Føler at jeg ikke orker livet lengre

[Gjest Trenger hjelp!]

Hei, jeger en gutt på 16 år, i november i fjor skiltes/ tok mamma og pappa ut separasjon, noe som hele familien tok tungt.

Så sent som i dag sovnet oldemor inn, og jeg tror pappa hadde det tøft med dette, men da mamma var innom nå nettopp var det en kvinne hos pappa, kvinnen bor 10 meter unna mamma(!) og mamma vet hvem hun er.

Jeg føler at jeg ikke orker livet lengre, og er på nippet til å vurdere selvmord.

Jeg har ikke fått snakket med noen helt etter bruddet, og har egentlig ikke fått ut all faenskapen enda, skolen går til helv*ete, og jeg føler meg deprimert og borte mye av tiden jeg er hjemme og på skolen.

 

Tror jeg kommer til å skive et brev til kvinnen hvor jeg ber henne holde seg unna pappa..

 

Er også fryktelig redd for at mamma skal finne på noe dumt/farlig og jeg er ekstremt redd for henne da hun kjører mye bil mens hun er veldig deperimert og trist..

 

Kom med hjelp, føler jeg trenger hjelp veldig fort nå..

[Poor Leno]

Glem alle tanker om å ta livet ditt, for det første! Du er kun 16 år, og har altfor mye uopplevd enda!

 

Selvom du føler at alt suger nå, så kommer alt til å ordne seg etterhvert! Du må bare gi det litt tid.

 

Snakk med faren din om den andre damen, og fortell ham hva du synes om det! Det er den eneste måten han kan forstå hva du tenker om saken.

 

Er lei for å høre om oldemoren din...

 

Vær mye med gode venner! Snakk ut! Det er tungt å bære mye dritt helt alene i lengden.

 

Og anngående skolen, så er det best å prøve så godt du kan! Det er ikke mange årene igjen før du er en fri mann!

 

Håper noen av mine tips hjelper deg...! Lykke til videre!

 

Leno

[Mirann]

Hva med å ta en prat med fastlegen din?

 

Du trenger tydeligvis å snakkes med noen... Ikke bra å gå holde alt inni seg.

[PantZman]

Om du føler at fastlegen din ikke er riktige personen å snakke med kan du sikkert ta kontakt med Psykiatrisk Poliklinikk og be om en samtale person der (eller få fastlegen til å ordne det for deg).

[dan882]

det vil bare gjøre alt værre...

Lover deg, finn noen du kan snakke med, (foreldrene dine trenger ikke å vite noe).

Har vært i noe lignende. ikke vær alene, (du finner på mye dumt da)

prøv og ha det gøy, og be faren din holde seg langt unna, viss de har et forhold. si hva du mener selv. for det kan ikke han vite

Endret 1. januar 2008 av dan882

[Gjest Guest_KC_*]

Tror jeg kommer til å skive et brev til kvinnen hvor jeg ber henne holde seg unna pappa..

Nei. Første ledd i å få slutt på det du føler vedrørende situasjonen er å totalt distansere deg fra hvordan foreldra dine oppfører deg. Det er hverken din skyld hva som skjer eller din oppgave å gjøre noe med det. De har tatt ut separasjon av en grunn, de fungerer ikke sammen lenger. At faren din fant seg en ny dame såpass fort betyr vel egentlig bare at det kanskje er en av grunnene og det er hans valg.

 

Er også fryktelig redd for at mamma skal finne på noe dumt/farlig og jeg er ekstremt redd for henne da hun kjører mye bil mens hun er veldig deperimert og trist..

Det er alltid en frykt, det eneste du bør gjøre er å støtte henne men ikke fremmedgjør faren din. Det viktigste for deg og din psyke er å ikke ta del i krangelen og ikke minst forstå at det ikke er noe du har gjort. En ting du kan vurdere som er veldig hardt er å sette deg ned med foreldrene dine å si hvordan du føler det og hvor vondt du har det over oppførselen dems. Selv om de har separert seg og nå prøver å være så egoistiske som mulig så har de faktisk et enormt ansvar ovenfor deg som de tydeligvis i kampens hete har glemt litt.

 

Kom med hjelp, føler jeg trenger hjelp veldig fort nå..

Ingenting er noensinne så hardt og vanskelig at det er verdt å ta livet sitt. Selvmord er bare en unnskyldning for å takle noe som er ukomfortabelt og når man ikke har svar på de spørsmål man stiller seg. Ta tiden til nytte og vern om deg selv.

 

- Kineti[c]harm

[Vannfrisk]

Var det faren din som ønsket å gå fra moren din? Tolker det slik ettersom du forteller at moren din er deprimert, mens faren din har gått videre. Videre vil jeg tro at seperasjonen ikke kom plutselig, og at det er noe som har vært i bakhodet på foreldrene dine/faren din en tid. Det er nå over et år siden de skile lag, og det er ikke unaturlig at minst en av dem har valgt å gå videre. Jeg tviler på at du kan klandre denne nye kvinnen for at ting er som de er, så da blir det helt feil å skrive henne et brev. Du sier hele familien tok det tungt, sikter du da til andre søsken? I så fall kan det muligens være trøst å hente i dem, med mindre dere ikke har et godt forhold, og muligens har ulikt syn på hva som skjer rundt dere.

 

Forresten, det at det var en kvinne hos faren din betyr vel ikke nødvendigvis at det er noe mellom dem? Hvis feks faren din før bodde der mora di bor nå, så kan det jo være bekjentskaper fra den tid. Hun kan være en venninne som ville trøste eller lignende.

[Tha Dude]

du har minst 64 år igjen å leve gutt. Jeg tror du innbiller deg selvmordstanker fordi det er "inn". Jeg gjorde det en gang i tiden. Var deprimert fordi jeg kun fokuserte på alt som var dårlig og fordi det var "akseptert" på en måte. vanskelig å forklare, men om det er det som er greia skjønner du det. Skjønner du det ikke, så ignorer denne posten og prat med mor!

[ThaDuckMan]

du har minst 64 år igjen å leve gutt. Jeg tror du innbiller deg selvmordstanker fordi det er "inn". Jeg gjorde det en gang i tiden. Var deprimert fordi jeg kun fokuserte på alt som var dårlig og fordi det var "akseptert" på en måte. vanskelig å forklare, men om det er det som er greia skjønner du det. Skjønner du det ikke, så ignorer denne posten og prat med mor!

Tha Dude - en liten rettelse:

Mange sier, ifølge bibelske koder etc, at gjorden går under av en meteor i 2012 og at LA blir truffet av jordskjelv i 2010.

 

Og du der oppe med dine depressive tanker:

 

Jeg skjønner faen meg hvordan du har det!

Du føler kanskje et snev av at dem du har i familien svikter/forlater deg, og du får en følelse av lengsel etter familien din. Samtidig føler du masse hat mot skolen fordi, med dine ord, får deg til å føle deg u-ønsket?

Isåfall, er det sånn jeg har det.

 

-------

 

Ting har forbedret seg, og visst du bare beholder livet ditt - vil du merke, innen kanskje en måned, at ting går bedre.

 

Husk alltid: Livet er ikke noe så bør taes ved mindre det er den "Naturlige årsak", husk at om du tar ditt eget liv; får du det aldri tilbake igjen og du får aldri gjort noe som helst for å forandre de forferdelige ting til noe positivt.

 

Behold livet, gutt, og nå som det er nyttårsaften: få deg litt futt! xP

 

God jul og godt nyttår. x)

Takk for det gamle. :O

[Lakus]

Du har nettop hatt en del tunge tider, men disse tidene er bare noen brøkdeler av livet ditt.

Er det verdt det og kaste bort alt pga noen mnd med sorg?

 

Går du på videregående så kan du enkelt ta deg ett friår, går du på ungdomskolen kan du gå til støttekontaktene og ordne en avtale med dem slik at skolegangen kan bli reddet.

[Tha Dude]

Tha Dude - en liten rettelse:

Mange sier, ifølge bibelske koder etc, at gjorden går under av en meteor i 2012 og at LA blir truffet av jordskjelv i 2010.

 

 

Flott at du bringer slik tåpelig info opp i en tråd som dette.

[Gjest Guest_Pernille_*]

Ikke ta livet det skal du v?re glad du har tenk hvor heldig vi er som blir født i norge og Zimbabwe det er ikke noe galt med landet, men hver dag dør over tusen mennesker der så snart er nesten alle døde tenk på alt som er en vane for deg f.eks å spise

mange der sulter ihjel ,så vi har det ganske bra i Norge .

Alt forandrer seg du begynner med blanke ark hver dag er en ny dag. Nye muligheter .

Veldig trist å høre om oldemoren din.