Pappa maser! Trenger hjelp..

[Q-melk2]

Virker som en ganske normal far.

[NgZ]

Du får sette deg ned å snakke med ham da, om hva du gjerne skulle ha vært foruten. Men her er det nok snakk om å gi og ta. Om du _alltid_ holder leggetiden din halv tolv i ukedagene, skal du se at det blir mye lettere å få være lenger ute i helgene etterhvert. Jeg regner med du synes det er verdt det å legge seg til avtalt tid i uka for å kunne gå på fest uten å dra hjem etter forschpielet. Grunnen til at han insisterer på at du skal legge deg tidlig i helgene, er kanskje at du som regel er uopplagt, trøtt og sur i uken? Det virker jo som om dere er relativt iritable av dere begge to, sånn du beskriver enkelte situasjoner.

 

Den beste måten å bli behandlet som en "ung voksen", i stedet for å bli behandlet om en unge, er å oppføre seg mer som det første enn det siste, selv om det kan være veldig vanskelig å sette seg ned å ha seriøse samtaler når man har mer lyst til å trampe opp trappen og smelle igjen døra.

[Skalle]

Får håpe han viser deg litt kjærlighet og aksept også for det du faktisk gjør og ikke bare maser og maser om ting du skal gjøre elle burde gjort, for viss det er sånn så er jo ikke situasjonen noe heldig i det hele tatt spør du meg.

 

Han mener alt dette i beste mening så klart fordi han bryr seg. Men eneste måten å få gjort noe med dette på er jo at du prater med foreldrene dine som BlueEAGLE sa og sier at du føler det sånn og at du trenger å få litt pusterom fra all masinga. MEN, så kommer greia. Viss du ber om det, så må du faktisk gjøre ditt aller beste på å følge de avtalene og reglene som er satt. For viss du ikke viser deg tilliten verdig så er det jo ikke så rart de maser. Jeg foreslår at du prøver å gjøre de tingene faren din sier enten før eller rett etter han har gitt første beskjeden. Gjør du dette over lengre tid så ser han at han kanskje ikke trenger å mase så mye og det blir lettere å gi deg friere tøyler. Viss du hver dag ligger å drar deg og utnytter den avtalen om å ikke mase til det ytterste så blir det jo bare masing igjen og sansynligvis enda verre.

 

Men så er det generelt sett en veldig vanlig greie at tenåringer ikke vil gjøre som foreldrene sier, de er trassige og gjør som de vil. Dette gjør foreldre veldig frustrerte og de blir da kontrollerende til et punkt som kanskje ikke alltid er like bra for hverken tenåringen eller foreldrene. Men det er bare dere som kan prate om det og det er stort sett du som kan få masingen til å stoppe ved å følge beskjedene. Det som er så dumt da er jo at når foreldre maser så mister tenåringer (ihvertfall gjorde jeg det) fullstendig motivasjonen og lysten til å gjøre det som var fornuftig. Det er jo ett av tenåringers naturlige behov og en stor del av utviklingen den trangen til å løsrive seg fra foreldrene og bli et selvstendig menneske. Da er det ikke så lett å gjøre det når man får beskjed og mas for hver eneste ting som er fornuftig og bra. Får bare lyst å drite i alt da. Men ønsker deg lykke til med det og håper det ordner seg.

 

Synes forresten ikke det er for tidlig å flytte ut hjemmefra når man er 17 år jeg da. Jeg var 19 år tror jeg og jeg synes at det var altfor seint. skal jo lære å bli selvstendig før eller senere uansett så hvorfor ikke begynne tidlig?

[thrice]

Pfft. Akkurat sånn jeg hadde det også. Å legge seg i riktig tid i hverdagene er ikke det dummeste her i verden. Og mas er bare å regne med. Du er tross alt sønnen hans, og han vil det beste for deg, selv om han er en irriterende tosk innimellom.

[ole_marius]

han vill vel bare det beste for deg. han mener det sikker godt

[Panzerhanssen]

Hei

 

17 år gammel gutt her..

 

Har seg sånn at faren min alltid skal forstyrre meg og mase hull i hodet når det er ting som skal gjøres.. F.eks at jeg må legge meg, stå opp, rekke ditt og datt, komme til middag, kvelds, osv..

Han pleier også fra mitt synspunkt å drite meg ut, f.eks. på ferie, eller hjemme når jeg har venner på besøk. Har ihvertfall avogtil blitt mobba for måten han avogtil er på, men andre ganger digger jeg han, når jeg skal ha hjelp til forskjellig.

 

Om kveldene kommer han alltid ned og maser, hver dag om de samme tingene: at jeg må være opplagt, at jeg BØR sove så og så lenge, osv..

Han nevner også hva som vart avtalt på møte hos PPT, legging halv tolv. I kveld derimot hørte han at jeg med lyden på ganske så lavt volum spilte litt julemusikk, og da rykte han ut og begynte å kjefte. Jeg prøvde å forsvare meg (muntlig), men som vanlig blir han så avansert i det han sier at jeg bare må gi meg.

 

Hver morgen er han også nede, og av og til når jeg ikke har våkna helt og ikke er helt tilstede har han begynt å true med å kaste ting på meg og rundt om i rommet, og revet av meg dynen.

(Han har ikke kastet noe enda, han er ikke helt gal, men når han koker over merkes det).

Det hender at det blir litt krangel av og til, og når jeg har vært trøtt og irritert har jeg "kasta" han ut av rommet, men da blir det bare trussel på trussel igjen.

 

Når jeg har tenkt meg ut i helgene sier han at jeg bør være hjemme kl.12, selv om det er helg, for å ikke komme i utakt til uken begynner igjen. Han sier det vær gang, men er ikke så ofte at det følges opp.

Har også følelsen av at han er på parti med den midterste i søskenflokken på 14 år, de har samme farge på øynene og håret, og de er begge ofte ganske firkanta i noen situasjoner.

 

Av og til får jeg lyst å flytte på hybel (her i byn), men så er liksom alt OK neste dag igjen..

 

Nå er det jo snart jul, så håper det negative jeg har nevnt kan bli bedre..

Har noen tips til hva jeg bør gjøre, eller er dette ganske normalt for 17-åringer?

Du kopierte nettopp livet mitt med fattern og yngre søsken. Eneste forskjellige er at fattern/muttern er slackers på tider jeg bør være hjemme på i helgene a.k.a. unlimited^^

[Judgement]

Fedre virker som de værste. Faren min virke til tider som det eneste han gidder å snakke med meg om er når han skal kommandere meg til å rydde/stå opp/gjøre ting. Så jeg har bestemt meg for å flytte ut. Klarer ikke mer før jeg får ett eller annet sinnsykt anfall. Burde vurdere det samme du!

 

Selv om jeg vet at det er normalt at fedre maser osv, så sa en psykolog en gang i tiden at barna burde flytte ut i 18-19 alderen pga forholdet til foreldre ofte virket for dominerende da.

[UUnreal]

Slutt å klag. Vær glad for at de heller bryr seg. Ville du heller hatt foreldre som ville gitt totalt faen? think nok....

[Skalle]

Slutt å klag. Vær glad for at de heller bryr seg. Ville du heller hatt foreldre som ville gitt totalt faen? think nok....

 

Er lett å si for oss som har flytta ut for lenge siden og ser det fra et annet perspektiv da

[knuterik91]

Det samma gjenomgår jeg med fattern, bare ikke så ille som det du har skrevet:P

Det er dritt med innetider, må liksom være hjeme 23-22 i helgene... men klarer alltid å få tøyet grensene litt.

Men er glad at jeg har en sånn streng far, lurer på hvordan livet ville vært uten

[UUnreal]

Slutt å klag. Vær glad for at de heller bryr seg. Ville du heller hatt foreldre som ville gitt totalt faen? think nok....

 

Er lett å si for oss som har flytta ut for lenge siden og ser det fra et annet perspektiv da

 

Greit å få sagt det for det. Det er bra med foreldre som setter grenser.

[oophus_3do]

Vær heller glad for at han maser enn at han gir fullstendig faen.

Det at han maser er jo bare et tegn på at han bryr seg.

[Shikaru]

fadern var like dann mot meg. monga av og til for de minste ting

Nå etter jeg ga litt mer blaffen i han ( når han kjefta ), og blei 18, så har det ikke vært no spes mer "krangling" som det var før.

 

Men han vil vel bare ditt beste uansett. foreldre er vel ganske like sånn sett.

[Astralnoise]

Pappa er mer sånn at han på død og liv skal hente meg når jeg har vært porte til etter klokka tolv. Han er visst redd for at jeg skal møte på skumle folk som skal banke meg opp. Som om jeg ikke vet akkurat hvor de bruker å oppholde seg, men

 

oog jeg er 18. Gleder meg til jeg skal flytte ut. Da kan jeg også ha det fint med min kjæreste uten å måtte ta hensyn til andre.