en smule usikker om dagen...

[Gjest Guest_Chuck_*]

Hei,

 

Er i en litt vanskelig situasjon, følelsesmessig går det i berg og dalbane om dagen.

Jeg og mor til mine barn gikk fra hverandre for ca 3 år siden da hun flyttet ut å fant seg en ny.

Dette var et veldig hardt slag, jeg brukte lang tid på å komme over henne, etter et år ville hun

ha meg igjen og vil det den dag i dag, vi er gode venner.

 

Har møtt noen jenter i ettertid, men ikke som jeg har fått følelser for...

Jeg hadde vanskeligheter å se for meg at jeg skulle få det for ei annen jente og ditto, på den måten jeg hadde

til min eks.

 

I høst traff jeg dog ei jente jeg ble veldig forelsket i, og som (i følge henne) ble veldig

forelsket i meg... Jeg hadde det topp, hun viste meg masse følelser, og jeg tilbake...

Denne jenta er 5 år yngre enn meg.

 

Jeg var på en måte i en lykkerus, endelig hadde jeg møtt ei jeg virkelig likte, og ble mer og mer

glad i henne, hun åpnet seg for meg, følte at jeg kunne gjøre det samme.

 

Plutselig en dag da vi satt å pratet kunne jeg føle på meg at noe var litt galt, jeg fikk ut av henne

at hun var usikker, på eksakt hva visste hun vel ikke selv, men det hadde muligens med for lite tid

til det hun hadde før hun møtte meg (venner, singelliv osv) ... Vi ble enige om en tenkepause...

Jeg følte det helt jævlig, usikkert, holdt ikke ut følelsen...

og dessverre ringte jeg henne dagen etter for å gjøre det slutt...

 

Jeg presiserte dog at det ikke var noen tvil om hva jeg ville, men at jeg ikke klarte å forholde meg til

henne når hun ikke visste hva hun ville, jeg følte virkelig at hun distanserte seg fra meg, mulig jeg

overtolket det hele men men...

 

11 dager gikk, så gjenopptok vi kontakten, vi savnet hverandre forferdelig, uken som fulgte traff vi

hverandre 3 ganger, den første litt anspent, de to påfølgende koste vi oss veldig, vi ble enige om å

ikke stupe inn i et "kjæresteforhold" med en gang, men se ting ann ... vi har planer om å

treffes så mye som mulig før vi drar hver til vårt før jul.

 

Jeg er enda mer glad i denne jenta nå enn før vi gikk fra hverandre for noen uker siden, men jeg

merker at hun er litt reservert... vet heller ikke hvorfor jeg skriver dette, jeg har vel mange

spørsmål men jeg aner ikke hvordan jeg skal formulere de... også er det jo godt å få ting "ut"

 

Noen kommentarer på posten min hadde jo vært fint

[MrQuote-on-Quote]

Høres spennende ut... ikke gi opp Har ikke andre kommentarer for øyeblikket

[Aces]

Jenter kan være like redde for å binde seg som gutter, kanskje det er dette som er problemet hennes?

[Skalle]

Det hørest jo ut som en ganske så anspent situasjon når dere allerede har vært kjærester og levd som det over en tid og så plutselig er på datestadiet igjen. Hun er sikkert usikker på om det kommer til å gå denne gangen eller ikke. Du er jo tydeligvis ganske usikker selv og viss du er usikker så blir man gjerne litt reservert og da er det det du får tilbake også fra henne. Det går jo an å snakke litt om denne usikkerheten men samtidig snakke om hvor glad dere er i hverandre og hvor mye dere vil dette begge to. Bare usikkerhetprat kan jo også lage mer problemer enn nødvendig. Det at hun er reservert høres ihvertfall veldig naturlig ut.

 

Når det er sagt så skjønner jeg godt den uutholdelige følelsen som du hadde da hun blei usikker. Det er helt jævlig, men samtidig så synes jeg kanskje du var litt vel kjapp på avtrekkeren med å ringe å gjøre det slutt. Det er ihvertfall (tenker jeg) greit å ta med seg videre at det går an å ha litt tålmodighet selv om det gjør vondt. Når jeg har sånne følelser og det føles helt uutholdelig så tenker jeg ofte ikke så klart og vil bare fortest mulig bort fra de følelsene, men det jeg da gjør i stedet er at jeg ringer en venn eller noen jeg kan prate litt med om det. Gjerne dra på besøk for å ikke sitte aleine med følelsene. Dette hjelper alltid og så er det et ordtak som heter at "Delt smerte er halvvert smerte". Da kan du også få gode råd eller medfølende godord tilbake og føle litt støtte på veien i stedet for å ligge i fosterstilling på sofaen og kjenne på denne forferdelige følelsen.

 

Håper dere finner ut av det og finner tilbake til det dere hadde, eller noe enda bedre, for det høres så fint ut det dere har hatt

[Gjest Guest_Chuck_*]

Det hørest jo ut som en ganske så anspent situasjon når dere allerede har vært kjærester og levd som det over en tid og så plutselig er på datestadiet igjen. Hun er sikkert usikker på om det kommer til å gå denne gangen eller ikke. Du er jo tydeligvis ganske usikker selv og viss du er usikker så blir man gjerne litt reservert og da er det det du får tilbake også fra henne. Det går jo an å snakke litt om denne usikkerheten men samtidig snakke om hvor glad dere er i hverandre og hvor mye dere vil dette begge to. Bare usikkerhetprat kan jo også lage mer problemer enn nødvendig. Det at hun er reservert høres ihvertfall veldig naturlig ut.

 

Når det er sagt så skjønner jeg godt den uutholdelige følelsen som du hadde da hun blei usikker. Det er helt jævlig, men samtidig så synes jeg kanskje du var litt vel kjapp på avtrekkeren med å ringe å gjøre det slutt. Det er ihvertfall (tenker jeg) greit å ta med seg videre at det går an å ha litt tålmodighet selv om det gjør vondt. Når jeg har sånne følelser og det føles helt uutholdelig så tenker jeg ofte ikke så klart og vil bare fortest mulig bort fra de følelsene, men det jeg da gjør i stedet er at jeg ringer en venn eller noen jeg kan prate litt med om det. Gjerne dra på besøk for å ikke sitte aleine med følelsene. Dette hjelper alltid og så er det et ordtak som heter at "Delt smerte er halvvert smerte". Da kan du også få gode råd eller medfølende godord tilbake og føle litt støtte på veien i stedet for å ligge i fosterstilling på sofaen og kjenne på denne forferdelige følelsen.

 

Håper dere finner ut av det og finner tilbake til det dere hadde, eller noe enda bedre, for det høres så fint ut det dere har hatt

 

Ja, jeg er nok litt usikker selv, jeg har kommet til et stadie i livet der jeg fint skal klare meg uten ei jente dersom kjærligheten skulle gå bare en vei, da er jeg "better off alone" ... man blir litt reservert, og akkurat nå er jeg litt redd for å mase, derfor lar jeg kanskje henne få ta initiativ til det meste, noe jeg definitivt ikke er veldig komfortabel med... jeg liker å ta initiativ...

 

men hun sier jo at hun er veldig glad i meg, og det var hun som tok initiativ til at vi nå er "sammen" igjen... Jeg skal på reise til uka og hun var veldig opptatt av at vi fikk morgendagen sammen. Det må jo være et godt tegn... eller flere gode tegn!

 

jeg var nok litt rask på avtrekkeren da jeg ringte for å gjøre det slutt, men som du sier, det var en uutholdelig følelse... Jeg er nok litt for stressa og jeg sier til meg selv at jeg må prøve å ta det med ro og klare meg med de positive signalene en stund

 

Veldig glad i jenta er jeg, men er nok litt redd for å bli skuffet, kanskje litt pga det som skjedde med min forrige eks... men jeg lever likevel etter ordtaket "den som intet våger, intet vinner"...

[Skalle]

Fantastisk ordtak å leve etter og absolutt min erfaring også

 

Det høres jo ikke ut som noe problem at dere skal bli sammen igjen i og med at hun tar initativet og sier hun er glad i deg. Da er det bare opp til deg å ta det i mot. Hun synes sikkert det er litt rart å skulle ta initativet viss du har gjort det hele tiden før, og da har det jo sin naturlige grunn til at hun er litt reservert.

 

Nyt de dagene dere har sammen nå før jul. Så kan dere jo koseprate litt på telefon i jula når dere savner hverandre for fælt.

 

Skjønner forresten det med "Better off alone". Det er jo en grunn til at man skal gå gjennom sorgene etter tidligere forhold før man hopper inn i noe nytt. Det finnes forresten mange gode meditasjonsøvelser for å bryte med gamle ekser og andre relasjoner som setter følelsesmessige hinder for oss i hverdagen.

Mange synes meditasjoner er tull og har motstand på det, men erfaringsmessig så har det veldig positive effekter. Driver å jobber med å gi slipp på en jeg er så forelska i selv om dagen, men hun vil ikke ha meg og det må jeg respektere. Men da har disse øvelsene hjulpet veldig på å skulle forholde meg til henne (jobber i samme lokale) på en naturlig måte uten å skape masse tull i hodet mitt. Pluss ikke minst komme meg videre slik at jeg er klar for neste

[Gjest Guest_Chuck_*]

Nei, jeg får bare nyte øyeblikket... noe sier meg at det er veldig riktig å nyte øyeblikket sammen med denne jenta, så får vi bare se hvordan det går... you win some, you lose some, og om det går til dundas vokser jeg vel litt på det og

 

Uff, det høres ut som en for jævlig situasjon! det er jo nesten tortur det du sier (jobber i samme lokaler og omgås daglig :S )

 

Selv føler jeg at fysisk aktivitet i form av å gå turer i naturen (til fots eller på ski), besøke venner og familie, si hvordan du har det og få oppmuntring og kanskje råd tilbake, er den beste måten å komme seg over en person på, og det var slik jeg taklet bruddet med min første eks, som jeg var sammen med i 10 år...

Det tok nok 2 år å komme over henne, men mye av det værste var gjort på 6 måneder...

[Skalle]

Nei, jeg får bare nyte øyeblikket... noe sier meg at det er veldig riktig å nyte øyeblikket sammen med denne jenta, så får vi bare se hvordan det går... you win some, you lose some, og om det går til dundas vokser jeg vel litt på det og

 

Uff, det høres ut som en for jævlig situasjon! det er jo nesten tortur det du sier (jobber i samme lokaler og omgås daglig :S )

 

Selv føler jeg at fysisk aktivitet i form av å gå turer i naturen (til fots eller på ski), besøke venner og familie, si hvordan du har det og få oppmuntring og kanskje råd tilbake, er den beste måten å komme seg over en person på, og det var slik jeg taklet bruddet med min første eks, som jeg var sammen med i 10 år...

Det tok nok 2 år å komme over henne, men mye av det værste var gjort på 6 måneder...

 

Jeg gjør så klart det også, men de øvelsene hjelper i tillegg Men det er heldigvis bare deltidsjobben min på ettermiddag torsdag fredag og annenhver lørdag jeg jobber der. Ting er mye bedre etter at vi snakket litt ut og sånn, men det er jo fortsatt litt rart da. Var mye verre etter hun plutselig (etter kos, sex osv) sa at det var bare vennskapsfølelser og at det ikke blei noe meir. Stod der som et forvirra juletre og visste ikke hva som egentlig hadde skjedd før vi fikk prata om det. Så det går nok over ganske snart, kjennes det ut som ihvertfall. Var ikke så lenge vi dreiv på da.

[Gjest Guest_Chuck_*]

hvis du føler det er du i alle fall på rett vei... og det er bra

hva går disse øvelsene ut på da?

[Skalle]

Skal bare se for seg en energier mellom meg og det menneske jeg skal bryte kontakten med, og så se for meg at jeg klipper over de med ett eller annet verktøy og så sende de til himmels med en rakett for eksempel. Det er en av øvelsene. Det finnes uttallige øvelser og måter å gjøre det på. Andre tilgivelsesøvelser for eksempel der man sier høyt fokusfraser som "Jeg tilgir deg for....osv" Det hjelper på prosessen for å si det sånn da.

 

Nå fikk jeg jo også vite at hun som liksom ikke var klar for forhold og hadde mye med leilighet osv som varr hennes unnskyldninger for ting i tillegg til bare vennefølelser nå hadde plutselig blitt forelska og gått inn i et forhold i løpet av helga. Da står jeg tilbake og føler meg forbanna, lurt og snytt. Det at hun har bare vennefølesler eller ingen følelser i det hele kan jeg godta så klart, men at hun ikke sier fra om at hun har funnet en annen og heller kommer med dumme unnskyldninger for hvorfor hun ikke har skrevet tilbake på meldinger osv da blir jeg så forbanna og lei meg at jeg må begynne å grine litt igjen. Det de øvelsene hjelper mot da er jo å bli kvitt sinne og eventuell bitterhet fortest mulig, i tillegg til å prate mye om det og sånn. Er litt leit at det skulle bli sånn når vi jobber i samme lokale for nå har jeg jo ikke tillit til henne i det hele tatt og det er jo dumt. Ærlighet svir ofte, men det er faen meg det beste uan-fucking-sett. Uærlighet er det verste jeg vet og hater når det blir sånn mistillit og dumme stemninger bare på grunn av at noen ikke kan si det som det er.

[Gjest Guest_Chuck_*]

Hmm ja, det høres kanskje litt sært ut ... men kanskje det hjelper ja

Det du forteller er UTROLIG kjipt, og utrolig feigt gjort! ... vet det er mager trøst akkurat nå, men når hun har vært slik er hun ikke verdt en tåre! Er helt enig i at ærlighet og redelighet er det beste! men det er det dessverre ikke alle som er enige i...

[MrQuote-on-Quote]

[...] Ærlighet svir ofte, men det er faen meg det beste uan-fucking-sett. Uærlighet er det verste jeg vet og hater når det blir sånn mistillit og dumme stemninger bare på grunn av at noen ikke kan si det som det er.

Så enig, så enig... Uærlighet sårer ekstremt. Og så begynner man jo å lure på hvorfor de ikke kunne være ærlige, noe av det enkleste i verden. Om man ikke klarer det face-to-face så i alle fall en sms eller noe, ikke bare fortsette å late som om alt er i orden når det ikke er det.