kristlig døpt og medlem av statskirken er noe drit å tenke på. Så nei, jeg er fortsatt overbevist om at religiøs dåp er en uting.

Det er jo et stort ankepunkt her, og det er at foreldrene dine skal bestemme så og si alt for deg, etter deres beste vurderingsevne, frem til du selv er myndig. De skal/kan da bestemme skole, bosted, leggetid, og strengt tatt også trossamfunn. De mente det var best for deg å bli døpt, da er det jo faktisk deres ansvar å gjøre det. Deretter, når du blir myndig, har du all rett til å forsøke å reversere alle avgjørelser tatt på dine vegne, som du mener er feil.

(ikke dermed sagt at du ikke har et godt poeng, men foreldres ansvar/myndighetsrett over barna gjør det vanskelig å snu)

 

Godt poeng, -myndig sier du!

Sist jeg sjekket så er myndighetsalderen i norge 18år og konfirmasjonen er når man er ca 15år. Konfirmasjon er en såkalt bekreftelse på dåpen.

Siden de som konfirmeres er under myndighetsalderen, er det til sist ikke de som individer bekrefter dåpen.

 

Det er overgriperene som bekrefter overgrepet!

 

I de fleste tilfeller pleier overgriperene å bestikke offeret med penger og gaver for at overgrepet skal bli fullbyrdet uten alt for mye komplikasjoner.

 

-Jeg blir kvalm

Endret 22. desember 2007 av S2R2SK1

[toth]

Du må se på hvorfor de gjør det. De gjør det ikke for å være slemme eller skade noen, de gjør det av pur kjærlighet til barnet, fordi de oppriktig mener det er riktig og viktig.

 

Nei, dåp er ikke annet enn et religiøst overgrep på forsvarsløse barn som tvinges inn i et religiøst og forkastelig miljø. I forkant av slike religiøse sermonier blir det også utkåret hjernevaskere, eller faddere som mange liker å kalle det.

 

Jobben til disse er å tilkludre hjernet til offeret i ca 15 år slik at han/hun ikke klarer å tenke rasjonelt den dagen vedkommende selv har myndighet til å melde seg ut av noe en selv ikke har valgt...

Tror ikke jeg gidder beære dette med særlig svar. Du har tydeligvis som utgangspunkt at alle kristne er onde hjernevaskere, da er det ikke mye vits.

Det er jo et stort ankepunkt her, og det er at foreldrene dine skal bestemme så og si alt for deg, etter deres beste vurderingsevne, frem til du selv er myndig. De skal/kan da bestemme skole, bosted, leggetid, og strengt tatt også trossamfunn. De mente det var best for deg å bli døpt, da er det jo faktisk deres ansvar å gjøre det. Deretter, når du blir myndig, har du all rett til å forsøke å reversere alle avgjørelser tatt på dine vegne, som du mener er feil.

(ikke dermed sagt at du ikke har et godt poeng, men foreldres ansvar/myndighetsrett over barna gjør det vanskelig å snu)

 

 

Godt poeng, -myndig sier du!

Sist jeg sjekket så er myndighetsalderen i norge 18år og konfirmasjonen er når man er ca 15år. Konfirmasjon er en såkalt bekreftelse på dåpen.

Siden de som konfirmeres er under myndighetsalderen, er det til sist ikke de som individer bekrefter dåpen.

 

Det er overgriperene som bekrefter overgrepet!

 

I de fleste tilfeller pleier overgriperene å bestikke offeret med penger og gaver for at overgrepet skal bli fullbyrdet uten alt for mye komplikasjoner.

 

-Jeg blir kvalm

Jeg har som sagt vokst opp i en av våre mer konservative menigheter. Jeg har aldri sett noen bli tvunget til å konfirmere seg. Har du? Det at det er "overgriperne som bekrefter overgrepet" er direkte feil. Det er hver og en konfirmant som svarer "ja". Og om man så ble tvunget til alteret av foreldrene, står man fritt til å si "nei" til presten.

 

Som sagt, så lenge du har et så forkvaklet syn som utgangspunkt, er det lite vits. Sett deg mer inn i hvordan dagens kristne faktisk er, og les Snorres poster for å skjønne hvordan det går an å tenke og argumentere saklig, samt lære å la være å hoppe glatt over andres meninger, og bare låse deg i ditt syn. Du er minst like trangsynt som de kristne du kritiserer for å være det.

[analkløe]

Du må se på hvorfor de gjør det. De gjør det ikke for å være slemme eller skade noen, de gjør det av pur kjærlighet til barnet, fordi de oppriktig mener det er riktig og viktig.

 

Nei, dåp er ikke annet enn et religiøst overgrep på forsvarsløse barn som tvinges inn i et religiøst og forkastelig miljø. I forkant av slike religiøse sermonier blir det også utkåret hjernevaskere, eller faddere som mange liker å kalle det.

 

Jobben til disse er å tilkludre hjernet til offeret i ca 15 år slik at han/hun ikke klarer å tenke rasjonelt den dagen vedkommende selv har myndighet til å melde seg ut av noe en selv ikke har valgt...

Tror ikke jeg gidder beære dette med særlig svar. Du har tydeligvis som utgangspunkt at alle kristne er onde hjernevaskere, da er det ikke mye vits.

Det er jo et stort ankepunkt her, og det er at foreldrene dine skal bestemme så og si alt for deg, etter deres beste vurderingsevne, frem til du selv er myndig. De skal/kan da bestemme skole, bosted, leggetid, og strengt tatt også trossamfunn. De mente det var best for deg å bli døpt, da er det jo faktisk deres ansvar å gjøre det. Deretter, når du blir myndig, har du all rett til å forsøke å reversere alle avgjørelser tatt på dine vegne, som du mener er feil.

(ikke dermed sagt at du ikke har et godt poeng, men foreldres ansvar/myndighetsrett over barna gjør det vanskelig å snu)

 

 

Godt poeng, -myndig sier du!

Sist jeg sjekket så er myndighetsalderen i norge 18år og konfirmasjonen er når man er ca 15år. Konfirmasjon er en såkalt bekreftelse på dåpen.

Siden de som konfirmeres er under myndighetsalderen, er det til sist ikke de som individer bekrefter dåpen.

 

Det er overgriperene som bekrefter overgrepet!

 

I de fleste tilfeller pleier overgriperene å bestikke offeret med penger og gaver for at overgrepet skal bli fullbyrdet uten alt for mye komplikasjoner.

 

-Jeg blir kvalm

Jeg har som sagt vokst opp i en av våre mer konservative menigheter. Jeg har aldri sett noen bli tvunget til å konfirmere seg. Har du? Det at det er "overgriperne som bekrefter overgrepet" er direkte feil. Det er hver og en konfirmant som svarer "ja". Og om man så ble tvunget til alteret av foreldrene, står man fritt til å si "nei" til presten.

 

Som sagt, så lenge du har et så forkvaklet syn som utgangspunkt, er det lite vits. Sett deg mer inn i hvordan dagens kristne faktisk er, og les Snorres poster for å skjønne hvordan det går an å tenke og argumentere saklig, samt lære å la være å hoppe glatt over andres meninger, og bare låse deg i ditt syn. Du er minst like trangsynt som de kristne du kritiserer for å være det.

 

1. Ja jeg har sett folk blitt presset og/eller tvunget til kristlig konfirmasjon i den norske kirke og i bassenget på betel.

Jeg har også sett at bla. betel lopper penger av nyåndsdøpte barn som i mange tilfeller blir presset/tvunget til å donere alle pengene de har fått som gave til menigheten.

Jeg går ut i fra at dette ikke er direkte ukjent for deg siden du etter egen uttalelse er vokst opp i en av våre mer konservative menigheter.

 

2. Nei jeg har aldri påstått at DU har blitt tvunget og jeg sier heller ikke at 100% av de som blir kastet i hjerne-vaskemarskinen som barn faktisk blir hjernevasket. I enkelte tilfeller virker slike ting mot sin hensikt da det faktisk gir vedkommende en bedre kunnskap om hva dette dreier seg om og hvor sykt det egentlig er.

 

3. Som du sier bestemmer foreldrene til du er myndig og derfor sier må man umyndiggjøre sine foreldre for å si nei til presten. En annen ting er også at nåe en først har blitt presset til alteret ligger det mye press på vedkommende siden "hele" slekten ink. de som har kommet langveis fra FORVENTER at overgrepet blir fullbyrdet.

Trekker man seg ved alteret, "ødeleger" man hele dagen og gjør "skam" på slekten.

 

Men selvfølgelig...

Jeg snakker nå ikke om de som fukter håret til barna sine på tradisjonelt grunnlag.

De har som oftest mere valgfrihet og slipper mye at det presset jeg henviser til.

[L4r5]

Selv så er jeg døpt, men ikke kristen. Jeg har forsøkt tre ganger å melde meg ut av statskirken uten hell. Det virker på meg som det er rene lotto-trekninga med hvem som faktisk får meldt seg ut. Broren min lyktes først på andre forsøket.

 

Jeg valgte å ikke døpe sønnen min. Grunnen til dette er at jeg ser ikke noe galt i selve døpingen. Så lenge man døper seg ut i fra tro og det er ens eget valg. Tradisjon er ingen god grunn til å presse på et barn en religion. I tillegg så lover man når man døper barna sine å oppdra dem i den kristne tro. Det hadde vært hyklersk av meg å love dette, da jeg ikke tror mer på gud enn på julenissen.

Om min sønn velger å døpe seg seinere så skal han selvfølgelig få lov til det. Men jeg vil at det skal være HANS valg om han vil det. Ikke fordi "det er sånn vi har gjort det i alle år i vår familie"...

 

Er man døpt så kan man ikke trekke det tilbake, men er man ikke døpt så kan man alltids døpe seg seinere. net er null problem. Det hindrer ikke engang konfirmasjon siden det er mulig å døpe seg kort tid før man skal opp til konfirmasjonen. Flere jeg kjenner valgte å gjøre dette. Eller man kan konfirmere seg borgelig.

[Trynemjoel]

Det hindrer ikke engang konfirmasjon siden det er mulig å døpe seg kort tid før man skal opp til konfirmasjonen. Flere jeg kjenner valgte å gjøre dette. Eller man kan konfirmere seg borgelig.

Det hindrer ikke engang kristen konfirmasjon. Jeg er konfirmert gjennom Baptistkirken til min familie, uten å være døpt. Kanskje statskirken har strengere regler rundt dette? Jeg fant det uansett ikke helt verdt det å konfrontere mine foreldre med min manglende tro i den alderen, hadde uansett bekjente i kirken å høre på svadaet isammen med, så det var bare å se frem til gevinsten på konfirmasjonsdagen og ha det gøy der en kunne

[L4r5]

Det beste i mine øyne hadde vært å forby dåp av barn under 12 år. Når barn er 12 år så er de i stand til å gjøre opp sin mening om veldig mye. Ta bare om det er en tvist mellom skillte foreldre om hvor barnet skal bo. Er man 12 år så skal barnets ønske tillegges spesielt stor vekt. Kan de ta DEN avgjørelsen er de gamle nok til å kunne avgjøre om de vil døpe seg IMHO.

[Snublefot]

Er det virkelig noen der ute som faktisk er døpt og mener at dåpen har skadet dem på noe måte, verken fysisk eller mentalt?

[L4r5]

Kanskje ikke skadet, meg men jeg følte et lite svik fordi jeg ikke fikk velge dette selv...