Venstre arm sovner i senga.

[Prancey]

Vel, den trådtittelen hørtes vel egentlig litt rar ut... Men uansett

 

For nesten ett år siden våknet jeg tidlig på morgenen og jeg følte ikke venstrearmen min, jeg kunne heller ikke bevege den. Etter det første panikksekundet kom jeg til sansene og forstod at jeg må ha sovet på armen, og kuttet av blodtilførselen, jeg ristet på armen og gikk litt rundt og snart kom den kjente "prikkingen" og armen var snart igang igjen.

 

Jeg trodde dette var ett litt ekstremt tilfelle av og klemme av tilførselen og at det ikke var noe problem, men i de siste par månedene har jeg våknet 4 ganger av at venstrearmen har vært følelsesløs og slapp, og nå begynner det både og bli irriterende og ett faktisk spørsmål om det kan ha noe og gjøre med helsen min eller sove-vanene.

 

Jeg sover jo da på siden eller ryggen, jeg har faktisk prøvd og sove på magen men det får jeg bare ikke til. Jeg har også blitt fortalt at jeg sover nokså urolig. Noen tips eller innsikter hadde vært veldig velkomne =)

Endret 17. desember 2007 av Prancey

[Siomir]

Det kommer ann på når du legger deg og hva du har i deg stort sett, trener du? jeg vet av erfaring at jeg ligger mye mer stille og rolig når jeg trener, jeg hadde samme problem som deg før faktisk, bare at det var min høyre arm som ville sove litt lengre enn meg.

[Gjest Gjest]

Det du nevner er et veldig rart, ekkelt og ikke unormalt fenomen. Det har skjedd meg også. Du har sikkert merket noen gannger hvis du ligger å ser film/tv whatever og du merker at foten/armen begynner å prikke. Du beveger kroppsdelen og det er sånn ekkel ising/prikking helt til du rister det av deg eller går litt.

 

Dette er begynnelsen på en prosess som gjør at du ikke får nok blodtilførsel til kroppsdelen og du kan regulere det selv da du seff er våken. Du kan da sikkert skjønne at når du sovner og dette begynner så vil armen oppleves som død da du ikke har noen kontroll når du sover og du har ligget på armen slik at den ikke har fått nok blodtilførsel.

 

Det er jæskla ekkelt noen ganger hvor armen faller og du må nærmest slenge den rundt for å få liv i den.

 

Det du burde lære deg er å puste rolig med magen og prøve å sove på ryggen. Dette er den beste måten å sove på og naturligste, ikke bare for babyer iforhold til krybbedød osv, men for voksne mennesker. Hvis du trener så vil du føle deg mere avslappet, pulsen roer seg.

 

Etter å ha lært meg et par avslappnings teknikker hvor du lukker øyenene og ligger rett ut på ryggen og puster rolig ut, teller til 10 innvending sakte, og det eneste du tenker på er at musklene smelter bort. Ha kun fokus på det, så skal jeg love deg du vil sove bedre over tid. Det hjalp ihvertfall for meg i hektiske hverdager. Det er veldig viktig å bare blokkere tanker og stress og bare fokusere på det jeg sa så skal du se.

 

Hilsen

 

Leon den tøffe.

[knetrom]

Jeg sover "sidelengs", får ikke til å sove på ryggen gjennom en hel natt. Før når jeg trente sovnet også armen min, men den kunne beveges når jeg våknet. Jeg likte å ha hånden under hodet når jeg sov, men jeg måtte lære meg å sove med armen bak ryggen for at den ikke skulle sovne. Det gikk forsåvidt fint, selv om jeg sover urolig. Når jeg sluttet å trene, sluttet armen å sove. Hadde forresten ingenting med om jeg hadde trent den dagen eller ikke å gjøre. Jeg likte å tenke at det var for armen var vokst

[Bruktbilen]

Etter det første panikksekundet kom jeg til sansene og forstod at jeg må ha sovet på armen, og kuttet av blodtilførselen, jeg ristet på armen og gikk litt rundt og snart kom den kjente "prikkingen" og armen var snart igang igjen.

 

Det er ikke blodtilførselen som blir kuttet, da hadde armen din vært ødelagt langt før du våknet, det er derimot nervene i armen som blir presset på og dette gjør at du mister følelsen.

[Autodidact]

Har hatt det problemet mye, mest på samme side som deg, men også på andre side innimellom. Kanskje du sover mer på venstre side, slik jeg gjorde/gjør.

 

Min løsning var tilsynelatende å ta av noen kilo. Jeg var rundt om 105-106 kilo da, og det var nesten et daglig fenomen. Nå tilhører det skjeldenheten at det skjer, og nå er jeg nede i 88 kilo. Knærne takker meg også. 8o)

[Q-tip]

Etter det første panikksekundet kom jeg til sansene og forstod at jeg må ha sovet på armen, og kuttet av blodtilførselen, jeg ristet på armen og gikk litt rundt og snart kom den kjente "prikkingen" og armen var snart igang igjen.

 

Det er ikke blodtilførselen som blir kuttet, da hadde armen din vært ødelagt langt før du våknet, det er derimot nervene i armen som blir presset på og dette gjør at du mister følelsen.

 

Kan bekrefte det Bruktbilen sier.

 

Prikkingen du kjenner kommer som følge av at nerveimpulser gjennopptas.