Ventet for lenge med høyere utdanning?

[Rubex]

Hei

 

Etter Gymnas ble jeg innkallt til militæret, der begynte jeg i april og var ferdig i februar året etter. Altså totalt 1 år tapt...

Så begynte jeg på UiB, fannt fort ut at den valgte utdanningen ikke var noe for meg. Har siden da jobbet fulltid. To år har altså gått med til noe annet en utdannelse.

 

Jeg er nå 21 år, og vil bli 22 innen semesterene starter i august 2008. Jeg har vurdert to valg:

 

1. Vente til august med å begynne på høgskole/universitet.

2. Betale for en yrkesutanning på NKI, og få den unnagjort på rekordtid.

 

Det jeg tenker på er tidsrommet en utdannelse vil ta, ikke forskjellen på pratisk og teoretisk som i yrke- og høyere utdannelse. Noen meninger om hva jeg bør gjøre? Er det "vanlig" å begynne så seint?

[Pjotrik]

22 er da virkelig ingen alder å bekymre seg for. Det er mange som starter på lange utdannelser mens de er sent i tredveårene. Du vil være ferdig når du er 27-28, og det er ingenting å bekymre seg for.

[Rubex]

Ok. Blir fort bekymret når jeg ser folk på samme alder begynner å kjøpe leiligheter o.l Forhåpentligvis har det ikke så mye å si med tanke på livsinntekt og fremtidige lån til bil og bolig.

[Lock-Aze]

Du er enda ung, er ikke noen alder man burde bekymre seg for at man "må" være ferdig med utdannelsen, Kjenner en del som er 4-5 år eldre enn deg som enda går skole... sånn for å finne ut hva de virkelig vil jobbe med.

[Fin Skjorte]

Hei

 

Etter Gymnas ble jeg innkallt til militæret, der begynte jeg i april og var ferdig i februar året etter. Altså totalt 1 år tapt...

Så begynte jeg på UiB, fannt fort ut at den valgte utdanningen ikke var noe for meg. Har siden da jobbet fulltid. To år har altså gått med til noe annet en utdannelse.

 

Jeg er nå 21 år, og vil bli 22 innen semesterene starter i august 2008. Jeg har vurdert to valg:

 

1. Vente til august med å begynne på høgskole/universitet.

2. Betale for en yrkesutanning på NKI, og få den unnagjort på rekordtid.

 

Det jeg tenker på er tidsrommet en utdannelse vil ta, ikke forskjellen på pratisk og teoretisk som i yrke- og høyere utdannelse. Noen meninger om hva jeg bør gjøre? Er det "vanlig" å begynne så seint?

 

Jeg studerer med godt voksne folk. Som er mer enn dobbelt så gammel som deg!

Og mangen som er noen og tyve når de starter da!

*edit; ta høyskole eller uni... gratis og som regel høyere anseelse i arbeidslivet

Endret 12. desember 2007 av Montgomery

[Green_Monster]

Usj da... nå følte jeg meg veldig gammel når jeg leste inlegget ditt. Etter handelsgym(der jeg hadde slapt oppmøte kan man si) jobbet jeg noen år og ble sykemeldt en periode og har nå tenkt å ta en høyere utdannelse. Jeg er 33 og trenger forbedre karakterer så til våren blir det eksamens tid i vidregående fag for min del.

Endret 12. desember 2007 av Cri

[Kaplan]

Jeg var ferdig med sivilingeniørutdanning i en alder av 29, begynte da jeg var 23. Mange i min klasse var på min alder/eldre, så du har ikke stort å bekymre deg over.....

[Skagen]

Jeg begynte på universtet først etter sommeren jeg fylte 22. Og der er det en del folk som nettopp har begynt, men som er eldre enn meg. Så du er langt ifra sent ute.

Istedet for å stresse med å få begynne på skole burde du heller finne ut nøyaktig hva du har lyst å bli eller hva du har lyst å studere før du setter igang.

[Rubex]

Takk for svar

[frevild]

Skjønner ikke helt hva du bekymrer deg for. 22 er da ingen alder. Dessuten: hva du skal gjøre eller ikke gjøre, er da bare avhengig av hva du selv har interesse av. At mange andre har begynt å studere tidligere, burde ikke ha noe som helst å si for ditt valg.

[Sidious]

Nå föler jeg meg litt yngre. Selv er jeg 24 år gammel og har ennå ikke funnet ut hva jeg vil her i livet. Prövde sykepleien, men tviler litt på om det er rett utdanning for meg. Planen er i skrivende stund å forsöke pedagogikkstudier ved universitet til hösten. Om det ikke faller i smak blir det vel å vende tilbake til sykepleien...

 

Positivt å höre at det finnes folk på min alder og eldre som fortsatt studerer. Ofte sammenligner jeg dessverre min situasjon med andres; mange har allerede funnet sin plass her i livet og har egen leilighet og fast inntekt mens jeg fortsatt er uten noen reell utdanning. Jaja, det må jeg pröve å slutte med.

 

Lykke til Rubex og andre!

[eucalor]

går selv første året av et 5-års masterprogram. gjennomsnittsalder er vel rundt 21-22 tipper jeg, mange på 19-20 og mange på 23-25 i klassen.

[Traadstarter]

Haha, hvorfor skulle 21 år være for sent? Jeg var selv 22 da jeg begynte på 5-årig studie, og jeg kjenner mange som nærmer seg 30 som nettopp har startet. Du lever bare én gang, så gjør det du har lyst til. Finner du ut halvveis i studiene at du har valgt feil, så bytt! Finner du ut mens du skriver masteroppgave at du har valgt feil, så bytt! Finner du ut etter 5 år jobbing at du har valgt feil, så finn en ny utdanning! Det er aldri for seint å bytte. Drit i hva samfunnet/venner/familie måtte mene om når du burde være ferdig utdannet. Til sjuende og sist har det ikke en dritt å si. Det er ditt liv. Studietiden er ofte de beste årene man har, så det skader ikke at den varer litt ekstra. Tenk så kjipt liv som venter når du er ferdig...Hus, bil, unger som skriker...Nei, vettu hva. Føler ikke jeg må stresse for å komme dit med det første.

Endret 14. februar 2008 av Traadstarter

[Sidious]

De av dere som tilhörer den eldre garden av studenter: Hvordan opplever eller har dere opplevd studietida? Som nevnt tidligere er jeg 24, blir 25 til hösten. Jeg har ennå ikke helt funnet ut hva det blir av meg, men jeg satser altså på pedagogikk neste semester. Stresser mye p.g.a. alderen min, noe jeg vet er meningslöst, men klarer ikke å overbevise toppetasjen om det.

[Smegmaplikt]

Vi hadde en liten spørreundersøkelse i klassen min på alder. (3 klasse ingeniør) Der kom det frem at snittalderen var 26. Så hva du bekymrer deg for vet ikke jeg. Eldste er et par og 40 og han trives godt fordet! Go for it!

Endret 27. mars 2008 av Smegmaplikt

[Isbilen]

En lege jeg gikk til dro til sjøs som 18-åring og fikk ikke nok av livet på havet før han var 26, først da mønstret han av og begynte på den laaaange utdannelsen. Det er noe med tidsånden som er alt for fokusert på at man skal unnagjøre alt så fort, men av mine venner er det bare en som har kjørt på rett fra videregående og ikke kastet bort et eneste semester. Resten har vinglet, nølt, somlet og strøket, og det er veldig vanlig. Selv har jeg ikke kommet ordentlig igang med noen utdannelse, men kanskje det skjer til høsten, da er jeg blitt 25.

[Skagen]

De av dere som tilhörer den eldre garden av studenter: Hvordan opplever eller har dere opplevd studietida? Som nevnt tidligere er jeg 24, blir 25 til hösten. Jeg har ennå ikke helt funnet ut hva det blir av meg, men jeg satser altså på pedagogikk neste semester. Stresser mye p.g.a. alderen min, noe jeg vet er meningslöst, men klarer ikke å overbevise toppetasjen om det.

Studietida blir til hva man velger selv.

Når man tar høyere utdanning møter man folk fra alle aldersgrupper. Det er kanskje noen forskjeller på de mange ulike studier som finnes, men som oftest finner man folk fra 19 - 30 år. Å begynne og studere i en alder av ca. 25 år er ikke noe problem - mest sannsynligvis vil man møte og bli kjent med jevnaldrene. Ellers har de fleste begynt å falle til ro når de nærmer seg 25 år, og man får kanskje litt bedre tid til studiene. Jeg har også inntrykket av at det er flere blant de eldre studentene som tar studiene seriøst, og dette er veldig viktig for læringsmiljøet rundt deg. Mye av arbeidet med studiene skjer ofte i samarbeid, og hvilke mennesker man omgås med og kan få hjelp og støtte av kan være av stor betydning for læring.