Er jeg emo?

[Programvare]

Emo er en musikksjanger mener nå jeg. Det som blir kalt emo i dag er tøv, som ungdom og media har begynt med.

 

Hvis du er deprimert pga. kjærlighetssorg kan det da umulig kalles emo for det. Da er vel alle som er deprimert emo da. Det blir helt feil å tenke slik.

[Kaffegriner]

vel.. en emo i mine øyne:

Du er ofte trist og negativ, liker å være for deg selv, og høre på musikk.

Du har lite selvtillit, og ungår å snakke med folk du ikke kjenner.

Du hører på musikk som Funeral For A Friend, fordi tekstene er triste, og du kan kjenne deg igjen i hva de synger om. Du liker å kle deg litt punk aktig. Du synes mye synd på deg selv.

 

Altså.. en emo er en tilhenger av emo musikk. En som blir mye påvirket av musikken.

Akkuratt som punkere hører på punk.

 

De som alle kaller "emo" idag.. 14isene som går med mye sminke sorte klær piercing osv osv.. og hører på my chemical romance..og som ser på seg selv som emo.. er ikke emo.. de er wannabe..

 

I mine øyne*

Endret 21. desember 2007 av NewFoundGlory

[Skalle]

vel.. en emo i mine øyne:

Du er ofte trist og negativ, liker å være for deg selv, og høre på musikk.

Du har lite selvtillit, og ungår å snakke med folk du ikke kjenner.

Du hører på musikk som Funeral For A Friend, fordi tekstene er triste, og du kan kjenne deg igjen i hva de synger om. Du liker å kle deg litt punk aktig. Du synes mye synd på deg selv.

 

Altså.. en emo er en tilhenger av emo musikk. En som blir mye påvirket av musikken.

Akkuratt som punkere hører på punk.

 

De som alle kaller "emo" idag.. 14isene som går med mye sminke sorte klær piercing osv osv.. og hører på my chemical romance..og som ser på seg selv som emo.. er ikke emo.. de er wannabe..

 

I mine øyne*

 

Det var det beste som er sagt i denne diskusjonen synes jeg. Det beskriver jo trådstarter rimelig bra også. Jeg støtter denne

[Snorre]

Ingen 15-åringer er kvalifisert til å sette noen diagnose på deg. Og "emo" er hvertfall ingen diagnose. Når det er sagt synes jeg folk på fora skal være litt forsiktig med å stemple andre som noe som helst. Det er bare tull og hører ingen steds hjemme. Dette er et generelt råd og ikke myntet på noen spesielle brukere.

 

Depresjon og kjærlighetssorg er ikke noe særlig. Har selv vært en del deprimert og vet hvordan det er. Nå har jeg aldri drukket meg full alene, men det høres ikke veldig bra ut. Å drikke sorgene bort funerer ikke i det lange løp. Det er selvsagt ingenting i veien for å drikke alkohol alene. Men ikke fordi man er deprimert. Så mitt råd til deg er som følger. Ikke bry deg om hva vennene dine mener. Du er den du er. Ingen andre er akkurat som deg, og du har all din rett til å være den du vil være.

 

Ikke skam deg over at du er deprimert. Det er helt ok å være deprimert! Det viktige er at du prøver å gjøre noe med det. Som en begynnelse kan du gå til helsesøsteren på skolen din og spørre om råd. Trenger ikke å foreplikte deg til noe som helst. Bare å få delt depresjonene med noen er en begynnelse. Og hvis du etterhvert føler for det kan du begynne hos psykolog. Det skal aldri være en tvangsfølelse der. Ta det når du orker det. Det er din kamp og ingen skal bestemme over eller for deg!

 

Edit: I alderen du er i nå har folk lett for å sette stereotyper på folk. Man blir litt mer nyansert når man vokser opp. Så ikke ta deg nær når kameratene dine kaller deg emo, som forøvrig ikke er en entydig karaktrbeskrivelse i det hele tatt som jeg sa tidligere.

 

Snorre

Endret 21. desember 2007 av Snorre