Gå til innhold

Kulturo: Amy MacDonald – This is the life


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er en merkelig trend blant dagens bloggere, og de av dem som får jobb som plateanmeldere, at man forventes å bli oppfattet som lettbent og underholdende bare man er negativ. Klarer man i samme åndedrag å rette ett ballespark mot en eller annen populær gruppe eller person forventer man å bejubles for å være radikal og samtidskritisk. Samtidig hever man seg også over den villfarne almues slagside mot kommersiell pop.

 

Anmelderen forsøker åpenbart å følge denne trenden like slavisk som fjorttissene i storbyen følger trender som baserer seg på syltetøystrikk rundt buksebena. Resultat blir like uforskyldt festlig i begge nevnte tilfeller.

 

At Amy MacDonald på ingen måte tilføyer sortimentet hos platesjappene noe nytt er en sak, å si at This is the life er både arrangement- og produksjonsmessig kynisk kalkulert og tilpasset radiospilling med hensyn til de store massene er å dra (syltetøy)strikken noe langt.

Men, igjen hva gjør man ikke for å stikke seg ut sammen med mengden.

 

Så får det heller være at man tråkker lettbent i salaten i sitt smakløse forsøk på å krydre tilværelsen med litterær thousand island. Nei takke meg til Doherty og MacDonald, de forsøker i det minste ikke å fremstå som noe annet enn junk(food).

 

[/sarkasme]

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...