Normalt å snakke med seg selv?

[Gjest medlem-141789]

Er ingen ting galt med å prate med seg sjølv om du synes sjølv at du får noko ut av det, slik som nevnt tidlegare at du f.eks. får bedre karisma eller ser lettare fleir sider av same sak. Men det som blir sett på som unormalt er om du prater med deg sjølv og tenker at du pratar med ein anna person.

Endret 5. juni 2013 av medlem-141789

[Klossmajoren]

Jeg hvisker til meg selv, for at ingen skal høre hva jeg har på hjertet, eller i hodet

[Horten Market]

Men det som blir sett på som unormalt er om du prater med deg sjølv og tenker at du pratar med ein anna person.

 

Tror nok det må mer til for at det skal betraktes som unormalt. Så lenge du forstår at stemmene i hodet ditt kommer fra deg selv, så er det greit. Du kan forestille deg at du snakker med en annen, du kan forestille deg hva den andre ville svart på dine argumenter. Så virkelighetstro kan det oppfattes av deg at du senere har vanskelig med å huske om samtalen faktisk har funnet sted.

 

Du beveger deg over i det unormale og sykelige hvis du opplever at indre stemmer faktisk kommer utenfra, eller ikke er produsert av deg selv.

[Gjest medlem-141789]

Tror nok det må mer til for at det skal betraktes som unormalt. Så lenge du forstår at stemmene i hodet ditt kommer fra deg selv, så er det greit. Du kan forestille deg at du snakker med en annen, du kan forestille deg hva den andre ville svart på dine argumenter. Så virkelighetstro kan det oppfattes av deg at du senere har vanskelig med å huske om samtalen faktisk har funnet sted.

 

Du beveger deg over i det unormale og sykelige hvis du opplever at indre stemmer faktisk kommer utenfra, eller ikke er produsert av deg selv.

 

Var eigentleg det eg mente, uttrykte meg litt dårlig