Gjest Guest_Frustrert_* Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Hei 17 år gammel gutt her.. Har seg sånn at faren min alltid skal forstyrre meg og mase hull i hodet når det er ting som skal gjøres.. F.eks at jeg må legge meg, stå opp, rekke ditt og datt, komme til middag, kvelds, osv.. Han pleier også fra mitt synspunkt å drite meg ut, f.eks. på ferie, eller hjemme når jeg har venner på besøk. Har ihvertfall avogtil blitt mobba for måten han avogtil er på, men andre ganger digger jeg han, når jeg skal ha hjelp til forskjellig. Om kveldene kommer han alltid ned og maser, hver dag om de samme tingene: at jeg må være opplagt, at jeg BØR sove så og så lenge, osv.. Han nevner også hva som vart avtalt på møte hos PPT, legging halv tolv. I kveld derimot hørte han at jeg med lyden på ganske så lavt volum spilte litt julemusikk, og da rykte han ut og begynte å kjefte. Jeg prøvde å forsvare meg (muntlig), men som vanlig blir han så avansert i det han sier at jeg bare må gi meg. Hver morgen er han også nede, og av og til når jeg ikke har våkna helt og ikke er helt tilstede har han begynt å true med å kaste ting på meg og rundt om i rommet, og revet av meg dynen. (Han har ikke kastet noe enda, han er ikke helt gal, men når han koker over merkes det). Det hender at det blir litt krangel av og til, og når jeg har vært trøtt og irritert har jeg "kasta" han ut av rommet, men da blir det bare trussel på trussel igjen. Når jeg har tenkt meg ut i helgene sier han at jeg bør være hjemme kl.12, selv om det er helg, for å ikke komme i utakt til uken begynner igjen. Han sier det vær gang, men er ikke så ofte at det følges opp. Har også følelsen av at han er på parti med den midterste i søskenflokken på 14 år, de har samme farge på øynene og håret, og de er begge ofte ganske firkanta i noen situasjoner. Av og til får jeg lyst å flytte på hybel (her i byn), men så er liksom alt OK neste dag igjen.. Nå er det jo snart jul, så håper det negative jeg har nevnt kan bli bedre.. Har noen tips til hva jeg bør gjøre, eller er dette ganske normalt for 17-åringer? Lenke til kommentar
vi3t Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 jeg ser ikke noe forskjell til min familie iaff=p Lenke til kommentar
V_B Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Sikker på at masing ikke betyr at han bare bryr seg ? Er det en frue i huset også, eller er dem skilt ? (du nevnte ikke noe om en mor) Lenke til kommentar
Gjest Guest_Frustrert_* Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Sikker på at masing ikke betyr at han bare bryr seg ? Er det en frue i huset også, eller er dem skilt ? (du nevnte ikke noe om en mor) Jo, moren min bor i samme hus og de er ikke skilt.. Føler at fadern er mer streng enn mamma egentlig, og at det blir mest mas fra ham, og mer rolig prating fra mamma.. Lenke til kommentar
Mirann Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Minner meg en del om faren min. Ting ble tusen ganger bedre da jeg flyttet hjemmefra. Flyttet da jeg var 18. Nå har jeg et supergodt forhold til foreldrene mine. Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Du har en helt vanlig far som bryr seg om deg og forsøker å oppdra deg, jeg hadde satt pris på det der jeg . Du er 17, dvs at du faktisk ennå ikke er voksen - jeg synes det her høres helt normalt ut jeg. Lenke til kommentar
Gjest Guest_Frustrert_* Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Sikker på at masing ikke betyr at han bare bryr seg ? Altså, hadde håpet at det gikk an å bry seg på en annen måte.. Lenke til kommentar
Mirann Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Du har en helt vanlig far som bryr seg om deg og forsøker å oppdra deg, jeg hadde satt pris på det der jeg . Du er 17, dvs at du faktisk ennå ikke er voksen - jeg synes det her høres helt normalt ut jeg. Det er ikke nomalt å true med å kaste ting på barnet sitt eller kaste gjenstander rundt i rommet. Lenke til kommentar
BlueEAGLE Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Jeg må si meg enig med flertallet her. Du er ikke 18 enda og det ER fornuftig å legge seg halv tolv og det er VELDIG fornuftig å ha en innetid for barna også (les: spesielt) i helgene. Hadde alle foreldrene brydd seg like mye som din far gjør så tror jeg mye ungdomskriminalitet kunne vært unngått. Når det er sagt så er det bare ni år siden jeg var 17 selv og man har lyst til å springe med jentene hele natten. Det er ikke unormalt at du føler deg tråkket på av slikt, men tro meg, faren din vil ditt beste og det er mulig at han har rett selv om du ikke er enig. Hvis han begynner å mase om ting som ikke henger på greip som at du skal stå opp klokken fem på morgenen selv om ikke skolen begynner før halv ni og sier at du skal pusse sko før du dusjer så kan du begynne å klage. Jeg tror mange misunner deg over at du har foreldre som bryr seg, men jeg har forståelse for at det kan føles som at det blir litt vel mye av og til. For å avhjelpe på dette så kan det hjelpe at du setter deg ned og prater med begge foreldrene og føler at av og til så blir det litt mye "overformynderi" og at du snart er 18 og må få lov til å prøve å gjøre ting selv sånn at du kan trene til du blir voksen. Jeg tror det er en god linje å gå på for å få litt mer albuerom. Håper det hjelper. -Terje Lenke til kommentar
GrandMa Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Du har en helt vanlig far som bryr seg om deg og forsøker å oppdra deg, jeg hadde satt pris på det der jeg . Du er 17, dvs at du faktisk ennå ikke er voksen - jeg synes det her høres helt normalt ut jeg. Det er ikke nomalt å true med å kaste ting på barnet sitt eller kaste gjenstander rundt i rommet. Neivel? Ingen vits å overdramatisere. Han blir bare frustrert også truer han med ting han ikke kommer til å gjennomføre. Ikke unormalt i mine øyne hvertfall. Ontopic: Slutt og krangl med han og si "Ja det skal jeg gjøre. Beklager" Og hvis du da har store problemer med å følge det han sier gir du faen i følge det han sier, men du sier fortsatt "Ja det skal jeg gjøre. Beklager" Et tips er å gjøre som han sier rett i etterkant av krangelen og hvis det absolutt må skli ut igjen, la det skli ut igjen med tiden Funker greit for meg Lenke til kommentar
BlueEAGLE Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Det er ikke nomalt å true med å kaste ting på barnet sitt eller kaste gjenstander rundt i rommet. Å kaste/knuse ting som en person bryr seg om er en veldig effektiv trussel for å få personen til å føye seg. Mer vanlig er det å nekte bruk av slike ting. Det virker kanskje litt over styr, men det er uten tvil effektivt. Så lenge han ikke har kastet noe eller slått på 17 år så tviler jeg på at han kommer til å begynne med det. Noe som ikke kommer frem her er om "frustrert" har gjort noe for å fortjene dette. Ligger det et stort tillitsbrudd under her som kan forklare en oppdragelse som ligger på den strenge siden av normalt? Lenke til kommentar
Mirann Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Jeg føler i alle fall med trådstarter for jeg vet hvordan det er å ha en ekstremt masende forelder. Jeg kan å ta vare på meg selv og det skuffer at en forelder ikke stoler nok på deg til å ha tillitt til akkurat det. I det minste gi barnet en sjanse til å vise at en er selvstendig. Det er forskjellige måter å si fra til hverandre. Å kjefte og mase er ingen god måte å kommunisere på. Uansett!! Lenke til kommentar
Gjest Guest_Frustrert_* Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Hmm, har ikke vært noe problembarn akkurat de siste årene.. I niende klasse var det en del episoder med alkohol på klassetur og sånt, men aldri komt hjem drita, har faktisk ikke vært drita engang.. Ellers kan jeg jo ikke kalle meg for den beste i klassen fagmessig, men må sies at i forhold til mange andre er jeg langt over dem på dette området. Det største problemet ser ut til å være at jeg sitter litt for mye med pcen. Spiller ikke spill, går mest i musikk, og diskusjon.no, men en god grunn til det er tiden på året og er ikke så fristende å gå ut i kulda. Mirann: Hadde vært herlig å bli stolt litt mer på. Jeg sier av og til at visst dem slutter å klage hele tiden, kanskje jeg kommer meg på "egne ben". Er litt urolig akkurat nå, føles ikke at balansen mellom å "bry seg" og overlate noe til meg er ho dem.. Lenke til kommentar
Mirann Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Hmm, har ikke vært noe problembarn akkurat de siste årene.. I niende klasse var det en del episoder med alkohol på klassetur og sånt, men aldri komt hjem drita, har faktisk ikke vært drita engang.. Ellers kan jeg jo ikke kalle meg for den beste i klassen fagmessig, men må sies at i forhold til mange andre er jeg langt over dem på dette området. Det største problemet ser ut til å være at jeg sitter litt for mye med pcen. Spiller ikke spill, går mest i musikk, og diskusjon.no, men en god grunn til det er tiden på året og er ikke så fristende å gå ut i kulda. Mirann: Hadde vært herlig å bli stolt litt mer på. Jeg sier av og til at visst dem slutter å klage hele tiden, kanskje jeg kommer meg på "egne ben". Er litt urolig akkurat nå, føles ikke at balansen mellom å "bry seg" og overlate noe til meg er ho dem.. Jeg skjønner godt hva du mener. Har du ev. muligheten til å flytte hjemmefra? Lenke til kommentar
froZZo Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 å fløtte hjemefra når en er 17år og går på skole er vel ikke det smarteste. uansett så har du det vel ikke så fælt at du må fløtte. høres ut som en vanlig far på mange ponkter vartfal slek jeg hadde det når jeg bodde hjemme, alle har godt av å bli mast lit på syns jeg, men at det er irriterende skal jeg vera med på,men jeg overlevde da jeg. vent til du har skaffa deg jobb før du fløtter ut du. Lenke til kommentar
BlueEAGLE Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 For å avhjelpe på dette så kan det hjelpe at du setter deg ned og prater med begge foreldrene og føler at av og til så blir det litt mye "overformynderi" og at du snart er 18 og må få lov til å prøve å gjøre ting selv sånn at du kan trene til du blir voksen. Jeg tror det er en god linje å gå på for å få litt mer albuerom. Ulempen med å skrive lange innlegg er at få leser de gode rådene som følger på bunn og regner med at det bare er svada som står. Lenke til kommentar
Mirann Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Det er faktisk helt normalt å flytte hjemmefra når en går på skole. Her omkring på man ofte flytte fra første år på vgs og de fleste har overlevd. Jeg flyttet da jeg var 18 år og har aldri hatt økonomisk problem. Har klart meg selv siden dag 1. Nå er 26 og angrer ikke et sekund på at jeg flyttet ut da jeg var 18. Lenke til kommentar
froZZo Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 uansett så er det vanlig at foreldre maser høl i hugu på en. Lenke til kommentar
Sewero Skrevet 14. desember 2007 Del Skrevet 14. desember 2007 Minner en del om meg, bare pass på å ikke irriter han for mye slik at du blir kastet ut. Det ble jeg, barnehjem er ikke morsomt så du vet det. Lenke til kommentar
Gyr0 Skrevet 17. desember 2007 Del Skrevet 17. desember 2007 Oi. Jeg ser det er mange som har hatt slike strenge foreldre. Jeg må ha vært heldig. Har vanligvis fått lov til å gjøre hva jeg vil. Kan aldri huske å bli tvingt i seng :O Kjipt :\ tror ikke det er så mye du kan gjøre med det. Utenom å flytte på hybel, men da må du jobbe isåfall. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå