Kjærlighetssorg - Hun skiftet plutselig mening

[Gjest Trist]

Heisann.

 

Før jeg begynner, vil jeg beklage den heller kludrete emnetittelen min, men jeg klarte ikke finne noe som beskrev situasjonen min skikkelig.

 

Here goes..:

Jeg har, over en litt lengre periode, vært forelsket i en jente i parallellklassen min.

 

Vi har vært gode venner i snart tre år, men det var i sommer det begynte å utvikle seg følelser (hvertfall fra min side). Vi begynte å prate en del, og jeg forelsket meg etter hvert i henne.

Jeg er en veldig åpen type når det kommer til følelser, så jeg fortalte henne om følelsene mine, og vi begynte å snakke enda mer sammen.

Samtidig som jeg var forelsket i henne, hadde hun også to andre beundrere, som hun hadde et "forhold" til. Jeg prøvde å snakke med henne om det, og hun sa at det ikke var noe mellom dem. Jeg var veldig usikker på om det var riktig av meg å prøve meg. Men jeg tok sjansen.

 

Plutselig en dag da vi snakket spurte hun om det var greit at det ikke var noe mellom meg og henne. På den tiden var jeg ganske sikker på at hun hadde følelser for meg, og jeg ble overrasket over dette spørsmålet. Hun sa hun ville ha litt avstand fra meg, og ikke ville være noe mer enn venner. Jeg reagerte ganske sterkt, og synest spørsmålet var helt på trynet med tanke på at hun visste vanvittig godt om følelsene mine for henne.

 

Jeg fikk en mildere form av kjærlighetssorg etter dette, men kom over det fortere enn jeg hadde trodd. Gradvis begynte jeg å tenke mer på andre ting, og ikke så mye på henne, og jeg var snart, igjen, en glad ungkar på livets lange landevei.

 

 

Ettersom jeg har veldig mange gode jentevenner blir det litt klemming og slikt, og en dag snakket min gamle forelskelse til meg igjen. Hun sa at hun trodde hun måtte ha følelser for meg, siden hun ble sjalu hver gang hun så meg sammen med andre jenter.

Jeg som var komt over henne var veldig skeptisk, men jeg begynte nokså fort å snakke en del med henne igjen. Vi hadde en del småkrangler og slikt, men jeg fikk fort, igjen, følelser for henne.

 

Hun fortalte meg en dag, helt ut av det blå, at hun var forelsket i meg, og jeg ble helt satt ut. (Hun sa i ettertid at det betydde mye for henne å være forelsket.)

På den tiden da hun fortalte meg dette var jeg ikke forelsket selv, men jeg synest hun var (og er fortsatt forsåvidt) en helt fantastisk jente, så jeg lot meg rive med, og begynte å tenke at dette kanskje kunne bli noe. Etter hvert som vi pratet om ting og tang, og begynte å møtes, ble jeg sikrere og sikrere på at hun faktisk ville noe med dette her. Men jeg klarte ikke få vekk den lille jævelen i bakhodet som fortalte meg at hun kom til å gjøre det samme mot meg igjen.

 

På fredag (for tre dager siden) var jeg på besøk hos henne, og vi pratet og rotet en del. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg trakk jeg meg plutselig vekk fra henne, og satt meg på sengekanten. Hun lurte på hva som var galt, og jeg fortalte henne at jeg var redd grunnen til at jeg var sammen med hun var bare for at vi kunne rote, og det som måtte følge. Hun fortalte meg da at jeg var der fordi hun var forelsket i meg, og at hun ville være med meg. Jeg veit ikke helt hva som var så utrolig spesielt med det hun sa, men det fikk meg til å smelte totalt, og jeg trodde for første gang virkelig på henne når hun sa hun var forelska i meg. Jeg følte nå at hun virkelig ville noe med oss, og at dette var noe jeg faktisk kunne satse på.

Vi gikk tilbake til rotingen, og så gjorde vi noe jeg angrer helt vanvittig på nå. Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å ha sex med henne før jeg var helt bombesikker på at forholdet vårt ikke kom til å være over etter noen få dager/uker.

Når jeg var med henne denne kveleden hadde jeg det, og jeg følte hun også hadde det, utrolig fint, og hun var bare helt fantastisk, hele jenta. Det var trist å gå fra henne, og jeg ville helst bare bli værende med henne hele natta.

 

På lørdag (to dager siden) var jeg nokså opptatt med husarbeid og trening, så jeg hadde ikke så mye kontakt med henne, annet enn litt kosesnakk der vi fikk sagt at vi savnet hverandre.

 

Søndag (i går) fikk jeg vel min verste overraskelse noen gang. Vi sendte litt meldinger, og jeg merket at hun ikke var helt "i sitt rette element" (korte, likegyldige og ignorante svar). Jeg fikk mer svar på hva som plaget henne, enn at hun var lei.

Etter en liten pause i meldingsskrivingen fikk jeg en melding der hun sa "fra og med i dag er vi ikke sammen lenger".

Jeg skjønte først ingenting, og måtte lese meldingen noen ganger, før jeg kunne svare at det var dette jeg hadde fryktet, og fortalte henne at jeg synest det var utrolig dårlig gjort å for det første si det via melding, og for det andre rett etter at hun virkelig hadde overbevist meg om at hun følte noe for meg.

Hun sa hun visste det var kjipt gjort av henne, men at det ikke ville være rettferdig for meg å fortsette, siden vi var altfor ulike, og at hun ikke følte det var riktig at det var meg og henne. I tillegg tviholder hun på at jeg er for bra for henne, noe som er så langt fra sant som det kan komme. Hun sa og at hun var redd hun aldri ville få, eller i det hele tatt hadde noen av de samme følelsene for meg, som jeg hadde for henne.

Jeg fortalte henne at jeg synes ikke disse grunnene var noe særlig til grunner, og at jeg synes det var forferdelig kjipt at hun ikke ville gi meg mer sjans til å vise at vi kunne passe sammen...Etter dette har jeg rett og slett bare vært jævlig forbanna på henne.

 

Jeg tror aldri jeg har opplevd noe verre, følelsesmessig, enn dette.. En ting er at hun slo opp, men jeg følte det skjedde så inni helvetes fort, og på et så utrolig feil tidspunkt i forhold til alle tingene hun har sagt til meg. I tillegg så visste hun hvilket syn jeg har på sex, og jeg har ved flere anledninger spurt om det var bare dette hun var ute etter, og hun har svart nei alle gangene (ja, logisk nok).

Føler meg utrolig brukt, lurt og snytt...

 

 

 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre for å lindre den jævlige smerten og tristheten som ligger inni meg, og hva dere synes om dette hun gjorde.

Overreagerte jeg når jeg ble skikkelig forbanna på henne?

 

Savner henne noe så vanvittig...

[WD40]

Uff da, litt av et slag i ansiktet du fikk der. Ganske dårlig gjort av henne å holde på sånn Tror jeg også ville blitt forbannet etter en slik episode

[[TA]Gunners]

Det var utrolig dårlig gjort. Har nettopp vært gjennom det nøyaktig samme, dropper den veldig detaljerte historien, men vet hvordan du har det. Jeg prøvde først å overtale henne, med tanke på at vi hadde det hatt det så bra dagen før, og at hun visstnok var forelsket og alt. Da dette ikke fungerte ble jeg også steik forbanna og jævlig såret.

 

Det finnes vel egentlgi ingen fasitsvar på hvordan du skal komme over det. . For meg fungerer det best å snakke med noen om det, for å fortsette som normalt. Hvem vet, kanksje du treffer en snerten babe på byn? Du kommer uansett til å ha det "kjipere" en liten stund så bare prøv å gjør det beste ut av det..

[MetroN]

Jeg har ingen erfaring med slikt så jeg vet ikke om du kommer til å bry deg om det jeg sier nå: Men jeg mener at den jenta, utifra den historien du forteller her, ikke fortjener deg.

[TanglewoodD]

Du virket da jævlig lettlurt

 

Både ja og nei, det var jo dårlig gjort, men det går ann å se ann situasjonen litt før du tar staven din og døttern inn der det går

[BlueEAGLE]

Slik jeg ser det så har du blitt lurt.

 

Det er kanskje en fattig trøst men du er ikke den første og du vil etter all sansynlighet ikke være den siste heller.

 

Det finnes jenter som gjør dette med gutter og de gjør det for "sportens" skyld. Jeg sier ikke at hun er en slik jente, men det virker slik.

 

Som sjefsdoktor med knuste hjerter som spesialitet så foreskriver jeg sjokolade, iskrem, film, potetgull og guttevenner i to uker etterfulgt av andre jentevenner (gjerne i kombinasjon med guttevenner) på samme diett i ytterlige to uker. Samtidig så forbyr jeg videre kontakt med dette kvinnemennesket i en måned. Nikk og hei går an, men ingen dype samtaler om hva som skjedde og slike ting.

 

Gjenta kuren til hjertesorgen er si liten at du ikke trenger å minne deg på å puste når du våkner.

 

Det tar tid, men hjertesorg er ganske likt et virus. Det finnes ingen antibiotika som tar knekken på lidelsen, men det finnes ting som kan lindre symptomene inntil sykdommen gir seg.

 

 

 

Håper det hjelper.

 

-Terje

[Gjest Trist]

Takk for svar alle sammen.

 

Jeg føler meg veldig lettlurt nå ja. Jeg var så inni helsikes sikkerr på at det ikke bare var det hun ville. Men der ser man - så feil kan man ta..

 

Sliter med å sove, og klarer ikke slutte å tenke på henne.. Jeg tror hun er temmelig sint på meg, siden jeg ble så forbanna på henne etter at hun gjorde det slutt. Så nå går vi egentlig bare og ignorerer hverandre. Føles dumt og egentlig helt teit, men det er vel kanskje det beste..

[Gjest Mr.Spesial]

Been there, done that.

Brukte lang tid på å bygge opp et forhold med ei dame jeg også, men rett etter at vi hadde pult, så droppet hun meg.

Hun snakket en hel masse om hvor fint vi hadde det, men likevel droppet hun meg.

Tok meg over et halvt år å komme over henne. Jævla kvinnfolk.

 

Litt trist at jeg må poste dette som gjest, men det jeg sier er egentlig ikke noe jeg vil at andre jeg kjenner skal vite om meg. Prøvde alltid å late som jeg var i godt humør, selv om at jeg tror ikke noen gikk på de falske smilene.

 

Men føler med deg. Fortsett å vær forbanna på dama, så blir det enklere å komme over henne.

[hylo]

Der fikk du deg en skikkelig en slengt i trynet, og jeg mener da at du skal være så forbanna du bare klarer og orker. - Det hjelper tilogmed litt når du trener å være forbanna vet du.

 

Vær forbanna, hold deg unna henne og la være å prate med henne, og for all del, ikke gi henne flere sjanser!

[KimS]

Det er ikke verdt det, gå videre! Det er ikke alltid så lett, men helt klart det beste : )

Men for all del, vær forbanna.

[Gene]

Ja, vær forbanna. Og ikke kom her og fortell oss at du tror hun har rett til å være det. Den eneste som kan være forbanna, er deg. Hun kan bare gå videre til neste beundrer i rekken.

 

Uansett, hvis du føler at hun er forbanna er det mest sansynelig fordi hun ikke vet hvordan man takkler dårlig samvittighet. Ydmyk er et nøkkelord her.

[Gjest Trist]

Savner henne noe helt vanvittig nå... Skal prøve så godt jeg kan å ikke tenke på henne resten av julen, men det frister noe vanvittig å bare ringe på på huset hennes, å snakke med henne..

 

Blir en ny opplevelse å feire jul med kjærlighetssorg, blir mange glade øyeblikk som jeg helst ville delt med henne...

 

God jul alle sammen.