Gå til innhold

Kommunisering- Hvorfor vil ingen snakke med meg?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
1. Ville du svart på en undersøkelse dersom en person du ikke kjente hadde spurt deg om å svare på den?

2. Snakker du med mennesker som du ikke kjenner på bussen?

3. Hva synes du eventuelt om fremmede som snakker med deg?

1. Man møter jo mange slike når man går i byen. Jeg hører alltid hva det går ut på og hvor lang tid det tar. Hvis det er en kjapp og interessant undersøkelse så svarer jeg selvfølgelig ja (så sant jeg har tid).

2. Hvis de tar initiativ så er ikke jeg vanskelig å få med. Man kan jo prate om hva som helst når du ikke kjenner dem. Du vil mest sannsynlig ikke treffe på dem igjen, så det spiller ingen rolle hva du sier. Det er alltid hyggelig å glede noen pratesyke eldre eller ensomme.

Men jeg tar aldri initiativ selv. Kanskje bare én eller to ganger når jeg ser en setting som er helt optimal. Jeg er vel redd for å bli avvist eller noe sånt. Føler at mange fremmede ikke ønsker å bli snakket til. Jeg sitter ofte ved siden av folk på bussen (f.eks i rushet) og lurer på om jeg skal slå an en prat, men jeg kommer ikke på noen god måte å begynne på. Dessuten ser mange buss-folk skumle ut.

3. Alltid koselig med folk som vil prate, så lenge det ikke er fulle folk eller folk som klager på meg. Det får tiden til å gå. Musikk kan jeg høre når jeg vil, mens nye og unike mennesker ikke er hverdagskost.

 

(Jeg og dere har jo f.eks svart på denne undersøkelsen nå. Det går nesten under punkt 1)

Endret av endrebjorsvik
Lenke til kommentar
Det er i seg selv ikke nok til å "mislike sterkt" at fremmede snakker til deg.
Hva om man er sliten og vil slappe av, og de minuttene på bussen er den eneste tida har? Jeg tror det er det vanligste.
Her jeg bor tror jeg det vanligste er 15-20 minutter i stampe-køer. Jeg tar ofte bussen f.eks fra sør til nord i Bergen, og ser ofte at mange sitter ensom hele veien. Hvis man bruker én rute rimelig fast, så legger man etter hvert merke til pendlere osv. som sitter ensom hver morgen og ettermiddag. Endret av endrebjorsvik
Lenke til kommentar

1. Ville du svart på en undersøkelse dersom en person du ikke kjente hadde spurt deg om å svare på den?

 

1. Nei. Jeg hadde sansynligvis trodd de var selgere, uansett om de hadde utgitt seg for å ha vært noen andre.

 

2. Snakker du med mennesker som du ikke kjenner på bussen?

 

Hvis vi har noe å snakke om. Hvis noen begynne å snakke om noe som fenger meg er jeg ikke redd for å bryte inn.

 

3. Hva synes du eventuelt om fremmede som snakker med deg?

 

Jeg syns det er greit hvis de har noe interessant å si.

Lenke til kommentar

1. Kommer an på hvor god tid jeg har, pleier vanligvis å være villig til det.

2. En ekstremt sjelden gang i blant, men da er det vanligvis bare et par setninger max.

3. Det kan være hyggelig i de fleste tilfeller, men det de siste årene har det sannelig ikke vært mange som har vist interesse for det.

 

Edit: Enig med guardianpegasus i at det hadde vært hyggelig om folk var mer åpen for i det minste en liten småprat på bussen, jeg synes det er slitsomt å sitte der og la blikket mitt flakke rundt i bussen grunnet at jeg ikke kan hvile øynene på noen, eller å stirre ut av vinduet hele tiden for den slags skyld.

Endret av Dark Archon
Lenke til kommentar

1. Ville du svart på en undersøkelse dersom en person du ikke kjente hadde spurt deg om å svare på den?

Stort sett ja, litt avhengig kva det handlar om.

 

2. Snakker du med mennesker som du ikke kjenner på bussen?

Det hender, men sjeldan. Det er avhengig av situasjonen.

 

3. Hva synes du eventuelt om fremmede som snakker med deg?

Ikkje noko problem, med mindre det er fulle folk eller andre irriterande skapningar. Eg har sjølv teke initiativ til samtaler når eg høyrer ein diskusjon som interesserar meg og manglar viktige moment.

 

Ei veninne av meg skulle teste ut dette med at nordmenn er meir avvisande og lukka enn andre og byrja å snakke med personar ho såg på busstoppet. Samtlege var avvisande, men på bussen oppsøkte ein innvandrar ho og sa han hadde sett opptrinnet og han byrja ein samtale om litt av kvart. Det vert også sagt at medan nord-europearar har ein armlengdes avstand med ein samtalepartner har sør-europerarar nærare avstand. Sjølv har eg merka at eg tek eit (umedvite) diskre steg bakover dersom ein samtalepartner kjem for nært. Båe desse emne er noko ein kan undersøkje når det gjeld kommunikasjon.

Lenke til kommentar

1. Ville du svart på en undersøkelse dersom en person du ikke kjente hadde spurt deg om å svare på den? Ja

2. Snakker du med mennesker som du ikke kjenner på bussen? Ikke uoppfordret. Vil han/hun snakke med meg gjør jeg gjerne det. Det skjer med meg hele tiden. Blir bare glad jeg :)

3. Hva synes du eventuelt om fremmede som snakker med deg? Helt greit. Er personen hyggelig, så er jeg hyggelig.

Lenke til kommentar
1. Ville du svart på en undersøkelse dersom en person du ikke kjente hadde spurt deg om å svare på den?

2. Snakker du med mennesker som du ikke kjenner på bussen?

3. Hva synes du eventuelt om fremmede som snakker med deg?

1: Ja, men det er langt fra sikkert om jeg hadde vært sannferdig

2: Jeg tar aldri buss, men jeg prater med ukjente stadig vekk. Da ser jeg selvfølgelig bort fra jobben. Turister er allrighte dyr.

3: Det kommer an på om de har noe interessant å si og har veldig mye å gjøre med hvor påtrengende de er og humøret jeg er i fra før.

Lenke til kommentar
1. Ville du svart på en undersøkelse dersom en person du ikke kjente hadde spurt deg om å svare på den?

 

Det avhenger av undersøkelsens natur, dagshumøret samt fremtoningen til vedkommende som gir undersøkelsen. Det er veldig sjeldent at jeg svarer på undersøkelser per telefon.

 

2. Snakker du med mennesker som du ikke kjenner på bussen?

Nei, det ser jeg ingen grunn til å gjøre.

 

3. Hva synes du eventuelt om fremmede som snakker med deg?

Igjen, det avhenger av personen som snakker til meg og i hvilken situasjon jeg/vi er i. Det er f.eks stor forskjell på om noen snakker til meg på byen kontra i en trang, overfylt heis.

Lenke til kommentar

1 : Nei i 99% av tilfellene. Jeg orker ikke bruker ressurser på å gi bort min informasjon som sannsynligvis vil brukes for å sikte en reklamemaskin bedre inn på meg uten å bli tilgodegjort for det. Unntakene er om det er til universitetsforskning eller om temaet interesserer meg som f.eks piratvirksomhet.

 

2 : Nei. Jeg har lite og ingenting å si og det har tydeligvis ingen andre heller.

 

3 : Jeg likte det ikke bra i morges når en kar på Stortinget T-banestasjon kjørte rundt med eletrisk rullestol og ropte "fysjom" til alle som gikk forbi. Ellers har jeg ingenting imot å snakke med de som har noe vettig å si. Tomprat som "veldig så kaldt det har vært i det siste, syntes ikke du?" terminerer jeg ganske raskt. Det kan også legges til at den ukjente personen jeg har hatt lengst samtale med på bussen siden jeg flyttet til Oslo et par år siden var en britte.

Lenke til kommentar
1. Ville du svart på en undersøkelse dersom en person du ikke kjente hadde spurt deg om å svare på den?

2. Snakker du med mennesker som du ikke kjenner på bussen?

3. Hva synes du eventuelt om fremmede som snakker med deg?

 

1. Det spørs hva undersøkelesen handler om, hvis det er noe som interreserer meg så svarer jeg.

2. Jeg snakker ikke med fremmende på bussen nei.

3. Det spørs hva den fremmende snakker om.

Lenke til kommentar

1. Spør ivei!

2. Hvis de har en promille på under 1,2 og snakker til meg først, så..

3. Kommer helt an på.. Jeg kunne tenke meg å ha en intellektuell diskusjon med en helt fremmed... Men det forutsetter at JEG er intellektuell, så det er vel bare å utelukke hahahaha... :p Sist gang jeg snakka med noen fremmede på bussen, var når ei ufattelig irriterende 14årig jente plutselig ville høre om livshistorien min. Da gjorde jeg mitt beste for å ha en nedlatende tone, men jeg svarte fortsatt på spørsmålene hennes... Ellers synes jeg det er koselig å prate litt.. spesielt på lengre reiser, men som sagt.. helst om noe intellektuelt.. Hvis noen setter seg ved siden av meg på T-banen og babler i vei om "alle de jævla sotrøra", blir jeg flau og setter meg heller et annet sted..

Lenke til kommentar
1: Jau, om det er en undersøkelse om noe jeg vil snakke om og gjennom et organ jeg tror vil ha nytte av undersøkelsen. Forbrukerundersøkelser synes jeg er bortkastet tid, mens forskningsprosjekt for universiteter taes under betraktning om de deler problemstillingen sin.

1. Bra svar over.

2. Ja, endel. Er glad i å snakke med folk når jeg er i godt humør, men det er veldig mange som er avvisende til slik kontakt, gidder ikke når jeg føler at jeg trenger meg innpå folk. Som regel er det lettere å få kontakt med utlendinger og innvandrere enn nordmenn synes jeg. De fleste blir glade for et smil og en hyggelig kommentar uansett.

3. Er som regel koselig det.

Lenke til kommentar

Ah.. Dette har jeg tenkt en del over.. Hvorfor er vi nordmenn så "kalde"? Kan det faktisk være temperaturen i landet vårt? Vi holder oss jo mye inne i våre egne hus i forhold til mange andre kulturer. Vi går ikke ofte på resturanter. Vi spiser lunsjen vår på jobben. Hvor ofte inviterer du en fremmed med på kaffe? Det er egentlig forferdelig synd, for det gjør oss gladere å snakke med fremmede, tror jeg.

 

 

Snakka med en utvekslingsstudent om dette her om dagen. Han oppfatta det som at det var vanskelig å få kontakt med folk. Man må liksom ha tillatelse for å snakke med folk, sa han. "Hvis du hadde kommet til Tyrkia, hadde alle kommet til deg, men her er det ikke sånn". Og det er sant. Vi har ingen interesse for nye folk, men holder oss mye i våre egne kretser. For å få nye venner, må du bli kjent med dem gjennom andre. Så godt som.

 

Da jeg gikk til skolen om morgenen før, pleide jeg alltid å treffe de samme folka, de flese var innvandrere som skulle til språkopplæring. Jeg begynte å si hei, og etterhvert sa de også hei først. Veldig trivelig, en fin start om dagen. Tror vi har godt av å snakke mer med fremmede... :)

 

Svar på spørsmålene:

1. Hvis jeg har tid, snakker jeg alltids ivei.

2. Ja. Hadde en veldig trivelig samtale med en kis her om dagen.

3. Synes det er kjempehyggelig! Gjør dagen litt bedre, rett og slett.

Lenke til kommentar

Hva mener du? De gangen jeg bli stoppet er det enten en narkoman som må ha penger til sitt neste skudd, en eller annen hippie som mener vi bør boikotte gud vet hva, noen som vil at jeg skal gi penger til fattige osv. Jeg har aldri blitt stoppet av en fremmed og slått av en prat om alt og ingenting. Hver gang jeg blir stoppet er det noe de vil. Eller nei, jeg ble stoppet på torgalmenningen en gang, og da fikk jeg en kopp kaffi av en fyr som var lei av å prøve å forkynne en eller annen guds budskap, så han bare delte ut kaffen sin så han kunne gå hjem.

 

Men hva har det med troen på folk å gjøre?

Lenke til kommentar
Her har vi troen på det gode i folk, skjønner jeg. Peptalk da?

"Pep talk" er vel oppmuntringsprat, du tenker vel på "small talk" eller småprat.

 

Uansett er det vel som monzillas erfaringer tilsier. De fleste i norge har sin erfaring med spontan sosial kontakt forbundet med salgspersoner, nettop fordi den norske kulturen er preget av at en ikke i stor grad gjør en slik kontakt med fremmede, ved mindre det er noe viktig.

Endret av Trynemjoel
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...