Har jeg noe med at flørten min plutselig fant en ny?(Løst)

[Skalle]

Hei igjen.

 

Jeg har skrevet litt om en jente jeg flørtet og dreiv på med her i noen uker. Det var veldig ålreit og sånn det, og hun sa hun likte meg godt men fikk litt panikk for hun ville ikke forplikte seg og trengte å slå fra seg etter 4 års samboerskap. Det forstod jeg også, men jeg ville jo gjerne ha det jeg kunne få allikevel og spurte om vi kunne kose litt og ha sex og sånn for det. Det var greit. Så etter hun bodde hos meg (hun var ganske drita og synes det var flaut og sånn i tiden etterpå) så gikk det sakte men sikkert nedover. Hun svarte lite på meldinger plutselig og så etter noen dager fikk jeg beskjed mens vi chatta på msn at hun hadde bare vennefølelser for meg og at det ikke blei noe meir kos. Jeg blei så klart lei meg og sint og forvirra for jeg hadde ikke forventa det i det hele tatt. Hun sa også at hun ville være venn med meg og at vi fremdeles kunne finne på ting som å se film sammen eller gå på kino osv.

 

Jeg var veldig nedfor en stund og gjorde mitt beste for å forholde meg til henne som en venn siden vi jobber i samme lokale 10 timer i løpet av uka, men hadde noen usvarte spørsmål jeg trengte å få svar på. Jeg visste hun hadde vanskelig for å prate om sånne ting og siden ting var blitt litt rart så bestemte jeg meg for å skrive en mail og spørre hva som egentlig skjedde. Jeg sendte et par meldinger her og der, ikke noe mye i det hele tatt, men tenkte jeg skulle ihvertfall ikke bryte kontakten helt siden vi skulle være venner. Bestemte meg nemlig på å prøve på det selv om det var litt vondt. Men hun svarte nesten aldri og da gadd jo jeg ikke sende noe mer. Hun sendte en melding etter hun hadde lest mailen og sa at hun skulle svare når hun fikk PC-en tilbake for den var på rep, pluss hun beklaget hun ikke hadde svart på meldinger osv for det hadde vært litt mye med kjøp av leilighet og greier som hun var midt oppi. Flott tenkte jeg, da får jeg bare smøre meg med tålmodighet. Hun svarte aldri, men ringte til slutt på fredag og fortalte litt at hun ikke helt visste hva det var og at det var mest sansynlig at hun trengte oppmerksomhet og at hun hadde gitt etter og at hun ettterpå hadde funnet ut at det var bare vennegreier og ikke noe mer, derfor hadde hun satt på bråbremsen. Dette var kjempedeilig å få snakket litt om for jeg var helle glad for at det da ikke hadde gått lengre, og trang til oppmerksomhet kjenner jeg jo til så det var lett å forstå. Jeg følte det var det jeg trengte for å komme meg videre med hele greia.

 

Så kom greia! Jeg skulle legge til en av kollegene hennes på facebook for jeg har begynt å bli litt kjent med de etter hvert. Da såg jeg på hennes profil at hun var forelska. Sendte en melding og spurte om hvorfor hun ikke bare hadde sagt det og blitt ferdig med greia i stedet og at jeg skulle holde meg i bakgrunnen fra nå av.

Så plutselig et par minutter etterpå stod det at hun var i forhold med en eller annen fyr som jeg ikke vet hvem er, spiller for så vidt ingen rolle heller. Men følelsen jeg sitter igjen med er at jeg har blitt løyet for og lurt og at hun bare har kommet med masse teite unnskyldninger hele tiden for at hun ikke har villet si hun hadde truffet en annen fyr.

 

Jeg blei så forbanna at jeg sendte en mail og spurte henne om hvorfor hun ikke hadde sagt noe, for jeg regna med at hun ikke hadde bare møtt han i helgen og plutselig gått inn i forhold med han. Fortalte at jeg følte meg lurt og at jeg synes det var dårlig gjort å ikke bare si det som det var fra begynnelsen av og bli ferdig med det.

 

Så kommer spørsmålet mitt. Har jeg egentlig noe med det i det hele tatt? Hadde jeg hatt rett til å få vite det, eller skulle jeg bare ha nøyd meg med den "vennefølelse"-avvsningen? Jeg føler liksom at jeg har blitt løyet for på ett eller annet tidspunkt, for jeg har jo merka at det var noe rart i lufta mellom oss som hun egentlig ikke sa eller snakket om helt fra det begynte å gå nedover den helgen hun bodde hos meg. Hun visste jo at jeg var forelska i ho og ville ha ho. Viss det er sånn at ho ikke ville såre meg og sånn da skjønner jeg ikke helt tankegangen for jeg blir jo mye mer såra når jeg finner ut sånne ting.

Endret 17. desember 2007 av Skalle

[SputNikoN]

Den tanken om at du er blitt løyet for, virker jo ganske så riktig. Om du har noe med det eller ikke kan vel helle begge veier. Men siden hun har bodd hos deg og du har vist følelser ovenfor henne, er det jo rett så feigt av henne og ikke fortelle deg sannheten med en gang.

 

Du får tenke at det er du som er vinneren og hun taperen.

 

Det verste er i hvert fall å falle i en "tankesirkel" du ikke kommer ut av. Nei, kom deg over det fort: det finnes flere fisker i havet!

[butare]

Hva enn du gjør... Stopp letingen etter syndebukk. Slutt å maile henne, ringe henne eller hva enn du gjør for å få "forklaring" Det kommer du ingen vei med. Og selv om man kunne si at hun kunne vært grei nok til å gi deg ja eller nei, er det vel opp til henne å gi deg det. Gå videre i livet ditt.

[Blåbær]

Kjipt men tror ikke det er så mye du kan gjøre med det. La livet gå videre, hun var tross alt ikke forelsket i deg i første omgang så hvorfor prøve å satse på henne selv om hennes nye forhold kan gå dukken.

[loathsome]

Helt enig med butare her.

[Skalle]

Takk for svar. Har jo så klart ikke tenkt å satse noe videre på henne. Eneste jeg tenkte var å forholde meg til henne som en venn viss det var det hun ville, mens jeg så klart ville etterhvert finne noen nye å date, og da ville jeg sansynligvis ikke hatt så mye kontakt med henne uansett. Det som jeg synes er så tåpelig er at hun ikke kunne bare sagt "Jeg har forelsket meg i en annen og det er kanskje ikke så lurt at vi har noe særlig kontakt fremover utenom jobben". Det hadde jo vært ganske enkelt å forholde seg til selv om det var sårt. Da hadde jeg ihvertfall ikke giddet å opprettholde noe kontakt med henne sånn utenom jobben. Alle skjønner jo at det blir for dumt at hun og typen sitter en kveld og hun får en melding av meg "Hvem var det?" spør han. "Åh, bare en jeg rota med for noen uker siden som jeg er venn med nå" sier hun. I mine ører høres sånt helt på jordet ut ihvertfall. Jeg forholdt meg jo bare til det hun sa, etter min mening

 

Jeg skal komme meg videre jeg så klart. Har ingen som helst intensjoner å holde fast ved henne i det hele tatt, men lurte på om det var helt feil av meg å skrive den mailen i går. Når jeg har fått sovet på det så synes jeg egentlig ikke det. Viss jeg blir løyet for så har jeg jo min santen rett til å si fra, og jeg vil jo ikke ha noen kjipe følelser for henne på jobben fremover. Derfor synes ihvertfall jeg i dette øyeblikk det var ok å si fra ihvertfall, uansett om jeg får noen forklaring, unnskyldning eller hva det måtte være. Jeg liker bare å ha snakka ut om ting når jeg er nødt til å forholde meg til menneske hver uke uansett. Men dere kan være sikker på at hun får ikke noe mer meldinger eller mailer fra meg nå så lenge det ikke skal bli å svare på noe hun spør om eller bare si at en unnskyldning er godtatt.

[butare]

Prøv å være hyggelig og positiv (selv om det kan være vanskelig). Så kan det hende det går bra til slutt. Skjønner at du kan være bitter, men ikke gjør ting du vil angre på senere.

 

Lykke til videre.

[Skalle]

Prøv å være hyggelig og positiv (selv om det kan være vanskelig). Så kan det hende det går bra til slutt. Skjønner at du kan være bitter, men ikke gjør ting du vil angre på senere.

 

Lykke til videre.

 

Har snakket med henne om det nå og sagt unnskyld for min relativt overopprørte oppførsel og hun har sagt unnskyld for at hun ikke sa det før. Så vi kom fram til å sette en strek over det og ikke si noe mer om det for da hadde det bare blitt uvenner. Skal være hyggelig og vennlig mot ho når jeg er på jobb men sa at det får bli der og ikke noe mer før jeg har kommet meg over det ihvertfall. Blir jo ikke noe kontakt så allikevel når hun har han andre å konsentrere seg om og jeg trenger å få avstand nå. Så er veldig letta, men samtidig fortsatt i sorg. Men nå kan jeg gå gjennom det med et fast holdepunkt uten noen mer forhåpninger eller forventninger og det skal jeg klare greit. Har lært masse av denne prosessen nå så det har kommet mye godt ut av dette allerede. Pluss jeg kanskje får noen rabatter på frisørtimer hos henne, hehe Jeg er ihvertfall glad vi fikk snakket ut og ikke trenger å si noe mer til hverandre nå på en stund. Er klar for litt ro nå etter denne berg og dalbanen.

 

Takk for svarene og oppmuntringen

 

Edit : Hun hadde forresten ikke fortalt det til meg fordi hun 1. ikke ville såre meg og 2. hun synes ikke jeg hadde noe med det siden vi hadde ingått avtale om ingen forpliktelser. Så konklusjonen min er vel at jeg faktisk ikke hadde så mye med det å gjøre, men blei veldig sint fordi jeg hadde brukt så mye tid til å håpe og forvente at det kanskje skulle snu seg, noe jeg ikke ville gjort viss jeg hadde visst det. Hun sa jo tross alt stopp "vennefølelser og ikke mer kos" etter hun møtte han andre. Hun bare unnlot å nevne han. Jeg synes jo fortsatt hun kunne nevnt det, men har fred med at hun ikke gjorde det nå.

Endret 17. desember 2007 av Skalle