Den politiske utviklingen i England fra ca 1066 til ca 1350

[FelaroN_]

Hei

 

Jeg har fagdag i Historie og Filosofi. Oppgaven er å finne ut utviklingen av den politiske utviklingen i England i høymiddelalderen fra ca 1066 - 1350

 

Det jeg vet at etter Edvard bekjennerens død ble det krig mellom Vilhelm og Harold. Det endte med slaget ved Hastings og i Vilhems favør.

Og jeg vet at flere franske lover osv ble overført til den engelske loven. Mer vet jeg dessverre ikke mer.

 

Jeg ber bare om hjelp, feks link osv hvis noen hadde giddet det. Jeg har prøvd å lete etter gode kilder, men finner dessverre ikke noen veldig bra kilder.

 

Tusen takk for alle svar

[Kakebakelate]

Konge

kronvasal kronvasal kronvasal

undervasal undervasall undervasall undervasal

riddere riddere riddere riddere riddere riddere

boda bonda bonda bonda bonda bonda bonda.

Endret 12. desember 2007 av Runarbs

[MetroN]

Har nettopp hatt om middelalderen i to fag, så jeg har kjennskap til temaet.

 

Først: I middelalderen var "rangert" slik; Kongen på topp, under han var det kronvasaller, under de igjen var det vasaller, og under de igjen var det bønder.

 

Kongen gav ut len (jordområder) til kronvasallene. Dette var spesiellt utvalgte folk som skulle hjelpe til med å styre landet. Kronvasallene sverget troskap til kongen, og i betaling for makten og landområdene de fikk av kongen, måtte de stille med soldater (riddere) som kongen kunne bruke for å forsvare landet, og skatt i form av avlinger (bøndene jobbet på jordene).

 

Noen av kronvasallene fikk for store områder, og trengte noen under dem som kunne passe på landet. Kronvasallene gav land til vasaller, som sverget troskap til kronvasallen. Vasallene måtte betale i samme form som kronvasallene, og hadde ingen direkte tilknytting (eller sverget troskap) til kongen.

 

Problemet med denne ordningen:

 

Konge

Kronvasall Kronvasall Kronvasall Kronvasall

vasall vasall vasall vasall vasall vasall vasall vasall

 

Var at kongen kunne få for lite makt. Hvis vi ser på Frankrike i middelalderen, var kongen en liten kronvasall. Han hadde makten over Paris og noen landområder utenfor hovedstaden. Resten av landet tilhørte (kron)vasallene (med (kron)vasall mener jeg kronvasaller og vasaller). Hvis kongen var for hard på skattene e.l. (som for øvrig kunne være vanskelig å kreve inn) kunne (kron)vasallene sette seg opp mot ham. En (kron)vasall alene hadde kanskje ikke sjangs, hvis ikke han var en mektig kronvasall, men hvis alle (kron)vasaller slo seg sammen, fikk kongen problemer. Han hadde jo ingen egen hær!

 

England:

 

I England var kongen smart. Isteden for å gi ut store lend til noen få, gav han ut mange små lend til mange vasaller, og alle sverget troskap til ham. Og isteden for å kreve at vasallene skulle trene opp riddere, krevde kongen inn penger slik at han kunne lønne _egne_ soldater! I tillegg trede handelen inn for fullt nå, og grever, hertuger, fyrster, og baroner (vet ikke hvilke som var i England, men...) trengte ikke å "betale" for lendet sitt med riddere, de kunne jo gjøre det med penger. Dermed ble kongen mektig.

 

Men vasallene fikk siste stikk. De fikk kongen til å underskrive Magna Carta, en begrensning av kongens makt. Avtalen slo f. eks: fast at frie menn ikke kunne dømmes uten en dom av sine likemenn. En stor seier! Hvordan de fikk kongen til å underskrive, eller hvorfor kongen gadd å underskrive vet jeg ikke.