Er vi religiøse fordi livet er meningsløst? Argumentasjonen slår sprekker...

[Kakestykke]

Slikt resonomang vil aldri føre frem da det ikke er noe i veien for at ting alltid har eksistert. Det er også selvmotsigende da Gud dermed også må ha en årsak

 

Det er sentralt i vitenskapen at alt har en årsak. Big Bang bryter med vitenskapen hvis det ikke har en årsak. Vitenskapen skyter seg selv i foten, fordi den hevder at universet kom ut av ingenting.

[Lemkin]

Slikt resonomang vil aldri føre frem da det ikke er noe i veien for at ting alltid har eksistert. Det er også selvmotsigende da Gud dermed også må ha en årsak

 

Det er sentralt i vitenskapen at alt har en årsak. Big Bang bryter med vitenskapen hvis det ikke har en årsak. Vitenskapen skyter seg selv i foten, fordi den hevder at universet kom ut av ingenting.

 

En singularitet er ikke "ingenting". Du svarer derimot ingenting på om hvorvidt Gud har en årsak eller ikke.

[Kakestykke]

Og hva er så årsaken til Gud?

 

Jeg vil bare si at jeg er enig i at man må være kritiskt til alt man leser å hører, hvis man hadde trodd på alt man hørte, så hadde man helt sikkert trodd på forskjellige motsetninger. (tro som i believe.)

 

Tror ikke på det med uendelig antall univers, men så vet jeg ingenting om strengteorien heller.

 

Back on topic:

Dere hevder at det ikke er noen mening i livet. Da er det en selvmotsigelse at dette argumentet skal ha en mening, fordi argumentet er en del av livet.

 

Livet, det å leve, har ingen mål og mening, men det gjør ikke argumentet til en selvmotsigelse. Argumentet har en mening.

 

Så livet ditt er mindre meningsfullt enn et dumt argument? Det er derfor jeg sier jeg synes synd på de som ikke tror.

 

Slikt resonomang vil aldri føre frem da det ikke er noe i veien for at ting alltid har eksistert. Det er også selvmotsigende da Gud dermed også må ha en årsak

 

Det er sentralt i vitenskapen at alt har en årsak. Big Bang bryter med vitenskapen hvis det ikke har en årsak. Vitenskapen skyter seg selv i foten, fordi den hevder at universet kom ut av ingenting.

 

En singularitet er ikke "ingenting". Du svarer derimot ingenting på om hvorvidt Gud har en årsak eller ikke.

 

Gud er ikke begrenset av tid og materie eller fysiske lover. Gud opererer utenfor tiden. Han har derfor ingen årsak, men er selv årsaken til alt.

 

Men dere har gitt meg en del spørsmål å tenke på. Jeg skal forhøre meg med venner som vet ting bedre enn meg, og komme tilbake med enda bedre svar på det dere lurer på.

Endret 17. desember 2007 av Kakestykke

[Jann!s]

Så livet ditt er mindre meningsfullt enn et dumt argument? Det er derfor jeg sier jeg synes synd på de som ikke tror.

Tja, det kan man jo si? Men jeg lever godt og har det fint, smiler og ler og har det helt toppers selv om mitt liv (og ditt) er mindre meningsfullt en et argument.

Gud er ikke begrenset av tid og materie eller fysiske lover. Gud opererer utenfor tiden. Han har derfor ingen årsak, men er selv årsaken til alt.

Men hvordan blir dette? Har Gud alltid eksistert? Hva var før Gud? Kan man ikke tenke sånn om Gud? Kan ikke Big Bang også operere utenfor tiden? Er jo mange forskere som mener tiden startet med BigBang.

[Red Frostraven]

Så livet ditt er mindre meningsfullt enn et dumt argument? Det er derfor jeg sier jeg synes synd på de som ikke tror.

 

Det morsomme er at dersom du har rett blir vi positivt overrasket.

Dersom vi har rett vil du aldri får vite om det.

Dermed finnes det ikke synd på oss.

 

Ville du vært kristen i dag dersom du ikke ble ledet inn i kristendommen og aldri så en bibel?

 

Akkurat som du ble ledet inn i kristendommer blir de med muslimske foreldre muslimer.

Enig?

Og akkurat som dem forsvarer du din arvede tro.

Du ville vært muslim dersom du ble adoptert av muslimer i et muslimsk land før du lærte om guder.

 

Vi blir født uten noen tro -- det er min sønn levende bevis på.

Han tror det han blir fortalt.

Han vil tro på nissen dersom jeg lærer ham det.

Han vil tro på en obskur gud jeg finner opp, dersom jeg bygger historien godt nok og hindrer andre i å påvirke hans tro før han er "satt".

Wicca, Scientologi og Cargo Cults er bevis på at barn kan tro og leve i troen på alt mulig.

Men han tror ikke på noen gud.

Jeg tror ikke på noen gud på tross av at det var ønsket av meg -- jeg er ikke kristen med kristne foreldre, og ville ikke blitt muslim med muslimske foreldre.

 

====

 

Med det ute av veien.

 

Tenk deg at vi ikke vet og ikke kan vite hva som var før the big bang.

Forskerene har teorier, men ingen som kan ettertrykkelig bevises.

Det eneste som er sikkert, vitenskapelig, er at universet ikke oppstod fra ingenting.

Ingenting tyder på at det er skapt av noen intelligent gud heller.

 

Dersom du mener at det er skapt av en intelligent gud har du alt for liten tro på tilfeldigheter.

I en evighet, hvor mange ganger vil noe med 1 til 100 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 sjanse intreffe?

Svaret er: Uendelig mange ganger.

Hvor mange ganger vil en million sjanser hver på 1 til 100 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 intreffe samtidig i en uendelig tidsrekke med en million hendelser hele tiden?

Svaret er: Uendelig mange ganger.

 

Så.

Vi vet ikke hva som var før the big bang.

Det kan ha vært en gud -- men ingenting tyder på det.

Det kan ha vært en uorganisk pudding -- men akkurat som med guder er det ingenting som tyder på det.

 

Vi sitter her på en av universets 100 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 planeter, i vår kjente tidsepokes 15 000 000 000 år -- og mener at det er utrolig at vi sitter her i dag.

 

Noen tenker "å så flaks"!

Men.

For at noen skal kunne tenke "å så flaks" må det være intelligens tilstede som kan tenke.

Og uansett hvordan vi vrir og vender på saken så er lever vi i dag -- uansett "sjansen" for at det skulle intreffe her.

Det kan ha fantes milliarder på milliarder av livløse instanser av eksistens som ikke oppfører seg som universesets eksistens i dag -- som muligens heller ikke ville kunne kalles univers.

 

Dersom livet oppstod med en annen planet og vi aldri eksisterte ville det fremdeles vært noen som sa "å så flaks".

Det blir som med lotto:

"Takk gud for at jeg vant!".

MEN -- noen måtte vinne, og sjansen til vinneren var ikke større enn innsatsen hans i forhold til andres innsats.

Likevel sier han "å så flaks" -- "det må finnes en gud".

 

Bibelen gir for øvrig ingen god forklaring på noe som helst.

Livets begynnelse som beskrevet i bibelen er perverst -- og genetikken tyder på evolusjon og ikke massive mengder med innavl, som bibelen promoterer.

 

Meningsløst?

Gud eller ikke -- vi kan ikke si at universet er meningsløst.

Det er bare ingenting som tyder på at det er en mening -- og ei heller noe som tyder på at noen mennesker vet meningen.

Endret 17. desember 2007 av Andre1983

[Leeland]

Bibelen gir for øvrig ingen god forklaring på noe som helst.

Livets begynnelse som beskrevet i bibelen er perverst -- og genetikken tyder på evolusjon og ikke massive mengder med innavl, som bibelen promoterer.

Under normale omstendigheter ville jeg gjort mitt ytterste for å opponere og provosere i møte med påstanden din. Men siden det er tidlig tidlig morgen griper undringen tak i meg;

 

Er ikke evolusjon i sin natur også i stor grad innavl? Hvordan videreføres ellers de beste gener i en liten stamme? Man antar at Afrika "deles" av en kløft fylt med vann(?) og at den ene halvdelen av Australopithecinerene (som er på den ene siden av kløften) utvikler større tenner (Paranthropus ) og den andre slekten (homo) lærer seg å bruke hendene stadig bedre. Er det ikke rimelig å anta at hannen med best gener parret seg med de hunner de antok hadde best gener (var mest utviklet). Vil ikke dette mest sannsynlig momentant, eller i værste fall etter en stund føre til naturlig innavl?

 

Meningsløst?

Gud eller ikke -- vi kan ikke si at universet er meningsløst.

Det er bare ingenting som tyder på at det er en mening -- og ei heller noe som tyder på at noen mennesker vet meningen.

Ingen som vet meningen - mange som tror det er en mening. Er vel derfor det kalles tro, og ikke viten...

[strayder]

Meningen med livet lager du jo selv! Har aldri hatt noen problemer med dette jeg, enda jeg "så" og forsto dette allerede tidlig i tenårene, når jeg totalt utelukket at vi eller universet vi bor i var et produkt av en kar som hadde trylle stav. Jeg reagerer også at de kristne tillegger ateister en hel masse tøvete meninger, meninger som jeg ihvertfall ikke innehar. Jeg tror på en masse jeg og ikke ingenting som mange religiøse hevder, men det jeg tror på har ingenting med tro på en gud å gjøre.....

 

Livet er ihvertfall ikke meningsløst. Det er hva du gjør det til selv, verken mer eller mindre! Har du lyst til å klamre deg til en tro fordi den gir deg komfort og trøst og mening i livet så værsågod for meg, bare ikke prakk dette på meg! Men å komme her og forsøke å prakke på oss at jesus oppstandelse er bevist er jamen drøyt, tviler nesten på at kakestykke selv tror på dette! Isåfall, hvorfor sto ikke DETTE i VG??? (som jo er blitt den dagelige utgaven av se og hør og alle vet at det som står der er HELT sant.... )

 

Er livet ditt meningsløst? Kjenn etter.... Er det det? Men hvis du tror på en gud da, hva da? Blir det mer mening i livet da eller er dette bare en bløff? En naiv tro på at en skal leve evig bare en tror nok, funnet på av "skjeve" menn som traktet etter makt....

 

La oss for argumentets skyld si at dere som tror på en gud lever evig da. Gir det livet ditt mer mening? Jeg mener, det gjør jo livet like meningsløst selv om du tror på gud i og med at det er etter døden dere tror fortjenesten vil komme dere til gode! Hva er det en som tror på gud håper på å oppnå ved å tro på gud? Evig liv fordi det er noen mening i seg selv med evig liv? Eller er det mening med livet MENS vi er her på jorden? Uansett må du jo lage den meningen selv mens vi er her, ikke sant?

 

Og enda bedre, hvorfor skal livene våre ha så forbannet stor mening? Og hvorfor er det så viktig å ha så stor mening? Hva er det dere tror dere er for noe som liksom skal inneha en så stor mening? Hva får dere til å tro at dere betyr en dritt i den store sammenhengen med mindre dere ikke "lever" videre i deres barn? Latterlig å tillegge seg selv så stor mening som dere gjør!!

 

Hvis dere ikke har barn lever dere ikke videre, sånn er det alltid vært og sånn kommer det til å bli i fremtiden også! Det er derfor vi fra naturen av har et stort behov for forplantning. Det er helt naturlig.... og er den største meningen med livene våre her nede på jorden. Å tillegge dette noe "hellig" er bare tull. Å si at livet ikke har mening er like mye tull, for du er her primært for å føre slekten videre og har en akkurat så stor mening...

 

Endret 17. desember 2007 av strayder

[Leeland]

Jeg reagerer også at de kristne tillegger ateister en hel masse tøvete meninger, meninger som jeg ihvertfall ikke innehar....

 

Sa mannen før han tok sats ut i sin egen salat...

 

..... En naiv tro på at en skal leve evig bare en tror nok, funnet på av "skjeve" menn som traktet etter makt....

 

La oss for argumentets skyld si at dere som tror på en gud lever evig da. Gir det livet ditt mer mening? Jeg mener, det gjør jo livet like meningsløst selv om du tror på gud i og med at det er etter døden dere tror fortjenesten vil komme dere til gode! Hva er det en som tror på gud håper på å oppnå ved å tro på gud? Evig liv fordi det er noen mening i seg selv med evig liv? Eller er det mening med livet MENS vi er her på jorden? Uansett må du jo lage den meningen selv mens vi er her, ikke sant?

 

Og enda bedre, hvorfor skal livene våre ha så forbannet stor mening? Og hvorfor er det så viktig å ha så stor mening? Hva er det dere tror dere er for noe som liksom skal inneha en så stor mening? Hva får dere til å tro at dere betyr en dritt i den store sammenhengen med mindre dere ikke "lever" videre i deres barn? Latterlig å tillegge seg selv så stor mening som dere gjør!!

[strayder]

Jeg reagerer også at de kristne tillegger ateister en hel masse tøvete meninger, meninger som jeg ihvertfall ikke innehar....

 

Sa mannen før han tok sats ut i sin egen salat...

 

..... En naiv tro på at en skal leve evig bare en tror nok, funnet på av "skjeve" menn som traktet etter makt....

 

La oss for argumentets skyld si at dere som tror på en gud lever evig da. Gir det livet ditt mer mening? Jeg mener, det gjør jo livet like meningsløst selv om du tror på gud i og med at det er etter døden dere tror fortjenesten vil komme dere til gode! Hva er det en som tror på gud håper på å oppnå ved å tro på gud? Evig liv fordi det er noen mening i seg selv med evig liv? Eller er det mening med livet MENS vi er her på jorden? Uansett må du jo lage den meningen selv mens vi er her, ikke sant?

 

Og enda bedre, hvorfor skal livene våre ha så forbannet stor mening? Og hvorfor er det så viktig å ha så stor mening? Hva er det dere tror dere er for noe som liksom skal inneha en så stor mening? Hva får dere til å tro at dere betyr en dritt i den store sammenhengen med mindre dere ikke "lever" videre i deres barn? Latterlig å tillegge seg selv så stor mening som dere gjør!!

 

 

Så jeg er selve linjalen for hva ALLE ateister tror og mener? Det jeg reagerte på er at det i flere kommentarer kommer frem at alle ateister tenker likt..... hva jeg skrev er det JEG tenker, og har ikke noe med det andre tenker og skriver. Isåfall slipper DU å skrive noe for kakestykke har allerede skrevet det for deg!

 

 

Person angrep kan jeg klare også: Du er en TUFS!!!

 

Endret 17. desember 2007 av strayder

[BlueBench]

Det var en her på forumet som skrev at grunnen til at mennesker er religiøse, er at vi ikke liker tanken på at livet er meningsløst. Dette argumentet gjør selv krav på å være meningsfullt. Er ikke dette argumentet hva man på engelsk ville kalt "self refuting"?

Når en som en står en nær dør så kan det hele være meningsløst for dem som sitter igjen, kan det være noe slikt vedkommende har ment? At religiøse ofte ser ut til å trøste seg med at "nå har personen det bedre der h*n er", eller "det ligger nok en dypere mening bak det hele", når det i realiteten ikke er så meningsfullt?

 

Personlig så tror jeg ikke livet har en absolutt mening, utover et rent biologisk et. Det som er viktig for meg kan være smålig for andre, og motsatt. Men at meningen med livet er subjektivt betyr selvsagt ikke at det må være helt uten noen mening i det hele tatt.

[Red Frostraven]

Bibelen gir for øvrig ingen god forklaring på noe som helst.

Livets begynnelse som beskrevet i bibelen er perverst -- og genetikken tyder på evolusjon og ikke massive mengder med innavl, som bibelen promoterer.

Under normale omstendigheter ville jeg gjort mitt ytterste for å opponere og provosere i møte med påstanden din. Men siden det er tidlig tidlig morgen griper undringen tak i meg;

 

Er ikke evolusjon i sin natur også i stor grad innavl? Hvordan videreføres ellers de beste gener i en liten stamme? Man antar at Afrika "deles" av en kløft fylt med vann(?) og at den ene halvdelen av Australopithecinerene (som er på den ene siden av kløften) utvikler større tenner (Paranthropus ) og den andre slekten (homo) lærer seg å bruke hendene stadig bedre. Er det ikke rimelig å anta at hannen med best gener parret seg med de hunner de antok hadde best gener (var mest utviklet). Vil ikke dette mest sannsynlig momentant, eller i værste fall etter en stund føre til naturlig innavl?

 

 

Nei -- Innavl er når det i en liten gruppe individer parrer seg seg i mellom uten å noensinne skape mangefold.

La oss si at når 1000 eller færre individer parrer seg, får ett barn og dør, og barna parrer seg med noen av de tusen barna så vil vi få en svak versjon av innavl.

 

 

I bibelen er innavl fra to enkeltindivider, hvorav de første to er beskrevet som kloner, gjort to ganger for å skape menneskeheten.

Dersom livet oppstod fra ikke-levende selv-replikerende RNA-stykker spiller ikke innavl noen rolle før det er snakk om mange-cellede organismer.

 

Hvorfor tanken på at vi stammer fra to mennesker er tåpelig:

http://no.wikipedia.org/wiki/Innavl

Endret 17. desember 2007 av Andre1983

[Astralnoise]

Det er latterlig hvor mange som tror at mennesket vet alt.

[strayder]

Det er latterlig hvor mange som tror at mennesket vet alt.

 

Syntes det er mer latterlig at mennesker tror at en gud vet alt jeg....

 

Hva er galt med å vite mer? (Ingen vet ALT!!) Å vite ting gir jo mening med livet.. he he

[Leeland]

Person angrep kan jeg klare også: Du er en TUFS!!!

 

Formålet med posten du kaller personangrep var å vise inkonsekvensen i at du først klager over å bli skåret under en kam. For så å skjære "motparten" under en kam.

 

Dette knepet (fra min side) var ikke ett personangrep, men snarere en hersketeknikk ispedd en slags stråmann. Ufint ja! Personangrep - tvilsomt.

 

Edit: jesus er glad i deg - selv om du kaller meg tufs

(mate trollene)

Endret 17. desember 2007 av aPantry

[Bruktbilen]

Ja, er det nok mange som ikke tør å innse at livet tar slutt når man dør, og at man ikke treffer de døde vennene sine i himmelen og tilbringer evigheten på lykkepiller. Derfor er det veldig lett å overbevise seg selv om at dette ikke stemmer, for så å velge seg ut en religion som man starter å tro på.

 

Personlig ville jeg valgt 37(?) jomfruer ved å bli en selvmordbomber enn å henge med vennene mine & co i himmelen.

Endret 17. desember 2007 av Bruktbilen

[Red Frostraven]

Hva er forskjellen på evig lykke og evig død -- når unnskyldningen for ondskap i verden er at uten ondskap kan det ikke finnes godhet -- og når det ikke er ondskap i himmelen?

 

Hva man skal gjøre på i evigheten er også litt obskurt.

Du kan lese bibelen en milliard ganger.

Faktisk kommer du til å lese bibelen en milliard ganger i løpet av evigheten, uansett om du har lyst eller ikke.

Du vil lese den uendelig mange ganger.

Du vil møte alle mennesker i verden uendelig mange ganger, og du vil ha den samme samtalen uendelig mange ganger med hvert eneste av ett begrenset antall mennesker.

 

Selv ikke gud kan finne på noe som ikke er kjedelig i evigheten, jamfør "kan ikke lage en stein som er for stor til å løftes" resonementet.

 

Evig død virker faktisk som en velsignelse sammenlignet med himmelen.

Og angående emnetittelen:

 

"Er <vi religiøse> religiøse fordi livet er meningsløst?"

Nei men fordi dere ikke ser noen mening og må erstatte tomrommet med noe.

Endret 17. desember 2007 av Andre1983

[Bruktbilen]

Evig død virker faktisk som en velsignelse sammenlignet med himmelen.

 

Ser slik på det også. Det livet du har her og nå er det eneste du har, så du må gjøre det beste du kan ut av det før det er slutt. Du får ikke flere sjangser i andre liv.

 

For meg så motiverer det meg til å ikke deppe over små idiotiske ting, men heller prøve å se det positive og å prøve å gjøre det jeg prøver å nå etter. Hvis jeg ikke vil leve mer så er det bare å begå selvmord, satt på spissen, men virker for meg.

Endret 17. desember 2007 av Bruktbilen

[noxon]

Jeg er sikker fordi jeg har fått en åpenbaring av Den Hellige Ånd og har et personlig forhold til Jesus. Det er sikkert ikke overbevisende for deg, men alle som har opplevd deg jeg har opplevd, vet hva jeg mener. Du må bare åpne deg og ta imot Kristus, så vil også du bli frelst.

 

Åpenbaringer og personlige forhold til Guder er et -velkjent- fenomen i nevrologisk medisin. De kan faktisk med letthet kan påtvinge slike hendelser hos mennesker ved elektriske impulser til spesfikke deler av hjernen. Det er også velkjent at flere sykdommer kan skape de samme symptonene som blir tolket ekstremt religiøst. Hyperreligiøsitet er som oftest diagnoserbart, og kan henvises til en sykdom eller skade i hjernen. Det kan også være forårsaket av kjemisk ubalanse, og settes i gang ved sjokk, depresjoner o.l. De som lider av epilepsi er spesielt følsomme for dette! De som opplever dette tolker det inn i det de selv har kulturell bakgrunn for å forstå (ie, du har bakgrunn i den kristne tro, og derfor så du Jesus).

 

Hvordan kan du vite at det du har opplevd faktisk var virkelig, og ikke bare skapt av hjernen din i en krisesituasjon?

[Gene]

Hvordan kan du vite at det du har opplevd faktisk var virkelig, og ikke bare skapt av hjernen din i en krisesituasjon?

 

Du kan ikke det, men du kan heller ikke bevise det motsatte. Det er greit nok at man ikke liker å bli påprakket religion, men jeg føler også at det blir feil når vi som ikke tror hele tiden skal prøve å knuse "illusjonen" til de som tror.

[Bruktbilen]

Hvordan kan du vite at det du har opplevd faktisk var virkelig, og ikke bare skapt av hjernen din i en krisesituasjon?

 

Du kan ikke det, men du kan heller ikke bevise det motsatte.

 

Vel, nå skrev han en fin forklaring på det, så ja han kan vel da bevise at det ikke er en åpenbaring, og at det blir skapt på andre måter.