Klarer ikke å finne meg en kjæreste

[Gjest Guest_baremeg_*]

Jeg er en jente på 19 år, og jeg har aldri hatt kjæreste før. Vært forelsket mange mange ganger, men det har aldri blitt noe mer. Har nok litt ekstra fett på kroppen, men føler ikke selv at jeg er stygg, er vel mer i kategorien "søt".. Får høre av "alle" at jeg har en fantastisk personlighet, og at jeg er utrolig morsom. Men allikevel har jeg altså aldri funnet meg en kjæreste. Har dårlig selvtillitt og selvbilde, og har lett for å se mine egne dårlige sider. Har aldri fortalt en gutt at jeg liker ham, er utrolig redd for å bli skuffet og ydmyket. Er på en måte bedre å leve i håpet, men selvfølelig er det jo egentlig ikke det.. Har veldig lyst på kjæreste, men kan liksom ikke se for meg at det kommer til å skje.

Spøker veldig mye med ting hele tiden, og kanskje mest av alt med meg selv. Lettere å tulle med seg selv enn at andre gjør det, kanskje? er ironisk g sarkastisk, og mest av alt en gladjente som prater med alt og alle, og smiler og ler. Blir veldig lett venn med gutter, men kommer aldri til "neste fase" der de blir interessert i meg som noe mer. Hva skal jeg gjøre? Vil noen ganger prøve å være helt alvorlig, men jeg er redd for at folk ikke skal like den "alvorlige" meg, det er jo tross alt lettere å like den glade livlige og morsomme versjonen av meg, enn den alvorlige stillere.. Hvrdan kan jeg ordne opp i dette? Hvorfor vil gutter være venn med meg, og ikke noe mer? Hva gjør jeg feil? Setter pris på hjelp!

[pretensiøselns]

For det første, "klarer ikke å få noen til å like meg" er ikke en uvanlig problemstilling. Er mange som har det sånn inkludert (til en viss grad) meg selv.

 

For det andre. Jeg tror du faktisk svarer ganske bra på ditt eget spørsmål når du sier at du ikke klarer å ta det første initiativet til å utvikle noe mere enn bare vennskap. Tror veldig mange av oss som sliter med selvtilliten generelt har problemer med å ta "det første steget". Du er klar over at du har lav selvtillit(/selvbilde?) og det ikke noe i veien for å gjøre noe med det!

 

Du er nesten nødt til å klare å "manne" deg opp til å ta initiativ og slutte å forvente at han skal gjøre det for deg. Muligheten for at det slår feil er der alltid, ikke noe å gjøre med det dessverre. OG husk på at det vissnok er vanskelig for dere jenter å faktisk se om en gutt virkelig er interessert eller ikke. Veldig mye mistolking ute og går etter min erfaring.

 

Jeg tror også at den selvofrende holdningen din sosialt ikke er helt bra for deg. Vær veldig forsiktig med å tulle med deg selv hvis du faktisk føler at du gjør det på grunn av at du frykter at andre skal si noe ubehagelig. Dette hjelper i så fall ikke på selvbildet. Misforstå meg rett, det er kun positivt å være selvironisk, men det skal aldri være ubehagelig.

 

Sosiale masker har vi vel alle, men ikke vær redd for å "vise litt dybde" ovenfor gode venner og potensielle kjærester. Vi vil vel ikke framstå som overfladisk, vil vi vel? Husk at han skal bli kjæreste med hele deg uansett.

 

Lykke til med selvtilliten og kjæreste-letingen og les gjerne tipsene om selvtillit og selvbilde som ligger rundt omkring, tror dette kan hjelpe deg mye både med kjæreste og ellers.

 

Lykke til!

[Gjest g17]

Har egentlig litt det samme, bare at jeg er gutt da. Har mange kompiser som ikke har problemer med å få seg dame, men de liksom flørter veldig mye og sånn, i tillegg har de utseende på sin side

 

Jeg har også hatt kjærester før, men det er veldig lenge siden, barneskolen elns. Jeg er veldig stille å beskjeden, spessielt med tanke på jenter, jeg kan ikke sålenge jeg husker ha tatt kontakt med ei jente, og hvis jeg først møter ei jente er jeg ofte veldig avvisende, dvs at det er hun som holder igang samtalene osv. Slik er det ihvertfall i starten, når vi først blir bedre kjent kan jeg begynne å gi mer, men har alltid oppført meg slik at de oppfatter at jeg kun vil være venn. Har jo også noen (få) jenter som har prøvd seg på meg i det siste, var på en fest der noen kompiser sa til ei jente at jeg gjerne ville danse med henne (uten at jeg viste det) og da ble det til at vi dansa osv da, men skjedde ikke noe mer den kvelden. Seinere fikk jeg masse meldinger, komplimenter osv å det var liten tvil om hvor hun ville, men jeg aviste hun ganske heftig, selv da fortsatte det en stund men men. Jeg hadde no feelings så gadd ikke det.

 

Men jeg har endel venninner, men de er somregel kjærester av kompisene mine. Da er det jo slik at jeg automatisk kommer i kontakt med dem og det er mest i starten jeg er sjenert så etterhvert blir det problemet borte. Men det som da er litt dumt er jo at jeg har vanskligheter med å komme i kontakt med jenter iom at jeg er så sjenert i starten

 

Men jeg er da fortsatt jomfru, får høre det ganske ofte at det er på tide osv, og føler at jeg henger laaangt etter. Jeg er liksom den som aldri har vært borti ei jente, selv om jeg faktisk har rota med jenter på fester ol tror liksom vennene mine at jeg aldri har gjort det. Jeg har vanskligheter med å forstå hvordan en jente kan bli forelsket i meg, selv om det har skjedd så tror jeg at det ikke kommer til å skje igjen.

 

Er ikke så veldig gøy når vi møter mange nye folk, også kommer venner å sier jeg aldri har hatt dame osv. Ikke sånn direkte og de gjør det ikke for å være drittsekker men fortsatt irriterenes og være en sånn som aldri har hatt dame.

 

jaja takk for meg

[Skagen]

Tråden flyttes til Samliv og relasjoner.

 

(Vennligst ikke kommenter dette innlegget. Reaksjoner på moderering gjøres via PM/melding eller epost)

[Krankemot]

Du må få guttene til å forelske seg i personligheten din før de rekker å stemple deg som venn.

 

Natta orket ikke skrive mer, er så trøtt

[Skagen]

eMPea har egentlig sagt det meste jeg tenkte å si.

 

Om humoren din slår godt an hos andre, spesielt guttene, og at du får tilbakemeldinger om at du har en flott personlighet, så har du et veldig godt utgangspunkt. Men jeg tror man må klare å finne en balanse mellom det å framstå som 'bare en kompis' og det å framstå som en potensiell partner. Man må tørre å vise litt interesse, f.eks igjennom fysisk kontakt når du snakker med en gutt du er interessert i. Bare helt enkle ting slik som å ta ham på armen eller skuldra kan bemerkes ganske tydelig.

Også kan det virke styrkende om man klarer å vri samtalen over til noe seriøst en gang i blant, og kunne utveksle en litt dypere samtale enn bare å spøke og tulle. Slike samtaler mellom kun deg og en gutt, hvor deler litt av deg selv, vil jeg tro han vil se på det som et tegn på tillit. I verste fall om man bare spøker og tøyser, så kan gutten kanskje bli litt redd for at du ikke ville ta ham seriøs, og da kan det være fint om du tar det første stege med å bygge tillit.

Men jeg tror ikke du skal bekymre deg for at du kan bli litt for seriøs om du er slik du selv sier: en morsom jente.

 

Og man må tørre å ta litt initiativ til å gjøre noe sammen, og vise at du er interessert i å være sammen med gutten utover kanskje bare det å skøye og ha det artig på skolen. Snakk om interesser og da kan det fort komme fram at dere kanskje liker samme filmer, TV-serier, musikk eller hva det måtte være, og når man da vet hva man har tilfelles er det enklere å klekke ut en slagplan for hva man kan finne på sammen. Kjør en Lost-kveld, dra på konsert, eller bare dra ut og spis jalapenos-pizza og noen øl om dere begge har lidenskap for dette. I min erfaring er det å ha sånn noenlunde like interesser av veldig stor betydning for hvor godt man trives sammen, og hvor morsomt man får det i sosial omgang med andre mennesker.

Endret 25. desember 2007 av Skagen

[_crs_]

Har aldri fortalt en gutt at jeg liker ham, er utrolig redd for å bli skuffet og ydmyket.

 

Hvorfor er du utrolig redd for å bli skuffet eller ydmyket? De aller fleste mennesker på jakt etter en kjæreste har mislykket ihvertfall en gang før de finner den riktige. Med mindre du er veldig heldig og finner din livs rette på første forsøk, så er du nødt til å lære deg nederlag. Det er en del av livet. Og kjærligheten dumper ikke ned i fanget ditt av seg selv (selv om det kan skje det også ), føler du at det er en sjanse at noen du liker også liker deg, så ta steget videre. Har du følelser for noen, sitter han kanskje og tenker likedan som du gjør nå.

 

Og blir ikke følelsene gjengjeldt, og det ikke er håp om at noe kan utvikle seg, så går livet videre okke som. Skuffelsen og ydmykheten er det egentlig bare du selv som velger hvor lenge du vil dvele ved. Det beste er bare å akseptere det og glemme det fortest mulig. Ikke la det påvirke deg. Det er den du liker som mister en sjanse, ikke du. Se framover i stedet, du er en erfaring rikere, det blir enklere å takle for hver gang, inntil du møter den riktige.

[ilpostino]

selv om du er ung og ikke har hatt kjæreste enda er ikke dette unormalt selv om mange føler det slik. (det er heller ikke unormalt å være jomfru for de som nevner det). jeg var selv ganske treg med både det ene og det andre og synes jeg har klart meg ganske greit for det.

 

som nevnt tidligere i tråden tror jeg trådstarter kan prøve å være litt modigere med å være frempå med å vise sin interesse. jeg tror ikke det er noen som ikke har slitt med dette noen gang.

[Qwseyvnd]

Får vel lov å si litt her. Ikke stress, alt dine tanker blir handling..så tenk og utstråler det du vil ha... ordtak: "lys tiltrekker lys, mørke tiltrekker mørke".

 

Mange finner den rette etter de er ferdig med utdannelse for de finner ut hva de vil og hvem de er, før utdannelse lever mange i frykt hva som kan skje...usikkerhet er en av kjæresters verste mareritt.

 

Jeg skal selv søke til universitet i usa, jeg kan tenke meg det kunne vært problemer med min potensielle kjæreste hvis jeg nevnte det.

 

Hilsen "meg".

[Honey Badger]

Vil bare tilføye noen oppmuntrende fakta.

 

Den gjennomsnittlige seksuelle debutalder er 17 og et halvt år for jenter og 18 og et halvt for gutter. Noen må dra gjennomsnittet opp også. I tillegg er det slik at 99% av ungdom tror at andre har mye mer seksuell erfaring enn dem, og derfor er det mange som skryter på seg ting for ikke å falle ut av mengden.

 

For bare noen måneder siden var jeg i en litt lignende situasjon. Hadde lyst på kjæreste, men tenkte på det som litt "uoppnåelig". Nå har jeg en nydelig kjæreste.

 

Fokuser på dine positive sider og vær stolt over den du er!