Liker en Person - tør ikke ta steget - tips?

[Gjest Guest_hmm_*]

Heisann...

 

poster som gjest fordi detta er litt flaut... er blitt betatt av ei jente jeg egnetlig ikke kjenner, vet så vidt hva personen heter, går på samme skole, har ikke snakka med hu direkte før, men er liksom ett eller annet som jeg ikke kan beskrive...

 

har aldri hatt noe problem med damer før, liker både å ta iniativet og blir lagt ann på og har aldri vært "redd" for å snakke med noen jeg liker, som oftest har det gått bra også, men av en eller annen grunn tør jeg ikke med hu her, vetke hvorfor, lurer på om jeg har mista draget/selvtillitten..

 

noen som har noe tips? eller skal jeg bare la sjansen gå fra meg..

[Reached]

du burde begynne å snakke med henne

[Gjest Guest_hmm_*]

du burde begynne å snakke med henne

 

vet det... men vetke hvorfor jeg er så feig akkurat nå... pleier jo å være utadvendt de luxe...

[Reached]

det er fordi du liker hu mann deg opp til det eller så kan du jo snakke med venninner av henne.

[Gjest Guest_hmm_*]

hehe joa kanskje derfor, men snakker litt med hu ene vennina, men har liksom ikke gått noen vei...

[Blåbær]

Spør om veninna kan introdusere henne for deg, sånt gjør man for venner.

[Aces]

Det finnes tusen slike poster om folk som ikke tør ta kontakt med noen de liker. Kan vi ikke lage en samletråd eller noe?

[Suburbian Hero]

Det finnes tusen slike poster om folk som ikke tør ta kontakt med noen de liker. Kan vi ikke lage en samletråd eller noe?

Det er jo sant nok. Jeg kunne laget en slik tråd, men synes noen med "erfaring" brude gjøre det. Kunne ikke noen gjort det?

 

On topic:

Ta sjansen, hva koster det deg? Få kontakt med henne, på en eller annen måte. Hvis hun ikke vil, så har du fått et svar og trenger ikke å tenke på det. Hvis hun liker deg, så er det jo bare bra. Og hvem vet, du kan jo få en venn for livet?

 

Jeg var i samme situasjon selv, for en måned siden. Jeg var "redd", og turte det ikke. Etterhvert så satset jeg bare på det. Angrer overhodet ikke, har kjent jenta i en måned nå og har ennå ikke blitt sammen med henne. Men hun sier ting til meg som de færeste vet om, så jeg føler at det går framover. Jeg synes det var verdt det, selv om jeg brukte uker på å manne meg opp til å snakke med henne.

 

Konklusjon:

Bedre å prøve, enn å la vær og sitte igjen med et tusen spørsmål...

[Gjest Guest_hmm_*]

Joa takk for svar..

 

tenkte akkurat det samme, at jeg ikke har noe og tape, men alikevel, jeg er ikke redd for å "drite" meg ut i utgangspunktet hvis det skulle gå skeis, men akkurat nå så er jeg faktisk litt redd for det

 

er så dumt å ikke gripe sjansen, men det er så lett og si, men ikke alltid like lett og gjennomføre...

[Suburbian Hero]

Tro meg, jeg vet det. Nesten så jeg mistet munn og mæle første gangen jeg gjorde det, hjernen fungerte ikke sikkelig og jeg var virkelig anspent. Var som i en film, jeg bare sto der uten å si en skitt i et halvt minutt. Faen det må ha sett dumt ut...

 

Selv nå, når jeg skal be henne ut på noe og slikt, så kjenner jeg hjernen fryse. Sånne ting er regelrett skumle, hvis man virkelig er forelsket. Jeg anbefaler deg å snakke om noe som gjør deg mindre nervøs, selv om det er sikkelig skummelt første gangen... Får bare manne deg opp, og svelge stoltheten og satse på at ting ikke går i dass. Lykke til!

[Blåbær]

Hva kan du miste liksom, du kjenner ikke dama engang.

[Shikaru]

har noe delvis samma problem.

feig som bare det.

Satt i kantina, også så jeg hu gikk inn og kjøpte noe. var nesten ingen i kantina. angrer nå på at jeg ikke bare reiste meg opp, gikk bort til hu og introduserte meg selv.

 

Kanskje et nyttårsforsett?

[Gjest omniscient]

Vel, det å gå rundt "grøten" i lang tid fører intet godt med seg. Kjør på og bare spør og si hva du føler. Enten blir det nei eller så blir det ja, uansett kommer du deg videre her i livet.