Verdien av et liv

[srbz]

Hvor går egentlig grensen for hva slags liv som har verdi? Kunne du like gjerne ha skutt en mann i hodet som du kunne ha trampet på en mark? Hva vil forskjellen være på disse to tilfellene - kanskje offerets evne til å forstå situasjonen, rett og slett dets intelligens?

 

Et barn med downs syndrom har vanligvis en IQ på 35-70, mens 96% av den normale befolkningen har IQ på 70-130 (kilde:wikipedia). Gjør dette et barn med downs syndrom mindre verdt enn en normal, voksen mann? Eller kanskje det er en klar grense som ligger under dette igjen. Er det verre å stikke en hund med spisse gjenstander enn det er å svi en maur med forstørrelsesglass mot solen?

 

Dette er sadistiske scenarier fra min side, men det er ikke lett å svare på. Jeg ville selv ikke ha skadet eller drept et annet menneske med viten og vilje annet enn i nødverge eller i krig (jeg er militærtjenestemann), ei heller ville jeg ha mishandlet en hund, men i mine yngre dager har jeg faktisk svidd maur med forstørrelsesglass. Jeg dreper også fluer, edderkopper og mygg over en lav sko, men hvorfor i alle dager gjør jeg dette? Hva er det som avgjør hvilke livsformer som for meg ikke har noen verdi?

 

Jeg er ateist og tror ikke på noen skapelsesberetning. Jeg tror ikke at livet er skapt med viten og vilje av noen slags overmakt, men at det er et resultat av en vanvittig kombinasjon av utenkelige sammentreff (noe som igjen gjør at jeg ikke tror på romvesener, uten å kunne utelukke dette hundre prosent). Jeg tror ikke at livet har mål eller mening, og at det dermed heller ikke har noen verdi annet enn vi gjør det til selv. Ikke at jeg klær meg i svart, skriver lange selvmordsbrev og leker med skarpe gjenstander oppetter armene mine av den grunn, men jeg fatter rett og slett ikke hvordan livet kan måles i verdi. Man kan likevel oppleve kjærlighet overfor medmennesker eller kjæledyr, og dette må jo absolutt kalles å verdsette andre individer. Verdimåling av eget liv kan kanskje måles i de erfaringer og opplevelser man har hatt, men hvordan man måler livsverdien av et annet individ kan jeg ikke skjønne. Likevel har jo individer flest respekt for ihvertfall enkelte andre individer.

 

Flere tanker rundt dette?

[Bruktbilen]

Det kommer mest sannsynlig ann på størrelsen, hvis innsektene hadde vært så store som en katt(!) så hadde ikke folk tolerert at folk drepte dem fordi de var irriterende. Hadde kattepusene vært så små som fluer så hadde de blitt like lett knertet som alle andre småkryp. Det var dårlige eksempel, men jeg håper du forstår .

 

Det samme gjelder fugler, hadde de vært like små som knott hadde de dødd med en gang, men nå er de ganske store og man kan se at de føler smerte ganske enkelt hvis man river av vingen.

 

Jeg har ofte torturert edderkopper uten å få dårlig samvittighet, mest fordi de er ekle siden de er så små og kommer uanmeldt på meg.

[srbz]

Hm, ja, jo, forsåvidt. Kort og greit.

 

Så du hadde heller kverket en nyfødt unge på en halvmeter enn naboens gneldrende mastiff som holder deg våken natt etter natt?

 

edit: rent hypotetisk selvsagt, om du måtte velge. Om det derimot kun er snakk om et voksent individ i full størrelse, ville du ha kastet ut dama di og heller funnet deg en elefant?

 

Beklager de dårlige sammenligningene, det var en god teori, men noen mangler hadde den. Kanskje fysisk størrelse er viktig, men at man verdsetter individer av sin egen art høyest uansett, og kanskje arter man har mer kontakt med i dagliglivet fremfor arter som ikke er mye representert i ditt eget dagligliv?

 

Men hvorfor?

Endret 15. desember 2007 av surbz00r

[Bruktbilen]

Så du hadde heller kverket en nyfødt unge på en halvmeter enn naboens gneldrende mastiff som holder deg våken natt etter natt?

 

Går dessverre ikke ann å sammenligne det slikt, ungen er forresten ganske stor, og jeg hadde nok fått følelser for barnet så jeg hadde nok kverket naboen heller.

[srbz]

Det er nettopp det jeg ønsker å ta opp. Dersom du ikke kjenner ungen, hva gir ungen større rett til å leve enn nabobikkjen?

[Bruktbilen]

Kanskje det er instinktet om at det er vår rase som står på spill.

[likferd]

Mennesker har instinkter for å ta vare på vårt avkom, og mennesket lever på mange måter som enkelte flokkdyr, som også tar vare på sine svake, slik som du sa om handicappede. Når det gjelder dyr, så teller nok innlærte vaner mye tror jeg. Vi har ikke noe særlig problemer med å skyte for eksempel en hjort, og vi slakter jo sauer og kyr i tusentall. Likevel vil de fleste reagere om du drar rundt og skyter katter og hunder.

 

Grunnen til at dette er kulturelt ser man på for eksempel kyr i India, der drap på slike dyr hadde ført til fordømmelse blant de fleste, og på at i enkelte deler av verden ikke finnes motforestillinger mot å drepe og spise både hund og katt.

Endret 15. desember 2007 av likferd

[Petrvs Romanvs]

Noen edderkopper er bare teite, tenker først og fremst på vevkjerringer, snakk om idioti.. så et eksemplar for en måned siden. Tenkte med meg selv at ja ja.. du dør vel snart, etter ca. en uke lå den helt inntørka oppi kjøkkenvasken. Derimot er det andre edderkopper (jeger -> sterkere) som greier seg og dermed ikke plager meg. Så ei svart hu ca. 5cm for noen dager siden, er vel nå i en eller annen vegg i huset.

 

Det samme gjelder egentlig for mennesker. Altså hvis det skorter på viljekraft så har de min forakt, verdien for min del måles i hva som gjøres i henhold til viljen.

[Blåbær]

4-25 mill ifølge staten.

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/N....html?id=349798

 

Og det er greit å gjøre noen beregninger på om enkelte sikkerhetstiltak som vil redde liv eller ikke på om de er verdt det eller ikke.

[Jalla]

Som nevnt over er sammnhengen mellom verdi av dyrelivet utover vår egen art sterkt preget av kultur og lokale normer. Delvis også av religion, gris, hunder, kyr, katter og andre dyr som er markante på en eller annen måte har fått høy eller lav status i ulike deler av verden basert på kultur og religion. Dette har forøvrig vært i endring oppgjennom tiden, kattebrenning var foreksempel polulært i middelalderen, katter ble sett på som djevelske dyr, forbundet med hekser og annen magi. I dag derimot ville en havnet i fengsel for dette.

 

En kan derfor anta at verdien av liv også er avhengig av normativ moral - denne forandrer seg med tiden. Det som representerer direkte verdi og nytteverdi er ting vi tar vare på og/eller respekterer, sammen med det som vi av normativ moral eller religiøs overbevisning mener er av det gode.

 

Dette omfatter kjæledyr, hellige dyr, buskap og jaktbare bestander.

 

Oppfattelsen av hva som disse begrepene omfatter er individuelle. Enkelte ville uten å blunke satt opp rottefeller og helt borax over åte for å desimere det de anser som skadedyr, mens de som holder rotter som kjæledyr muligens ville hatt problemer med dette.

Om en har pinnedyr eller andre insekter i habitat kan en muligens ha større interesse og evt. tilknytning til dem og andre insekter. En kan jo spørre en entomolog eller undre seg over researchen forut for rollekarakteren til en viss Grissom i C.S.I.

 

Men verden er i dag slik at en godt kan sitte i Norge og bekymre seg for elefantbestanden og det hvite neshornet i Afrika, dette dekkes ikke av overstående definisjoner av det som kan anses å ha verdi. Det kan kanskje knyttes normativ moral, men jeg vil heller si det er relatert til opplysning. Det jeg her mener er opplysning om verdien av økologisk mangfold samt en følelse av respekt en har for dyr en normalt sett ikke er i kontakt med. Det samme gjelder ikke for landsbyer som har fått avlingen ødelagt av elefanter, her kommer er det en kamp mellom kortsiktige interesser og opplysninig i form av å vise at elefantene i det lange løp er nødvendige og sågar kan være en ressurs.

Dette er et isolert og hypotetisk eksempel men lignende scenarier utspiller seg verden over.

Mangel på opplysning kan derfor sies å ha noe å si for hvordan en anser dyr i sitt nærmiljø, mens andre som er mer informerte ser verdien, uten å ha direkte tilknytning til dem hverken tradisjonelt eller geografisk.

 

Litt på siden:

Sett at vi i dag fant en bortgjemt populasjon av vår og binoboenes felles opphav og at disse individene hadde evne til å kunne formere seg med oss uten problemer rent genetisk.

Ville de da kunne klassifiseres som mennesker?

Endret 15. desember 2007 av Jalla

[srbz]

Litt på siden:

Sett at vi i dag fant en bortgjemt populasjon av vår og binoboenes felles opphav og at disse individene hadde evne til å kunne formere seg med oss uten problemer rent genetisk.

Ville de da kunne klassifiseres som mennesker?

En art defineres vel som en gruppe individer som evner å produsere forplantningsdyktig avkom, eller noe i den dur.

Hvis sluttproduktet dermed er i stand til å forplante seg, så ja.

[Jalla]

Artsmessig ja, helt enig.

Men en kan undre seg over hva ville det hatt å si for vår arts - homo sapiens - normative moral med hensyn på dem, sjimpanser og andre nært beslektede primater.

Som det er har ikke homo sapiens stor nok genetisk variasjon innad til å kunne deles i raser.

Det samme ville mest sannsynlig ikke være tilfelle med våre nye medmennesker.

Ville en da kunne fått et raseskille innad i samme art?

Kan et scenario type "Planet of the Apes" være tenkelig og hvilke krefter kan antas å ha ført til det?

 

Jeg vet jeg roter meg ut på viddene her, men hypotesen kunne faktisk vært en realitet.

Det kan også være en liten tankevekker med hensyn på hva vi egentlig er og hva det har å si for vårt syn på faunen rundt oss.

[Petrvs Romanvs]

Må ærlig innrømme at jeg er fascinert av eugenetikk, men hvordan det skal gjennomføres så ser jeg bare komplikasjoner, hva er det beste for menneskerasen? Personlig så er jeg for en blanding av raser eller sagt bedre kulturer (større genetisk pool og forhåpentligvis mer forståelse), sett fra et naivt ståsted så vil jeg ha mer forståelse (medfølelse) her på kloden og mindre av hat (blindhet).

 

Alt har en verdi, men i hvilken størrelsesorden?

 

Tenker nå på filosofene som benekter den fysiske verden, demiurgen Javeh = Samael (løgner), bakenfor er det noe annet, som gir.. *host*

Endret 16. desember 2007 av Ba'al-Sebul

[Jalla]

Som nevnt er det ikke snakk om nok genetisk ulikhet til å dele oss inn i raser, men noen ulikheter er det jo. Det er helt klart en fordel å få barn sammen med noen fra en annen kant av verden, ikke bare genetisk, men som det du nevner, i retning av økt tolleranse.

 

Spørsmålet om størrelsen på en verdi eller en verdi over en annen kan være passe tricky greier, på dette området kan en ikke sette ett menneske mot et annet.

Det blir imidlertid gjort, se bare på hva som skjedde med Hazaraene i Afganistan på åttitallet.