Nynorsk analyse - trenger hjelp til retting!

[arikanari23]

Nynorsk analyse

 

Tittel: Tilnærmingar

Forfattar: Gunnhild Øyehaug (1975-)

Utgitt: 2004

Frå novellesamlinga: Knutar

 

Handlingsreferat

Novella handlar om Ragnhild og hennar følelsar. Det heile startar med at ho sit i vindauget og stirar misunneleg på søskenbarnet sitt som flørtar med naboguten. Men det er ikkje berre det som er problemet; ho tenkjer også på alle feila ho kjem til å gjere viss ho blir bedt om å spele piano framfor familien. Ein av knutane i forteljinga er at ho må så frykteleg på do. Ho prøver å halde seg, men jo lengre ut i forteljinga vi kjem, jo meir må ho på do.

 

Utover i forteljinga klarer ikkje Ragnhild å halda seg, og ho bestemmer seg får å gå på do. Ho må vere så stille som mogeleg, for viss familien høyrar henne må ho sannsynlegvis spele på pianoet for dei. Etter å ha vori på do går ho på rommet sit igjen. Der ser ho søskenbarnet flørte med naboguten og det gjer henne misunneleg. Veldig misunneleg. Familien hennar har også høyrt henne, og det heile endar med at Ragnhild blir nød til å gjere det ho fryktar aller mest – spele piano for familien…

 

Ragnhild er veldig nervøs og tvilsam før ho skal spele. Ho surrar ein del i starten men etter kvart klarar ho å spele nokolunde bra. Ho må stoppe opp ein del gonger, men omsider klarar ho å bli ferdig med stykket. Da Ragnhild er ferdig klappar familien for henne og ho får ein god følelse gjennom heile kroppen.

 

Personkarakteristikk

Personane blir skildra gjennom replikkar og handlingar. Tankane til Ragnhild er også med på å skildre henne.

 

Ragnhild er hovudpersonen i novella og det er nesten berre ho som blir nemnt. Ho verkar som ein person med dårlig sjølvbilde sida ho tenkjer så dårleg om seg sjølv. Ho seier ho hatar alt og ho har det ikkje så bra med seg sjølv. Ragnhild er også veldig bekymringsfull sida ho tenkjer på alle feila ho kjem til å gjere viss ho må spele piano for familien. Eg synes også Ragnhild verkar misunneleg, redd, nervøs og følsam.

 

Moren og faren blir også nemnt i forteljinga og dei verkar hjelpsame og omsorgsfulle. Dei vil det beste for Ragnhild. Besten blir også nemnt og han verkar som ein forventingsfull og følsam person. Han blir glad og gråtar på slutten av forteljinga, det viser at han er følsam.

 

Miljø

Miljøet speler ein viktig rolle i forteljinga. Dei er i eit gamalt hus og det har slitt inventar. Det er dørene som knirkar som gjer at Ragnhild må spele piano framfor familien. Novella føregår om sommaren. Det er varmt og personane går lettkledde. Det meste av historia føregår i huset til Ragnhild, og det er der høgdepunktet skjer.

 

Spaningskurve

Konflikten i novella er at ho er redd for å spele piano for familien. Høgdepunktet i forteljinga er da ho blir oppdaga og tvungen til å spele piano for familien. Novelle byggjer seg sakte men sikkert om mot klimaks. Den skildrar miljøet rundt og gjer slik at me kan identifisere oss med hovudpersonen i novella.

 

Komposisjon og forteljarmåte

Starten på historia begynner tidsmessig før endinga, det vil si at hendingane i historia skjer i kronologisk rekkefølgje. Novella startar i ”in medias res”, det vil si at historia startar midt i forteljinga. Den byrjar med at lesarane oppfattar kva problemstillinga i handlinga er og at Ragnhild er misunneleg på søskenbarnet sitt som flørtar med den søte naboguten. Midtdelen handlar om at Ragnhild blir oppdaga og at ho må spele piano for familien. Novella sluttar med at Ragnhild er glad og fornøgd. Ho har klart å spele på pianoet og ho tenkjer at ho skal imponere naboguten, meir enn kva søskenbarnet hennar har klart.

 

I novella er det mykje skildring. Også mange ord som beskriver Ragnhild. Novella er skriven veldig lett og enkel å lese. Lange setningar, men dei er enkle å få med seg.

 

Avslutning

Temaet i historia er Ragnhilds følelsar. Novella viser korleis redsel har innverknad på oss, men også korleis det følast når man har klart det man har redsel/angst for. Den viser også kor mykje følelsar det er i eit barns liv. I novella trur eg det er eit bodskap om at du skal gjere det du har redsel for, slik at du blir kvitt redselen.

 

Takk på forhånd

Endret 18. desember 2007 av arikanari23

[Squabble]

Jeg suger i nynorsk, og leste egentlig bare avslutningen, men jeg ville byttet om barns liv til livet til et barn.

[Jaffe]

Har skumlest gjennom det, og syns det virker bra. Bytt ut "følelsar" med "kjensler".

[Ekko]

Jeg synes det er bra det du har skervet. Noen rettelser jeg ville gjort:

 

 

Er "å føregå" et verb? Jeg finner det ikke i ordlisten.

 

"Da Ragnhild er ferdig klappar familien" - En gang da, hver gang når. Dette er fortid, så du må bruke "da ragnhild vart" eller "når ragnhild er".

 

Novella er skriven veldig lett og enkel å lese -> Novella er skriven veldig lett og er enkel å lese

 

"Novella viser korleis redsel har innverknad på oss, men også korleis det følast når man har klart det man har redsel/angst for. Den viser også......"

 

Her er jeg usikker, men "den viser også..." peker tilbake på "novella" som er hunkjønn. Skal det ikke da være "ho viser også..."?

 

 

"Lange setningar, men dei er enkle å få med seg" -> Setningane er lange, men..... (blir en mer fullstendig setning slik. Sjekk bøyning av "setning")

Endret 19. desember 2007 av Ekko

[Gjest Slettet+12341842]

"Indianararararane kjem"